AnonymBruker Skrevet 1. september 2022 #1 Skrevet 1. september 2022 Kommer fra en familie med lave verdier når det kommer til å sette «familien først». Det har vært mange konflikter, utfordringer og en del psykiatri i familien og jeg ser hvor lite «samlet» vi har vært hele oppveksten.! Familien til samboer er like ille, om ikke verre.. Hans besteforeldre har enda ikke møtt våre barn fordi de mente at han måtte velge mellom meg og de, og siden han enda er med meg så har de nektet å møte oldebarna sine.. Dette fordi jeg og svigermor hadde en krangel for over 4 år siden som de blandet seg opp i.. De har fått hele familien til samboer imot oss etter dette, og nå er det bare svigermor som snakker med oss. Hun synes også det er trist at det er slik., Og jeg tror hun blir litt flau over foreldrene sine. Nå er jeg voksen og har egne barn, men dessverre ser det ut som demonen forfølger meg. Har ingen kontakt med far og mamma er død. Søsken har jeg kuttet ut for lengst uten å gå i detalj og jeg sitter igjen med øvrig familie og familien til samboer. Tilogmed her er de helt like.. Hvordan er det mulig? Fortjener jeg ikke folk rundt meg som backer opp, og som stiller opp for meg og mine barn? Prøvde å invitere til noe hyggelig sist høytid men ingen kom.. Alle var borte og hadde ikke tid. Så prøvde jeg på nytt, men igjen skal familie borte, ikke er hjemme, er ikke interessert. Nå prøvde jeg hardt å invitere til bursdag for ikke så lenge siden men igjen ble det lite interesse. Dette gjelder hovedsak søsken til samboer, mor til samboer, en tante av meg, og to søskenbarn. Flere som har det slik? Vurderer å trekke meg fra alt sosialt med denne gjengen for en lang periode. Er veldig sliten av å ordne, stelle i stand uten å få noe som helst igjen. Er i tillegg gravid og er veldig sliten! Anonymkode: 6dfdc...7df 5
AnonymBruker Skrevet 1. september 2022 #3 Skrevet 1. september 2022 Når det er alle andre det er noe galt med, kan det være deg/dere? Har en søster som mener hele familien er dritt. Men for oss er det hun som ødelegger for seg selv. Veldig synd, det er vondt for oss også. For hun vil ikke forstå. Anonymkode: bc630...9a1 6 2
AnonymBruker Skrevet 1. september 2022 #4 Skrevet 1. september 2022 Du spør hvorfor ikke du fortjener at folk stiller opp for deg og dine barn. Hva gjør du for andre, bortsett fra å invitere dem inn i det du vil ha? Noe du må vite, er at du må gi folk det de har behov for, for at det skal bli verdsatt. Anonymkode: d4a25...1a7 2
AnonymBruker Skrevet 1. september 2022 #5 Skrevet 1. september 2022 Jeg har gitt opp. Det er vanskelig å være uten familie, men det er mye verre å leve med en familie som ikke fungerer. Anonymkode: c73cb...535 4 1
AnonymBruker Skrevet 1. september 2022 #6 Skrevet 1. september 2022 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Når det er alle andre det er noe galt med, kan det være deg/dere? Har en søster som mener hele familien er dritt. Men for oss er det hun som ødelegger for seg selv. Veldig synd, det er vondt for oss også. For hun vil ikke forstå. Anonymkode: bc630...9a1 Mulig.. Vet ikke helt hva? Jeg er et løvetannbarn og er den eneste i familien uten rusproblemer eller dårlig psyke. Jeg har høyere utdanning og jobb. Tar nå en master:) Resten går på trygd eller jobber som noe annet som ikke krever utdanning. Jeg har prøvd hardt å jobbe meg opp til tross for dårlige odds, og jeg har klatret høyt! Samboer har akkurat samme bakgrunn, og han er selv et løvetannbarn. Ut i fra våre odds skulle vi ha vært rusmisbrukere begge to, og vi var godt på vei men tok oss veldig sammen! At vi fikk livet på gli, tok oss utdanning og kjøpte oss hus og fikk gode jobber ble for mye for de rundt oss. Mange virker sjalue og bitre over vår «sukse», og siden jeg hadde en krangel med svigermor for 4 år siden ble alle imot oss etter dette, dette til tross for at jeg og svigermor har ordnet opp for lenge siden,, Poenget er at familien til samboer elsker drama! Anonymkode: 6dfdc...7df 2 4
AnonymBruker Skrevet 1. september 2022 #7 Skrevet 1. september 2022 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Jeg har gitt opp. Det er vanskelig å være uten familie, men det er mye verre å leve med en familie som ikke fungerer. Anonymkode: c73cb...535 Godt forklart! Hvordsn har du gitt opp? Anonymkode: 6dfdc...7df 1
AnonymBruker Skrevet 1. september 2022 #8 Skrevet 1. september 2022 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Du spør hvorfor ikke du fortjener at folk stiller opp for deg og dine barn. Hva gjør du for andre, bortsett fra å invitere dem inn i det du vil ha? Noe du må vite, er at du må gi folk det de har behov for, for at det skal bli verdsatt. Anonymkode: d4a25...1a7 Jeg vet ikke helt hva jeg gjør feil? Har prøvd å inkludere i ferier og på middager. Med små barn er det vanskelig å få hverdagen til å gå med på annet enn det vi har å stri med. Men jeg føler vi inviterer og er veldig inkluderende. Anonymkode: 6dfdc...7df
AnonymBruker Skrevet 1. september 2022 #9 Skrevet 1. september 2022 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Jeg vet ikke helt hva jeg gjør feil? Har prøvd å inkludere i ferier og på middager. Med små barn er det vanskelig å få hverdagen til å gå med på annet enn det vi har å stri med. Men jeg føler vi inviterer og er veldig inkluderende. Anonymkode: 6dfdc...7df Kanskje de ikke føler for å komme og se på det perfekte livet ditt? Ikke for å være slem, men du forsto jo overhodet ikke hva jeg skrev i innlegget mitt som du siterte. Anonymkode: d4a25...1a7 3
AnonymBruker Skrevet 1. september 2022 #10 Skrevet 1. september 2022 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Kanskje de ikke føler for å komme og se på det perfekte livet ditt? Ikke for å være slem, men du forsto jo overhodet ikke hva jeg skrev i innlegget mitt som du siterte. Anonymkode: d4a25...1a7 Er det galt å ha et «perfekt» liv? Er ikke det positivt i den forstand?😏 Anonymkode: 6dfdc...7df
SnartMammaLykke Skrevet 1. september 2022 #11 Skrevet 1. september 2022 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Kanskje de ikke føler for å komme og se på det perfekte livet ditt? Ikke for å være slem, men du forsto jo overhodet ikke hva jeg skrev i innlegget mitt som du siterte. Anonymkode: d4a25...1a7 Enda en bitter kg som er ute etter å tråkke på en stakkars faen som allerede ligger nede… SKJERP DEG! 2 1
Bergknapp Skrevet 1. september 2022 #12 Skrevet 1. september 2022 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Er det galt å ha et «perfekt» liv? Er ikke det positivt i den forstand?😏 Anonymkode: 6dfdc...7df Er ikke enig med personen som skrev kommentaren du svarte på. Det ble for krast for meg. Men det kan jp være noe med at de føler dere har blitt veldig forskjellige?
Crazydoglady Skrevet 1. september 2022 #13 Skrevet 1. september 2022 Det er vell greit å innse at det eneste man har kontroll over er seg selv. Og å være "bitter" for manglende respons etter å ha "stelt i stand" noe som var din ide, Ikke noe noen andre nødvendigvis har spurt om eller vist interesse for blir jo litt bakvendt, selv om initiativet er fint. Men de skylder deg jo ikke noe sånn sett og dette er jo folk som åpenbart har relasjonsproblemer og da blir dessverre resultatet deretter. Det er ikke feil å fortsette å prøve så lenge man ønsker det selv og orker å holde på, men er nok greit å ha realistiske forventninger og ikke bare låse seg på familien som ikke har lyst til å være familie. Bedre å heller bruke tid å krefter på venner og andre kjente da og bygge den "familien" du vil ha. 2 1
AnonymBruker Skrevet 1. september 2022 #14 Skrevet 1. september 2022 Du har aldri tenkt du er psykisk syk selv? Det er mange som nekter å se seg selv. Hvis det er noe galt med de fleste andre må du nok få hjelp.Kommer man i alvorlige konflikter som gjør man ikke vil ha kontakt gjentatte ganger er dette sykdomstegn nr2 Føler forøvrig med deg❤️ Det er flott du har et godt liv etter alle odds. Det må ha vært en vanskelig barndom.. Anonymkode: 84908...0f7
AnonymBruker Skrevet 1. september 2022 #15 Skrevet 1. september 2022 AnonymBruker skrev (36 minutter siden): Du har aldri tenkt du er psykisk syk selv? Det er mange som nekter å se seg selv. Hvis det er noe galt med de fleste andre må du nok få hjelp.Kommer man i alvorlige konflikter som gjør man ikke vil ha kontakt gjentatte ganger er dette sykdomstegn nr2 Føler forøvrig med deg❤️ Det er flott du har et godt liv etter alle odds. Det må ha vært en vanskelig barndom.. Anonymkode: 84908...0f7 Nei, jeg er frisk ifølge min fastlege. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var litt psykisk syk så kunne jeg kanskje ha stelt i stand litt mindre og hatt litt mindre energi til å prøve.Kanskje hadde det vært «bedre» for meg å fått utskrevet noen medisiner som kunne ha døvet smerter fra å hele tiden føle på skuffelsen ved å prøve, men å feile hele tiden fordi familien min er totalt udugelig og ubrukelig. Når man prøver å tvinge på en familie uten verdier gode og sunne verdier uten å lykkes møter man veggen til slutt. I min familie var det ikke vanlig å feire bursdagen til hverandre en gang.. Så dårlig var mine foreldre og mitt søsken,, Når jeg fikk barn selv så jeg hvor dårlige mine foreldre faktisk var.. Jeg er stolt over meg selv og glad for å ha et godt liv med samboer og med barna mine. Det er trist at familien ikke er mer inkluderende, og jeg kommer ikke til å invitere på mer eller prøve mer. Det er de det er noe galt med og ikke meg. Jeg har utdanning, fast jobb, enebolig og snart ferdig master👌 Jeg bryr meg om andre, men de bryr seg ikke om oss. Er med andre ord jævlig stolt over meg selv og det skal ingen her inne eller noen andre plass ta ifra meg💪❤️ Anonymkode: 6dfdc...7df 2 1
AnonymBruker Skrevet 2. september 2022 #16 Skrevet 2. september 2022 Min erfaring er at folk flest ikke endrer seg med mindre de ønsker det selv, så det kan du neppe tvinge fram. Kan dere søke etter reservebesteforeldre i nærområdet? Er noen venner nære nok til å være ærestanter og onkler? Uansett, synes jeg at du har all grunn til å være skikkelig stolt over deg selv og mannen! Anonymkode: e0b84...3b2 1
AnonymBruker Skrevet 2. september 2022 #17 Skrevet 2. september 2022 AnonymBruker skrev (11 timer siden): Nei, jeg er frisk ifølge min fastlege. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var litt psykisk syk så kunne jeg kanskje ha stelt i stand litt mindre og hatt litt mindre energi til å prøve.Kanskje hadde det vært «bedre» for meg å fått utskrevet noen medisiner som kunne ha døvet smerter fra å hele tiden føle på skuffelsen ved å prøve, men å feile hele tiden fordi familien min er totalt udugelig og ubrukelig. Når man prøver å tvinge på en familie uten verdier gode og sunne verdier uten å lykkes møter man veggen til slutt. I min familie var det ikke vanlig å feire bursdagen til hverandre en gang.. Så dårlig var mine foreldre og mitt søsken,, Når jeg fikk barn selv så jeg hvor dårlige mine foreldre faktisk var.. Jeg er stolt over meg selv og glad for å ha et godt liv med samboer og med barna mine. Det er trist at familien ikke er mer inkluderende, og jeg kommer ikke til å invitere på mer eller prøve mer. Det er de det er noe galt med og ikke meg. Jeg har utdanning, fast jobb, enebolig og snart ferdig master👌 Jeg bryr meg om andre, men de bryr seg ikke om oss. Er med andre ord jævlig stolt over meg selv og det skal ingen her inne eller noen andre plass ta ifra meg💪❤️ Anonymkode: 6dfdc...7df For meg høres det ikke veldig psykisk stabilt ut å "nesten ønske seg psykisk sykdom så du kunne stelt i stand mindre". - altså, en psykisk frisk person står da helt fritt til å stelle i stand så mye eller lite som man selv orker og ønsker. Verdiene dine for å være et ok menneske virker å henge veldig på det materielle, du er fryktelig opptatt av din gode utdannelse, jobb, eneboligen din, og hvordan du, edel som du er, i følge egne ord prøver å påtvinge ditt syn på gode sunne familieverdier på andre. I min familie er frihet en viktig verdi, ingen skal da tvinge sitt syn på andre. Og min fantastiske, morsomme, kjærlige, lojale vakre uføre søster er like verdifull som menneske som resten av familien selv om hun har vært så uheldig å bli kronisk syk så hun ikke fikk fullført studiene sine og tjent masse penger til å kjøpe seg enebolig, og alt dette andre som for deg ser ut til å være målet med livet. Det er veldig fint at du og samboeren din har det godt sammen og anser dere som fornøyde med livet, men i denne tråden fremstår du mer som desperat og bitter enn lykkelig og fornøyd. Og jeg lurer på hvordan du klarte å krangle så voldsomt med svigermor hvis du er så perfekt - det skal faktisk to til for at det skal bli en krangel. Fint at du og svigermor har blitt venner igjen, men det kan jo virke som at det dårlige inntrykket de andre fikk av deg den gang sitter igjen selv om svigermor tilga deg. Jeg kjenner flere som ikke har kontakt med familien sin pga dårlig kjemi, men de lever jo livet sitt, lager sin egen familie med venner, og bruker ikke tid og energi på å gnure over hvor heldige de som har mer tett knyttede familier er. Og ellers, kanskje det ikke er noe galt hverken med deg eller de andre, kanskje dere bare er forskjellige. Anonymkode: e6821...518 2
PM75 Skrevet 2. september 2022 #18 Skrevet 2. september 2022 Så flott at dere begge klarer å trosse den sosiale arven og skape et godt liv sammen! Hvis jeg var deg, ville jeg heller ha fokusert på det. Og bygge videre på relasjoner som fungerer, uavhengig om det er familie, venner, bekjente, kollegaer osv. Hvis du bygger livet på å skulle endre andre, så vil du oppleve skuffelse på skuffelse.
AnonymBruker Skrevet 2. september 2022 #19 Skrevet 2. september 2022 Når det gjelder "perifer" familie som tanter og søskenbarn, så er det vel ikke så vanlig å ha masse kontakt med dem i voksen alder? Jeg har ikke møtt noen av mine tanter/onkler/søskenbarn på flere år, og har null kontakt. Jeg har også et travelt liv med mann og småbarn, og ønsker rett og slett ikke å bruke mye tid på familie. Det er ikke sånn at man passer i lag bare fordi man er i familie. Familie er ikke noe man velger selv. Det har ikke noe med "fortjener" å gjøre. Du kan ikke tvinge noen til å være med deg fordi du mener du "fortjener" det. Du har bare vært uheldig med at de du tileldigvis er i familie med, ikke er interessert i å tilbringe tid med deg. Det trenger ikke bety at det er noe galt med deg, på samme måte som at det ikke trenger bety at det er noe galt med deg om Anne som du har lyst til å være venninne med, ikke vil være venninne med deg. Anonymkode: 6ef65...fde 2
AnonymBruker Skrevet 2. september 2022 #20 Skrevet 2. september 2022 Løvetannbarn kan være ganske harde mot omgivelsene uten av de ser det selv. For de har måttet kjempe en kamp, og den kampen fortsetter. I sine egne øyne så gjør de alt så godt de kan og ingenting er vondt ment, men det kan oppleves annerledes for andre. Nå er det ikke sikkert at dette er deg ts, du høres egentlig hyggelig og oppegående ut. Men basert på erfaring med en tidligere venninne, så ble jeg hennes hoggestabbe, fordi hun fortjente en å ta sin frustrasjon og bitterhet ut på. For hun hadde hatt det så vanskelig hele livet sitt og kjempet og stått på, mens jeg fikk alt servert og slapp og kjempe. Trodde hun, for hun forstår ingenting om meg og bryr seg ikke om min mentale helse i det hele tatt. Alt dreier seg om henne og hennes kamp. Igjen, kanskje ikke du er sånn, men det er et rødt flagg når all kontakt med familie er kuttet, og ingen vil komme når du inviterer. Min tidligere venninne mener og at hun et verdens mest gjestfrie og inkluderende, men det er ikke så hyggelig å være med henne, da hun sitter klar for å komme med stikk eller kommentarer som fremhever henne og trekker andre ned. Anonymkode: f700b...937 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå