Hvordan akseptere at "ting ikke forandrer seg"- familie som trigger PTSD

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke akseptere at jeg ikke har nær familie. For hver store begivenheter kommer sorgen opp igjen. Jeg har blitt utredet for oppveksttraumer og fått diagnose på det.

Jeg har siste årene før jeg ble voksen bodd hos et eldre søsken og mannen. Har også et søsken til. Det er en stor aldersforskjell på oss. Siden jeg bodde hos de hadde jeg likevel håpet at vi skulle holde sammen når jeg ble voksen. At vi f eks kunne feire jul sammen og ulike ting som jeg trodde var en selvfølge. 

Jeg har egen mann og barn, men likevel er sorgen der over å ikke bli inkludert, men avvist.

Jeg vet ikke hvorfor kontakten er som den er. Som f eks nå , nå er mitt andre søsken her hjemme på ferie, men vi må ta all kontakt og de ønsker ikke komme på besøk. 

Det er ikke min feil at jeg er lillesøsteren som trengte et hjem. Jeg forstår at jeg må akseptere at ting er som det er,  og at det ikke kommer til å forandre seg.

Jeg får heller ikke svar på hvorfor kontakten er som den er, selv om jeg viser skuffelse.

Anonymkode: 21966...bf2

[AnonymBruker]

Ved f eks jul, bryllup, sommerferie eller lignende så får meg så angst av dette at jeg til tider blir syk. Jeg kverner og kverner på situasjoner og skuffelser over avviselser. 

Er redd det ender med å gå utover jobb og egen familie. Det er urettferdig at fortiden skal gjøre enn syk, og at man ikke klarer akseptere selv om man vil.

Anonymkode: 21966...bf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ved f eks jul, bryllup, sommerferie eller lignende så får meg så angst av dette at jeg til tider blir syk. Jeg kverner og kverner på situasjoner og skuffelser over avviselser. 

Er redd det ender med å gå utover jobb og egen familie. Det er urettferdig at fortiden skal gjøre enn syk, og at man ikke klarer akseptere selv om man vil.

Anonymkode: 21966...bf2

Forstår hvordan du har det❤️

Anonymkode: 458f8...83a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg klarer ikke akseptere at jeg ikke har nær familie. For hver store begivenheter kommer sorgen opp igjen. Jeg har blitt utredet for oppveksttraumer og fått diagnose på det.

Jeg har siste årene før jeg ble voksen bodd hos et eldre søsken og mannen. Har også et søsken til. Det er en stor aldersforskjell på oss. Siden jeg bodde hos de hadde jeg likevel håpet at vi skulle holde sammen når jeg ble voksen. At vi f eks kunne feire jul sammen og ulike ting som jeg trodde var en selvfølge. 

Jeg har egen mann og barn, men likevel er sorgen der over å ikke bli inkludert, men avvist.

Jeg vet ikke hvorfor kontakten er som den er. Som f eks nå , nå er mitt andre søsken her hjemme på ferie, men vi må ta all kontakt og de ønsker ikke komme på besøk. 

Det er ikke min feil at jeg er lillesøsteren som trengte et hjem. Jeg forstår at jeg må akseptere at ting er som det er,  og at det ikke kommer til å forandre seg.

Jeg får heller ikke svar på hvorfor kontakten er som den er, selv om jeg viser skuffelse.

Anonymkode: 21966...bf2

Kjære deg🥰 Du er bra nok! Du har egne barn og du er en bra person. 
 

Du høres ut som meg, men vi har litt forskjellige historier samtidig som den er lik. Jeg vokste opp med en mor som var alkoholiker og en far som var fraværende og veldig slem! Familien min så at vi hadde det vanskelig men ingen grep inn! De bare observerte og snakket i mellom deg men ingen grep inn!!!!!

Jeg har hele livet blitt behandlet som et avvik, som en idiot fordi mine foreldre var idioter. Jeg var et problem og ingen tok meg seriøst til slutt! Nå er jeg voksen og har alt på stell og har drømmelivet men de klarer fortsatt ikke å unne meg et godt liv. Jeg er fortsatt et problem til tross for at jeg har kjempet meg gjennom alt av problemer og omsorgsvikt! 
 

Jeg kuttet ut hele familien på pappa sin side for 3 år siden! Jeg kuttet tanter, onkler, søskenbarn og flere. Jeg fortalte de at jeg fortjente bedre og jeg har aldri sett meg tilbake! Hva med å gjøre det samme? 
 

Jeg tok alltid kontakt, men ble aldri kontaktet tilbake. Jeg ble avvist hele tiden! 
 

I dag ignorerer jeg alle, og de vet at de har behandlet meg dårlig! Skriver en tante til neg så svarer jeg ikke. Hold deg langt unna!

Anonymkode: 458f8...83a

[liljene]

Vil anbefale deg å lese Human magnet syndrom av Ross Rosenberg og Desmond Tutus bok om tilgivelse. Ross Rosenberg var virkelig en øyeåpner for meg, og jeg klarte å forstå meg selv og min familiesituasjon bedre. 
 

Tror det er lurt at du aksepterer følelsene dine og at enkelte dager blir vanskelig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kjære deg🥰 Du er bra nok! Du har egne barn og du er en bra person. 
 

Du høres ut som meg, men vi har litt forskjellige historier samtidig som den er lik. Jeg vokste opp med en mor som var alkoholiker og en far som var fraværende og veldig slem! Familien min så at vi hadde det vanskelig men ingen grep inn! De bare observerte og snakket i mellom deg men ingen grep inn!!!!!

Jeg har hele livet blitt behandlet som et avvik, som en idiot fordi mine foreldre var idioter. Jeg var et problem og ingen tok meg seriøst til slutt! Nå er jeg voksen og har alt på stell og har drømmelivet men de klarer fortsatt ikke å unne meg et godt liv. Jeg er fortsatt et problem til tross for at jeg har kjempet meg gjennom alt av problemer og omsorgsvikt! 
 

Jeg kuttet ut hele familien på pappa sin side for 3 år siden! Jeg kuttet tanter, onkler, søskenbarn og flere. Jeg fortalte de at jeg fortjente bedre og jeg har aldri sett meg tilbake! Hva med å gjøre det samme? 
 

Jeg tok alltid kontakt, men ble aldri kontaktet tilbake. Jeg ble avvist hele tiden! 
 

I dag ignorerer jeg alle, og de vet at de har behandlet meg dårlig! Skriver en tante til neg så svarer jeg ikke. Hold deg langt unna!

Anonymkode: 458f8...83a

 

liljene skrev (2 timer siden):

Vil anbefale deg å lese Human magnet syndrom av Ross Rosenberg og Desmond Tutus bok om tilgivelse. Ross Rosenberg var virkelig en øyeåpner for meg, og jeg klarte å forstå meg selv og min familiesituasjon bedre. 
 

Tror det er lurt at du aksepterer følelsene dine og at enkelte dager blir vanskelig. 

Tusen takk. Kloke ord. Kanskje jeg kan skrive til deg?

Anonymkode: 21966...bf2

[liljene]

AnonymBruker skrev (På 2.9.2022 den 8.54):

 

Tusen takk. Kloke ord. Kanskje jeg kan skrive til deg?

Anonymkode: 21966...bf2

Gjerne