Taktikker for å stoppe krangling og få det mer harmonisk sammen?

[AnonymBruker]

Noen tips? Vi vil så gjerne få det til, men når det er morgenstress og barn som skal gjøres klare for barnehage og skole, og den ene har glemt å kjøpe brød eller den andre ikke finner støvlene til minstemann, så blir det så raskt gnisninger og vonde ord. 

Vi vet jo at cluet her er å være forberedt, men er ikke alltid man får til det. Så hvordan lære oss å bli på lag, og ikke mot hverandre, når noe uforutsett skjer og vi er stresset? 

Anonymkode: aaa16...096

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noen tips? Vi vil så gjerne få det til, men når det er morgenstress og barn som skal gjøres klare for barnehage og skole, og den ene har glemt å kjøpe brød eller den andre ikke finner støvlene til minstemann, så blir det så raskt gnisninger og vonde ord. 

Vi vet jo at cluet her er å være forberedt, men er ikke alltid man får til det. Så hvordan lære oss å bli på lag, og ikke mot hverandre, når noe uforutsett skjer og vi er stresset? 

Anonymkode: aaa16...096

Kan dere ikke sette dere ned hver kveld, og planlegge hvordan morgendagen skal se ut? Hvem som skal kjøre, hvem som skal kle på - hvem lager middag. Del en notat med hverandre på IPhonen, i det notatet kan man se hva som skal kjøpes eller hva som må huskes. Man kan ha notatet forstørret på bakgrunnskjermen. Lag rutiner sammen, gjennomfør dem - og opprett hold dem. 
 

Foruten det, så burde dere jo bli flinkere på å kommunisere. Snakk med hverandre, hvordan dere har det - "hva tenker du på", hvordan dere føler dere o.l. Da er det nok enklere å møte hverandre og. Og ikke be noen andre gjøre noe for deg, i en stressende situasjon - gjør det selv. Slik at det ikke skal bli krangling. 
 

Krangler dere og kaller hverandre stygge ting foran barna når dette skjer? Dere to er jo de som gjør situasjonen stressende. Hvis dere kan stoppe opp, ta noen dype pust - puste med nesen. Og prøve på nytt. Ikke skap stress. 

Anonymkode: e74e1...5c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Noen tips? Vi vil så gjerne få det til, men når det er morgenstress og barn som skal gjøres klare for barnehage og skole, og den ene har glemt å kjøpe brød eller den andre ikke finner støvlene til minstemann, så blir det så raskt gnisninger og vonde ord. 

Vi vet jo at cluet her er å være forberedt, men er ikke alltid man får til det. Så hvordan lære oss å bli på lag, og ikke mot hverandre, når noe uforutsett skjer og vi er stresset? 

Anonymkode: aaa16...096

Ha faste rutiner, stå opp til samme tid, gjør hver deres ting, og gjør samme tingen hver dag,  som en annen sa, planlegg dagen før, legg fram tøy, tørk støvlene og sokkene. Mine barn er store nå, men en periode hadde vi samme frokost 5 dager i uken

Anonymkode: 32343...3cd

[Jhaawk]

Prøve å unngå hverandre i størst mulig grad og ha separate ferier.

Endret 1. september 2022 av Jhaawk

[AnonymBruker]

Regner med du er kvinnen her. Når det ryker på en smell og det blir stressende.. er det du som får en nedsmelting da? Også blir samboeren din kanskje litt irritert over måten du håndterer ting på? Høres isåfall ikke så ukjent ut og du er nok ganske lik de fleste andre kvinner.

Anonymkode: eaa24...18d

[AnonymBruker]

Vis hverandre den gode vilje hver dag. Om noen gjør en feil, vit at alle i hele verden gjør feil og det var nok ikke med vilje. Om du ikke er god med den personen du skal bo og dele livet ditt med, hvem skal du da bry deg med å være god med?  Vær bevisst på å være vennlig og kjærlig mot kjæresten din så får du det tilbake også. Du vil vel at barna dine skal vite at foreldrene deres elsker hverandre og er god med hverandre? Eller for å si det slik: hva blir bedre av å krangle/konfrontere/bli sur/sint? Veldig lite…

Anonymkode: f474a...ae0

[AnonymBruker]

Handle inn til hele uken på lørdag.

Ha masse reservebrød i fryseren.

Gjør alt klart dagen før (før butikken stenger). Støvler også.

Stå opp en halvtime tidligere. Da får dere mer tid, og mindre stress. Og tiden dere får til overs, kan dere slappe av i sofaen, f.eks 😊

Anonymkode: 280ff...ff0

[Mt3]

Dere må jo bare øve på å trekke pusten dypt og spørre fint om den andre vet hvor støvlene til xx er, øv på å ha en hyggelig tone dere mellom, forbered mer dagen før, alltid ha oppskåret brød liggende i fryseren/halvstekte brød-rundstykker i skapet/knekkebrød/nudler... kjøp inn nytt før det blir tomt, stå opp 15min tidligere enn dere nå gjør så dere har bedre tid. 

Det viktigste er jo å godta att en kan gjøre feil, vær god mot hverandre i ord og handling,  hva hjelper det egentlig å stresse?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mine barn er store nå, men en periode hadde vi samme frokost 5 dager i uken

Anonymkode: 32343...3cd

Er det noe rart/problematisk med det? 

Anonymkode: e41b7...8e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan dere ikke sette dere ned hver kveld, og planlegge hvordan morgendagen skal se ut? Hvem som skal kjøre, hvem som skal kle på - hvem lager middag. Del en notat med hverandre på IPhonen, i det notatet kan man se hva som skal kjøpes eller hva som må huskes. Man kan ha notatet forstørret på bakgrunnskjermen. Lag rutiner sammen, gjennomfør dem - og opprett hold dem. 
 

Foruten det, så burde dere jo bli flinkere på å kommunisere. Snakk med hverandre, hvordan dere har det - "hva tenker du på", hvordan dere føler dere o.l. Da er det nok enklere å møte hverandre og. Og ikke be noen andre gjøre noe for deg, i en stressende situasjon - gjør det selv. Slik at det ikke skal bli krangling. 
 

Krangler dere og kaller hverandre stygge ting foran barna når dette skjer? Dere to er jo de som gjør situasjonen stressende. Hvis dere kan stoppe opp, ta noen dype pust - puste med nesen. Og prøve på nytt. Ikke skap stress. 

Anonymkode: e74e1...5c1

Takk for svar! Vi gjør gjerne dette. Stort sett hver kveld, planlegger vi morgenen og avtaler hvem som gjør hva. Men med flere barn er det plutselig noe uforutsett, en unge som slår seg vrang, en annen som sølte på ren genser, osv. Det føles som at uansett hvor godt vi planlegger for de fleste eventualiteter, så har vi misset noe. 

Vi har begge ADHD, og vurderer å se etter kurs eller lignende, for jeg er ganske sikker på at det å glemme ting, slite med planlegging og fokus blir bare tull. Feks. kan ikke jeg si til samboeren at "har du pusset tenner på Ole?" for hvis han ikke har gjort det, så slipper han alt han har i hendene og går for å pusse tennene, mens den oppgaven han drev med glemmes 😛 

Anonymkode: aaa16...096

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Regner med du er kvinnen her. Når det ryker på en smell og det blir stressende.. er det du som får en nedsmelting da? Også blir samboeren din kanskje litt irritert over måten du håndterer ting på? Høres isåfall ikke så ukjent ut og du er nok ganske lik de fleste andre kvinner.

Anonymkode: eaa24...18d

Vi begge, men han blir brysk og sint i stemmen først, og DA får jeg nedsmelting 🙈 Men det er "bare" to uker i måneden da, altså PMS-perioden, halve måneden smelter jeg ikke av ting, da er det bare han.

Jeg snakker nok før jeg tenker, tenker høyt om alt vi bør huske på, noe som gir han mer stress, og når han blir stresset blir han streng i stemmen, noe jeg blir stresset og usikker av. Skikkelig vond spiral. 

Anonymkode: aaa16...096

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Vis hverandre den gode vilje hver dag. Om noen gjør en feil, vit at alle i hele verden gjør feil og det var nok ikke med vilje. Om du ikke er god med den personen du skal bo og dele livet ditt med, hvem skal du da bry deg med å være god med?  Vær bevisst på å være vennlig og kjærlig mot kjæresten din så får du det tilbake også. Du vil vel at barna dine skal vite at foreldrene deres elsker hverandre og er god med hverandre? Eller for å si det slik: hva blir bedre av å krangle/konfrontere/bli sur/sint? Veldig lite…

Anonymkode: f474a...ae0

Takk, dette var en fin påminnelse ❤️ 

Anonymkode: aaa16...096

[PM75]

Ha deres faste oppgaver hver morgen, så slipper dere å mase på hverandre. 

Jeg ble ko-ko av mannen min som alltid skulle spørre om jeg hadde husket alt på morgenen. Noe jeg stort sett alltid hadde, helt uavhengig av hans masing. Jeg ga beskjed om at han hadde to valg: 1) stole på at jeg gjorde oppgavene uten masing fra hans side, eller   2) ta alle oppgavene selv. Han valgte det første 😉 

[Carrot]

Hvis barna er gamle nok til å selv få litt ansvar er det kanskje en god start? Det å kle på seg selv, pusse tenner selv, spise selv osv. Mange bruker ADHD som en unnskyldning, slutt med det - det er kanskje en annen hverdag og måte å gjøre ting på men det er ikke en hindring i å lykkes med livet. Vær raus med deg selv og den andre, og start med eget mønster når du vil ha en endring.. 

[AnonymBruker]

Her i huset reddes mye av at den ene står opp kl 5 og går rett på jobb, mens den andre da tar alt med ungene alene 😛 Man kan ikke krangle med noen som ikke er der 😎

Men ja, sånn er det nok i de fleste hjem. Uansett hvor mye man planlegger er det alltid noe uforutsett som skjer. 

Viktig å øve seg på å ta en pause mellom hendelse og reaksjon. Det er noe jeg har øvd mye på. Mediterer aktivt, og øver på det å ikke reagere i det noe skjer. Puste, stoppe opp, og så klarer jeg gjerne komme med en kontrollert respons i stedet for en automatisk (og ofte helt helt feil) reaksjon. 

Det krever konstant jobbing og øvelse for min del. 

Og så forebygger vi som mulig, da, med at vi har faste plasser på alt, faste rutiner på alt (blant annet fører vi opp et nytt brød på handleliste-appen i det vi tar det neste siste ut av frysen), planer, osv. 

 

 

Anonymkode: fe0e1...7da

[AnonymBruker]

Carrot skrev (4 timer siden):

Hvis barna er gamle nok til å selv få litt ansvar er det kanskje en god start? Det å kle på seg selv, pusse tenner selv, spise selv osv. Mange bruker ADHD som en unnskyldning, slutt med det - det er kanskje en annen hverdag og måte å gjøre ting på men det er ikke en hindring i å lykkes med livet. Vær raus med deg selv og den andre, og start med eget mønster når du vil ha en endring.. 

Nå er det relativt nylig at vi begge fikk diagnosen, så vi forsøker å finne ut hvordan vi kan leve best mulig. Å komme med en slik kommentar du gjør her er egentlig ganske frekt synes jeg. Samtidig skriver du i siste setning at jeg skal være raus med meg selv og den andre? Er ikke det litt motstridende? Jeg forsøker å være raus med både meg selv og partneren, ved å innse at vi kanskje må ha litt tydeligere eller bedre taktikker enn andre, siden vi gjerne har noen flere utfordringer. Det er ikke å skylde på ADHD, det er vel mer at vi forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen..

Anonymkode: aaa16...096

[AnonymBruker]

La det gå sport i å hjelpe hverandre i stedet for å kritisere/kreve av hverandre. «Sitt du, jeg gjør det» sier mannen min og jeg alltid til hverandre. Mye hyggeligere.

Anonymkode: f315c...362