Noen som kom ut av depresjon uten behandling? Hva gjorde du?

[AnonymBruker]

Jeg har påvist moderat depresjon. Jeg ønsker ikke å starte med antidepressiva, og synes ikke samtale med psykiater gir noe heller - han bare fokuserer på om jeg har selvmordtanker etc -noe jeg IKKE har.

Men har gjennomgått flere kjipe ting siste året, og mener selv at dette er forbigående. Jeg kjenner jo godt symptomene på kroppen; motløs, tiltaksløs, lite matlyst etc. Og vil jo selvsagt ut av dette. Men er utrolig skeptisk til medisiner.. Videre fikk jeg beskjed om at jeg måtte være innlagt på døgnenheten under oppstart -i 3-4 uker (!!??) Dette mener jeg er utrolig "overkill" ifht at jeg vet det er mange med langt alvorligere psykisk sykdom såm er i lange køer eller tom avvises..

Jeg har aldri hatt psykiske diagnoser før. Heller ikke noe jeg skammer meg over. Men vil så gjerne ut av dette -og uten behandling..

Noen med noen erfaringer her?

Anonymkode: fac9b...7cb

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har påvist moderat depresjon. Jeg ønsker ikke å starte med antidepressiva, og synes ikke samtale med psykiater gir noe heller - han bare fokuserer på om jeg har selvmordtanker etc -noe jeg IKKE har.

Videre fikk jeg beskjed om at jeg måtte være innlagt på døgnenheten under oppstart -i 3-4 uker (!!??)

Anonymkode: fac9b...7cb

Sa de hvorfor de mener du bør være innlagt i 3-4 uker?

Anonymkode: 729e6...67e

[AnonymBruker]

90% eller fler kommer seg gjennom en depresjon uten behandling av noe slag. 

Livet går videre, man gjør 1 ting av gangen i starten - gir deg selv et klapp for hver ting du har klart så prøver du å gjøre ting nummer 2 for dagen.. 

Start dagen alltid med å komme deg ut av sengen, re opp sengen, ta deg en dusj, puss gebisset og fiks litt på barten eller håret. 

Om det over er alt du klarer i løpet av en dag så skal du være stolt av det. Kanskje du neste dag klarer å .... 

Ut i fra det du forteller så mener jeg du har fått en overivrig psykiater. 

Når det er sagt, er det absolutt ingen endring i løpet av en måned eller to, så mener jeg psykiateren din har helt rett. Da skal du midlertidig over på medisinsk behandling, kombinert med samtaler på fast basis. Målet er ikke å være syk lengst mulig, - og all kunnskap tilsier at de som kommer seg fortest mulig ut av sykdommen også skaper større robusthet senere når livet går imot de. 

Medisinsk behandling gis ikke lenger i det uendelig slik det ble gjort før, siste anbefaling mener jeg var opp til tolv måneder. Den største årsaken til at folk ikke blir friske er grunnet manglende egenarbeid for å bli frisk. Enkelte er sykdommen, de elsker å være syke, så hvorfor skal de legge en innsats for å bli frisk. Eller de vet jo ikke annet, det er en like fascinerende problemstilling rundt dette. 

Anonymkode: db38e...09e

[AnonymBruker]

Jeg ville bytte til psykolog. Og bytte mtp at du tydeligvis ikke merker bedring og du ikke opplever kjemi. Det er så viktig å finne en man matcher med. Det handler om relasjoner også i terapirommet, men mange glemmer dette. Ja, man må gjøre en egeninnsats. Men det hjelper ikke, dersom du ikke merker fremgang etter samtalene og behandlingen. Du skal føle at du får noe ut av timene noe du er der 🙂 

Anonymkode: 2a7fd...b4d

[AnonymBruker]

Vær mest mulig aktiv. Få nye inntrykk og opplevelser. Gruble minst mulig. prøv å se at du ser mørkt på ting fordi du er deprimert og ikke fordi det er sannheten.

Hilsen Bipolar

Anonymkode: ea68a...ef5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

90% eller fler kommer seg gjennom en depresjon uten behandling av noe slag. 

Livet går videre, man gjør 1 ting av gangen i starten - gir deg selv et klapp for hver ting du har klart så prøver du å gjøre ting nummer 2 for dagen.. 

Start dagen alltid med å komme deg ut av sengen, re opp sengen, ta deg en dusj, puss gebisset og fiks litt på barten eller håret. 

Om det over er alt du klarer i løpet av en dag så skal du være stolt av det. Kanskje du neste dag klarer å .... 

Ut i fra det du forteller så mener jeg du har fått en overivrig psykiater. 

Når det er sagt, er det absolutt ingen endring i løpet av en måned eller to, så mener jeg psykiateren din har helt rett. Da skal du midlertidig over på medisinsk behandling, kombinert med samtaler på fast basis. Målet er ikke å være syk lengst mulig, - og all kunnskap tilsier at de som kommer seg fortest mulig ut av sykdommen også skaper større robusthet senere når livet går imot de. 

Medisinsk behandling gis ikke lenger i det uendelig slik det ble gjort før, siste anbefaling mener jeg var opp til tolv måneder. Den største årsaken til at folk ikke blir friske er grunnet manglende egenarbeid for å bli frisk. Enkelte er sykdommen, de elsker å være syke, så hvorfor skal de legge en innsats for å bli frisk. Eller de vet jo ikke annet, det er en like fascinerende problemstilling rundt dette. 

Anonymkode: db38e...09e

Nei, det stemmer ikke. Det er fordi alt for mange leger skriver ut piller og det er fremdeles veldig mangelfull kompetanse og forskning innen psykisk helse. De fleste vil ha et godt liv. 

Anonymkode: 2a7fd...b4d

[AnonymBruker]

Og en ting til. Ja, det er jo begrenset hvor mye bedring man kjenner på 2 måneder. Men jeg har selv lest mye innen dette feltet og flere anerkjente psykologer skriver at man skal faktisk kjenne noe effekt etter ganske kort tid når man er i behandling. Og har motivasjon selv vel og merke. Ellers er det ikke den rette for deg. Det er en myte at det skal gå veldig lang tid før man merker fremgang. Det er også en måte som de kan tjene mye penger på, ved å si dette. 

Anonymkode: 2a7fd...b4d

[AnonymBruker]

Personlig gir jeg meg selv noen dager på å bare være "lat". Ingen forventninger, forpliktelser eller aktiviteter. Jeg binger en serie eller noen bøker og tenker ikke på ting som bør bli gjort. 

Deretter tar jeg en skikkelig rengjøring av hjemmet, så vasker jeg alt av klær og sengetøy. Når kvelden kommer, så tar jeg meg en skikkelig dusj, barberer depresjonsleggene og gjør alt annet som får meg til å føle meg litt fresh. Så legger jeg meg i nyvasket sengetøy. Neste dag våkner jeg opp til rent hjem og begynner med en gåtur, gjerne med flott musikk på ørene. Når jeg kommer hjem igjen, så tar jeg meg en kaffe og betaler alt av regninger og annet som jeg har utsatt å gjøre. Da føler jeg meg mye lettere. Derifra, så passer jeg på å spise sunt, øke den fysiske aktiviteten og prøver å være mer spontan. 

Annet enn det, så er jeg en stor tilhenger av å endre på tankemønsteret. Dette er noe som tar tid og trening, men som absolutt funker. Man begynner med å være mer bevisst på hvilke tanker som surrer rundt i hodet til enhver tid. På denne måten vil man fange opp negative, dystre tanker før de rekker å sette seg godt (grubling). Det øyeblikket man fanger opp en negativ tanke, så bør man avbryte den. Dette er vanskelig i starten (slike tanker kommer tilbake igjen og igjen), og ofte må man rett og slett distrahere seg selv med noe annet. Etterhvert vil man bli flinkere på dette, og man kan veldig enkelt bare knipse vekk negative tanker og fremme positive tanker. Dette er en måte for oss å re-programmere hvordan hjernen vår fungerer. Den vil til slutt ta over prosessen med å fjerne negative tanker og fremme positive tanker. 

Jeg har gjort dette i et par år nå, og føler meg som en helt ny person. Tidligere var jeg en ekstrem grubler. Nå har jeg veldig god kontroll over hva hjernen driver med. Kommer det en negativ tanke, så fanger jeg den opp øyeblikkelig, og fjerner den enkelt. Den kommer ikke tilbake som en irriterende mygg som nekter å gå vekk. 

Det tar trening, og i starten kan det nesten føles litt umulig, men jøss så effektivt det er. Jeg slet med alvorlige depresjoner fra jeg var bare barnet til jrg var godt voksen, men etter at jeg begynte med dette, så har jeg ikke vært deprimert.

Psykologer og medisiner fungerte ikke på meg

Anonymkode: b2f39...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei, det stemmer ikke. Det er fordi alt for mange leger skriver ut piller og det er fremdeles veldig mangelfull kompetanse og forskning innen psykisk helse. De fleste vil ha et godt liv. 

Anonymkode: 2a7fd...b4d

Hva er det som ikke stemmer mener du? 

Rådene om å ikke medisineres mer enn 6 eller 12 måneder, kombinert med personlig oppfølging og egeninnsats?

Finn den legen som mener at dette ikke er veien å gå så skal jeg sleike meg på albuen. 

Bare de siste to årene har det skjedd mye blant fokuset til leger, til og med fastlegen i indre ballefjord som ikke har oppdatert seg siden 1978. 

Anonymkode: db38e...09e

[AnonymBruker]

Jeg har alvorlig depresjon og har aldri vært innlagt. Har prøvd to ulike antidepressiva utrn bedring. Det eneste som hjelper litt er å gjøre dagligdagse ting, gå ut, høre på fin musikk, hobbyer osv. når man klarer. God bedring TS si ja takk til alt du får tilbudt ❤️

Anonymkode: 4aafa...69b

[AnonymBruker]

TS her -takk for mange kloke innspill. Grunnen for en innleggelse i oppstarten var pga den perioden man blir dårligere før man blir bedre. Men jeg er overbevist om at de sykeliggjører meg og situasjonen.

 

Til deg som skrev om å endre tankemønsteret -har du noen helt konkrete tips på hvordan du klarer det?

Anonymkode: fac9b...7cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

TS her -takk for mange kloke innspill. Grunnen for en innleggelse i oppstarten var pga den perioden man blir dårligere før man blir bedre. Men jeg er overbevist om at de sykeliggjører meg og situasjonen.

 

Til deg som skrev om å endre tankemønsteret -har du noen helt konkrete tips på hvordan du klarer det?

Anonymkode: fac9b...7cb

 

Teknikken heter metakognitiv terapi. Det er mulig du finner behandlere, men jeg gjorde det helt selv. 

Du kan lese litt om det her: https://forskning.no/depresjon-ntnu-partner/a-bryte-tankemonstre-oker-sjansen-for-a-bli-frisk-etter-depresjon/1573251

Og om du ikke har noe imot å lese på engelsk, så er denne god også: https://metacognitivetherapycentral.com/three-powerful-mct-exercises-to-defeat-overthinking/

For meg var headspace appen det som gjorde at jeg klarte å "se" hva som foregikk inni hodet, istedenfor å bare være en blind passasjer til hva hjernen følte for å gjøre. Jeg kunne for eksempel sitte og spise middag, også notere at "nå begynte jeg og tenke på den kjipe tingen som skjedde 10år siden som jeg fortsatt er flau over". Jeg noterte det, avviste tanken og begynte veldig bevisst å snu tankene mot noe annet. I starten kan det være vanskelig å bevisst legge merke til når de negative tankene kommer, og ikke minst å avvise de og tenke på noe annet. Det er fordi hjernen er vant til å gruble over disse tingene. Metakognitiv terapi jobber mot å snu hvordan hjernen opererer. Det er en av de beste måtene å behandle- og bli varig kvitt, angst og depresjon.

Google litt rundt. Les om det. Det finnes mye lesestoff om det på både norsk og engelsk

 

Anonymkode: b2f39...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har påvist moderat depresjon. Jeg ønsker ikke å starte med antidepressiva, og synes ikke samtale med psykiater gir noe heller - han bare fokuserer på om jeg har selvmordtanker etc -noe jeg IKKE har.

Men har gjennomgått flere kjipe ting siste året, og mener selv at dette er forbigående. Jeg kjenner jo godt symptomene på kroppen; motløs, tiltaksløs, lite matlyst etc. Og vil jo selvsagt ut av dette. Men er utrolig skeptisk til medisiner.. Videre fikk jeg beskjed om at jeg måtte være innlagt på døgnenheten under oppstart -i 3-4 uker (!!??) Dette mener jeg er utrolig "overkill" ifht at jeg vet det er mange med langt alvorligere psykisk sykdom såm er i lange køer eller tom avvises..

Jeg har aldri hatt psykiske diagnoser før. Heller ikke noe jeg skammer meg over. Men vil så gjerne ut av dette -og uten behandling..

Noen med noen erfaringer her?

Anonymkode: fac9b...7cb

Jeg har fått hjelp et par ganger. Men etter det fikk jeg bare avslag på henvisninger og måtte klare meg selv. Etterhvert har jeg bare prøvd å leve med problemene uten å bry noen. For meg er det helt avgjørende å være mye ute i naturen, det demper stresset mitt. Og for å løfte humøret er det lurt å trene jevnlig og få opp pulsen. Prøv å ikke isolere deg for mye, treff venner av og til.

Anonymkode: fea94...8af

[AnonymBruker]

Trening har faktisk vist seg å virke vel så godt/bedre mot lett/moderat depresjon enn mesidiner (https://www.health.harvard.edu/mind-and-mood/exercise-is-an-all-natural-treatment-to-fight-depression)

I tillegg er naturopplevelser en naturlig anti-depressiva. 

Jeg har veldig nytte av begge deler mot min depresjon og angst. Jeg merker stor forskjell når jeg ikke får trent, og merker umiddelbar effekt av en god fjelltur. 

 

Anonymkode: 13734...280

[AnonymBruker]

Fake it until you make it. 

Jeg bruker å late som jeg ikke er deprimert og gjennomføre de samme rutinene som tidligere, samme hva hodet prøver å overbevise meg om. 

Jo, det er tungt å stå opp og re opp senga klokka sju hver morgen når jeg er deprimert. Ja, det er tungt å komme seg ut klokka åtte hver morgen når det blåser og regner. 

Men det er det bare å drite i. Rutinen SKAL gjennomføres. Det tar som regel tre uker og føles litt som enmanns kompani Lauritzen, men så begynner hodet å henge med og jeg begynner å se farger igjen. 

Det står ingen steder skrevet at livet er rettferdig. Livet er en kamp med viljen. 

Anonymkode: 06f6d...8d5

[AnonymBruker]

Jeg har også blitt mer fokusert på det at å kle meg skikkelig, og se skikkelig ut, faktisk har noe å gjøre med humøret. Om jeg kler meg i daffeklær, føler jeg meg daff. Om jeg ikke sminker meg, ser jeg sliten og dradd ut - og da føler jeg meg også sliten og daff. 

Etter at jeg begynte å kle meg i Skikkelige Klær og sminke meg også når jeg bare skal være hjemme, føler jeg meg faktisk litt bedre. 

Anonymkode: 13734...280

[Gjest Maatte_ha_konto]

Anbefaler deg å sjekke ut/kontakte Awakn Life Sciences - Revolutionary Treatments For Addiction (awaknclinics.no)

[Gjest AprilRyan]

Jeg har ingen tro på medisinering selv, men leger har prøvd å få meg til å starte på det, men jeg har sagt nei til det. Ser ikke helt hva det skal hjelpe meg og jeg tror heller at man må jobbe med årsaken(e) til det og ikke hoppe rett på å stappe i seg piller. Nå kommer det helt sikkert an på diverse, men hvis man klarer seg uten og ikke synes det er rett for en så synes jeg ikke at det er noe man skal si ja til. Det er ikke bare bare å gå på det heller.

For min del så tar jeg en ting av gangen. Det går ofte sakte, men sikkert fremover. Man har gjerne noen tilbakesteg, men det er normalt å ha det. Jeg har størst utbytte av å jobbe med det sammen med en psykolog om jeg er veldig deprimert. Ved lettere depresjon så klarer jeg å komme meg gjennom det på egen hånd.

Her er et kurs i kognitiv terapi for de som er deprimert. Kanskje det kan være noe?

https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/depresjon/depresjon-selvhjelpskurs-1/

[Gjest Nimbus2000]

Slettet, misforstod et innlegg. 

Endret 2. september 2022 av Nimbus2000