Hvordan bryte isen i norsk arbeidsmiljø?

[AnonymBruker]

Hei alle sammen. Jeg er utenlandsk (europeer) og har bodd i Norge i over 12 år. Er ei dame som nettopp har fylt 40 år, singel nå for tiden, med høyere utdanning. For ca. en måned siden byttet jeg jobb etter et 11 års lang arbeidsforhold da jeg fikk et jobbtilbud fra et stort og svært anerkjent selskap i bransjen. Saken er at jeg plutselig får like opplevelser som jeg hadde da jeg var ny i Norge for mange år siden: jeg føler at jeg sliter med å passe inn i det nye arbeidsmiljøet pga. jeg er en utlending. Jeg prøver å være proaktiv og finne samtaleemner ved lunsjbordet og ved felleskaffen, fortelle dem litt mer om det som interesserer meg, men jeg føler at pga. jeg ikke har samme referanse som de som er født og oppvokst her er det ikke like lett å holde samtalen gående i sosiale sammenheng. De norske prater mye om emner som jeg ikke har noe relevant felles kontekst på, eksempelvis hvordan ting har endret seg innenfor studentstøtte i Norge (jeg har fått utdanning i hjemlandet), hytter (jeg eier neppe en), tidligere jobbturer, besøk hos/fra familien i Norge (det har jeg ikke) o. likn. Språket er ikke noe problem, da jeg snakker flytende norsk. Men jeg savner også en proaktiv holdning fra kollegaene mine til å involvere meg i samtalen, og de ser bare ut til å kose seg innenfor komfortsonen sin med felles kontekst. Bedriften er stor og jeg er neppe eneste utlending, men jeg er det i min avdeling og i hele etasjen der vi sitter (så langt er det lite kommunikasjon med andre avdelinger). Jeg er også første (ekstern) nyansatt i avdelingen på 7 år. Alt dette kom litt overraskende på meg da det ikke var noen problemstilling i mitt gamle selskap. Der hadde vi et svært inkluderende miljø synes jeg, og selv om vi holdt på å vokse og ansette mange nye har jeg ikke slitt noe særlig med å finne felles emner med de nye kollegaene (og ikke heller med de gamle), selv om man selvsagt ikke alltid klarte å danne kjempegode relasjoner med alle sammen: folk er jo forskjellige og har ulike interesser. 

Jeg begynner å bli litt frustrert og lure på om jeg har gjort et rett valg med å bytte jobben da miljøet er kjempeviktig for meg, men faglig og karrieremessig er dette en prestisjejobb og et stort steg fremover.

Jeg forstår at jeg må gi dette mer tid og jeg har erfart at relasjonsbygging i Norge generelt sett tar mer tid enn man kan være vant til fra andre kulturer, men tar gjerne imot tips og synspunkter, takk.

Anonymkode: 879f0...5be

[AnonymBruker]

De kan ikke vite at du ikke har disse erfaringene og referansepunktene. Hva med at du aktivt går inn for og stille litt mer spørsmål og delta?

Hvis du melder deg ut av samtalen, vil du fremstå som uinteressert. Jeg tror helt ærlig dette ikke har noe med at du er utlending, men hvordan du interagerer med dem. Jeg kan ikke begynne og beskrive hvor mange samtaler jeg har hatt på jobb om ting og interessert jeg ikke aner hva er, men vi kan prate om det over flere lunsjer for man viser interesse og engasjement for tema. Noen ganger ting jeg syns er gøy, andre ganger andres tema  

- «Hvordan har studiestøtten vært tidligere? Hva har endret seg? I mitt hjemland, så….»

- «Spennende med hytte. Det er et norskt fenomen som jeg syns er veldig interessant. Har sjelden vært på en hytte, fortell mer om hytta di».

Forstår ikke helt tema besøk hos/fra familie i Norge. De snakker om at de har besøkt familie? Engasjer deg i familien. Fortell om din familie. 

Hva slags interesser har du, som det virker at de avslår og snakke om? Prøver du involvere deg i temaene som spontant oppstår, eller prøver du bare snakke om det som interesserer deg?

Anonymkode: b86e5...9dd