Barn av foreldre med narsissistiske trekk

[AnonymBruker]

Uten at det nødvendigvis er nok til at man kan stille en diagnose, og antagelig bør man overlate det til fagfolk... Men hvor alt skal være så fint og flott, og overflate blir prioritert over oppriktig varme og omsorg. 

Har du vært der? Merket du at noe var galt i barndommen, eller først som voksen? Hvordan er relasjonen deres i dag, og hvordan oppfatter omverdenen vedkommende? 

 

Anonymkode: 93e7c...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Uten at det nødvendigvis er nok til at man kan stille en diagnose, og antagelig bør man overlate det til fagfolk... Men hvor alt skal være så fint og flott, og overflate blir prioritert over oppriktig varme og omsorg. 

Har du vært der? Merket du at noe var galt i barndommen, eller først som voksen? Hvordan er relasjonen deres i dag, og hvordan oppfatter omverdenen vedkommende? 

 

Anonymkode: 93e7c...772

Mamma er død da, jeg sliter med å stole på folk, har lett angst også. Men har greid meg bra. 

Var i forhold med en narc i ti år da, det var tungt det og. Men greide meg. Tror jeg fikk nok kjærlighet til å greie meg.

Anonymkode: b413f...9a9

[AnonymBruker]

Har vært der ja. Skjønte ikke stort i oppveksten, annet enn at jeg ble mye og ofte forvirret og overrasket over min mor. Fant ikke ut av det før jeg ble voksen. Har lite kontakt i dag, bare når jeg føler jeg må.  Jeg har vanskelig for å stole på folk, valgte meg en psykopat til ektemann også, men er ute av det forholdet heldigvis. 
Alle rundt oss misunte oss den kule og søte moren vi hadde (i oppveksten).  Hun er populær og «en flott dame» ifølge omgivelsene. Det er veldig få som gjennomskuer henne. 

Anonymkode: b1d43...03e

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om moren min var narsissist, eller om hun "bare" var en drittsekk. 

Men hun gjorde det til de så grader åpenbart at hun overhodet ikke ønsket meg, og da forstod jeg selvfølgelig at vår familie kanskje ikke var helt som alle andre familier heller.     

Anonymkode: f541f...823

[AnonymBruker]

Min far var veldig flink til å sørge for å fortelle meg at jeg ikke er verdt noen ting. Så jeg har slitt mye med lav selvfølelse, og lar meg bli tråkket på av alle. Er vanskelig å skulle tro på det motsatte av det jeg ble fortslt hver dag gjennom hele barndommen. 

Anonymkode: beaf9...759

[AnonymBruker]

Tilknytningsvansker, angst, depresjon og dårlig selvbilde. 

Innså ikke narsissismen før voksen alder.

Null kontakt i dag.

Anonymkode: d211a...9c4

[AnonymBruker]

Mor med trekk, men om hun har diagnosen vet jeg ikke. Hun har trolig flere. Jeg visste allerede som lite barn at noe var galt med henne. 
Hun ser ikke seg selv med noe form for psykisk lidelse til tross for at det soleklart er noe. Vår indre kjerne ser det utenom mindre søsken. De har hun lurt. Hun ser ned på andre med psykiske lidelser. Tenker svart/hvitt, Svært lite empati, store tanker om seg selv og «bruker» folk rundt seg som tjenere. Har ingen respekt for regler eller grenser. Psyket meg ned.
 Lista er mye lengre. Bryr seg mest om penger. 

Har gått bra med meg inntil godt voksen alder. Fikk en mann som viste seg å ha samme trekk. Han har et barn som er prikk lik han. Hva er oddsen?

Når vi flyttet sammen begynte jeg å få skikkelig angst og mange gamle minner fra mor som minner om det jeg lever i nå. Røde varsellamper jeg burde sett for mange år siden og allerede samme dag vi flyttet sammen. Jeg klarte ikke koble elementene sammen. Trodde det da dreide seg om mor/traumer og ikke at det var mannen og barnet også!
Han har grandiose tanker om seg selv, ingen selvinnsikt og skylder på alle andre. svært lite empati og bryr seg lite om å være hederlig og respektfull. Han satte meg i gjeld. Kalkulerende. Løgner ble mange etter hvert. Veldig sårende og kald, kverulant og holder venner på avstand slik at de aldri blir ordentlig kjent med han. 
Men til alle andre skrur han på sjarmen og forvandles til en annen hyggelig person. Som naboer, kollegaer eller bekjente. Hjelpsom og omsorgsfull. Helt motsatt av hvordan han har vært med meg de siste årene. Dette kommer snikende inntil man er fanget. Ikke lett å forstå sikkert for de som ikke har lidd under dette og lett å tenke da…Hvorfor fant du deg i det? Hvorfor holdt du ut så lenge? 

Husker jeg stusset på dette med venner i starten. Hvor var de nære hen? Noen av mine venner reagerte negativt på han i starten. De følte det var noe galt, men de sa det ikke før senere. De gjenkjente noe negativt, men ikke nøyaktig hva. 
Barnet hans har samme trekk dessverre. I starten viste han ikke dette for meg, men gjenkjente noe var galt med barnet, men kunne likevel ikke forstå hva det var. På han kom dette gradvis. Kanskje etter ca 2 år begynte det å vise seg. Andre som ikke har blitt skadet psykisk i oppveksten ville muligens avsluttet etter 2-3 måneder.

Man blir dessverre blind for faresignal og stoler ikke på magefølelsen når man er skadet fra barndommen. 
Så et hvert signal man får i starten - utforsk! Still spørsmål! De svarer gjerne unnvikende. Ler ting bort eller begynner å prate om et annet tema. Ironi og sarkasme bruke han mye. Historiene henger ikke helt sammen. 

 

Anonymkode: fb25f...b30

[AnonymBruker]

Vokste opp med en manipulerende mor og mormor. Mor var under kontroll av sin mor og mishandlet og gjorde forskjell på barna, akkurat som hennes mor. Jeg ble slått i hodet og har en hjerneskade på en side av hjernen. Kan skyldes slag eller fall skader mot hodet. Hadde dyseleksi og ble mobbet for det og kaldt dum av min egen mor...

Anonymkode: 76bbd...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har vært der ja. Skjønte ikke stort i oppveksten, annet enn at jeg ble mye og ofte forvirret og overrasket over min mor. Fant ikke ut av det før jeg ble voksen. Har lite kontakt i dag, bare når jeg føler jeg må.  Jeg har vanskelig for å stole på folk, valgte meg en psykopat til ektemann også, men er ute av det forholdet heldigvis. 
Alle rundt oss misunte oss den kule og søte moren vi hadde (i oppveksten).  Hun er populær og «en flott dame» ifølge omgivelsene. Det er veldig få som gjennomskuer henne. 

Anonymkode: b1d43...03e

Har du lyst til å utdype? Hvordan var hun på baksiden av fasaden?

Anonymkode: 8fa78...e4c

[Kaisada]

https://www.ernstchan.xyz/b/src/1570719797-658.pdf 

 

denne er gull for barn av narsissistiske foreldre! 

[AnonymBruker]

Mor med nars trekk, vet ikke om hun har fått diagnosen. Hun har egen bagasje med vold og overgrep fra oppveksten påført av en "familievenn".

Hun har hele mitt liv vært tydelig på at jeg var et feiltrinn, en tabbe, og at å velge å føde meg ødelagte livet hennes. Hun har hatt vansker med å kontrollere egne følelser og når det har boblet over har jeg blitt klasket til, sparket, dyttet, klypt, spyttet på, brølt til, kalt dum, tjukk, idiot, fiasko, verdiløs, dårlig mor. Hun hadde en periode på tidlig 90-talet der hun truet med å stumpe sigarettene sine på meg. Hun sa jeg var stygg når jeg ikke smilte, at jeg burde være mer stille fordi jeg er dum og har en stygg stemme. Hun har gjort det veldig klart for meg frem til dags dato at ingen i familien er glad i meg.

Jeg har hatt et par samboerforhold, der han ene spesielt har likhetstrekk med henne. Mitt livs kjærlighet døde dessverre av sykdom, og jeg tror oppvekst kombinert med dette tapet gjør at jeg unngår romantiske relasjoner.  

Jeg har vanskelig for å stole på folk, jeg klarer ikke spør om hjelp til ting, og er veldig var på avvisning (både fra andre og at jeg må avvise). 

Jeg er over gjennomsnittet intelligent og har godt med utdannelse og god jobb, men er singel på 10. året og tør ikke gå på date eller innlede et forhold.

De fleste tror nok jeg er lesbisk siden jeg er singel så lenge og tilsynelatende uinteressert i menn, siden de fleste påpeker hvor flott jeg er og har "alt" på stell.

Jeg er mor selv og er daglig bevisst på rollen min og unngå tillærte automatiske mønster fra barndommen. 

Anonymkode: 4ac71...e5c

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om min mor er narssisist, men kjenner igjen en del som blir skrevet her. Hun har nok en personlighetsforstyrrelse av et slag.. tenker svart-hvitt, uhemmet skryting av seg selv (samtidig som hun snakker stygt om andre som skryter), idealisering av noen (bl.a. meg og broren min), mens andre er det bare negativt ved (bl.a. stebroren vår). Tåler ikke kritikk, svært sår og kan angripe hardt tilbake. Husker mye sinne og kjefting da jeg var liten. Men samtidig har hun også vist kjærlighet. Og jeg var heldig med en god far! Så jeg har klart meg bra, særlig etter å ha fått mye kjærlighet fra kjæresten jeg hadde i 10 år. Har fått troa på at jeg er verd å elske, og kritiserer meg selv mye mindre. Har et barn nå, er riktignok alenemor, men føler jeg klarer klarer meg bra som mor. Mine mer skadede sider er nok at jeg er ekstremt konfliktsky og gjør alt for å please andre. Jeg utsletter meg selv for at andre ikke skal føle seg flaue eller ukomfortable. Jeg føler også et kjempesterkt ubehag hvis jeg får følelsen av at andre er sure på meg, og gjør alt for å endre på det. 

Så det var meg. Ingen store psykiske vansker, men litt sår har vi vel alle.

Anonymkode: 25203...0e7