Krise i forholdet - trenger hjelp

[AnonymBruker]

Dette blir litt langt, men situasjonen er blitt kompleks. Setter pris på om noen tar seg tid til å lese.

Mannen og jeg har vært sammen i fire år. Vårt forhold har – inntil for få måneder siden – vært kjempebra. Vi snakker godt sammen og har et godt fysisk forhold. Nå er vi også forlovet og venter barn, så vi er i ferd med å bli etablert. Vi er såpass solide i bunn at jeg vil løse denne floken.

Jeg kunne utbrodert det hele ganske omfattende, men kort fortalt hadde vi en tøff periode for noen måneder tilbake der han begynte å mistenke at jeg snakket med noen andre. Han konfronterte meg ikke med dette der og da, men heller med det han oppfattet som symptomer; han mente jeg var mye på mobilen, mer privat enn før, likegyldig mot ham. Jeg husker dette som en slitsom periode mest fordi vi frem til da hadde bodd hver for oss og jeg ikke hadde hatt samboer før, og slet litt med å være så tett oppå hverandre. Men tanken slo meg overhodet ikke at han mistenkte en annen mann.

Oppførselen hans eskalerte, og han begynte å konfrontere meg med alle sosiale medier jeg benyttet, spesielt de han ikke brukte selv. Han spurte meg ut om alle mannsnavn som fulgte meg på Facebook eller Instagram, og ville se listen over hvem som hadde sett mine stories. Ved en anledning ble han overbevist om at jeg hadde hatt kontakt med en mann jeg datet før jeg traff ham, og vekket meg midt på natten for å konfrontere meg. Jeg kan ikke svare annet enn at han tar feil (jeg har ikke snakket med vedkommende siden). Jeg har til og med latt ham sa samtalene mine på messenger og instagram, men det har ikke roet ham, for «slikt kan jeg jo slette». Så jeg blir helt låst. 

Jeg har besvart hans spørsmål, og når de kommer igjen og igjen blir jeg sint. Han kan spørre om jeg har hatt kontakt med «A» etter at vi slo opp, jeg svarer at det har vi ikke, og han ser surt på meg og gjentar «sikker?». Mannen sier han trenger åpenhet, omsorg og empati, men jeg opplever at min omsorg er blitt oppbrukt, og jeg klarer ikke styre sinnet mitt når han begynner en ny runde med spørsmål jeg har besvart. Da mener han selvsagt at jeg er «defensiv» og at «jeg ikke hadde reagert slik om det ikke var noe». Igjen er jeg låst.

Nå har dette gått så langt at jeg takler ikke spørsmålene hans lenger. Jeg går fra 0 til 100 med en gang, blir sint, og enten forlater rommet eller ber ham gå. Jeg gidder ikke lenger gå inn i en diskusjon der jeg blir konfrontert med ting jeg aldri har gjort, eller der han roter etter informasjon fra før vi traff hverandre.

Vi kommer til en slags reparasjon hver gang, men det underliggende er åpenbart ikke reparert. Jeg har flere ganger tenkt at dette handler om at han har vært gjennom en skilsmisse tidligere (der hans ekskone dro) og det at han kanskje er redd for å etablere seg igjen, men han nekter for at det er årsaken.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Vi har det fint i tre dager, så kommer det en kveld der han begynner igjen. Nå skjedde dette midt på dagtid. Jeg mistenker at han nå har klart å logge seg inn på en av mine brukere, da han konfronterte meg med en mann jeg traff en kort periode som jeg ikke har fortalt ham om. Dette var før jeg overhodet traff ham.

Har noen her klart å komme gjennom dette, enten som den sjalu eller som den «anklagede» part? Dette er jo far til mitt kommende barn som jeg har hatt det fantastisk med frem til nå, og jeg ønsker gjerne å få det til.

Anonymkode: 00f7d...46d

[AnonymBruker]

Det er alltid mye bedre å forlate mannen før barnet blir født. Flytt, kontakt NAV, be de gjøre klart for å kreve fullt bidrag siden du ikke ønsker at barnet skal ha noe samvær med far - og omvendt. 

Det er bare fordeler å flytte før barnet blir født, vær så snill å flytt ellers blir det så mye styr ellers. 

Anonymkode: fcd25...d48

[AnonymBruker]

om du ikke kan snakke med han om det, parterapi

Anonymkode: 4c509...cc9

[sommerfuglen93]

Huff.. Dette hørtes ikke kjekt ut. Har ikke vært i samme situasjon tidligere, men kan jo prøve å komme med råd likevel. 

Det høres ut som at det her blir viktig å få han til å innse at det er hos han problemet ligger.. Og eventuelt prøve å finne ut årsaken bak hvorfor dette plutselig har kommet opp for han, siden det ikke virker til å ha vært et problem før. Mye mulig at dette kun er mulig ved at han/dere må i terapi, om han ikke er av den veldig selvreflekterende typen. 

Et annet alternativ er jo å sette seg ned og ta en alvorsprat. Få forklart tydelig for han hvordan dette får deg til å føle deg over tid, og at det nå har gått så langt at du ikke vet hvor mye mer du orker, fordi det påvirker deg og gjør at du mistrives i et forhold du ellers har pleid å være så lykkelig i. Være tydelig på at han må arbeide med sin oppførsel og tankesettet sitt. Det innebærer ikke å bare late som at alt er fint i noen dager. Han må faktisk arbeide med seg selv, finne ut hva alle disse sjalusifølelsene bunner i og forstå hvordan det får deg til å føle deg. 

 

Endret 31. august 2022 av sommerfuglen93

[AnonymBruker]

sommerfuglen93 skrev (12 minutter siden):

Huff.. Dette hørtes ikke kjekt ut. Har ikke vært i samme situasjon tidligere, men kan jo prøve å komme med råd likevel. 

Det høres ut som at det her blir viktig å få han til å innse at det er hos han problemet ligger.. Og eventuelt prøve å finne ut årsaken bak hvorfor dette plutselig har kommet opp for han, siden det ikke virker til å ha vært et problem før. Mye mulig at dette kun er mulig ved at han/dere må i terapi, om han ikke er av den veldig selvreflekterende typen. 

Et annet alternativ er jo å sette seg ned og ta en alvorsprat. Få forklart tydelig for han hvordan dette får deg til å føle deg over tid, og at det nå har gått så langt at du ikke vet hvor mye mer du orker, fordi det påvirker deg og gjør at du mistrives i et forhold du ellers har pleid å være så lykkelig i. Være tydelig på at han må arbeide med sin oppførsel og tankesettet sitt. Det innebærer ikke å bare late som at alt er fint i noen dager. Han må faktisk arbeide med seg selv, finne ut hva alle disse sjalusifølelsene bunner i og forstå hvordan det får deg til å føle deg. 

 

Vi har hatt "alvorspraten" mange ganger dessverre...sittet timesvis og snakket om dette om kvelden. Som regel har det da løst seg, ved at vi har kommet til at det er flere ulike årsaker til at det har blitt slik. Han har også beklaget. Så jeg føler at vi har løsnet det ved roten, og så hjelper det ikke overhodet. Det tar noen dager, og så er det tilbake.

Jeg har forsøkt å oppmuntre ham til å snakke med kamerater om dette, fordi jeg føler at det kunne løsne litt. Men han gjør ikke det så ofte, han vil ikke blande andre inn. Nå ser det ut til at han har snakket med en venn og kameraten har sagt at han oppfører seg helt idiotisk og skylder meg en unnskyldning. Så det hjelper jo...for nå.

TS

Anonymkode: 00f7d...46d

[AnonymBruker]

dette synes jeg høres ganske håpløst ut - helt ærlig. Han går inn for å finne noe å klandre deg for. Han leter til han finner noe. 

Anonymkode: 74359...e5d

[AnonymBruker]

Kan det være at han har bæsja på leggen å gjort noe lignende selv? Høres nesten ut som det🤷‍♀️ Det er litt typisk sånn oppførsel… Du må hvertfall prate ordentlig med han, for det der er virkelig ikke sunt 🙄 Eventuelt parterapi / FVK før barnet blir født. 

Anonymkode: 1aa7e...f62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette blir litt langt, men situasjonen er blitt kompleks. Setter pris på om noen tar seg tid til å lese.

Mannen og jeg har vært sammen i fire år. Vårt forhold har – inntil for få måneder siden – vært kjempebra. Vi snakker godt sammen og har et godt fysisk forhold. Nå er vi også forlovet og venter barn, så vi er i ferd med å bli etablert. Vi er såpass solide i bunn at jeg vil løse denne floken.

Jeg kunne utbrodert det hele ganske omfattende, men kort fortalt hadde vi en tøff periode for noen måneder tilbake der han begynte å mistenke at jeg snakket med noen andre. Han konfronterte meg ikke med dette der og da, men heller med det han oppfattet som symptomer; han mente jeg var mye på mobilen, mer privat enn før, likegyldig mot ham. Jeg husker dette som en slitsom periode mest fordi vi frem til da hadde bodd hver for oss og jeg ikke hadde hatt samboer før, og slet litt med å være så tett oppå hverandre. Men tanken slo meg overhodet ikke at han mistenkte en annen mann.

Oppførselen hans eskalerte, og han begynte å konfrontere meg med alle sosiale medier jeg benyttet, spesielt de han ikke brukte selv. Han spurte meg ut om alle mannsnavn som fulgte meg på Facebook eller Instagram, og ville se listen over hvem som hadde sett mine stories. Ved en anledning ble han overbevist om at jeg hadde hatt kontakt med en mann jeg datet før jeg traff ham, og vekket meg midt på natten for å konfrontere meg. Jeg kan ikke svare annet enn at han tar feil (jeg har ikke snakket med vedkommende siden). Jeg har til og med latt ham sa samtalene mine på messenger og instagram, men det har ikke roet ham, for «slikt kan jeg jo slette». Så jeg blir helt låst. 

Jeg har besvart hans spørsmål, og når de kommer igjen og igjen blir jeg sint. Han kan spørre om jeg har hatt kontakt med «A» etter at vi slo opp, jeg svarer at det har vi ikke, og han ser surt på meg og gjentar «sikker?». Mannen sier han trenger åpenhet, omsorg og empati, men jeg opplever at min omsorg er blitt oppbrukt, og jeg klarer ikke styre sinnet mitt når han begynner en ny runde med spørsmål jeg har besvart. Da mener han selvsagt at jeg er «defensiv» og at «jeg ikke hadde reagert slik om det ikke var noe». Igjen er jeg låst.

Nå har dette gått så langt at jeg takler ikke spørsmålene hans lenger. Jeg går fra 0 til 100 med en gang, blir sint, og enten forlater rommet eller ber ham gå. Jeg gidder ikke lenger gå inn i en diskusjon der jeg blir konfrontert med ting jeg aldri har gjort, eller der han roter etter informasjon fra før vi traff hverandre.

Vi kommer til en slags reparasjon hver gang, men det underliggende er åpenbart ikke reparert. Jeg har flere ganger tenkt at dette handler om at han har vært gjennom en skilsmisse tidligere (der hans ekskone dro) og det at han kanskje er redd for å etablere seg igjen, men han nekter for at det er årsaken.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Vi har det fint i tre dager, så kommer det en kveld der han begynner igjen. Nå skjedde dette midt på dagtid. Jeg mistenker at han nå har klart å logge seg inn på en av mine brukere, da han konfronterte meg med en mann jeg traff en kort periode som jeg ikke har fortalt ham om. Dette var før jeg overhodet traff ham.

Har noen her klart å komme gjennom dette, enten som den sjalu eller som den «anklagede» part? Dette er jo far til mitt kommende barn som jeg har hatt det fantastisk med frem til nå, og jeg ønsker gjerne å få det til.

Anonymkode: 00f7d...46d

Ja, det går en tid før noen viser sitt sanne jeg. Dette er ikke noen engangsperiode, en feil, noe du har gjort som førte til dette igjen, og igjen og igjen. Det er typisk å beklage, finne grunner , løsninger og oppnå denne forløsning. En slik forløsning går over og da blir det ny runde. Litt som sex. For de som vil ha sex så hjelper det der og da. Det hjelper ikke for neste uke. Eller uken etter.  Dette er hans sanne jeg som ventet med å dukke opp til dere bodde sammen og du fullt og helt er hans eiendom. 

Løp og se deg ikke tilbake. 

Anonymkode: 5d702...5fd

[AnonymBruker]

Han må oppsøke psykolog. 
 

Det er han som må lære seg at forhold er tillitsbaserte. Man kan aldri få noen garanti for at partneren er ærlig.

Anonymkode: 96c47...e6b

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Vi har hatt "alvorspraten" mange ganger dessverre...sittet timesvis og snakket om dette om kvelden. Som regel har det da løst seg, ved at vi har kommet til at det er flere ulike årsaker til at det har blitt slik. Han har også beklaget. Så jeg føler at vi har løsnet det ved roten, og så hjelper det ikke overhodet. Det tar noen dager, og så er det tilbake.

Jeg har forsøkt å oppmuntre ham til å snakke med kamerater om dette, fordi jeg føler at det kunne løsne litt. Men han gjør ikke det så ofte, han vil ikke blande andre inn. Nå ser det ut til at han har snakket med en venn og kameraten har sagt at han oppfører seg helt idiotisk og skylder meg en unnskyldning. Så det hjelper jo...for nå.

TS

Anonymkode: 00f7d...46d

Denne er vanskelig, rett og slett fordi han er sykelig sjalu og kontrollerende.

Men…..

Han drar jo inn andre og ydmyker deg også, det gjør dette veldig vanskelig. 
 

Jeg tror dessverre du får det best om du avsluttet dette forholdet før du sitter full av hormoner og søvnløshet med en voksen som trakasserer deg midt på natten. 
 

Han er er så ekstrem at jeg ikke kan se det kam bedres 🤷‍♀️
Men om du absolutt vil prøve, så er FVK første steg. 
 

Jeg tror dessverre ikke det vil hjelpe i lengden, og med barn i bildet vil dette bare støvsuge ut all energi du har. 

[AnonymBruker]

1. Han må få profesjonell hjelp til å behandle traumet han opplevde da eks-kona forlot ham. 
 

2. Det du bør lære av denne episoden er at du må kommunisere bedre til din samboer om hvordan du har det. Tenk så mye som kunne vært unngått om du, i stedetfor å lukke deg inne i deg selv heller hadde sagt til ham at du trengte mer egentid i begynnelsen av samboerskapet.  

Ja, det er hans ubehandlede traume som skaper vanskeligheter i parforholdet, men bensinen på bålet var din mangel på kommunikasjon. 

Anonymkode: a0a5d...f2f

[Gjest Chroma]

Jeg har vært i er forhold med en med veldig lik oppførsel, det endte opp med at jeg til slutt ikke ante hva som var sant og ikke. Jeg slettet alle mannlige bekjente, det var fortsatt ikke godt nok. Jeg slettet gamle mailadresser, jeg slettet Snapchat, jeg slettet Instagram. Ingenting var bra nok. Man mister seg selv fullstendig til slutt, det er ekstremt skadelig! 
Jeg sa unnskyld for absolutt alt, jeg sendte bilder av hvor jeg var og hvem jeg var med, jeg ble helt utslitt. 
 

Mitt råd er å komme deg vekk fra han, han er allerede ganske ille. 

[AnonymBruker]

Chroma skrev (1 minutt siden):

Jeg har vært i er forhold med en med veldig lik oppførsel, det endte opp med at jeg til slutt ikke ante hva som var sant og ikke. Jeg slettet alle mannlige bekjente, det var fortsatt ikke godt nok. Jeg slettet gamle mailadresser, jeg slettet Snapchat, jeg slettet Instagram. Ingenting var bra nok. Man mister seg selv fullstendig til slutt, det er ekstremt skadelig! 
Jeg sa unnskyld for absolutt alt, jeg sendte bilder av hvor jeg var og hvem jeg var med, jeg ble helt utslitt. 
 

Mitt råd er å komme deg vekk fra han, han er allerede ganske ille. 

Ja, det er psykisk mishandling og man blir totalt hjernevaska… 

Anonymkode: 1aa7e...f62

[AnonymBruker]

Han må oppsøke hjelp for den sykelige sjalusien sin. Dette er ikke noe du kan løse med å vise logger, etc. Du har jo ikke gjort noe galt. Det er HAN som eier problemet, så parterapi er heller ikke relevant, tenker jeg.

Anonymkode: b7aa9...191

[AnonymBruker]

Du må vekk fra denne mannen. Gjør det nå.

Anonymkode: 0a248...b01

[AnonymBruker]

Jeg ville nok gått om jeg var deg. Hvor langt på vei er du? Å samarbeide med han kan også bli utmattende for deg…

Ellers ville jeg nok også svart at menn som har det fokuset han har, ofte har svin på skogen som de prøver å skjule… Altså at det er han som har kontakt med andre på si…

Anonymkode: 438e6...c0a

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette blir litt langt, men situasjonen er blitt kompleks. Setter pris på om noen tar seg tid til å lese.

Mannen og jeg har vært sammen i fire år. Vårt forhold har – inntil for få måneder siden – vært kjempebra. Vi snakker godt sammen og har et godt fysisk forhold. Nå er vi også forlovet og venter barn, så vi er i ferd med å bli etablert. Vi er såpass solide i bunn at jeg vil løse denne floken.

Jeg kunne utbrodert det hele ganske omfattende, men kort fortalt hadde vi en tøff periode for noen måneder tilbake der han begynte å mistenke at jeg snakket med noen andre. Han konfronterte meg ikke med dette der og da, men heller med det han oppfattet som symptomer; han mente jeg var mye på mobilen, mer privat enn før, likegyldig mot ham. Jeg husker dette som en slitsom periode mest fordi vi frem til da hadde bodd hver for oss og jeg ikke hadde hatt samboer før, og slet litt med å være så tett oppå hverandre. Men tanken slo meg overhodet ikke at han mistenkte en annen mann.

Oppførselen hans eskalerte, og han begynte å konfrontere meg med alle sosiale medier jeg benyttet, spesielt de han ikke brukte selv. Han spurte meg ut om alle mannsnavn som fulgte meg på Facebook eller Instagram, og ville se listen over hvem som hadde sett mine stories. Ved en anledning ble han overbevist om at jeg hadde hatt kontakt med en mann jeg datet før jeg traff ham, og vekket meg midt på natten for å konfrontere meg. Jeg kan ikke svare annet enn at han tar feil (jeg har ikke snakket med vedkommende siden). Jeg har til og med latt ham sa samtalene mine på messenger og instagram, men det har ikke roet ham, for «slikt kan jeg jo slette». Så jeg blir helt låst. 

Jeg har besvart hans spørsmål, og når de kommer igjen og igjen blir jeg sint. Han kan spørre om jeg har hatt kontakt med «A» etter at vi slo opp, jeg svarer at det har vi ikke, og han ser surt på meg og gjentar «sikker?». Mannen sier han trenger åpenhet, omsorg og empati, men jeg opplever at min omsorg er blitt oppbrukt, og jeg klarer ikke styre sinnet mitt når han begynner en ny runde med spørsmål jeg har besvart. Da mener han selvsagt at jeg er «defensiv» og at «jeg ikke hadde reagert slik om det ikke var noe». Igjen er jeg låst.

Nå har dette gått så langt at jeg takler ikke spørsmålene hans lenger. Jeg går fra 0 til 100 med en gang, blir sint, og enten forlater rommet eller ber ham gå. Jeg gidder ikke lenger gå inn i en diskusjon der jeg blir konfrontert med ting jeg aldri har gjort, eller der han roter etter informasjon fra før vi traff hverandre.

Vi kommer til en slags reparasjon hver gang, men det underliggende er åpenbart ikke reparert. Jeg har flere ganger tenkt at dette handler om at han har vært gjennom en skilsmisse tidligere (der hans ekskone dro) og det at han kanskje er redd for å etablere seg igjen, men han nekter for at det er årsaken.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Vi har det fint i tre dager, så kommer det en kveld der han begynner igjen. Nå skjedde dette midt på dagtid. Jeg mistenker at han nå har klart å logge seg inn på en av mine brukere, da han konfronterte meg med en mann jeg traff en kort periode som jeg ikke har fortalt ham om. Dette var før jeg overhodet traff ham.

Har noen her klart å komme gjennom dette, enten som den sjalu eller som den «anklagede» part? Dette er jo far til mitt kommende barn som jeg har hatt det fantastisk med frem til nå, og jeg ønsker gjerne å få det til.

Anonymkode: 00f7d...46d

Så trist å høre om , jeg forstår dette er tungt . Har vært i en lignende relasjon selv ( med barn i bildet). Han konfronterte meg regelmessig å skulle lese å ha oversikt over alle sosiale plattformer . Tok utskrift tlf regning , å hadde høytlesning.  jeg måtte svare for hver samtale / lengde på samtale , og årsak . ( mest samtaler med familie ) . Dette er sosial kontroll og psykisk vold . Det mest absurde oppi alt er at det kom fram at HAN hadde hatt to forhold på si ila forholdet vårt . Men hadde brukt så masse tid på å kontrollere meg , at jeg hadde ikke tenkt tanken engang . Har du samme innsikt i hans relasjoner / sosiale plattformer ? . Hadde krevd akkurat det samme tilbake . Evnt droppet hele mannen . For denne mistenksomheten er et sykdomstegn i forholdet . 

[Mt3]

🤔 Dere har vært sammen i 4 år, venter nå barn (hvor langt på vei?) og har flyttet sammen for noen få måneder siden. Og problemene oppsto nesten umiddelbart etter at dere flyttet sammen.

Kan det være han har rota med noen?

Har du hørt eks damens grunn for at forholdet endte?

Hvorfor har dere ikke vært samboere tidligere?

Hvorfor begynne på barn før dere har prøvd å bo sammen en stund?

Sett punktum, om han ikke kan stole på deg så får dere bare gjøre det slutt. Han kan få muligheten til å gå til psykolog for å finne ut av ting men det er helt og fullt hans ansvar å løse dette problemet for det er han som gjør (ett rusk av) en fjær til ti høns. Om du derimot hadde mange mannlige venner som du flørtet med og traff på byen så ville det vært en annen sak, men uansett så er ett forhold uten tillit ikke verdt å bli i.

[AnonymBruker]

Oi oi oi… her er det nok ikke en prat som hjelper. Dette er bare en liten forsmak på resten av ditt liv. Sånn blir det fremover, men med tiden vil det eskalere til det trippelte. Du er gravid og «fanget, nå begyner han. 
han er sjalu, kontrollerende, du er aldri god nok, uansett hvor mye tid og krefter du bruker for å glede denne mannen, han vil aldri bli fornøyd! Han vil dra deg sakte men sikkert nedenoghjem, der du adlyder han.

jeg høres sikkert dramatisk ut, men det er noe jeg mener i din situasjon. Jeg er nesten 50 år, med mye (dårlig) livserfaring. 
Du må komme deg bort fra denne mannen, FØR, du ikke kan komme deg bort. 
lykke til❤️

Anonymkode: 75a3e...409

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (15 timer siden):

Har du hørt eks damens grunn for at forholdet endte?

Hvorfor har dere ikke vært samboere tidligere?

Hvorfor begynne på barn før dere har prøvd å bo sammen en stund?

Sett punktum, om han ikke kan stole på deg så får dere bare gjøre det slutt. Han kan få muligheten til å gå til psykolog for å finne ut av ting men det er helt og fullt hans ansvar å løse dette problemet for det er han som gjør (ett rusk av) en fjær til ti høns. Om du derimot hadde mange mannlige venner som du flørtet med og traff på byen så ville det vært en annen sak, men uansett så er ett forhold uten tillit ikke verdt å bli i.

Vi har snakket mye om samlivsbruddet, og deres forhold generelt. 

Det er litt komplekst, men han har barn fra forrige ekteskap. Han og eksen ble enige om å vente veldig lenge med å introdusere nye partnere - en god tanke i utgangspunktet, som ble strukket litt vel langt. Jeg bodde så og si hos ham når han hadde barnefri, og meg selv ellers.  

Så vi har nesten bodd sammen disse årene, men måtte avvente å kjøpe felles. Vi er også i Oslo-markedet og det er ikke bare bare å finne bolig med plass til alle. Etter flere år sammen besluttet vi å begynne å prøve (ingen blir heller yngre), og jeg ble gravid like før vi overtok ny bolig.

TS

Anonymkode: 00f7d...46d