Dere med K-PTSD, hva gjør dere når dere blir trigget?

[AnonymBruker]

Jeg har vært fullstendig funksjonshemmet som følge av min traumelidelse. Ikke jobbet, levd i konstant frykt i mitt eget hjem. Nå har jeg kommet meg mye. Nesten så jeg ikke vet hvordan det har skjedd. 

Men fremdeles har jeg lidelsen, og jeg blir trigget. En ting er den generelle uroen, mistilliten til verden, relasjonsvansker osv. Men det jeg ville ta opp nå var disse episodene med triggere. Jeg har noen der jeg får flashback, dissosierer helt, og "våkner opp igjen" timer senere. Eller der jeg blir helt ulik meg selv. Disse håndterer jeg jo ikke, men jeg er ikke i stand til å tenke klart da. 

Men de episodene jeg vil spør om er de når man får en så ekstrem terrorfølelse. Men mister tid og sted, glemmer at man finnes NÅ og ikke DA. Jeg har slitt med angst også, fått angstanfall, men de er egentlig ingenting mot dette. Eller ikke ingenting, det er jo helt grusomt, og det føles ut som at man dør. Men disse episodene her der man blir fraktet tilbake til de verste opplevelsene i sitt liv. Grøss. 

Men hva gjør dere? Hva fysisk, praktisk, emosjonelt gjør dere for at det skal gå over? For å støtte dere? 

Det er jo helt grusomt. Sender varme og styrke til alle med denne grusomme lidelsen! ❤️ 

Anonymkode: 2cb9d...0f4

[AnonymBruker]

Ja, denne lidelsen er tung å bære, og det tar tid å bli bedre.

Etter 8 år sliter jeg fortsatt med en enorm mistillit til verden, da spesielt leger, tannleger osv. Folk som kan gjøre menneskelige feil når de må operere osv. Usikker på hvordan jeg skal forandre det og bli trygg på at alle gjør sitt beste, og at feil skjer sjeldnere enn jeg tror.

Resten kom av seg selv da jeg fikk gode opplevelser ute blant folk. Men det har krevt alt av meg. Har lest 100-vis av bøker og artikler om emnet, og prøvd alt forskningsbasert jeg kom over, over lengre tid. Har hjulpet enormt med meditasjon, midfullness, yoga, være i naturen, pusteøvelser og andre ting for å roe nervesystemet. Har også hvilt utrolig mye, og stort sett kun omgås mennesker jeg er 100% trygge på i min omgangskrets. Søvn, kosthold og bevegelse er også en viktig del av min tilfriskning. Hadde psykolog i den verste tiden, men følte det var som å snakke med en trygg venn - merket ikke spesielt bedring av behandlingen i det store og hele. Unngår kjøpesenter, konserter og stressende situasjoner for alt det er verdt, og føler ikke at jeg går glipp av noe spesielt siden jeg har andre hobbyer. 

Det jeg har lært er at vi er sterkere enn vi tror, men det krever en enorm egeninnsats. En psykologtime én gang i uka hadde aldri fått meg friskere.

Anonymkode: 56ded...62d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, denne lidelsen er tung å bære, og det tar tid å bli bedre.

Etter 8 år sliter jeg fortsatt med en enorm mistillit til verden, da spesielt leger, tannleger osv. Folk som kan gjøre menneskelige feil når de må operere osv. Usikker på hvordan jeg skal forandre det og bli trygg på at alle gjør sitt beste, og at feil skjer sjeldnere enn jeg tror.

Resten kom av seg selv da jeg fikk gode opplevelser ute blant folk. Men det har krevt alt av meg. Har lest 100-vis av bøker og artikler om emnet, og prøvd alt forskningsbasert jeg kom over, over lengre tid. Har hjulpet enormt med meditasjon, midfullness, yoga, være i naturen, pusteøvelser og andre ting for å roe nervesystemet. Har også hvilt utrolig mye, og stort sett kun omgås mennesker jeg er 100% trygge på i min omgangskrets. Søvn, kosthold og bevegelse er også en viktig del av min tilfriskning. Hadde psykolog i den verste tiden, men følte det var som å snakke med en trygg venn - merket ikke spesielt bedring av behandlingen i det store og hele. Unngår kjøpesenter, konserter og stressende situasjoner for alt det er verdt, og føler ikke at jeg går glipp av noe spesielt siden jeg har andre hobbyer. 

Det jeg har lært er at vi er sterkere enn vi tror, men det krever en enorm egeninnsats. En psykologtime én gang i uka hadde aldri fått meg friskere.

Anonymkode: 56ded...62d

Takk for svar. Gjør mye av de samme tingene. Men jeg forstår ikke hvordan man skulle kunne komme seg av en alvorlig traumelidelse der traumene har pågått i tiår, UTEN psykologtime både en og flere ganger i uka. Man trenger jo spesialisert behandling. Har du prøvd EMDR og annen traumebehandling? 

Men uansett, veldig bra at du har fått det bedre. Men det jeg egentlig var på utkikk etter, bortsett fra hva man gjør for å roe nervesystemet generelt, er hva man gjør i det øyeblikket man er i en trigger-episode, når man mister tid og sted. 

TS

Anonymkode: 2cb9d...0f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Takk for svar. Gjør mye av de samme tingene. Men jeg forstår ikke hvordan man skulle kunne komme seg av en alvorlig traumelidelse der traumene har pågått i tiår, UTEN psykologtime både en og flere ganger i uka. Man trenger jo spesialisert behandling. Har du prøvd EMDR og annen traumebehandling? 

Men uansett, veldig bra at du har fått det bedre. Men det jeg egentlig var på utkikk etter, bortsett fra hva man gjør for å roe nervesystemet generelt, er hva man gjør i det øyeblikket man er i en trigger-episode, når man mister tid og sted. 

TS

Anonymkode: 2cb9d...0f4

Jeg bruker grounding-teknikker og pusteøvelser. Vet ikke hva det kalles på norsk. Fokuserer på å ta på noe som f.eks stolrygg, vegg e.l. Noe som er en stor ting eller del av noe større. Hjelper å dra meg tilbake til nåtiden. Hjelper og å høre noen snakke, jeg ringer venner og ber dem prate om noe. Da fokuserer jeg på stemmen og kommer tilbake til nåtiden.

Anonymkode: abe04...d40

[AnonymBruker]

Jeg synes «Tilbake til nåtid» boken av Modum Bad har vært nyttig. Skal sies at jeg kun har PTSD, ikke kompleks type. 

Anonymkode: b529e...fa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg bruker grounding-teknikker og pusteøvelser. Vet ikke hva det kalles på norsk. Fokuserer på å ta på noe som f.eks stolrygg, vegg e.l. Noe som er en stor ting eller del av noe større. Hjelper å dra meg tilbake til nåtiden. Hjelper og å høre noen snakke, jeg ringer venner og ber dem prate om noe. Da fokuserer jeg på stemmen og kommer tilbake til nåtiden.

Anonymkode: abe04...d40

TAKK!

Vi holder på å øve inn noen grounding-teknikker i traumebehandlingen nå, men når jeg blir trigget så er det som at jeg glemmer dem. Men kanskje med øving at det vil bli enklere å huske selv når jeg er trigget. En del av meg tror jeg også er redd for å bli grunnet, at hvis jeg gjør øvelsen at da skal smerten bli større ... Men samtidig så er det kanskje bedre å kjenne sorgen over at "x skjedde" enn å være dissosiert. Det er det "tilbake til nåtiden". 

Det med å ringe venner og be dem prate, har du fortalt dem at du er trigget eller har ptsd? For jeg tør ikke ringe dem, føler jeg må forklare at jeg er livredd og mistet tid og sted. 

TS

Anonymkode: 2cb9d...0f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes «Tilbake til nåtid» boken av Modum Bad har vært nyttig. Skal sies at jeg kun har PTSD, ikke kompleks type. 

Anonymkode: b529e...fa9

Jeg syntes jeg hadde hørt noe om den tittelen, men trodde det var et kurs de hadde der. Men den boken skal jeg faktisk bestille med det samme, for jeg har hørt flere med K-PTSD som har tatt kurset og snakket varmt om det, så kanskje boken er noe av det samme. Takk ❤️ 

TS

Anonymkode: 2cb9d...0f4

[AnonymBruker]

Min samboer har pleid å telle sekunder og dele tida opp i små blokker når flashbacksene står på som verst. For i ti sekunder (tallet kan være annerledes for andre) kan man tåle å overleve alt. Ti sekunder klarer man det utroligste av smerter, skrekk eller terror. Og når de ti sekundene er gått, starter man på nytt, for ti sekunder, det kan man klare. Og så gjentar man til situasjonen har roet seg ned. Ofte kan man bli såpass inn i tellingen at både skrekk og pusten roer seg litt. 

Jeg har brukt metoden mye jeg også, både på mine flashbacks, på sorg, på smerter, under skumle eller ekle medisinske undersøkelser og ved store fysiske anstrengelser. Det har hjulpet meg veldig. En uviss varighet er det så vanskelig å stålsette seg for og hente fram sine siste reserver fysisk eller psykisk for - men ti sekunder, det overlever man. 

Anonymkode: 96689...303

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

TAKK!

Vi holder på å øve inn noen grounding-teknikker i traumebehandlingen nå, men når jeg blir trigget så er det som at jeg glemmer dem. Men kanskje med øving at det vil bli enklere å huske selv når jeg er trigget. En del av meg tror jeg også er redd for å bli grunnet, at hvis jeg gjør øvelsen at da skal smerten bli større ... Men samtidig så er det kanskje bedre å kjenne sorgen over at "x skjedde" enn å være dissosiert. Det er det "tilbake til nåtiden". 

Det med å ringe venner og be dem prate, har du fortalt dem at du er trigget eller har ptsd? For jeg tør ikke ringe dem, føler jeg må forklare at jeg er livredd og mistet tid og sted. 

TS

Anonymkode: 2cb9d...0f4

Jeg ringer dem og spør om de kan snakke om noe. Så gjør de det. Sier ikke noe om hvorfor, jeg klarer så vidt å snakke, etter en stund går det mer over og jeg er med i samtalen og jeg er kommet ut av det uten at vi trenger å gå inn i hva som skjedde. Det kan jeg heller gjøre med behandleren min. 
 

min erfaring med grounding-teknikker er ikke at smerten blir større. De holder meg fast og jeg blir ikke trukket inn i smerten. 

Anonymkode: abe04...d40