Hei du - du som kan fortelle meg at dere kom dere forbi utroskap, finnes du?

[AnonymBruker]

Lurer så veldig på om det er mulig.

I vårt tilfelle er det snakk om emosjonelt utroskap, og jeg er parten som ble bedratt. Jeg vil så gjerne klare dette, men lurer på om det i det hele tatt på sikt er mulig.

Lurer derfor på om det er noen der ute som kan fortelle meg at de faktisk klarte det. At de faktisk har det bra. At et par faktisk kan komme seg forbi noe slikt og kjenne på ekte lykke og trygghet sammen, til tross.

Tid leger alle sår, ja - men vil man kunne leve med sårene? 

Vanskelig dette livet😔

Anonymkode: b0b5f...fa3

[AnonymBruker]

Hvis man åpner seg for andre på den måten er det som regel en årsak for det. 
Det skjer ikke uten videre, og man får ikke sterke følelser for andre med mindre man har mindre følelser og lite respekt for den hjemme. 
Også, ganske sannsynlig at det har gått litt lenger en du aner, dessverre.

Anonymkode: 23cef...024

[AnonymBruker]

Ja, vi kom forbi det. Vi har i dag et åpent forhold.

Anonymkode: 8c9b4...5ce

[AnonymBruker]

Min kjæreste har flørtet med andre damer online og ellers også, og det har vært for å få oppmerksomhet fordi han er veldig opptatt av tilbakemelding fra andre damer, i tillegg til meg.

Jeg har snakket med han om dette og han har bagatellisert det. Tok han i utroskap i fjor og selv om det var kun sex og ikke følelser, var det en bitter pille å svelge.

Prøver å komme over det, men sliter selv om vi har snakket en del om det.

Jeg har også snakket med hun han hadde sex med og en dame han har flørtet mye med for å bli mer beroliget, men etter en stund siger det på med nye tanker og spørmål.

Han tror at alt er bra mellom oss men jeg sliter med det seksuelle.

Sex for meg i et forhold er det mest intime og dyrebare som finnes, og det at han har knullet en annen dame kun for å få sex er tøft.

Det virker som sex for han er å få tømt seg, og at det ikke ligger så mye mer i det, selv om han sier han elsker å ha sex med meg.

Jeg er i en prosess der jeg ikke vet om jeg blir eller går, selv om jeg elsker han.😔

Anonymkode: 37896...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hvis man åpner seg for andre på den måten er det som regel en årsak for det. 
Det skjer ikke uten videre, og man får ikke sterke følelser for andre med mindre man har mindre følelser og lite respekt for den hjemme. 
Også, ganske sannsynlig at det har gått litt lenger en du aner, dessverre.

Anonymkode: 23cef...024

Det er mulig, men ikke andres antagelser jeg lurte på akkurat nå.

Anonymkode: b0b5f...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min kjæreste har flørtet med andre damer online og ellers også, og det har vært for å få oppmerksomhet fordi han er veldig opptatt av tilbakemelding fra andre damer, i tillegg til meg.

Jeg har snakket med han om dette og han har bagatellisert det. Tok han i utroskap i fjor og selv om det var kun sex og ikke følelser, var det en bitter pille å svelge.

Prøver å komme over det, men sliter selv om vi har snakket en del om det.

Jeg har også snakket med hun han hadde sex med og en dame han har flørtet mye med for å bli mer beroliget, men etter en stund siger det på med nye tanker og spørmål.

Han tror at alt er bra mellom oss men jeg sliter med det seksuelle.

Sex for meg i et forhold er det mest intime og dyrebare som finnes, og det at han har knullet en annen dame kun for å få sex er tøft.

Det virker som sex for han er å få tømt seg, og at det ikke ligger så mye mer i det, selv om han sier han elsker å ha sex med meg.

Jeg er i en prosess der jeg ikke vet om jeg blir eller går, selv om jeg elsker han.😔

Anonymkode: 37896...cee

Sender deg verdens største klem ❤️😔 

Sviket er som å leve i et evig fritt fall.

Anonymkode: b0b5f...fa3

[AnonymBruker]

Ja, mine foreldre. Den ene av mine foreldre hadde et forhold med en annen da jeg var barn. Varte kanskje i et halvt år, ble oppdaget og mine foreldre flyttet fra hverandre en stund. Etter ca et halvt år til, ble den utro tilgitt og flyttet hjem igjen. Dette er nå 40 år siden, og de har hatt et godt ekteskap siden (så vidt vi barna kan se). De har en varm og humoristisk tone seg imellom, er kjærlige og snille med hverandre, gjør mye hyggelig sammen, samarbeider godt og virker som om de setter hverandre høyt.

Anonymkode: a0b03...fcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sender deg verdens største klem ❤️😔 

Sviket er som å leve i et evig fritt fall.

Anonymkode: b0b5f...fa3

Ditto💚

Anonymkode: 37896...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ditto💚

Anonymkode: 37896...cee

Takk❤️ Jeg vil så gjerne, skulle gjort alt for at ting ble bra, men spør meg bare selv om det er mulig. Kan han virkelig elske meg? Ting kan sikkert bli «bra», men elsker han meg? 

Det er spørsmålet jeg føler på.

Anonymkode: b0b5f...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Takk❤️ Jeg vil så gjerne, skulle gjort alt for at ting ble bra, men spør meg bare selv om det er mulig. Kan han virkelig elske meg? Ting kan sikkert bli «bra», men elsker han meg? 

Det er spørsmålet jeg føler på.

Anonymkode: b0b5f...fa3

Hva sier han til det han har bedrevet med?

Anonymkode: 37896...cee

[Hippogriff]

Et par i min nærmeste familie kom faktisk styrket ut av en slik prosess. Utroskapen ble egentlig bare endestasjonen på en langvarig ekteskapskrise der brudd virket uunngåelig uansett. Utroskap over noen måneder med en annen part. Vi andre ventet egentlig bare på bruddet, men de overrasket alle med å beslutte å holde sammen likevel. Og de innså at valget faktisk forpliktet dem begge, så de greide sakte men sikkert å bygge opp både tillit og varme seg imellom, noe de ikke hadde hatt på mange år. Dette er flere tiår siden, og i dag har de et varmt og godt ekteskap og er en fryd å være sammen med. Selvfølgelig skulle sikkert alle helst vært utroskapen foruten, men samtidig var det den utløsende faktoren for at de skjønte at de måtte ta et aktivt valg og stå i det - noe som gjorde livet veldig mye bedre for dem selv og for alle oss rundt dem. 

[AnonymBruker]

Min mann var utro for syv år siden. Det varte tre måneder, og jeg oppdaget det ved å se at de skrev «jeg elsker deg» til hverandre på mobilen. Da jeg konfronterte han med det, gjorde han det slutt med henne og ville prøve å få det til igjen med meg. Han sa det hadde vært vanskelige følelser overfor meg og at han ble forvirret da han fikk oppmerksomhet fra henne, men etter et par måneder der han var fullstendig åpen og vi gikk i parterapi, kunne han si at han elsket meg igjen. Etter en stund klarte jeg å forstå at det kunne skje, og det var første skritt på vei til tilgivelse. Når jeg har spurt ham hvorfor han tror det ikke ville kunne skje igjen, sier han at han nå kjenner faresignalene slik at han nå vil kunne unngå det, og han ønsker livet med meg. Jeg har hele tiden kjent en omsorg fra ham som jeg har tolket som at han er glad i meg, men han har hatt noen perioder der han ikke har likt meg så godt, og altså denne episoden der han ikke kunne si at han elsket meg. Jeg har alltid elsket ham, men har også hatt mine problemer med å like ham, og har også lurt på om jeg var glad i ham i kortere perioder. Etter tre år, klarte jeg å si at jeg tilga ham, men det betydde ikke at jeg sluttet å være lei meg. Litt som om han hadde knust et arvegods jeg var veldig glad i og ikke kunne erstatte. Etter litt sinne vil jeg kunne tilgi, men jeg er fremdeles lei meg for at det gikk tapt. Jeg er stadig sjeldnere og mindre lei meg, for jeg har først rast igjennom alle følelser og tanker og funnet ut det jeg trenger, så har jeg øvd meg på at grubling som bare går i ring og ikke fører noe sted bør unngås, og så øver jeg meg på å identifisere følelsene som dukker opp når jeg tenker og gir dem stadig mindre verdi. Det har vært en vanvittig tøff jobb som enda ikke er helt ferdig, men jeg tror vi skal klare å holde sammen livet ut. 

Anonymkode: 88bb2...9cc

[AnonymBruker]

Ja. Jeg er den som var utro ved en anledning i fylla, samt emosjonell utro i etterkant av utroskapen, alt innenfor en uke etter utroskapen. Han hadde også partner på sin side.

Endte opp med konstant dårlig samvittighet og sa til vedkommende at jeg ikke ønsket å fortsette med dette. 

Greia er at jeg er gift, noe som gjorde det hele komplisert. Det er ingen unnskyldning for det jeg gjorde. Men da jeg avsluttet truet vedkommende med at han skulle si at jeg hadde skyld i alt. 

Jeg ba om en time med mannen min hvor vi kunne snakke ut om dette, og forklarte alt. Hvorfor det skjedde, hvorfor jeg avsluttet det hele og ga han valget om å gå eller bli. Han fikk også se at denne fyren var den som tok videre kontakt rett etter kvelden, sånn at det ikke var noen tvil om hvem som startet ting. Men ingen unnskyldning for det jeg hadde gjort. 

Mannen min tilga meg, men krevde diverse ting for at han skulle få tillit til meg igjen. Jeg skulle gå til psykolog (noe jeg gjorde glatt), og kutte all personlig kontakt med vedkommende. Jeg slettet han fra sosiale medier, glatt. Vi er i samme vennegjeng, så veiene våre krysset nå og da. Men jeg lot meg ikke friste og så på fyren med avsky. 

Avskyen kom ikke av det jeg hadde gjort (ok, litt), men fordi han gikk rundt og spredte rykter. Om at jeg var på han, at jeg gnikket og gnuret og ba om å få meg litt action. Jeg husker alt fra den kvelden, og det hadde ikke blitt forbigått om jeg hadde stått i offentligheten og gnikket meg inntil han. Han la all skyld på meg og mente jeg burde si unnskyld til han og dama. 

De to er ikke sammen i dag. Viste seg at han prøvde seg på flere enn meg den kvelden, pluss i et år etterpå.

Jeg har ikke vært utro siden. Mannen og jeg har det veldig fint nå, vi har brukt 10 år på å bygge opp alt vi har sammen. Barn, hus og bil. Jeg går fremdeles til psykolog, da det ble avdekket flere ting fra barndommen som var uoppgjort. 

Hvorfor enkelte er utro og emosjonelt utro, har mange årsaker. Jeg vet hva som var min årsak, men det er privat.  

Anonymkode: fe280...082

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja. Jeg er den som var utro ved en anledning i fylla, samt emosjonell utro i etterkant av utroskapen, alt innenfor en uke etter utroskapen. Han hadde også partner på sin side.

Endte opp med konstant dårlig samvittighet og sa til vedkommende at jeg ikke ønsket å fortsette med dette. 

Greia er at jeg er gift, noe som gjorde det hele komplisert. Det er ingen unnskyldning for det jeg gjorde. Men da jeg avsluttet truet vedkommende med at han skulle si at jeg hadde skyld i alt. 

Jeg ba om en time med mannen min hvor vi kunne snakke ut om dette, og forklarte alt. Hvorfor det skjedde, hvorfor jeg avsluttet det hele og ga han valget om å gå eller bli. Han fikk også se at denne fyren var den som tok videre kontakt rett etter kvelden, sånn at det ikke var noen tvil om hvem som startet ting. Men ingen unnskyldning for det jeg hadde gjort. 

Mannen min tilga meg, men krevde diverse ting for at han skulle få tillit til meg igjen. Jeg skulle gå til psykolog (noe jeg gjorde glatt), og kutte all personlig kontakt med vedkommende. Jeg slettet han fra sosiale medier, glatt. Vi er i samme vennegjeng, så veiene våre krysset nå og da. Men jeg lot meg ikke friste og så på fyren med avsky. 

Avskyen kom ikke av det jeg hadde gjort (ok, litt), men fordi han gikk rundt og spredte rykter. Om at jeg var på han, at jeg gnikket og gnuret og ba om å få meg litt action. Jeg husker alt fra den kvelden, og det hadde ikke blitt forbigått om jeg hadde stått i offentligheten og gnikket meg inntil han. Han la all skyld på meg og mente jeg burde si unnskyld til han og dama. 

De to er ikke sammen i dag. Viste seg at han prøvde seg på flere enn meg den kvelden, pluss i et år etterpå.

Jeg har ikke vært utro siden. Mannen og jeg har det veldig fint nå, vi har brukt 10 år på å bygge opp alt vi har sammen. Barn, hus og bil. Jeg går fremdeles til psykolog, da det ble avdekket flere ting fra barndommen som var uoppgjort. 

Hvorfor enkelte er utro og emosjonelt utro, har mange årsaker. Jeg vet hva som var min årsak, men det er privat.  

Anonymkode: fe280...082

Hvorfor ville mannen din at du skulle gå til psykolog?

Hvorfor gikk dere ikke begge til samlivsterapeut?

Anonymkode: 37896...cee

[AnonymBruker]

Går helt fint det. Bare å lære seg og skille mellom sosialt og seksuelt monogami, og ikke legge hele sin selvverdi i at partner kun skal ha seksuell tiltrekning til deg. Det er et utopi.

Anonymkode: 5418f...2af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Går helt fint det. Bare å lære seg og skille mellom sosialt og seksuelt monogami, og ikke legge hele sin selvverdi i at partner kun skal ha seksuell tiltrekning til deg. Det er et utopi.

Anonymkode: 5418f...2af

Man kan være seksuelt tiltrukket av andre uten å gå til det steget å være emosjonelt- fysisk- eller begå mikroutroskap av den grunn. 

Anonymkode: 12326...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor ville mannen din at du skulle gå til psykolog?

Hvorfor gikk dere ikke begge til samlivsterapeut?

Anonymkode: 37896...cee

Jeg slet psykisk, og det var tydelig lenge før utroskapen også. Forholdet hanglet fra før pga min psykiske helse. Hadde trustissues blandt annet. Ikke ovenfor andre, men for meg selv. 

Hadde et par samtaler med psykolog sammen med mannen min, og det ble fort avgjort at teknikkene jeg lærte hos psykolog, hjalp på forholdet. Åpen kommunikasjon er super viktig. Ærlighet og fortrolighet. 

I etterkant lærte vi begge av det hele. Jeg ser hvorfor han ville jeg skulle til psykolog, og er takknemlig for at han ble til tross for det jeg utsatte han for. 

Jeg vet at mange mener at jeg ikke fortjener han. Men han mener at jeg faktisk gjør det. Og da har vel ikke andres meninger så veldig mye å si 🙂

Min oppførsel rundt den tiden kom veldig mye av diagnoser som har blitt avdekt i ettertiden. Ikke at det er en unnskyldning, men jeg var åpenbart ikke meg selv.  I dag er jeg det, og er ganske trygg på meg selv, og mennesker rundt meg. 

Anonymkode: fe280...082

[AnonymBruker]

Har overlevd det og levd lenge sammen. Vet ikke om jeg vil anbefale det. Mistet litt selvrespekt av at jeg ikke gikk. Men livet er bra

Anonymkode: c7e28...fd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har overlevd det og levd lenge sammen. Vet ikke om jeg vil anbefale det. Mistet litt selvrespekt av at jeg ikke gikk. Men livet er bra

Anonymkode: c7e28...fd6

Da ønsker jeg å fortelle deg at det står STOR respekt av at du ble❤️

Anonymkode: b0b5f...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da ønsker jeg å fortelle deg at det står STOR respekt av at du ble❤️

Anonymkode: b0b5f...fa3

Helt enig. 

Jeg har stor respekt ovenfor min mann som ble, til tross for at jeg var idiot.

 

Jeg tror at man må se an situasjonen rundt utroskapen. Skjedde det "bare fordi", eller skjedde det "på grunn av" - er mye forskjell på. Er det anger i bildet og mennesket går inn for å jobbe seg opp tillit og viser at det åpenbart var en tabbe, så tror jeg det har mye å si. 

Det hadde bare vært respektløst av meg å gjøre det flere ganger, "bare fordi" jeg vet at jeg hadde blitt tilgitt av en mann som elsker meg over alt på jord. Det var respektløst nok å gjøre det den ene gangen. Tror ikke det er alle som innser at de gjør en tabbe, og det er langt fra alle som angrer nok på det i ettertid til å aldri gjøre det igjen. 

Og for å forsikre meg om at dere forstår: jeg elsker mannen min mer i dag enn da vi giftet oss. Mest fordi jeg har jobbet med min egen selvtillit og trustissues mot meg selv. Vi har vært gift i 12 år i år. Om jeg er på byen med venninner, så sitter ikke han hjemme og tror jeg leker meg med andre, for han vet jeg ikke vil ødelegge han noen gang mer. 

Vi er 40 og 43 år (om det har noe å si).

Anonymkode: fe280...082