Normalt å savne familien sin så vanvittig?

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg lever vanligvis et veldig A4 familieliv. Hus, mann, jobb og to barn. Hverdagen går i ett, og jeg har lenge ønsket meg noe annerledes (man føler seg jo innimellom litt slukt av hverdagen.. Eller er det bare meg?). 

Nå har jeg begynt på skole, deltid. Og pga lang avstand og komplisert reisevei (flere ferjer som skal passe osv) så fant vi ut at det var bedre at jeg bare bodde i studiebyen under studieukene. Mannen var klar til å styre showet hjemme, og jeg var VELDIG klar for en pause. 

Vel. 

Vi er bare kommet til tirsdag, av en mandag-lørdag studieuke, og jeg holder på å krepere av hjemlengsel. Jeg har snakket med både mannen og ungene på facetime både i går og i dag, men jeg vet ikke hvordan jeg skal overleve. Jeg har mye studier å ta meg av, jeg får lest mye og er allerede begynt på første oppgave - så jeg kjeder meg ikke - men herregud jeg savner familien min. I dag bestilte jeg meg ansiktsbehandling og manikyr, bare for å få litt ''meg-tid'', men det hjalp ikke. Jeg vil hjem. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, for jeg savner dem som forferdelig, både mannen og ungene. Jeg vet de har det kjempe fint hjemme, jeg ''amper'' ikke på at jeg burde vært hjemme av praktiske årsaker. Jeg bare savner dem. Jeg vil ha en klem av dem 🥺

Jeg trodde virkelig en uke på hotell for meg selv skulle bli magisk, da jeg virkelig har følt meg slukt av familielivet i det siste. Men det ble jo helt stikk motsatt! Er dette normalt? Eller er jeg alt for avhengig av dem? Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle om dette. Alle andre mødre jeg har snakket med er sååååå misunnelig for en uke husmorferie! De sier det høres ubeskrivelig deilig ut. Og det trodde jeg også det ville bli! Men her sitter jeg to dager inn i ''ferien'' og alt jeg tenker på er at jeg vil hjem 🥺

Anonymkode: 0e578...085

[AnonymBruker]

Jeg skjønner litt hvordan du har det. I fjor så studerte jeg og samlingsbasert, og var 3-4 dager på studiestedet. Husker første samling da savnet jeg og familien min og syntes det var skikkelig stusselig å sitte på en ørliten hybel alene. Tenkte at dette vil gå veldig seint. Gikk turer om ettermiddagen og lagde middag for meg selv. Men så gikk nå dagene på et vis og jeg ble travel med studiene, men det var såå godt å reise hjem igjen når fredagen kom!

De andre samlingene ble noe kortere og jeg kjørte med en som jeg ble kjent med til og fra, så da ble det litt enklere å reise. I år så er samlingene i min hjemby, så jeg slipper å reise 😊 Du får bare holde ut, det er for en kort periode😊

Anonymkode: 28792...7f7

[AnonymBruker]

Jeg jobber turnus og er borte en til to netter på rad fra min familie. Savner dem nesten med en gang jeg drar hjemmefra😅

Skjønner deg veldig godt. Mannen sender meg mange videoer og bilder hver gang jeg er ute på oppdrag.

Anonymkode: 2a783...e3f

[SnartMammaLykke]

At dere orker å være borte fra familien deres. 
 

Hvorfor tok dere ikke utdanning før dere fikk barn? Hva med å planlegge? 

[AnonymBruker]

hvor gamle er barna da? Hvis de er typ tenåringer vol jeg si det er unomalt eller i hvert fall uvanlig å savne dem SÅ mye på så kort tid. Men om de er små er vel det mer uvanlige å dra fra dem for å studere.

Anonymkode: 54819...26c

[AnonymBruker]

Du må skaffe deg et liv utenom. Du har jo ikke det ser du. 

Anonymkode: 72979...e9a

[MarianneE]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2022 den 22.05):

Hei! 

Jeg lever vanligvis et veldig A4 familieliv. Hus, mann, jobb og to barn. Hverdagen går i ett, og jeg har lenge ønsket meg noe annerledes (man føler seg jo innimellom litt slukt av hverdagen.. Eller er det bare meg?). 

Nå har jeg begynt på skole, deltid. Og pga lang avstand og komplisert reisevei (flere ferjer som skal passe osv) så fant vi ut at det var bedre at jeg bare bodde i studiebyen under studieukene. Mannen var klar til å styre showet hjemme, og jeg var VELDIG klar for en pause. 

Vel. 

Vi er bare kommet til tirsdag, av en mandag-lørdag studieuke, og jeg holder på å krepere av hjemlengsel. Jeg har snakket med både mannen og ungene på facetime både i går og i dag, men jeg vet ikke hvordan jeg skal overleve. Jeg har mye studier å ta meg av, jeg får lest mye og er allerede begynt på første oppgave - så jeg kjeder meg ikke - men herregud jeg savner familien min. I dag bestilte jeg meg ansiktsbehandling og manikyr, bare for å få litt ''meg-tid'', men det hjalp ikke. Jeg vil hjem. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, for jeg savner dem som forferdelig, både mannen og ungene. Jeg vet de har det kjempe fint hjemme, jeg ''amper'' ikke på at jeg burde vært hjemme av praktiske årsaker. Jeg bare savner dem. Jeg vil ha en klem av dem 🥺

Jeg trodde virkelig en uke på hotell for meg selv skulle bli magisk, da jeg virkelig har følt meg slukt av familielivet i det siste. Men det ble jo helt stikk motsatt! Er dette normalt? Eller er jeg alt for avhengig av dem? Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle om dette. Alle andre mødre jeg har snakket med er sååååå misunnelig for en uke husmorferie! De sier det høres ubeskrivelig deilig ut. Og det trodde jeg også det ville bli! Men her sitter jeg to dager inn i ''ferien'' og alt jeg tenker på er at jeg vil hjem 🥺

Anonymkode: 0e578...085

Er kanskje en av de gangene hvor tanken på noe er mye bedre enn virkeligheten?

Om det er noe trøst, jeg er akkurat slik jeg og. En helg avgårde og jeg holdt på å krepere av savn etter mann&barn. Og det var på første dagen.

[AnonymBruker]

Det høres normalt ut for meg i hvert fall. Samtidig som det er helt normalt å kose seg med ro og alenetid på en sånn reise uten at det betyr at en ikke er glad i familien sin også. Man er ulike her.  

Mannen min jobber skiftturnus, og bekriver det som flere her, han savner familien veldig de første dagene og så går det bedre. 

Jeg selv var på jobb hele dagen i går, og kom først hjem da barna hadde sovnet, og syns det var ganske trist bare det. Og det til tross for at legging tar tid om dagen, og jeg pleier å glede meg til å slappe av litt sammen med mannen eller alene når de har sovnet. 

 

Anonymkode: 95793...153

[AnonymBruker]

Første gangen vekke er verst. Det blir lettere etterhvert. Spesielt når du blir kjent med de andre på studiet sånn at du har noe sosialt å drive med og. 

Skal du være vekke mandag til lørdag over lang tid? Det kan være at det var en ambisiøs tanke skjønner du, men om det er samlingsbasert studie så går det der helt fint - du må bare bli vant til det.

Anonymkode: 53e4f...488

[AnonymBruker]

Tror dette går seg til, hvis ikke hadde ingen med familie klart å jobbe offshore eller på havet i ukesvis av gangen. 

Gi det noen dager.

Anonymkode: 6121b...3de

[Tvist]

SnartMammaLykke skrev (8 timer siden):

At dere orker å være borte fra familien deres. 
 

Hvorfor tok dere ikke utdanning før dere fikk barn? Hva med å planlegge? 

Er jo ikke et problem å være borte fra barna,de har jo far og lider ingen nød.

Gi deg selv tid ts. Det kan være bra for barna å få litt tid alene med far og kanskje bra for deg også når du venner deg til det.

[AnonymBruker]

SnartMammaLykke skrev (8 timer siden):

At dere orker å være borte fra familien deres. 
 

Hvorfor tok dere ikke utdanning før dere fikk barn? Hva med å planlegge? 

Orker ikke du være borte fra familien? Har du planlagt hvordan du skal overleva da barna flytter ut? Og din mann kanskje forlater deg en dag? 

Anonymkode: 72979...e9a

[AnonymBruker]

Sånn er det for meg. Lengter etter egentid, bo på hotell og bare tenke på neg selv. Men savner familien med én gang 😆

Anonymkode: 844aa...5d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

hvor gamle er barna da? Hvis de er typ tenåringer vol jeg si det er unomalt eller i hvert fall uvanlig å savne dem SÅ mye på så kort tid. Men om de er små er vel det mer uvanlige å dra fra dem for å studere.

Anonymkode: 54819...26c

Nei det er da virkelig ikke uvanlig 

Anonymkode: de030...6b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du må skaffe deg et liv utenom. Du har jo ikke det ser du. 

Anonymkode: 72979...e9a

Hvorfor det ? For de som er så heldige å ha mann og barn så er familien  livet for dem. Ja barna vokser til men da får du noen år til å forberede deg på at de forlater redet når de evt skal studere...

Anonymkode: 9fca9...ac6

[AnonymBruker]

Du trenger bare tid til å omstille deg. 

Anonymkode: ea520...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei det er da virkelig ikke uvanlig 

Anonymkode: de030...6b0

Jo. 

Anonymkode: 54819...26c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jo. 

Anonymkode: 54819...26c

Nei absolutt ikke, godt er det

Anonymkode: de030...6b0