18 åring i hus...

[kosmo]

Vi har en 18 åring i hus. Bare for å ha det sagt så har vi fulgt han opp både m trening, penger, turer , bil m.m. vi har snakket med han, og sport om alt er ok. Når han sier at alt er ok, og ikke vil si mer tidligere og nå og ikke vil si mer. Vi kan jo ikke akkurat tvinge noe ut av han. Snakket om respekt for alle, osv.Men si meg. Er det sånn at ungdommen ikke ska spørre sine foreldre om d er ok, og dersom ikke, snakke videre m oss? Han sporte for ei uke om alt va ok. Eg sa nei. D han svarte va : neivel.  Skal de ikke vise respekt for oss? 

Det siste året har han vært veldi stygg i munnen til oss. Han kan gå opp i ansiktet på far, og si akkurat hva han mener. Vi har fått høre at vi ikke stiller opp, han anser oss som ikke foreldre osv. Sagt til folk at jeg ikke prioriterer han foran faren. Dette for at eg e begynt å si nei når han mener at jeg skal komme å hente m m.Mye stygt osv. Har jeg ikke krav på  ett liv. Mn må legge opp mitt liv t en 18 årings timeplan?

I det siste er jeg begynt å si nei. Dette blir han selvfølgelig rasende for. Han bruker meg som ei drosje. Hent meg, kjør meg osv

Vi har sagt at han ikke får låne biln før han begynner å oppføre seg mot oss. 

Vi har i hele år sagt at han måtte finne seg jobb. Pga far syk og har dårlig råd. Men da har vi fått til svar, at han ikke har tid. Ja og eg har vært dom nok t å gi han penger. Tar den på meg selv. Han har disponert bil gratis siden han ble 18 år. Mn d ble feil på den i juli. Og vi har ikke hatt råd å reparere den.

Noen tips?  Vi har sagt at så lenge han oppfører seg , får han låne biln og vi hjelper han gjerne m alt. Mn han gir seg ikke. Skylder på oss. 

Endret 3. september 2022 av kosmo

[AnonymousBruker]

Hmm, dette hørtes vanskelig ut. Er det mulig å forstå situasjonen fra hans side, og at det er noe sannhet i det han sier, eller er det kun for å irritere? Tror dette bare er en periode, og et tydelig signal på at ungdommen er voksen og det er tida for å løsrive seg fra foreldrene. Det blir som mange sier; som barn har foreldrene i nærheten uansett om man vil eller ei, i ungdomsårene/ung voksen vil man ikke ha noe med dem å gjøre men noen år etter er dere de eneste man vil ha tilbake igjen. 

[AnonymBruker]

kosmo skrev (1 minutt siden):

Vi har en 18 åring i hus. Bare for å ha det sagt så har vi fulgt han opp både m trening, penger, turer , bil m.m

Det siste året har han vært veldi stygg i munnen til oss. Han kan gå opp i ansiktet på far, og si akkurat hva han mener. Vi har fått høre at vi ikke stiller opp, han anser oss som ikke foreldre osv. Mye stygt osv.

I det siste er jeg begynt å si nei. Dette blir han selvfølgelig rasende for. Han bruker meg som ei drosje. Hent meg, kjør meg osv

Vi har sagt at han ikke får låne biln før han begynner å oppføre seg mot oss. 

Noen tips?  Vi har sagt at så lenge han oppfører seg , får han låne biln. Mn han gir seg ikke. Skylder på oss. 

Dere har fulgt ham opp ift trening, penger og turer. Men har dere tatt alle samtalene opp gjennom, om følelser, hvordan han har det, hvordan man snakker til og med folk, hvordan han opplever verden og hvordan forholde seg til rammer som verden gir, og bevisstgjøring på kompromisser som gjør at en familie og relasjoner fungerer? 

Jeg møter mye ungdom i jobb, og selv om alle ungdommer er «programforpliktet» til litt opprør, merker jeg at de som har gått glipp av disse samtalene - ikke all verdens bilkjøring og penger kan veie opp. De bør kobles på en annen voksen, på skolen feks. 

Anonymkode: 2916b...645