Flere som er frivillige barnløse her? Hvorfor er du det? Selv syns jeg det virker utrolig slitsomt å være forelder. Jeg vil leve fritt

[AnonymBruker]

Jeg vil jo leve, ikke bare overleve, slik jeg syns mange foreldre gjør. Henting/levering, stresse på morran, stresse seg igjennom jobb (om man ikke får telefon fra bhg...) Kjedelig ferier, helger med plikt ditt og plikt datt. Nei, det er ikke noe for meg.

Hva med deg? Hvorfor er du frivillig barnløs?

For ikke å snakke kostnader. Nå i dag hvor alt blir dyrere. Glad jeg slipper det

Anonymkode: e9854...046

[AnonymBruker]

Jeg er frivillig barnløs fordi det er ingenting med livet med barn, i noen av barnas alder, som frister meg. Jeg blir også fort sliten av støy og aktiviteter og trenger mye alenetid. I tillegg blir jeg faktisk trigget av små barns "trass", dvs den småfrekke "Nei!" og kranglinga. Dvs at selv om jeg vet at det er en viktig frigjøringsperiode, at man skal anerkjenne barnets følelser osv, så er jeg redd jeg hadde reagert med sinne og vært irrasjonell tilbake. Tror jeg hadde traumatisert et evt barn.

I tillegg liker jeg friheten og ønsker å bruke min tid og mine penger på meg selv og mine interesser.  

Anonymkode: f4ebd...267

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg vil jo leve, ikke bare overleve, slik jeg syns mange foreldre gjør. Henting/levering, stresse på morran, stresse seg igjennom jobb (om man ikke får telefon fra bhg...) Kjedelig ferier, helger med plikt ditt og plikt datt. Nei, det er ikke noe for meg.

Hva med deg? Hvorfor er du frivillig barnløs?

For ikke å snakke kostnader. Nå i dag hvor alt blir dyrere. Glad jeg slipper det

Anonymkode: e9854...046

🥱🥱😴

Anonymkode: ce00d...d45

[AnonymBruker]

Jeg er 25, enda barnløs, og selv om jeg alltid har tenkt at jeg vil ha barn har jeg med tiden innsett at det kanskje ikke er så lurt…

Jeg er for det første singel og hvem man skal velge som far er jo et kapittel for seg selv. I dag kan man velge og vrake fra alle verdens kontinenter (ja det gjør jeg ihvertfall, dårlig utvalg i nærområdet) og valget er rett og slett sinnsykt vanskelig. Hvordan vet man at den fyren er den rette? Og å bli bundet til en mann på den måten er utrolig skummelt i tilfelle man skulle mislike hverandre/miste følelser/bli lei etter hvert.

Man vet heller ikke hvordan barnet blir. Det kan bli en hjerneskadet person, det kan bli en emo, det kan bli en kriminell, en morder, hva som helst. Man har jo selvfølgelig planer om å oppdra barnet på en bestemt måte, og ser for seg hvordan det blir, men erfaring tilsier at folk ender opp som alt mulig rart! Jeg ønsker ihvertfall ikke å ha et pleietrengende barn (les: voksen) resten av livet mitt.

Og så jobber jeg deltid. Har hund. Tar buss. Sliter med å spare til egen bolig. Syns allerede jeg har knapt med egentid. Vet ikke om jeg hadde maktet mer enn det jeg allerede gjør.

Jeg har jo inderlig lyst på en liten baby som lukter godt og som jeg kan velge navn til og kle opp som jeg vil. Men jeg vil ikke ha en rebelsk ungdom som drikker seg full, går gjennom identitetskriser, og som kanskje sliter med økonomi og bolig. Jeg har i det hele tatt veldig lite lyst på en voksen-person. Og ikke vet jeg om det er verdt å sette et liv til verden heller, for tilværelsen er jo ganske hard.

Anonymkode: 485ea...6d8

[AnonymBruker]

Fordi jeg aldri har hatt lyst på barn. Møtte en mann etterhvert som hadde et lite barn .

Han sa i dating fasen at om du vil ha barn så løper jeg. Jeg svarte om DU vil ha barn så løper jeg fortere enn deg.

20 år etterpå er vi sammen og stesønnen er voksen som har vært med hele veien.  Glad i han, men absolutt ingen anger over at jeg ikke har egne barn. 

Anonymkode: 587bb...6a9

[Tanuki]

Jeg har barn, men har flere venninner som ikke ønsker barn. Tenker at det er et helt personlig valg som ingen trenger å forsvare eller forklare. Skjønner godt at det å ha barn ikke frister, særlig i den tiden vi lever i nå.