Føler meg manipulert av mannen

[AnonymBruker]

Har vært sammen med mannen min i mange år og vi har to barn i skole- og barnehagealder sammen. Han fremstår som verdens snilleste utad. Koser på meg hele tiden, overøser meg med komplimenter og kjøper "alt" jeg vil ha. 

Men i mange år nå har vi hatt det vanskelig og nærheten har blitt borte. 

Han sier at han aksepterer at jeg ikke er like glad i nærhet som han, men likevel har jeg fått høre i årevis at jeg kysser ikke nok, kysser ikke lenge nok, jeg koser ikke nok, tar ikke nok på han offentlig osv. Jeg gikk også masse ned i vekt og da fikk jeg kun lov å drikke hjemme. Hvis jeg ville på jentetur fikk jeg hele tiden høre "jaja, jeg får sitte her hjemme alene jeg da. Jeg trenger ingen andre enn deg, men det gjør tydeligvis du". Og hvis det var snakk om bytur ble det timeslange krangler "kanskje du burde oppføre deg som en mor". Jeg drikker alkohol kanskje 1 gang på to måneder. Han krever også at jeg sender masse meldinger hele kvelden hvis jeg ikke er hjemme.

I det ene øyeblikket snakker han om at jeg er så perfekt, mens i neste får jeg høre alt jeg gjør galt. Alle disse kommentarene har nå gjort at jeg har null lyst på han. Selv kyss føles unaturlig og av ren refleks backer jeg unna, noe som selvfølgelig sårer han.

Det har vært så sykt mange sårende kommentarer gjennom årene, hvis jeg ble lei meg under en krangel kunne han finne på å si at han skal kjøre meg til psykiatrisk, fordi jeg åpenbart trenger hjelp, at fordi jeg var deprimert levde jeg i en fantasiverden og innbilte meg alt, for han var tross alt verdens snilleste og gjør aldri noe feil. Hver gang jeg prøver å ta opp noe som plager meg, så blir jeg møtt med at det er meg det feiler noe som kunne tolke situasjonen slik. Prøver å møte ønskene hans, men hvis han ønsker 15 kyss om dagen og får det, så vil han ha 20 osv.. føler han aldri blir fornøyd og jeg går konstant og føler meg utilstrekkelig. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre?! Hva tenker dere om det jeg skriver? Er jeg dum og burde være takknemlig for mannen jeg har?

Anonymkode: 10419...49f

[AnonymBruker]

Du er sammen med en coveret narssisist tror jeg. Jeg kjente meg iallefall godt igjen her, og fikk beskjed om å lese meg opp på coveret narssisisme da jeg til slutt havnet hos psykolog. Det er som å leve med en sil. Ingenting er bra nok, ingenting er hans feil og det er alltid synd på ham. Du kan putte hvilken som helst innsats i det, og det er ikke godt nok. 

Anonymkode: 3e43a...c73

[AnonymBruker]

for å være ærlig, du presenterer DIN versjon av saken

og når aallerede DIN versjon av saken så virker mannen som et kupp så stiller du dårlig

her har du en mann som stryker på deg, verdsetter familien, kjøper gaver til deg osv

du gir ikke det samme tilbake og driver å går på byn osv

dere er en familie med 2 barn, er det et issue at du er dritafull på byn av mannen så velger du familien og hører på hva mannen sier

Anonymkode: 08b89...53b

[AnonymBruker]

Uff….dette høres ut som min samboer. Han tar og «offerrollen» i alt, det er alltid meg det er noe galt med. Jeg kjenner meg godt igjen i den avstanden du snakker om, og jeg har ofte tenkt på om jeg klamrer meg til et halmstrå og bare innbiller meg selv at ordentlig nærhet kan oppstå. Har egentlig ingen råd til deg, men en stor klem💞

Anonymkode: b1e71...d11

[AnonymBruker]

Trist å lese, for meg virker det som ingenting er bra nok for han, uansett hva du sier eller gjør.  Da kan du ikke gjøre så mye mer, hadde komt meg vekk fra han.

Anonymkode: bc802...d04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

for å være ærlig, du presenterer DIN versjon av saken

og når aallerede DIN versjon av saken så virker mannen som et kupp så stiller du dårlig

her har du en mann som stryker på deg, verdsetter familien, kjøper gaver til deg osv

du gir ikke det samme tilbake og driver å går på byn osv

dere er en familie med 2 barn, er det et issue at du er dritafull på byn av mannen så velger du familien og hører på hva mannen sier

Anonymkode: 08b89...53b

Jeg ser ingenting i innlegget hennes som fremstiller ham som et kupp. Jeg ser en mann som bruker kos, komplimenter og gaver for å manipulere. Og som snur tvert om og blir sint og trakasserende når ikke de metodene har effekt. 

Anonymkode: daba5...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ser ingenting i innlegget hennes som fremstiller ham som et kupp. Jeg ser en mann som bruker kos, komplimenter og gaver for å manipulere. Og som snur tvert om og blir sint og trakasserende når ikke de metodene har effekt. 

Anonymkode: daba5...158

Enig. Må være utrolig slitsomt å leve med. Er som å fylle en kopp uten bunn, det bare renner igjennom. Det er ingenting du kan gjøre ts, han må selv ville endre seg og slike gjør det sjeldent da alt er alle andres feil  .

Anonymkode: 45b75...ff0

[AnonymBruker]

Takk for alle støttende kommentarer ❤️ en del av meg vil ut av forholdet, er så lei. Han har faktisk fått meg til å begynne å tenke at kanskje det feiler meg noe, at jeg er psykisk syk og innbiller meg ting. Men er så redd for hvordan livet vil bli alene, hvordan ungene vil reagere..

Anonymkode: 10419...49f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ser ingenting i innlegget hennes som fremstiller ham som et kupp. Jeg ser en mann som bruker kos, komplimenter og gaver for å manipulere. Og som snur tvert om og blir sint og trakasserende når ikke de metodene har effekt. 

Anonymkode: daba5...158

Så det helt irrelevant det som faktisk er noe av problemet i dynamikken mellom TS og hennes mann? 

Altså, hennes totale fravær av fysisk kontakt? 

Still deg spørsmålet, hvordan hadde du reagert med å leve sammen med en person som ikke gir noe fysisk fysisk nærhet? 

Vi leser om det her på Kvinneguiden ukentlig, om ikke daglig om kvinner som reagerer på at mannen deres ikke er fysisk nok - er disse kvinnene også narsisisstiske? Slik en person hevdet i innlegget ovenfor? 

Anonymkode: c4472...ce3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så det helt irrelevant det som faktisk er noe av problemet i dynamikken mellom TS og hennes mann? 

Altså, hennes totale fravær av fysisk kontakt? 

Still deg spørsmålet, hvordan hadde du reagert med å leve sammen med en person som ikke gir noe fysisk fysisk nærhet? 

Vi leser om det her på Kvinneguiden ukentlig, om ikke daglig om kvinner som reagerer på at mannen deres ikke er fysisk nok - er disse kvinnene også narsisisstiske? Slik en person hevdet i innlegget ovenfor? 

Anonymkode: c4472...ce3

Ts her. Jeg er faktisk enig i det du sier, men grunnen til at jeg ikke ønsker fysisk kontakt nå er jo den konstante kritikken om at det aldri var godt nok

Anonymkode: 10419...49f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Takk for alle støttende kommentarer ❤️ en del av meg vil ut av forholdet, er så lei. Han har faktisk fått meg til å begynne å tenke at kanskje det feiler meg noe, at jeg er psykisk syk og innbiller meg ting. Men er så redd for hvordan livet vil bli alene, hvordan ungene vil reagere..

Anonymkode: 10419...49f

Det er på tide å gå når det går utover helsa, og det beskriver du her. 

Livet alene? Du slipper å forholde deg til han hver dag. Slipper å forholde deg til manipulerende oppførsel. Ved å bli viser du barna hva som er ok, og de lærer av det de ser.

Anonymkode: 9e6d9...80f

[Johnny Bravo]

Forskjellige behov rett og slett. Ikke nødvendig å sette merkelapp på noen.

[AnonymBruker]

Kysseskjema på soveromsdøra? 

Og husk han må gjøre noe for deg. 

Anonymkode: 12d0d...911

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så det helt irrelevant det som faktisk er noe av problemet i dynamikken mellom TS og hennes mann? 

Altså, hennes totale fravær av fysisk kontakt? 

Still deg spørsmålet, hvordan hadde du reagert med å leve sammen med en person som ikke gir noe fysisk fysisk nærhet? 

Vi leser om det her på Kvinneguiden ukentlig, om ikke daglig om kvinner som reagerer på at mannen deres ikke er fysisk nok - er disse kvinnene også narsisisstiske? Slik en person hevdet i innlegget ovenfor? 

Anonymkode: c4472...ce3

Jeg leser det som at dette handler om mer enn kun mangel på nærhet over tid. Slik ts beskriver det er snakk om en dynamikk hvor mannen har slitt partneren sin ut med et utømmelig behov for bekreftelse. Ts prøver å imøtekomme men det blir aldri nok. I tillegg brukes det manipulasjon og kontroll og det er aldri greit uansett. Nå er det jo slik at ts selv synes det er vanskelig å være i dette forholdet og da hjelper det ikke at andre som ikke kjenner ts engang skal fortelle henne at det føler hun ikke. Eller at hun ikke har lov til  flere det. Hun føler det hun føler og det er ikke så rart.

Anonymkode: 45b75...ff0

[AnonymBruker]

Det er rart hvordan kvinnfolk her alltid tar kvinnens parti, Er hun utro? Mannen sin feil, gå fra han.

Her har vi en mann som gjør alt for dama si, men får lite kjærlighet tilbake og reagerer da når damen vil være enda mer borte.... Jaja, sånn er det på ett forum hvor majoriteten av kvinnfolka har personlighetsforstyrrelse og hånda godt plantet i lomma på skattebetalerne.

Anonymkode: c6ed5...c26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ts her. Jeg er faktisk enig i det du sier, men grunnen til at jeg ikke ønsker fysisk kontakt nå er jo den konstante kritikken om at det aldri var godt nok

Anonymkode: 10419...49f

Forutsatt at den kritikken er meningsløs og totalt uten virkelighet - så er det vel bare en ting å gjøre da? 

Anonymkode: c4472...ce3

[herzeleid]

Dette høres ut som et tilfelle der en bør gå i terapi eller lignende. Det siste du bør gjøre er å høre på "hobbypsykologenes" diagnoser eller antagelser basert på en veldig liten, og vinklet, bit av virkeligheten.

[Elle Melle]

Spørsmålet er jo i bunn og grunn hvordan du har det i forholdet. Det spiller ingen rolle hvor mange gode egenskaper han har hvis du har det elendig. 

Og husk, han har sin egen agenda og ikke ditt beste som førsteprioritet. Han gjør det han kan for å dekke sine behov og ønsker, hvem passer på at du får  dekket dine? Du er jo opptatt med å dekke hans du også.

Er det fornuftig og bra? Noen må passe på deg også, og det er trolig bare du som kan gjøre akkurat det.

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er rart hvordan kvinnfolk her alltid tar kvinnens parti, Er hun utro? Mannen sin feil, gå fra han.

Her har vi en mann som gjør alt for dama si, men får lite kjærlighet tilbake og reagerer da når damen vil være enda mer borte.... Jaja, sånn er det på ett forum hvor majoriteten av kvinnfolka har personlighetsforstyrrelse og hånda godt plantet i lomma på skattebetalerne.

Anonymkode: c6ed5...c26

Han gjør ikke alt for dama si.

Han gjør ting for seg selv.

Du kan ikke gi voksne mennesker gaver (de ikke har bedt om), for så å forvente at de lystrer deg.

 

[AnonymBruker]

Skjønner at det er slitsomt å leve slik som dette. Om det feiler mannen din noe, slik noen over her nevner, vet ikke jeg, jeg tror det fint går an å oppføre seg dårlig og manipulerende uten at det ligger en diagnose bak. Det virker uten tvil som om han sliter med en del. Han virker sjalu og usikker. Så han har et umettelig behov for kos, nærhet og kontroll. Vil tro han har en del ubearbeidede traumer. Mestringsstrategiene han bruker for å holde utryggheten sin i sjakk (altså å holde deg under kontroll) har blitt utrolig destruktive for både han og dere. Hvordan er historien hans? Hadde han en god og trygg oppvekst?  
 

Siden det er barn inne i bildet vil jeg anbefale deg å ikke gi opp enda. Jeg tror mannen din trenger terapi for å nøste opp i denne utryggheten som går ut over deg. Alternativet er at han mister deg, høres det ut som.  Med rett hjelp kan det skje store endringer! 

Anonymkode: d0905...9ce