Å støtte sin partner

[AnonymBruker]

Hva legger dere i dette? Å støtte sin partner. 

Om du skal utføre noe som er vanskelig for deg, f.eks gå i et krevende møte med sjefen på jobben eller møte som vitne i en rettssak, har du behov for støtte da? Hva ville du ønsket at partner gjorde for deg, i tilfelle? Hva om partner mente at å støtte deg i en slik situasjon var å holde seg unna til det hele var over, og å ikke blande seg i dine ting, men la deg ordne opp i fred? 

Jeg sitter i tanker om opplevelsen av manglende støtte fra partner er "god nok grunn" til skilsmisse. Vi har helt forskjellig oppfatning av hva å støtte den andre betyr, og også ulikt behov for støtte.

I hvilke situasjoner forventer/ønsker dere støtte? Hvordan støtter du din partner? Og hvor viktig er opplevd støtte for ekteskapet? 

Anonymkode: fb0a3...0e9

[AnonymBruker]

Det letteste er vel å si fra hva man trenger. Så er den andre enten med, eller ikke. 

Anonymkode: bbdd6...308

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det letteste er vel å si fra hva man trenger. Så er den andre enten med, eller ikke. 

Anonymkode: bbdd6...308

Det er jo ikke støtte, det er utførelse av ordre.

Anonymkode: c22e3...656

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo ikke støtte, det er utførelse av ordre.

Anonymkode: c22e3...656

Å dette er grunnen til at mange forhold går til helv*. Tenker mange forhold kunne vært reddet hvis folk bare sa rett ut hva de trenger i stedet for å tenke at den andre skal være tankeleser. 

Anonymkode: dcb52...d1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Om du skal utføre noe som er vanskelig for deg, f.eks gå i et krevende møte med sjefen på jobben eller møte som vitne i en rettssak, har du behov for støtte da?

Definitivt.

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hva ville du ønsket at partner gjorde for deg, i tilfelle?

Han har sin egen måte å støtte på, så det lar jeg være opp til han. Han er bedre enn meg til å vite hva jeg trenger, for å si det slik.

Men det å støtte hverandre er det viktigste kriteriet for valg av partner, mener jeg.

Anonymkode: c22e3...656

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Å dette er grunnen til at mange forhold går til helv*. Tenker mange forhold kunne vært reddet hvis folk bare sa rett ut hva de trenger i stedet for å tenke at den andre skal være tankeleser. 

Anonymkode: dcb52...d1d

Du om det.

Jeg har gjort det slutt med de som oppførte seg som unger, og måtte forklares når de måtte støtte.

Anonymkode: c22e3...656

[AnonymBruker]

Vel der er det nok forskjellig fra person til person og behov til behov. 

Da jeg var i rettssak ønsket jeg å dra dit alene, jeg blir stresset av å ha nære rundt meg. Litt også fordi jeg ønsker å takle ting i fred. Etterpå kan jeg godt være rundt andre, få en klem, men også gjerne være i fred fordi det tar ekstremt mye energi å stå i slike ting. Mens for andre betyr det kanskje å være i nærheten, klemme og trøste, stryke på osv. 

Jeg er mer for at man bør kommunisere sine ønsker og behov "jeg har behov for en klem, jeg har behov for å være i fred, jeg har behov for å prate med deg/noen om dette" og så viser man partneren den respekten ved å være tilgjengelig for de ulike behovene. Og behov kan endres. 

Så jeg tror at så lenge partneren min hadde vist interesse og akkurat rundt davært tilgjengelig for å hjelpe å dekke mine behov så hadde det vært støtte. Spørsmål om hvordan ting gikk osv når man er klar for det. 

Anonymkode: 8ffd4...3f0

[Trolltunge]

Jeg forventer støtte når jeg ber om det. Når jeg ikke ber om det trenger jeg det ikke, og det kan til og med være litt irriterende/distraherende. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du om det.

Jeg har gjort det slutt med de som oppførte seg som unger, og måtte forklares når de måtte støtte.

Anonymkode: c22e3...656

Kommunikasjon er helt essensielt for et parforhold. Hvis man ikke kommuniserer, så begynner man å tolke og forvente. Det er døden for et parforhold. Er det noe du ønsker av din partner, er det enkleste og beste - å kommunisere dine behov og forventninger. Slik at partneren din vet hva du trenger. 
 

Hvis dette er helt nytt for deg, og du har vært igjennom flere brudd på grunnlag av at du ikke vil "kommandere" noen. Da tenker jeg du har et grunnleggende emosjonelt problem, som du behøver å bearbeide. 

Anonymkode: 1617a...27b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kommunikasjon er helt essensielt for et parforhold. Hvis man ikke kommuniserer, så begynner man å tolke og forvente. Det er døden for et parforhold. Er det noe du ønsker av din partner, er det enkleste og beste - å kommunisere dine behov og forventninger. Slik at partneren din vet hva du trenger. 
 

Hvis dette er helt nytt for deg, og du har vært igjennom flere brudd på grunnlag av at du ikke vil "kommandere" noen. Da tenker jeg du har et grunnleggende emosjonelt problem, som du behøver å bearbeide. 

Anonymkode: 1617a...27b

For all del, bare belær meg du.

Det høres jo ut som skikkelig sunt for et forhold, at den ene skal slå den andre i hodet med hvordan verden egentlig er.

Jeg har svart TS, så får hun bruke svarene mine eller ei  

Anonymkode: c22e3...656

[Blåjojo]

En blanding av at han selv ser mitt behov,  og at jeg ber om støtte eller synspunkter i en sak jeg synes er vanskelig. 
Forventer ikke at min partner skal være tankeleser, og det kan også hende han grubler på ting selv, og dermed ikke er så oppmerksom. 
Men han stiller alltid opp for meg når han ser det selv eller jeg ber om det. Og i de fleste tilfeller ser han det selv før jeg skjønner at jeg har et behov.

[AnonymBruker]

Har forøvrig laget en egen tråd, inspirert av denne. Det er den om de som føler seg alene med ‘det tredje skiftet’.

Slik jeg ser det legger man opp til å være alene med det tredje skiftet hvis man har for lave forventninger til menn, og/eller dersom man skal kontrollere hvordan en mann gjør det han gjør.

Man kan forvente det samme av en ektemann eller partner, som man kan forvente av en søster eller en venninne - bare enda mer.

Anonymkode: c22e3...656

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det letteste er vel å si fra hva man trenger. Så er den andre enten med, eller ikke. 

Anonymkode: bbdd6...308

Kanskje det er der vi har havnet..? At jeg har sagt hva jeg trenger og at den andre "ikke er med"..? Tenker du da at å "ikke være med" egentlig er et tegn på at den andre egentlig ikke bryr seg om ditt ve og vel? Det er nemlig det jeg føler. Jeg får høre at "jeg elsker deg," men når jeg presist forklarer hva jeg har behov for så imøtekommes dette ikke. Overhodet. Fordi "det kan da vel ikke være nødvendig?" 

Anonymkode: fb0a3...0e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Definitivt.

Han har sin egen måte å støtte på, så det lar jeg være opp til han. Han er bedre enn meg til å vite hva jeg trenger, for å si det slik.

Men det å støtte hverandre er det viktigste kriteriet for valg av partner, mener jeg.

Anonymkode: c22e3...656

Hvordan kan du si at han vet bedre enn deg hva du har behov for..? Eller, jeg antar det er fordi du føler deg møtt på behovene dine og at han leser deg godt. Men da antar jeg du har opplevd det motsatte også? 

Jeg sitter og tenker på om jeg egentlig har latt meg behandle dårlig og ikke tatt meg selv på alvor. Er det for mye å be om en klem når jeg er lei meg, eller et hurra-rop når jeg har fått til noe jeg ikke trodde jeg turte? Altså større hendelser man opplever som krevende. Er det ok at en partner ikke forholder seg til mitt ve og vel. Det er vel helt dit vi havner. 

Anonymkode: fb0a3...0e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vel der er det nok forskjellig fra person til person og behov til behov. 

Da jeg var i rettssak ønsket jeg å dra dit alene, jeg blir stresset av å ha nære rundt meg. Litt også fordi jeg ønsker å takle ting i fred. Etterpå kan jeg godt være rundt andre, få en klem, men også gjerne være i fred fordi det tar ekstremt mye energi å stå i slike ting. Mens for andre betyr det kanskje å være i nærheten, klemme og trøste, stryke på osv. 

Jeg er mer for at man bør kommunisere sine ønsker og behov "jeg har behov for en klem, jeg har behov for å være i fred, jeg har behov for å prate med deg/noen om dette" og så viser man partneren den respekten ved å være tilgjengelig for de ulike behovene. Og behov kan endres. 

Så jeg tror at så lenge partneren min hadde vist interesse og akkurat rundt davært tilgjengelig for å hjelpe å dekke mine behov så hadde det vært støtte. Spørsmål om hvordan ting gikk osv når man er klar for det. 

Anonymkode: 8ffd4...3f0

Det er dette det handler om. At vi er forskjellige, men min forskjellighet teller ikke. Mine ønsker for hva som er støtte eller ikke, er ikke "riktige". Som for meg forstås som at mine behov ikke er viktige. 

Kommunikasjonen er forsåvidt god. Behov blir meldt og forstått. Men ikke akseptert. Det virker som det ikke er interessant å forholde seg til mine behov. At å gi meg en klem, si et støttende ord e.l ikke forstås som viktig, ja essensielt, i visse situasjoner. 

Anonymkode: fb0a3...0e9

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (1 time siden):

En blanding av at han selv ser mitt behov,  og at jeg ber om støtte eller synspunkter i en sak jeg synes er vanskelig. 
Forventer ikke at min partner skal være tankeleser, og det kan også hende han grubler på ting selv, og dermed ikke er så oppmerksom. 
Men han stiller alltid opp for meg når han ser det selv eller jeg ber om det. Og i de fleste tilfeller ser han det selv før jeg skjønner at jeg har et behov.

Hos oss er problemet forståelsen for at mine behov er behov. Og at de er viktige. At klemmen i dén situasjonen er viktig, eller at klappet på skuldra er viktig. Til og med når jeg eksplisitt sier "kan jeg få en klem, jeg er lei meg (fordi..) " kan jeg bli avfeid. 

Og når jeg tenker etter ser dette ut til å være et mønster jeg har godtatt siden barndommen. At jeg ikke er viktig. Nok. 

Anonymkode: fb0a3...0e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvordan kan du si at han vet bedre enn deg hva du har behov for..? Eller, jeg antar det er fordi du føler deg møtt på behovene dine og at han leser deg godt.

Det stemmer  

Han gjør ting jeg aldri hadde kommet på av meg selv. Jeg opplever at det er en del av fordelene med å være mann + kvinne, man tenker ulikt og løser problemer ulikt, og utfyller hverandre. Yin og yang.

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men da antar jeg du har opplevd det motsatte også? 

Jepp… 😖 har opplevd det meste, fra de som bare stirret kaldt tilbake på meg til de som reagerte med å bli hysteriske på egne vegne dersom jeg hadde det vanskelig.

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg sitter og tenker på om jeg egentlig har latt meg behandle dårlig og ikke tatt meg selv på alvor. Er det for mye å be om en klem når jeg er lei meg, eller et hurra-rop når jeg har fått til noe jeg ikke trodde jeg turte? Altså større hendelser man opplever som krevende. Er det ok at en partner ikke forholder seg til mitt ve og vel. Det er vel helt dit vi havner. 

Anonymkode: fb0a3...0e9

Nei, det er ikke for mye å forvente!

Det er jo akkurat dette man har en partner til, alt det andre klarer man jo selv.

Det eneste er at man må holde øynene åpne for at de støtter på en litt annen måte enn man hadde forventet.

Men du hadde merket det, hvis han ønsket å støtte deg.

Enig i at du har latt deg behandle for dårlig og ikke tatt deg selv på alvor.

Anonymkode: c22e3...656

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Og når jeg tenker etter ser dette ut til å være et mønster jeg har godtatt siden barndommen. At jeg ikke er viktig. Nok. 

Anonymkode: fb0a3...0e9

Det er som regel det.

Kan bare anbefale webpsykologen om negative leveregler.

https://www.webpsykologen.no/kategori/artikler/negative-leveregler/

Anonymkode: c22e3...656

[AnonymBruker]

Jeg er TS i denne tråden. Vet ikke om det hjelper å lese den:

 

 

Anonymkode: 761c1...14d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er TS i denne tråden. Vet ikke om det hjelper å lese den:

 

 

Anonymkode: 761c1...14d

Jeg har sett den tråden og det er en grunn til at jeg svarer i denne tråden og ikke i den.

Det å gråte for å manipulere er IKKE det samme som å være fortvilet for manglende støtte. 

Anonymkode: c22e3...656