Hvordan forholde seg til far når han nekter å snakke med meg? Obs, ble veldig langt🙊

[AnonymBruker]

Dette ble langt, men jeg håper noen gidder/orker å lese alt, og som kanskje har noen tips og innspill🙏

Jeg skrev et innlegg her for noen dager siden om hva jeg skal/kan gjøre mtp bidrag. Jeg har foreløpig ikke gjort noe mer med den saken. Fordi jeg vil at vi skal snakke sammen om det. 

Det er en lang, lang historie er som jeg ikke skal gå så mye inn i, men jeg trenger litt innspill og tips, tror jeg. 

Saken er at vi har en 16åring som nå vil bo fast hos meg og stefar. Dette har egentlig vært et tema i en del år, men far har hele tiden satt seg på bakbeina. Han nekter å gå med på det og han overser meg totalt når jeg prøver å snakke med han, mld svarer han ikke på og jeg kommer ingen vei.

16åringen har slitt i mange år, far vil ikke innse det, han tror hn kan ha dysleksi, for han vil ikke gå med på at hn sliter med andre ting. Hn har absolutt ille dysleksi. Far mener også at hn manipulerer meg og sier at alt ungdommen sier er feil og at hn sier det bare for å få det som hn vil. Far ble sammen med en ny en ganske kjapt etter bruddet, da var barnet ca 2 år. Jeg skal ikke skylde på stemor, sånn egentlig, for det er far som lar det skje og det er han som må sette foten ned.

16åringen har det ikke bra hos far, mye pga stemor og deres to fellesbarn. Hn blir forvist til rommet store deler av tiden hn er der. Hn får mye, uberettiget, kjeft og tilsnakk. De yngre søskene får rett og slett bestemme over ungdommen, hva hn skal gjøre/være med på osv. Tidligere når de var yngre, kom hn hjem med blåmerker på rygg og andre plasser, da var det lillebror som hadde en vane med å slå og kaste ting på hn. Det er mye forskjellsbehandling der i huset. Hn må legge seg 21.30 for at det ikke skal være urettferdig for lillebroren som er 10. Greit nok kanskje, men hun får ikke gjøre noe på rommet, hun må slukke lyset med en gang. Prøver ungdommen å ta opp noe med far, uansett hva det er, så får hn beskjed om å ta det med stemor. Så hn kommer ingen vei der om det er noe, hn blir bare avvist og snakket ned til.

Hn har fått beskjed der om at hn ikke skal fortelle meg om hva de gjør der, hn får får ikke snakke om noe som handler om det hjemmet. 

Hn får ikke penger til feks busskort, skoene er hullete, bind/tamponger og andre hygieneprodukter, hn har fått veldig grei beskjed om å ikke be om penger, så jeg står for alt det. Så jeg har alle utgifter, klær og sko, og ja, alt. Hn tar med seg alt hun trenger dit av det hun trenger.

Det er mange ting jeg kunne fortalt, men da blir posten så utrolig lang..

Hn er på bup under utredning for angst og adhd, og de ser jo også at hun ikke har det bra der. De blir nesten rystet når jeg forteller ting som er blitt sagt eller gjort der. Helsesykepleier (og lærer) på u.skolen, var også bekymret for ungdommen, og jeg hadde flere samtaler med dem om hn og hele situasjonen. 

Vi hadde tidligere 50/50, fordi far krevde det. Jeg har mange ganger tatt det opp med både far og ungdommen, at vi kanskje skal endre på samværet, som sagt protester far. Ungdommen vil, men far spiller på samvittigheten til ungdommen, og truer med at de kanskje ikke er der for hn senere. Han blir også svært sint, og hun er nesten redd han til tider. 

Rundt juletider skjærte jeg igjennom og sa at hn skulle være mer her, så det ble ca 30/70 samvær. Hn vil endre dette til å bo fast her og kun ha helgesamvær annenhver helg. Akkurat nå mener hn at det også er for mye, men hn må ha litt kontakt med far og søsken. Nå har hn vært her i ca 2 uker og har ikke snakket med far ennå. Jeg prøver å motivere hn til å ringe og snakke med han, men hn nekter. 

Ungdommen har alltid vært innesluttet og vanskelig å komme inn på, og hn har egentlig aldri stått opp for seg selv, hn tar bare i mot alt. Dette er en del av angsten, den gjør slik at hun ikke klarer det. Men, nå er hn så bestemt og tydelig på hva hun vil og jeg er så lettet for at hun endelig har begynt å bruke stemmen sin. Jeg støtter henne fullstendig. Far mener at jeg skal "tvinge" hn til å komme til dem, men det vil jeg ikke, hn skal vite at hn alltid kan stole på meg og stefar. Hn og stefar har et veldig godt forhold, hn kan snakke med han om alt, og hn kan like godt gå til han som til meg om det er noe. Han tar hn med alleveier, de finner på ting bare de to osv. Han er mye mer far enn faren.. Det som er fint nå er å se hvor mye hn blomstrer nå, det er som en bør er tatt av skuldrene, hn tuller og fjaser. Prater mer, forteller ting som har skjedd på skolen osv. Jeg er sikker på at hn trengte dette.

Jeg har gitt beskjed til far om dette, men han sier bare at han ikke godtar dette, og utenom det, så svarer han meg ikke.

Dette ble kanskje litt rotete, og jeg skulle kanskje hatt mer detaljer med, men det er bare å spørre om det noe.

Jeg trenger tips og innspill på hva jeg skal gjøre nå.. Jeg kan jo ikke tvinge han til å snakke med meg. Jeg har også bla foreslått at vi kan treffes alle 3 og prate, men får ingen respons på dette heller.. Jeg har også bedt han snakke med bup, for de vil gjerne snakke med han også, men foreløpig har han ikke tatt kontakt med dem. Det "morsomme" var at han truet med å ringe dem, som en skremselstaktikk, men når jeg ga han navn og nummer til dem og ba han ringe dem, så gjorde han ikke det. Han har forøvrig ikke brydd seg så mye om alt dette med bup. Han spør verken meg eller ungdommen, så ungdommen tror han ikke bryr seg i det hele tatt. 

Kan jeg/vi bare gjennomføre det nye samværet, mtp at hn er 16 bestemmer hn mest selv? Hva kan far gjøre? Er det noen som har vært i lignende situasjoner? Er det noen som har tips eller innspill til dette?

Jeg er så i villrede om hva jeg skal gjøre nå. Egentlig vil jeg bare droppe å prøve å snakke med han, og kreve bidrag via nav. Men som jeg skrev i den andre posten, så vil jeg jo ha en samtale, og et noenlunde greit samarbeid. 

 

Anonymkode: d720b...730

[Fru Uperfekt]

1) Barnet er nå gammel nok til å bestemme selv

2) Krev bidrag om du ikke allerede har gjort det

 

[AprilLudgate]

Er usikker på det praktiske rundt bidrag osv - det kan andre gi bedre råd om.

Men jeg synes det er veldig trist at du ikke har beskyttet barnet ditt mer i denne situasjonen langt tidligere - så nå MÅ du sette alle kluter til å bare stå i kampen.

Jeg tror dattera di får angst av å være der, jeg. I det minste sterk forverring. 
 

Hun trenger være hos deg, og hun trenger forståelse og mye trygg omsorg.

La henne bo hos deg 100%, så får helle de reparere skadene etterhvert.

Hun MÅ ikke ha kontakt med søsken akkurat nå, og det kan i så tilfelle komme i form av besøk hos dere. 
 

Hun trenger rett og slett hjelp og mye omsorg 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (1 minutt siden):

1) Barnet er nå gammel nok til å bestemme selv

2) Krev bidrag om du ikke allerede har gjort det

 

Men kan jeg det uten at det er avklart med far om det nye samværet? 

Anonymkode: d720b...730

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (1 minutt siden):

Er usikker på det praktiske rundt bidrag osv - det kan andre gi bedre råd om.

Men jeg synes det er veldig trist at du ikke har beskyttet barnet ditt mer i denne situasjonen langt tidligere - så nå MÅ du sette alle kluter til å bare stå i kampen.

Jeg tror dattera di får angst av å være der, jeg. I det minste sterk forverring. 
 

Hun trenger være hos deg, og hun trenger forståelse og mye trygg omsorg.

La henne bo hos deg 100%, så får helle de reparere skadene etterhvert.

Hun MÅ ikke ha kontakt med søsken akkurat nå, og det kan i så tilfelle komme i form av besøk hos dere. 
 

Hun trenger rett og slett hjelp og mye omsorg 🤷‍♀️

Du aner ikke hvor mye jeg har jobbet og styrt for å endre på ting. Jeg er nesten ødelagt av det, og jeg er fryktelig sint på meg selv, for at jeg ikke har klart det tidligere. Han er flink å snakke for seg, han dominerer veldig og jeg har virkelig prøvd. Så jeg er enig med deg der.. Jeg gir meg ikke nå, den saken er grei. Jeg har overkompensert i alle år. 

Tidligere har han presset og presset på ungdommen, og jeg kom ingen vei når hn ga etter for far. På fvk var det ikke mye hjelp å få, som sagt er han flink til å prate for seg. Det eneste som kom ut av de møtene var at stemor burde trekke seg flere steg tilbake, men det funket også dårlig..

Far har prøvd å ringe og tekste hn, men hn lar være å svare, hn orker ikke. Så jeg har best far gi hn litt tid. Men han mener at det bare er tull og at hun fint kan snakke med dem, hun må bare skjerpe seg🤷‍♀️ 

Hun har min fulle støtte og jeg tar de smellene som kommer. Omsorg har hun fått hele veien, hun vet at hun er den viktigste for meg og at jeg gjør alt for henne. Så hun føler seg trygg her, med både meg og stefar. 

Anonymkode: d720b...730

[AnonymBruker]

Ungdommen kan velge selv, når ddt er så gammelt så da gir du bare beskjed om hva hun ønsker til far

Anonymkode: 3a9b1...4cd

[AnonymBruker]

Jeg tror du kan slutte å skrive "hn", særlig etter at du skrev at "hn" trengte bind og tamponger. Andre steder skriver du "hun". 

Uansett, jeg ville ikke sendt datteren min til en slik far igjen, med mindre rettsvesenet pålegger deg det. Men datteren din er 16 og bestemmer selv hvor mye hun vil treffe sin far. Det får bli opp til henne.

Tror du faren insisterer på så mye "samvær" (der hun bare må sitte på rommet...) for å spare barnebidraget?

Anonymkode: c2474...c75

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men kan jeg det uten at det er avklart med far om det nye samværet? 

Anonymkode: d720b...730

Ja, barnet er over 12 år 

[TeamWP]

Ville ikke tvunget igjennom samvær her. I alt det barnet ditt forteller deg,hvordan tror du hn har følt det i alle år,med å dra til noen halve tiden der hn blir behandlet sånn? Jeg synes det høres så ille ut,at jeg ville nekta samvær,om hn ikke var gammel nok til å si nei selv...stakkars unge. Du må bare ta av deg silkehanskene. Vil ikke far prate nei så la vær å prat med han da,bare gi beskjed det,barnet kommer ikke,hn blir her! Så går du gjennom nav med bidraget og lar barnet slippe å ha noe med denne tyrannen å gjøre.

 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Du aner ikke hvor mye jeg har jobbet og styrt for å endre på ting. Jeg er nesten ødelagt av det, og jeg er fryktelig sint på meg selv, for at jeg ikke har klart det tidligere. Han er flink å snakke for seg, han dominerer veldig og jeg har virkelig prøvd. Så jeg er enig med deg der.. Jeg gir meg ikke nå, den saken er grei. Jeg har overkompensert i alle år. 

Tidligere har han presset og presset på ungdommen, og jeg kom ingen vei når hn ga etter for far. På fvk var det ikke mye hjelp å få, som sagt er han flink til å prate for seg. Det eneste som kom ut av de møtene var at stemor burde trekke seg flere steg tilbake, men det funket også dårlig..

Far har prøvd å ringe og tekste hn, men hn lar være å svare, hn orker ikke. Så jeg har best far gi hn litt tid. Men han mener at det bare er tull og at hun fint kan snakke med dem, hun må bare skjerpe seg🤷‍♀️ 

Hun har min fulle støtte og jeg tar de smellene som kommer. Omsorg har hun fått hele veien, hun vet at hun er den viktigste for meg og at jeg gjør alt for henne. Så hun føler seg trygg her, med både meg og stefar. 

Anonymkode: d720b...730

Nei, jeg skjønner godt du ikke har fått så mye å gå etter når dattera di jo har blitt presset av ham og alle instanser har tenkt han gjør en grei jobb. Det skal mye til å frata noen samvær.

Bruk sinnet ditt mot ham konstruktivt - tenk at NÅ er det nok, og bare lag en murvegg mot ham med mindre han ønsker være konstruktiv. 
 

Vanlig samvær får han ikke uansett. 
 

Hun tør nok ta litt mer standpunkt etterhvert, men som barn er man helt underlagt andre og lojal/redd. Man har ingen andre valg. 
 

At hun «bare må skjerpe seg» viser jo at han ikke skjønner noe som helst. 
 

Nei, la den stakkars jenta få ro og fred til å konsentrere seg om sin egen helse og fullføring av skole. 
 

Kanskje de får et bedre forhold, men det er ikke nå. 

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (2 timer siden):

Ja, barnet er over 12 år 

Nei, barn over 12 skal høres men kan ikke bestemme. Barn over 16 derimot, det er en annen sak.

Anonymkode: f1e40...813

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei, barn over 12 skal høres men kan ikke bestemme. Barn over 16 derimot, det er en annen sak.

Anonymkode: f1e40...813

Rettspraksis sier noe annet

[AnonymBruker]

Du må jo stå opp for datteren deres å gå frem som et godt eksempel. Ikke rart hun ikke tør å si ifra/gjøre noe når du ikke gjør det. Det du gjør er like ille som far, ingen av dere tar henne seriøst og overkjører henne/følelsene hennes. Stakkars jente og hun vil nok lide under dette i lang tid. 

Hadde jeg vært deg hadde jeg for lengst hatt samvær med tilsyn i ny og ne. Gått til rettsak hvis han ikke hører eller villig til å gjøre det beste for barnet. Det du nå har gjort er å bidra til at datteren deres har et enda dårligere forhold til faren sin, deg og seg selv enn nødvendig. 

Er det virkelig så ille og hun har det så grusomt hos far kommer dette frem både hos bup,  helsesøster og andre instanser. Uansett hvor god far er til å prate for seg eller hvor enn så autoritær han er(noe som anses som negativ i møte med barn), særskilt hvis det han sier stemmer - da vil det poppe opp røde flagg hos alle som har litt innsikt i barneoppdragelse. 

Du har en enorm stor jobb foran deg med å rette oppi alt du og far har utsatt barnet for. Far kan du ikke endre eller gjort noe med, men det kan du. 

Anonymkode: 25f43...b2b

[AnonymBruker]

Ungdommen din bestemmer samværet selv. Far må bare forholde seg til det. 
 

Det kan høres ut som det er best å kutte ut samværet helt for en periode, for ungdommens skyld! 

Anonymkode: e7f53...e5f

[AnonymBruker]

Ungdommen bestemmer selv, punktum. 

Er folke registrert adresse hos deg så er det bare å informere far i sms at fra nå av har xxxxx bestemt å kun være hos mor og ikke dra til samvær. Da har du det skriftlig at du har informert om at dette har ungdommen bestemt selv.

Så er det bare å slutte dra, hvis far ikke er enig så får du ønske han velkommen til å avtale møte på familievernkontoret. Der vil han også få beskjed om at barn i den alderen bestemmer selv.

Ikke mulig å tvinge en 16 åring til samvær om den nekter å dra. Hva skal far gjøre, bære ut av huset ? Ingen rett dømmer i fars favør heller da ungdommen har rett til å bestemme selv. 

Anonymkode: 06673...526