Du gråter/er lei deg for noe - hva gjør din partner?

[AnonymBruker]

Foresten kjenner jeg på en del av det samme med min kjære, men jeg blir nok mer sint og ikke så lei meg når han ikke helt ser ting fra mitt ståsted. 

Anonymkode: b600d...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ville tatt det for gitt at han var for opptatt til å sees neste uke om han ikke var tilgjengelig for å planlegge med meg, og hadde i den ånden lagt mine egne planer og avtaler. You snooze, you loose. 

Anonymkode: b600d...2f8

Ja, ikke sant. Jeg blir i stedet en som venter og venter og strekker meg lenger enn jeg har godt av for å få til å ses - fordi jeg ønsker så veldig å ses. Når jeg så har strekt meg lenger enn jeg burde, blir det så ekstra sårt når han ikke har tenkt noe på meg, så jeg blir såra og lei meg og sint.
 

Jeg tror egentlig jeg er redd for at hvis ikke jeg tilrettelegger så innmari, så får vi ingen tid sammen. Det er kanskje på tide å finne ut om det er sant. Og hvis det er det, så er det kanskje på tide å gå ut av det her, enda så vondt det gjør…. 
 

 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Foresten kjenner jeg på en del av det samme med min kjære, men jeg blir nok mer sint og ikke så lei meg når han ikke helt ser ting fra mitt ståsted. 

Anonymkode: b600d...2f8

Klarer du å kommunisere det til han når det skjer? 

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Da tenker han jo at det faktum at du er lei deg, er en direkte kritikk på han som person. Altså, han har vokst opp med å bli møtt sånn av sine foreldre. Feks han gråter, og så sier foreldrene at "det er ikke noe å gråte for unge mann, pappa gjorde sånn fordi at.." 

Det var ingen møte på følelser. Mao han er traumatisert. Han har ikke et sunt forhold til følelser, og forstår ikke at poenget med å fortelle hvordan man har det, er for å støtte hverandre, ikke for at han skal forsvare eget ego. Han har null peiling.

Kan være at han er en narcicisst, da det er sånn mange narcisster blir skapt. mao, de ble ikke møtt på følelser som barn og lærte seg sine egne måter å håndtere følelser på. 

Det er ikke sikkert at du kan få et sunt forhold med han der. Og det er mulig at det kan være ødeleggende for deg, at du på sikt må leve med en partner som aldri er nyskjerrig på hva du føler. Du velger selv om du vil ha det sånn da, det er derfor man velger en partner. man må velge noen som er bra for en. 

Anonymkode: 5be23...97e

Her er jeg helt enig, bortsett fra at han absolutt ikke trenger å være en narcicist! Det er jo det ekstreme igjen. Men det er jo som du sier, han vet ikke hvordan møte ts med følelser. Men at denne relasjonen blir usunn for ts dersom det ikke blir forbedring, er det ingen tvil om. 

Anonymkode: d571c...87b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, ikke sant. Jeg blir i stedet en som venter og venter og strekker meg lenger enn jeg har godt av for å få til å ses - fordi jeg ønsker så veldig å ses. Når jeg så har strekt meg lenger enn jeg burde, blir det så ekstra sårt når han ikke har tenkt noe på meg, så jeg blir såra og lei meg og sint.
 

Jeg tror egentlig jeg er redd for at hvis ikke jeg tilrettelegger så innmari, så får vi ingen tid sammen. Det er kanskje på tide å finne ut om det er sant. Og hvis det er det, så er det kanskje på tide å gå ut av det her, enda så vondt det gjør…. 
 

 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

Huff, dette høres ikke bra ut. Ja, her er du nok inne på noe. 

Jeg ser at det er vanskelig for deg å se hvordan en god partner skal være for deg. Jeg mener det på ingen måte som kritikk, bare at du vil få det mye bedre dersom du leser litt og undersøker litt om dette tema, før du involverer deg med noen igjen, dersom du gir denne relasjonen opp. 

Sier det i beste mening, og snakker av erfaring. Når du har hatt det vanskelig og ikke ser din verdi, så overser man glatt de røde flaggene. Og faren er at du på ny havner i den samme type relasjon igjen. 

Anonymkode: d571c...87b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk for supre tips! Jeg tar de absolutt til meg og forstår problemet med å si for mange ord til at det blir forståelig. 
 

En ting som kompliserer, er når disse tingene oppstår når vi er fra hverandre. Vi har avstandsforhold, så noen ganger er det på telefonen det skjer, og jeg kan altså ikke be om en klem, og det jeg trenger er at han engasjerer seg i å finne ut av det og støtte meg med ord. Hvordan ville du formulert deg da? 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

Flertallet av menn er ikke helt slik som "finner ut sammen hvorfor jeg ble lei meg" typer 😅. 
 

Høres ut som at kjæresten din er veldig impulsiv, han bryr seg nok mye om deg - men er fort gjort å ta på seg ekstra arbeid og "morsomme" ting, uten å tenke seg om. Når du da sier du blir trist og føler deg bortprioritert, så går han nok i forsvar, ja. Og det er helt normalt, alt handler jo om hvordan man sier ting. Tenker jo at det er ikke alt man trenger å få støtte på, så lenge man blir forstått og man kan bli enige om noe. 

Anonymkode: 673c5...c96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

For å være tydelig kunne jeg trengt at han for eksempel sa: «På onsdag skal jeg til Sandefjord, og du kan gjerne komme dit, men kanskje ikke før torsdag. Hva tenker du om det?». I stedet var det bare: «mandag til onsdag har jeg tatt på meg xxx og onsdag skal jeg til Sandefjord». Jeg måtte da spørre: «men hvordan er det med Sandefjord-greiene, kan jeg komme dit?», og da var svaret litt sånn nja, tja, og ingen tydelighet, fordi han hadde ikke tenkt på meg i det hele tatt.
 

TS 
 

 

Anonymkode: 1f8cf...2d0

Og da begynner du å gråte?

Du er voksen.

Om du føler kjæresten din ikke vil se deg like ofte som du vil se han, er vel ikke det noe å gråte for?

Da må du jo som skuffet kjæreste vurdere om du gidder ett slikt avstandsforhold.

Ser faktisk siden til kjæresten din her. Han forteller om jobbplaner, så begynner du å grine....det er veldig snålt. Mange hadde bare blitt oppgitt og lei. Kjæresten din må være veldig tolmodig.

Anonymkode: 83d7a...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, ikke sant. Jeg blir i stedet en som venter og venter og strekker meg lenger enn jeg har godt av for å få til å ses - fordi jeg ønsker så veldig å ses. Når jeg så har strekt meg lenger enn jeg burde, blir det så ekstra sårt når han ikke har tenkt noe på meg, så jeg blir såra og lei meg og sint.
 

Jeg tror egentlig jeg er redd for at hvis ikke jeg tilrettelegger så innmari, så får vi ingen tid sammen. Det er kanskje på tide å finne ut om det er sant. Og hvis det er det, så er det kanskje på tide å gå ut av det her, enda så vondt det gjør…. 
 

 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

Dere er vel begge to voksne mennesker, TS - forstår du er veldig glad i denne mannen, men jeg ser jo her at dere har helt forskjellige prioriteringer og ønsker. Du vil veldig gjerne være med han og tillegger hver ledige minutt til han (satt på spissen), og for han er det helt omvendt. Jeg mener dere to virker grunnleggende svært forskjellige, og kanskje ikke så kompatible. Kanskje du skal finne ut, om dette egentlig er noe du orker i lengden - jeg vet ikke hvor lenge dere har vært sammen. Men så lenge ingen av dere har planer om å flytte sammen i nærmeste fremtid, så virker det som at du er nødt til å finne ut om dette er et forhold du vil være i. 
Du kan garantert finne en mann, som er mye mer involvert i forholdet deres , enn det han gjør  

Anonymkode: 673c5...c96

[Anonymous 91]

Han trøster meg ,spør hva det er og holder godt rundt meg,og gråter selv om han ser meg gråte

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og da begynner du å gråte?

Du er voksen.

Om du føler kjæresten din ikke vil se deg like ofte som du vil se han, er vel ikke det noe å gråte for?

Da må du jo som skuffet kjæreste vurdere om du gidder ett slikt avstandsforhold.

Ser faktisk siden til kjæresten din her. Han forteller om jobbplaner, så begynner du å grine....det er veldig snålt. Mange hadde bare blitt oppgitt og lei. Kjæresten din må være veldig tolmodig.

Anonymkode: 83d7a...4cf

Jeg gjør det jeg også, faktisk. Det er ikke så mange velfungerende voksne kvinner, som gråter hver gang noe går imot dem - eller forventningene ikke blir innfridd. Folk er forskjellig, men sånt kan være veldig slitsomt å forholde seg til. Og når slikt skjer så må man si nøyaktig hva man trenger, men man kan heller ikke forvente at det blir innfridd nøyaktig slik - alle er jo forskjellige og forholder seg til følelser forskjellig.

Anonymkode: 673c5...c96

[AnonymBruker]

Svarene her spriker like mye som jeg selv gjør i forståelsen av dette 😅 men jeg tar alt til etterretning! 
 

 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Og da begynner du å gråte?

Du er voksen.

Om du føler kjæresten din ikke vil se deg like ofte som du vil se han, er vel ikke det noe å gråte for?

Da må du jo som skuffet kjæreste vurdere om du gidder ett slikt avstandsforhold.

Ser faktisk siden til kjæresten din her. Han forteller om jobbplaner, så begynner du å grine....det er veldig snålt. Mange hadde bare blitt oppgitt og lei. Kjæresten din må være veldig tolmodig.

Anonymkode: 83d7a...4cf

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg gjør det jeg også, faktisk. Det er ikke så mange velfungerende voksne kvinner, som gråter hver gang noe går imot dem - eller forventningene ikke blir innfridd. Folk er forskjellig, men sånt kan være veldig slitsomt å forholde seg til. Og når slikt skjer så må man si nøyaktig hva man trenger, men man kan heller ikke forvente at det blir innfridd nøyaktig slik - alle er jo forskjellige og forholder seg til følelser forskjellig.

Anonymkode: 673c5...c96

👍🏻

Jeg vil driste meg til å si at INGEN velfungerende voksne begynner å gråte hver gang ting går de i mot. Dette er oppførselen til et barn, ikke en voksen.

Ville du selv ha likt at fyren begynte å gråte hver gang han ikke fikk det som han ville, TS?

Eller hva med dine kollegaer? Venner? Bekjente?

Hyl skrik gråt, hver gang noe gikk i mot det de ønsket mest?

Anonymkode: 575d6...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Og da begynner du å gråte?

Du er voksen.

Om du føler kjæresten din ikke vil se deg like ofte som du vil se han, er vel ikke det noe å gråte for?

Da må du jo som skuffet kjæreste vurdere om du gidder ett slikt avstandsforhold.

Ser faktisk siden til kjæresten din her. Han forteller om jobbplaner, så begynner du å grine....det er veldig snålt. Mange hadde bare blitt oppgitt og lei. Kjæresten din må være veldig tolmodig.

Anonymkode: 83d7a...4cf

Løsrevet fra den større konteksten så virker det kanskje mer snålt enn det er? Dette med prioritering av tid og planlegging har blitt som en verkebyll. En gjenganger. Så det ble mer som enda en situasjon der han ikke tenker meg inn i tiden sin som gjorde at jeg begynte å gråte. 
 

Poenget står jo fremdeles. Jeg blir lei meg og han bryr seg ikke om å finne ut hvorfor, blir i stedet helt stille og begynner så forsvarstalen når vi prates igjen. Hele greia blir liksom forsterka over tid. Jo flere ganger han møter meg slik, jo sterkere reagerer jeg neste gang, kjennes det som. 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

👍🏻

Jeg vil driste meg til å si at INGEN velfungerende voksne begynner å gråte hver gang ting går de i mot. Dette er oppførselen til et barn, ikke en voksen.

Ville du selv ha likt at fyren begynte å gråte hver gang han ikke fikk det som han ville, TS?

Eller hva med dine kollegaer? Venner? Bekjente?

Hyl skrik gråt, hver gang noe gikk i mot det de ønsket mest?

Anonymkode: 575d6...158

Dette med «hver gang» er noe du legger til. Denne gangen ble dette en så sår situasjon for meg at jeg gråt. Å bli bortprioritert og ikke regna med over tid har gjort det så sårt. Det betyr ikke at jeg gråter hver gang jeg ikke får det som jeg vil. 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg blir lei meg og han bryr seg ikke om å finne ut hvorfor, blir i stedet helt stille og begynner så forsvarstalen når vi prates igjen.

Det er likevel mer enn de fleste, de fleste ville løpt.

Finne ut hvorfor?

Du er en voksen person!

Anonymkode: 575d6...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette med «hver gang» er noe du legger til. Denne gangen ble dette en så sår situasjon for meg at jeg gråt. Å bli bortprioritert og ikke regna med over tid har gjort det så sårt. Det betyr ikke at jeg gråter hver gang jeg ikke får det som jeg vil. 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

Nei, jeg siterte en annen som skrev det.

Det at du gjør det innimellom er uansett MER enn nok.

Anonymkode: 575d6...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er likevel mer enn de fleste, de fleste ville løpt.

Finne ut hvorfor?

Du er en voksen person!

Anonymkode: 575d6...158

Ok, så du mener det er helt urimelig at man ønsker at partneren viser at han/hun bryr seg om at man gråter? Syns du det gjelder alltid, eller er det bare fordi du syns dette spesifikke eksemplet var en dum grunn til å gråte? 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok, så du mener det er helt urimelig at man ønsker at partneren viser at han/hun bryr seg om at man gråter? Syns du det gjelder alltid, eller er det bare fordi du syns dette spesifikke eksemplet var en dum grunn til å gråte? 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

Det gjelder alltid.

Om jeg gråter lett, så sier jeg fra om at jeg har PMS, mensen, er sliten, trøtt eller whatever, og går og legger meg. Det er MITT ansvar, ikke kjæresten min sitt ansvar.

Anonymkode: 575d6...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ok, så du mener det er helt urimelig at man ønsker at partneren viser at han/hun bryr seg om at man gråter? Syns du det gjelder alltid, eller er det bare fordi du syns dette spesifikke eksemplet var en dum grunn til å gråte? 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

Du burde hatt en plakat over hodet. 

#megetkrevende 

Anonymkode: 95a0a...3a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Mange skal jo bare bli synes synd på, dette er et problem. Sliter du mentalt må du oppsøke hjelp, ikke belaste din partner med dette. Han kan også være med deg om du går til psykolog, så dere alle 3 kan snakke om å håndtere dine problemer.

Ikke slit ut en partner på denne måten, menn og kvinner er totalt forskjellige til å håndtere slike ting.

Synd på, trøsting, etc. Hører til barndommen, ikke voksne livet. Da må du ta tak i problemene dine, jobbe med det. Oppsøk profesjonell hjelp.

Anonymkode: 2574d...be1

Innlegget oser av manglende livserfaring. Selvsagt trenger også voksne å kunne kjenne medfølelse og trøst, især fra sine nærmeste. Det er helt grunnleggende i et normalt samliv, dersom du har vært i forhold bør du vite dette. Dersom noen synes dette er vanskelig å forstå er det jo de som selv bør å oppsøke psykologhjelp.

Anonymkode: af0c7...360