Du gråter/er lei deg for noe - hva gjør din partner?

[Pusapalooza]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg springer til og gir henne akkurat det hun trenger: en skikkelig bamseklem, en skulder å gråte på, og et øre å løfte ut frustrasjonene til. Det er virkelig ikke så vanskelig.

Ikke alltid jeg skjønner problemet, men det er ikke så farlig. Viktigste er å bare være der.

Anonymkode: c6eb2...775

Dette ❤️

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (9 minutter siden):

Prøv, vil jeg anbefale, og hold det enkelt. "Jeg trenger en god klem " er alt jeg sier i utgangspunktet. Hadde jeg sagt "nå blir jeg lei meg og trenger at du bryr deg og prøver å finne ut av det" hadde han nok sett på meg som jeg snakket kinesisk, eller ba ham om å bygge et fly til meg med det som ligger tilgjengelig i huset. Når jeg så forklarer hvorfor jeg er trist har jeg fokus på hva jeg opplever og føler. Jeg tillegger ikke ham meninger, tanker og intensjoner. Det står bare i veien for god dialog. 

Et eksempel angående sjalusi for eksempel. Jeg sier rett ut "Jeg ble sjalu." Ikke "Når du gjør slik føler jeg at du tråkker på mine følelser og jeg blir usikker, og føler at du ikke bryr deg om mine meg og mine følelser. ", for da blir det en hel rekke ord og anklager han må forsvare seg mot, og det blir bare tull ut av det. Går jeg rett til kjernen, og holder det enkelt, uten å balle kjerneproblemet inn i for mange ord, så er det også kjempeproblem han hører og forstår, og trygger meg angående. DET han gir respons på. 

Har det ikke noe med ham å gjøre er mine første ord "Det er jobben/pappa/hva det nå er", så han på ingen måte trenger å lure på hva min tristhet handler om. Da blir det gjerne han som driver dialogen videre, ved å spørre, istedenfor at jeg skal drukne ham i ord der han blir usikker/forstår i liten grad hva det egentlig dreier seg om. Også om jeg egentlig ikke klarer å snurre det sammen til hva det egentlig dreier seg om. Det har hendt at jeg har bedt om en god klem, fordi jeg er trist, og årsaken jeg oppgir er "Det ble for mye for meg nå." Ved å holde det til kjempeproblemet, også når det egentlige problemet er litt uklart, blir det dialog om det, istedenfor å rote oss inn i blindgater. I tilfeller der totalen bare har blitt for mye for meg er det ofte han som hjelper meg med å finne ut hva som ble for mye, og hva bør legge bort. Drukner jeg ham i ord mister gjerne også han tråden i informasjonen. 

Takk for supre tips! Jeg tar de absolutt til meg og forstår problemet med å si for mange ord til at det blir forståelig. 
 

En ting som kompliserer, er når disse tingene oppstår når vi er fra hverandre. Vi har avstandsforhold, så noen ganger er det på telefonen det skjer, og jeg kan altså ikke be om en klem, og det jeg trenger er at han engasjerer seg i å finne ut av det og støtte meg med ord. Hvordan ville du formulert deg da? 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har et avstandsforhold, omsorg for barn på hver vår kant annenhver uke, og den uka vi ikke har barna så kan vi potensielt ses. Ukene ser ulike ut for hver gang for han, for hans jobb er slik av natur, mens jeg er i en situasjon der jeg kan være helt fleksibel. Dette gjør at vi må kommunisere hver gang om hvordan vi kan ses og hvor, og planlegge ut fra hvordan han jobber akkurat den uka.

...Nå sist hadde han tatt på seg ekstra greier i den uka vi kan ses uten å gi meg beskjed med en gang, og han skal på et lengre opphold et annet sted enn der han bor....

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

Hvis tendensen i deres planlegging er at han legger planer til sin krevende arbeidshverdag og så ser du om du kan i forhold til det, hva gjorde han feil her? Hvis han ikke legger plan med plass til deg kan dere vel ikke møtes akkurat den uka, da, men gjernen neste? Altså vil du at han skal bytte jobb? Eller mener du han har begynt å legge opp ukene sine "feil"? 

Anonymkode: b600d...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mange skal jo bare bli synes synd på, dette er et problem. Sliter du mentalt må du oppsøke hjelp, ikke belaste din partner med dette. Han kan også være med deg om du går til psykolog, så dere alle 3 kan snakke om å håndtere dine problemer.

Ikke slit ut en partner på denne måten, menn og kvinner er totalt forskjellige til å håndtere slike ting.

Synd på, trøsting, etc. Hører til barndommen, ikke voksne livet. Da må du ta tak i problemene dine, jobbe med det. Oppsøk profesjonell hjelp.

Anonymkode: 2574d...be1

Du er jo helt ute å kjøre. Dette er ikke et sunt forhold. Bare narcicisster hater at andre viser følelser. 

Er man lei seg, så kommer det en tåre, og da skal den som er glad i deg, partner eller ikke, stoppe opp litt og undersøke. Hva gjør det at du er lei deg? 

Nei man er ikke alene om det som er vondt bare. fordi man er 20,30,40 eller 50. Alle fortjener å få litt støtte. 

Blir jeg lei meg, eller feller en tåre, så spør kjæresten min om hva det er. Jeg regulerer og bearbeider selv, men vi støtter hverandre om noe er trist. Sånn skal det være i en sunn relasjon. 

Min eks er narc, og mente at mine følelser var "manipulering" Det er bare fordi han selv manipulerer og mener alle andre gjør det og.

Det normale er å vise følelser, bli sint, bli lei seg, glad, og at motparter blir nyskjerrig, for å finne ut hva som skjer. Oi, så bra, hvorfor er du glad? Skjedde det? kult!:) Oi hvorfor er du lei deg nå? åja, du ble såret når jeg sa at...ok forstår jeg var litt krass der. Jeg skal jobbe med måten jeg kommuniserer på. Jeg ble lei meg når.... osv. 

Og ja jeg har snakket med psykolog om det her. 

Anonymkode: 5be23...97e

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk for supre tips! Jeg tar de absolutt til meg og forstår problemet med å si for mange ord til at det blir forståelig. 
 

En ting som kompliserer, er når disse tingene oppstår når vi er fra hverandre. Vi har avstandsforhold, så noen ganger er det på telefonen det skjer, og jeg kan altså ikke be om en klem, og det jeg trenger er at han engasjerer seg i å finne ut av det og støtte meg med ord. Hvordan ville du formulert deg da? 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

Vanskelig å si, siden jeg ikke har avstandsforhold, men ærlig, direkte og enkelt ville jeg nok likevel holdt meg til. Å la ham ha halve dialogen. Holde meg til hva jeg føler, og ikke tillegge ham intensjoner, og pøse på med ord. Lytte til hans forklaringer. De er jo ikke nødvendigvis det jeg tenker. 

Vi hadde forsåvidt en liten konflikt i sommer, da jeg var i utlandet. I det tilfellet valgte jeg å legge det til side, og ta det opp når jeg kom hjem. Det var imidlertid mye fordi jeg ikke ville bruke ferie på slikt, og så var det ikke prekært. Det kunne vente. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis tendensen i deres planlegging er at han legger planer til sin krevende arbeidshverdag og så ser du om du kan i forhold til det, hva gjorde han feil her? Hvis han ikke legger plan med plass til deg kan dere vel ikke møtes akkurat den uka, da, men gjernen neste? Altså vil du at han skal bytte jobb? Eller mener du han har begynt å legge opp ukene sine "feil"? 

Anonymkode: b600d...2f8

Det som ble feil i det eksemplet er for det første at han ikke informerte om det ekstra som han hadde tatt på seg som gjorde at muligheten for å ses de første dagene helt utgikk, der utgangspunktet er at vi kan ses, og så at han ikke hadde noen tanke for hvordan vi eventuelt kunne ses når han nå skal på et lengre opphold et annet sted enn hjemme. Jeg hadde ønska meg bare en tanke for hvordan hans uke denne gangen kunne inkludere meg. Eller for den saks skyld at hans uke gjør vi ikke kan ses, og da vil jeg at han kommuniserer det til meg. Det betyr i så fall at vi ikke kan ses på tre uker (en uke som har gått hvor vi har barna på hver vår kant, en uke der jobben hans gjør at vi ikke kan ses, så en ny barneuke der vi ikke kan ses). Jeg kan ikke vite de tingene uten at han tenker over dem og gir meg beskjed. At han ikke hadde tenkt over det i det hele tatt og i tillegg ga meg vage svar når jeg endelig fikk tak i han og spurte, gjorde at jeg følte meg lite inkludert og viktig. 
 

Bytte av jobb er ikke aktuelt. Men hans arbeidssituasjon fordrer ekstra  god kommunikasjon og at jeg faktisk tenkes inn i planene på eller annen måte. Det er det som ikke skjedde. 
 

 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (6 minutter siden):

Vanskelig å si, siden jeg ikke har avstandsforhold, men ærlig, direkte og enkelt ville jeg nok likevel holdt meg til. Å la ham ha halve dialogen. Holde meg til hva jeg føler, og ikke tillegge ham intensjoner, og pøse på med ord. Lytte til hans forklaringer. De er jo ikke nødvendigvis det jeg tenker. 

Vi hadde forsåvidt en liten konflikt i sommer, da jeg var i utlandet. I det tilfellet valgte jeg å legge det til side, og ta det opp når jeg kom hjem. Det var imidlertid mye fordi jeg ikke ville bruke ferie på slikt, og så var det ikke prekært. Det kunne vente. 

Ja, sukk… hadde det enda blitt en dialog! Han blir som sagt helt stille, så dialogen om det uteblir. 
 

Men jeg skal definitivt tenke over hvordan jeg kan holde det enkelt. 

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[Husmor89]

Min partner spør som regel om jeg vil utføre oralsex etter en diskusjon/krangel. På en måte føler jeg at jeg bare skyver unna følelsene mine og blir nedstengt, samtidig som det føles bedre etterpå. Har prøvd å si nei og fortsatt med at jeg ønsker å snakke om situasjonen, men da blir stemningen bare dårligere igjen. Noen som har erfaring med dette?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvis tendensen i deres planlegging er at han legger planer til sin krevende arbeidshverdag og så ser du om du kan i forhold til det, hva gjorde han feil her? Hvis han ikke legger plan med plass til deg kan dere vel ikke møtes akkurat den uka, da, men gjernen neste? Altså vil du at han skal bytte jobb? Eller mener du han har begynt å legge opp ukene sine "feil"? 

Anonymkode: b600d...2f8

For å være tydelig kunne jeg trengt at han for eksempel sa: «På onsdag skal jeg til Sandefjord, og du kan gjerne komme dit, men kanskje ikke før torsdag. Hva tenker du om det?». I stedet var det bare: «mandag til onsdag har jeg tatt på meg xxx og onsdag skal jeg til Sandefjord». Jeg måtte da spørre: «men hvordan er det med Sandefjord-greiene, kan jeg komme dit?», og da var svaret litt sånn nja, tja, og ingen tydelighet, fordi han hadde ikke tenkt på meg i det hele tatt.
 

TS 
 

 

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det som ble feil i det eksemplet er for det første at han ikke informerte om det ekstra som han hadde tatt på seg som gjorde at muligheten for å ses de første dagene helt utgikk, der utgangspunktet er at vi kan ses, og så at han ikke hadde noen tanke for hvordan vi eventuelt kunne ses når han nå skal på et lengre opphold et annet sted enn hjemme. Jeg hadde ønska meg bare en tanke for hvordan hans uke denne gangen kunne inkludere meg. Eller for den saks skyld at hans uke gjør vi ikke kan ses, og da vil jeg at han kommuniserer det til meg. Det betyr i så fall at vi ikke kan ses på tre uker

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

Han sa det jo, ellers hadde du ikke visst det, så du mener vel si det tidsnok? Har dere en konkret plan for når han skal gi deg tidsnok beskjed? Kan dere dele timeplaner digitalt?

Anonymkode: b600d...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

For å være tydelig kunne jeg trengt at han for eksempel sa: «På onsdag skal jeg til Sandefjord, og du kan gjerne komme dit, men kanskje ikke før torsdag. Hva tenker du om det?». I stedet var det bare: «mandag til onsdag har jeg tatt på meg xxx og onsdag skal jeg til Sandefjord». Jeg måtte da spørre: «men hvordan er det med Sandefjord-greiene, kan jeg komme dit?», og da var svaret litt sånn nja, tja, og ingen tydelighet, fordi han hadde ikke tenkt på meg i det hele tatt.

TS 

Anonymkode: 1f8cf...2d0

Jeg ville tenkt at det ikke går å treffes mens han jobber utenbys, med mindre han eksplisitt sier at det har han en plan for. 

Anonymkode: b600d...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han sa det jo, ellers hadde du ikke visst det, så du mener vel si det tidsnok? Har dere en konkret plan for når han skal gi deg tidsnok beskjed? Kan dere dele timeplaner digitalt?

Anonymkode: b600d...2f8

Ja, jeg mener vel si det tidsnok. Hvis jeg har en greie som dukker opp i den uka vi i utgangspunktet kan ses, så sier jeg fra med en gang jeg selv vet det. Jeg ønsker det samme tilbake og dette har skjedd før, så det vet han. 
 

Å dele timeplaner digitalt kan kanskje være en løsning på akkurat den delen. Men helheten i akkurat denne situasjonen er mer komplisert. Det var den ene tingen, det andre er at han ikke hadde noen tanke om hvordan vi kunne ses når han skal bo borte en periode. Det er den totale mangelen på å tenke meg inn i hans tid som såra meg. Jeg ga beskjed fredag om at jeg trengte å avklare neste uke. Lørdag ringte jeg han uten at han svarte og først søndag fikk vi hatt denne samtalen. Jeg kan ikke planlegge min uke uten noen svar fra han, og derfor blir det også ekstra frustrerende. 
 

Det blir jo alltid sånn her når noen skal forklare en situasjon, at det er mange sider som ikke så lett kommer med. Det hører med til denne historien at det er en gjenganger at jeg tenker hvordan ting påvirker vår tid, mens han ikke gjør det. Det er en sånn ting også som jeg beskrev tidligere i tråden, der min følelse av å ikke bli tatt hensyn til ikke blir møtt, og derfor blir sårere og sårere for hver gang. Så en ting som lett kunne vært løst, blir uendelig større enn hva den hadde trengt å bli. 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Ja, sukk… hadde det enda blitt en dialog! Han blir som sagt helt stille, så dialogen om det uteblir. 
 

Men jeg skal definitivt tenke over hvordan jeg kan holde det enkelt. 

Anonymkode: 1f8cf...2d0

Lurt. Mye mulig det ikke blir dialog fordi det er for mange ord, og han ikke klarer å se hvor han skal begynne å ta tak i det. Det blir ikke dialog her heller om jeg overforklarer ting. Iallefall ikke om det vesentlige, for det drukner, og han blir bare forvirret. Tar da gjerne tak i det han følte som en beskyldning, og urettferdig. Hvilket aldri var poenget mitt. Så å få frem akkurat poenget er viktig. Tar han istedenfor tak i noe han følte var en beskyldning blir det fort en meningsløs krangel. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg ville tenkt at det ikke går å treffes mens han jobber utenbys, med mindre han eksplisitt sier at det har han en plan for. 

Anonymkode: b600d...2f8

Det er en litt spesiell situasjon, for han skal bo borte i flere måneder og det er i utgangspunktet da tenkt slik at vi skal være sammen der når vi kan ses. Denne første uka var jeg imidlertid usikker og trengte hans tanker om det. Jeg spurte om jeg kunne komme dit eller om han må/vil være der alene og jeg fikk bare vage svar. 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (Akkurat nå):

Lurt. Mye mulig det ikke blir dialog fordi det er for mange ord, og han ikke klarer å se hvor han skal begynne å ta tak i det. Det blir ikke dialog her heller om jeg overforklarer ting. Iallefall ikke om det vesentlige, for det drukner, og han blir bare forvirret. Tar da gjerne tak i det han følte som en beskyldning, og urettferdig. Hvilket aldri var poenget mitt. Så å få frem akkurat poenget er viktig. Tar han istedenfor tak i noe han følte var en beskyldning blir det fort en meningsløs krangel. 

Jepp, spot on slik det blir her også! Jeg må finne bedre måter å si fra på! 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jepp, spot on slik det blir her også! Jeg må finne bedre måter å si fra på! 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

Lurt! 👍

[Hoppetaujenta]

Min partner er ikke her, så da blir det helt som vanlig da: ingenting.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vil veldig gjerne fortsette forholdet, så vi må definitivt finne måter å kommunisere på. 
 

Jeg prøver å bli bevisst på hvordan jeg kommuniserer disse tingene, nettopp ved å si at jeg blir lei meg, men samtidig så blir jo også grunnen til at jeg blir lei meg med. F.eks. Jeg kjenner jeg blir lei meg og føler meg ekskludert fra din planlegging når du ikke har tenkt meg inn i planene i det hele tatt (jf. Eksempelet over). Det virker på meg som at han bare hører grunnen til at jeg føler meg lei meg, og vil forsvare sine handlinger først og fremst og ikke adressere følelsene mine omkring det. Men hvordan jeg sier ting kan jeg definitivt forbedre meg på! 
 

 

TS 

Anonymkode: 1f8cf...2d0

Da tenker han jo at det faktum at du er lei deg, er en direkte kritikk på han som person. Altså, han har vokst opp med å bli møtt sånn av sine foreldre. Feks han gråter, og så sier foreldrene at "det er ikke noe å gråte for unge mann, pappa gjorde sånn fordi at.." 

Det var ingen møte på følelser. Mao han er traumatisert. Han har ikke et sunt forhold til følelser, og forstår ikke at poenget med å fortelle hvordan man har det, er for å støtte hverandre, ikke for at han skal forsvare eget ego. Han har null peiling.

Kan være at han er en narcicisst, da det er sånn mange narcisster blir skapt. mao, de ble ikke møtt på følelser som barn og lærte seg sine egne måter å håndtere følelser på. 

Det er ikke sikkert at du kan få et sunt forhold med han der. Og det er mulig at det kan være ødeleggende for deg, at du på sikt må leve med en partner som aldri er nyskjerrig på hva du føler. Du velger selv om du vil ha det sånn da, det er derfor man velger en partner. man må velge noen som er bra for en. 

Anonymkode: 5be23...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da tenker han jo at det faktum at du er lei deg, er en direkte kritikk på han som person. Altså, han har vokst opp med å bli møtt sånn av sine foreldre. Feks han gråter, og så sier foreldrene at "det er ikke noe å gråte for unge mann, pappa gjorde sånn fordi at.." 

Det var ingen møte på følelser. Mao han er traumatisert. Han har ikke et sunt forhold til følelser, og forstår ikke at poenget med å fortelle hvordan man har det, er for å støtte hverandre, ikke for at han skal forsvare eget ego. Han har null peiling.

Kan være at han er en narcicisst, da det er sånn mange narcisster blir skapt. mao, de ble ikke møtt på følelser som barn og lærte seg sine egne måter å håndtere følelser på. 

Det er ikke sikkert at du kan få et sunt forhold med han der. Og det er mulig at det kan være ødeleggende for deg, at du på sikt må leve med en partner som aldri er nyskjerrig på hva du føler. Du velger selv om du vil ha det sånn da, det er derfor man velger en partner. man må velge noen som er bra for en. 

Anonymkode: 5be23...97e

Jeg håper så inderlig at du tar feil. Jeg tror ikke han generelt er en narsissist, han er en veldig myk person ellers. Det er mest når min grunn til å være lei meg er noe han gjorde/unnlot å gjøre at det blir sånn. Jeg tror også han tar det som kritikk av seg selv som person og ut fra der går i forsvar i stedet for å være nysgjerrig på mine følelser. Når han så unnlater å møte følelsene mine, men bare går i polemikk med grunnene til dem, så blir det litt som at det er han som definerer hva som er legitim grunn til å bli lei seg, og hvis han bedømmer at det ikke er grunn god. nok, så fortjener jeg ikke medfølelse. 
 

Jeg er ikke klar for å gi opp forholdet enda. Han er lydhør når vi kan snakke om saken uten så mye følelser, og han tar også kritikk til etterretning og vet han ikke er perfekt. Det samme gjør jeg, bare så det er sagt. 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg mener vel si det tidsnok. Hvis jeg har en greie som dukker opp i den uka vi i utgangspunktet kan ses, så sier jeg fra med en gang jeg selv vet det. Jeg ønsker det samme tilbake og dette har skjedd før, så det vet han. 
 

Å dele timeplaner digitalt kan kanskje være en løsning på akkurat den delen. Men helheten i akkurat denne situasjonen er mer komplisert. Det var den ene tingen, det andre er at han ikke hadde noen tanke om hvordan vi kunne ses når han skal bo borte en periode. Det er den totale mangelen på å tenke meg inn i hans tid som såra meg. Jeg ga beskjed fredag om at jeg trengte å avklare neste uke. Lørdag ringte jeg han uten at han svarte og først søndag fikk vi hatt denne samtalen. Jeg kan ikke planlegge min uke uten noen svar fra han, og derfor blir det også ekstra frustrerende. 
 

Det blir jo alltid sånn her når noen skal forklare en situasjon, at det er mange sider som ikke så lett kommer med. Det hører med til denne historien at det er en gjenganger at jeg tenker hvordan ting påvirker vår tid, mens han ikke gjør det. Det er en sånn ting også som jeg beskrev tidligere i tråden, der min følelse av å ikke bli tatt hensyn til ikke blir møtt, og derfor blir sårere og sårere for hver gang. Så en ting som lett kunne vært løst, blir uendelig større enn hva den hadde trengt å bli. 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

Jeg ville tatt det for gitt at han var for opptatt til å sees neste uke om han ikke var tilgjengelig for å planlegge med meg, og hadde i den ånden lagt mine egne planer og avtaler. You snooze, you loose. 

Anonymkode: b600d...2f8