Du gråter/er lei deg for noe - hva gjør din partner?

[AnonymBruker]

Dette ble litt langt, så om du vil ha kortversjonen, så munner det ut i to spørsmål:

- hvordan blir du møtt emosjonelt av din partner?

- Kan man lære en partner å være emosjonelt støttende når han/hun ikke av seg selv forstår hvordan man møter noen på det emosjonelle? 

Jeg sliter med en ting i et ellers veldig, veldig fint forhold. Jeg blir ikke møtt på det emosjonelle, spesielt om det jeg er lei meg/frustrert over er noe som han gjør. Det som skjer er oftest - kall det mønsteret - er at jeg blir lei meg, gråter og prøver å kommunisere hva som ble feil, og da blir han helt stille. Han sier ingenting, virker helt uberørt av at jeg gråter, ingen klem eller medfølelse, spør meg ikke om mer. Uten hans interesse for hva som egentlig foregår, så klarer ikke jeg å kommunisere alt sammen. Så etter en stund i stillhet, begynner han å argumentere for hvorfor det er feil sånn jeg oppfatta det. Og da er saken ute av verden for han. Det er som at han bestemmer seg for at det ikke var noen grunn til at jeg føler som jeg gjør, og dermed trenger jeg ikke være lei meg. Etterpå har jeg ikke blitt møtt på det emosjonelle, bare med kald skulder og argumenter, og jeg opplever det som at jeg dermed ikke blir ferdig med ting. 
 

Jeg blir helt utrolig ute av meg når dette skjer, føler meg enormt svikta. Nå har det gått så langt at når jeg kjenner at jeg blir lei meg for noe som skjer, så gruer jeg meg til den avvisningen jeg har opplevd før på toppen av den opprinnelige. Det blir vanskeligere og vanskeligere å si fra. Jeg begynner også å reagere med et sinne jeg ikke har kjent på før. Så det som starter som en mindre sak som hadde løst seg med at han møtte meg med medfølelse, en klem og kanskje noen forsikrende ord, blir en stor greie der jeg ender opp veldig sint. Dette fører igjen til skam hos meg etterpå og at han ikke riktig forstår hva som foregår og blir sikkert usikker på når neste eksplosjon kommer. 
 

Jeg har innsett at han rett og slett ikke forstår hvordan han skal håndtere meg emosjonelt. Ettersom han ikke forstår det, forstår han nok heller ikke hva det er som blir så feil igjen og igjen. 
 

Kan man lære en partner å være emosjonelt støttende når han/hun ikke av seg selv forstår hvordan man møter noen på det emosjonelle? 

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

Mange skal jo bare bli synes synd på, dette er et problem. Sliter du mentalt må du oppsøke hjelp, ikke belaste din partner med dette. Han kan også være med deg om du går til psykolog, så dere alle 3 kan snakke om å håndtere dine problemer.

Ikke slit ut en partner på denne måten, menn og kvinner er totalt forskjellige til å håndtere slike ting.

Synd på, trøsting, etc. Hører til barndommen, ikke voksne livet. Da må du ta tak i problemene dine, jobbe med det. Oppsøk profesjonell hjelp.

Anonymkode: 2574d...be1

[AnonymBruker]

Når den ene parten begynner å gråte i en diskusjon så er jo diskusjonen over. Og den andre parten forventes å trøste, uansett hva som har blitt sagt tidligere. Du ser vel at dette blir veldig skjevt? Du vil jo på en måte "vinne" alle diskusjoner på den måten og det kommer ikke noe godt ut av det i det hele tatt. Tenk om det var på samme måte på jobben? Det er jo lagd en sketsj om det til og med. Du får lære deg noen teknikker så du kan holde deg fra å gråte så dere får mer likeverdige diskusjoner.

Anonymkode: edd37...027

[AnonymBruker]

Gråter du veldig ofte? Min kjære er en veldig god skulder å gråte på, selv om han sjelden kommuniserer noe særlig rundt årsaken til tårene - men, jeg tror kanskje jeg har grått til sammen 3 ganger på de 6 årene vi har vært sammen (med unntak av i svangerskapet, men da kan man jo begynne å gråte fordi man sølte på genseren eller været ikke ble som meldt 😂) og de gangene har vært reelle ting som f.eks en gang jeg skulle opereres og trengte en skulder å gråte på fordi jeg var redd i forkant.

Sier ikke at du ikke har reelle ting å gråte over, men blir det veldig mye gråt og følelser skjønner jeg at det kan bli mye for din nærmeste å skulle håndtere. Mulig han skrur seg litt av for å beskytte egne følelser også.

Har du vurdert evt profesjonell hjelp? Hvis problemene ligger i forholdet og ikke hos deg kan jo kanskje parterapi være noe?

 

Anonymkode: e09bd...8ed

[AnonymBruker]

Jeg springer til og gir henne akkurat det hun trenger: en skikkelig bamseklem, en skulder å gråte på, og et øre å løfte ut frustrasjonene til. Det er virkelig ikke så vanskelig.

Ikke alltid jeg skjønner problemet, men det er ikke så farlig. Viktigste er å bare være der.

Anonymkode: c6eb2...775

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mange skal jo bare bli synes synd på, dette er et problem. Sliter du mentalt må du oppsøke hjelp, ikke belaste din partner med dette. Han kan også være med deg om du går til psykolog, så dere alle 3 kan snakke om å håndtere dine problemer.

Ikke slit ut en partner på denne måten, menn og kvinner er totalt forskjellige til å håndtere slike ting.

Synd på, trøsting, etc. Hører til barndommen, ikke voksne livet. Da må du ta tak i problemene dine, jobbe med det. Oppsøk profesjonell hjelp.

Anonymkode: 2574d...be1

Takk for innspillet! Jeg er ikke enig med deg i at det er så svart/hvitt, jeg trenger nok både å jobbe med egne reaksjoner, men det er også et behov for å bli møtt emosjonelt i forholdet som ikke er noe unormalt. 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Mange skal jo bare bli synes synd på, dette er et problem. Sliter du mentalt må du oppsøke hjelp, ikke belaste din partner med dette. Han kan også være med deg om du går til psykolog, så dere alle 3 kan snakke om å håndtere dine problemer.

Ikke slit ut en partner på denne måten, menn og kvinner er totalt forskjellige til å håndtere slike ting.

Synd på, trøsting, etc. Hører til barndommen, ikke voksne livet. Da må du ta tak i problemene dine, jobbe med det. Oppsøk profesjonell hjelp.

Anonymkode: 2574d...be1

Dette var nyttig, det skal jeg huske! Neste gang noen jeg kjenner er lei seg pga. et dødsfall skal jeg bare be dem om å gå til psykologen.

Anonymkode: 0b229...655

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for innspillet! Jeg er ikke enig med deg i at det er så svart/hvitt, jeg trenger nok både å jobbe med egne reaksjoner, men det er også et behov for å bli møtt emosjonelt i forholdet som ikke er noe unormalt. 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

Oppsøk hjelp før du dreper forholdet. Eller hold deg unna forhold til du er skikket.

Anonymkode: 2574d...be1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette var nyttig, det skal jeg huske! Neste gang noen jeg kjenner er lei seg pga. et dødsfall skal jeg bare be dem om å gå til psykologen.

Anonymkode: 0b229...655

Herregud, snakk om å misforstå. Skjerp deg.

Anonymkode: 2574d...be1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når den ene parten begynner å gråte i en diskusjon så er jo diskusjonen over. Og den andre parten forventes å trøste, uansett hva som har blitt sagt tidligere. Du ser vel at dette blir veldig skjevt? Du vil jo på en måte "vinne" alle diskusjoner på den måten og det kommer ikke noe godt ut av det i det hele tatt. Tenk om det var på samme måte på jobben? Det er jo lagd en sketsj om det til og med. Du får lære deg noen teknikker så du kan holde deg fra å gråte så dere får mer likeverdige diskusjoner.

Anonymkode: edd37...027

Det er ikke helt det jeg mener. Det er ikke i en diskusjon til å begynne med og så forventer jeg å «vinne» den. Det er mer at jeg blir lei meg over noe som skjer, og etterpå blir det en diskusjon om jeg hadde «rett» til å bli lei meg, i stedet for at jeg bare kan få en klem eller at han viser interesse for hvorfor jeg ble lei meg. 

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

Når jeg gråter eller er lei meg, slipper han alt og kommer til meg. Lar meg gråte på han, og bare holder meg. Spør hva som er galt, om han kan gjøre noe eller om jeg bare må få ting ut.

Det høres litt ut som dere begge trenger litt hjelp. Du til å kommunisere følelser, han til å forstå at følelser ikke er farlig. 

Anonymkode: 39736...04d

[AnonymBruker]

Du skriver at du gråter pga noe han gjør, men hva gjør han dom får deg til å gråte? Det er litt relevant å vite om du gråter fordi han er utro, eller fordi han ikke saksen tilbake der den hører hjemme.

Anonymkode: 1969a...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Gråter du veldig ofte? Min kjære er en veldig god skulder å gråte på, selv om han sjelden kommuniserer noe særlig rundt årsaken til tårene - men, jeg tror kanskje jeg har grått til sammen 3 ganger på de 6 årene vi har vært sammen (med unntak av i svangerskapet, men da kan man jo begynne å gråte fordi man sølte på genseren eller været ikke ble som meldt 😂) og de gangene har vært reelle ting som f.eks en gang jeg skulle opereres og trengte en skulder å gråte på fordi jeg var redd i forkant.

Sier ikke at du ikke har reelle ting å gråte over, men blir det veldig mye gråt og følelser skjønner jeg at det kan bli mye for din nærmeste å skulle håndtere. Mulig han skrur seg litt av for å beskytte egne følelser også.

Har du vurdert evt profesjonell hjelp? Hvis problemene ligger i forholdet og ikke hos deg kan jo kanskje parterapi være noe?

 

Anonymkode: e09bd...8ed

Jeg er helt klart en følsom person og gråter mye mer enn deg. Ikke all gråt krever trøst fra han altså, så jeg vil ikke si jeg er veldig krevende, det er mer at noen ganger er det essensielt at han faktisk bryr seg om meg. Kanskje er jeg helt unormal, det er jo også nyttig å få innspill på og tenke over. 
 

Jeg har vurdert parterapi. Kanskje det er en løsning. 

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

Helt uenig med de to første innleggene her (har ikke lest flere enda). Klart man skal gi hverandre emosjonell støtte! Det er ikke så komplisert, man prøver å forstå hverandre så godt man kan, man viser velvilje, man snakker rolig sammen med en genuin godhet i bunnen, lytter til hverandre og finner ut av det. Dette er vanskelig i en krangel når begge er opprørt på sine måter, selvsagt. Men da går man hver til sitt litt og roer seg ned, før man snakker skikkelig ut. Jeg vet det er mange som ikke har det sånn som dette, og dette er den mest vanlige årsaken til at mange kvinner forlater et forhold. Det er såå viktig å bli møtt på det emosjonelle! 
 

Jeg er singel, men hadde en eks som reagerer litt som din kjæreste, ts. Jeg prøvde og prøvde å kommunisere hva som var viktig for meg i sånne situasjoner, men uten hell. Han er en fin fyr på mange måter, men her var vi så grunnleggende ulike at det ikke fungerte. Jeg har det sånn med noen i familien også jeg, de snur ryggen til når jeg har det vanskelig på en eller annen måte, eller de angriper eller gjør seg selv til offer. Det er helt umulig å få noe emosjonell støtte. Og jeg tror ikke de noen gang kommer til å endre seg. Jeg må heller finne en måte å beskytte meg på, så jeg ikke blir så skuffet og lei meg når dette skjer. Det tror jeg du også må, ts❤️ Men prøv, snakk med han skikkelig en gang, om hvordan du på det generelle trenger å bli møtt i sånne situasjoner. Og spør samtidig hvordan han vil bli møtt. Kanskje det endrer noe😊

Anonymkode: 4a0d3...cbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg springer til og gir henne akkurat det hun trenger: en skikkelig bamseklem, en skulder å gråte på, og et øre å løfte ut frustrasjonene til. Det er virkelig ikke så vanskelig.

Ikke alltid jeg skjønner problemet, men det er ikke så farlig. Viktigste er å bare være der.

Anonymkode: c6eb2...775

Dette hadde jeg trengt! Og så kunne det andre kommet etterpå, diskusjonene om hva som skjedde og hvordan. 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg springer til og gir henne akkurat det hun trenger: en skikkelig bamseklem, en skulder å gråte på, og et øre å løfte ut frustrasjonene til. Det er virkelig ikke så vanskelig.

Ikke alltid jeg skjønner problemet, men det er ikke så farlig. Viktigste er å bare være der.

Anonymkode: c6eb2...775

Nemlig🥰

Anonymkode: 4a0d3...cbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Oppsøk hjelp før du dreper forholdet. Eller hold deg unna forhold til du er skikket.

Anonymkode: 2574d...be1

Æsj for en usympatisk kommentar.

Anonymkode: 4a0d3...cbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Når jeg gråter eller er lei meg, slipper han alt og kommer til meg. Lar meg gråte på han, og bare holder meg. Spør hva som er galt, om han kan gjøre noe eller om jeg bare må få ting ut.

Det høres litt ut som dere begge trenger litt hjelp. Du til å kommunisere følelser, han til å forstå at følelser ikke er farlig. 

Anonymkode: 39736...04d

Her tror jeg du er inne på noe. Jeg har vanskelig for å kommunisere følelser, og det gjør det ekstra vanskelig p bli møtt slik jeg blir møtt også, for det har kosta meg så vanvittig å prøve å fortelle. Han på sin side kjenner sikkert at om han bare ikke graver i dette så blir det ikke mer følelser han ikke forstår, eller noe. Jeg vet ikke… takk for innspillet i alle fall! 
 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0

[AnonymBruker]

Men er dette et forhold å være i om han gjør ting som du blir lei deg av så ofte?

Om du faktisk møter han på en skikkelig måte i sånne situasjoner typ; jeg føler meg oversett, ikke møtt, skuffet, redd osv. i sånne situasjoner (skapt av han) og han møter deg med, jammen jeg mente det ikke sånn, du mistolker ting, du skjønte ikke at jeg bare tulla osv. så vil jeg si at han burde skjerpe seg ja.

Om du sier DU gjorde sånn og sånn og jeg blir lei meg av det kan man lett bli defensiv i svarene sine. 

Uansett burde dere sette dere ned å ta en prat om hvordan dere skal kommunisere til hverandre for å få dette forholdet til å fungere i lengde, for det er tydeligvis noe som ikke fungerer for dere akkurat nå. 

Anonymkode: 850e5...bf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Helt uenig med de to første innleggene her (har ikke lest flere enda). Klart man skal gi hverandre emosjonell støtte! Det er ikke så komplisert, man prøver å forstå hverandre så godt man kan, man viser velvilje, man snakker rolig sammen med en genuin godhet i bunnen, lytter til hverandre og finner ut av det. Dette er vanskelig i en krangel når begge er opprørt på sine måter, selvsagt. Men da går man hver til sitt litt og roer seg ned, før man snakker skikkelig ut. Jeg vet det er mange som ikke har det sånn som dette, og dette er den mest vanlige årsaken til at mange kvinner forlater et forhold. Det er såå viktig å bli møtt på det emosjonelle! 
 

Jeg er singel, men hadde en eks som reagerer litt som din kjæreste, ts. Jeg prøvde og prøvde å kommunisere hva som var viktig for meg i sånne situasjoner, men uten hell. Han er en fin fyr på mange måter, men her var vi så grunnleggende ulike at det ikke fungerte. Jeg har det sånn med noen i familien også jeg, de snur ryggen til når jeg har det vanskelig på en eller annen måte, eller de angriper eller gjør seg selv til offer. Det er helt umulig å få noe emosjonell støtte. Og jeg tror ikke de noen gang kommer til å endre seg. Jeg må heller finne en måte å beskytte meg på, så jeg ikke blir så skuffet og lei meg når dette skjer. Det tror jeg du også må, ts❤️ Men prøv, snakk med han skikkelig en gang, om hvordan du på det generelle trenger å bli møtt i sånne situasjoner. Og spør samtidig hvordan han vil bli møtt. Kanskje det endrer noe😊

Anonymkode: 4a0d3...cbd

 

Du forstår hva jeg mener! Shit, begynte å bli redd for at jeg var helt gal.
 

Huff, jeg håper så veldig at det skal fungere å kommunisere om det her, at det ikke er en sånn ting der vi bare er som vi er og ikke fungerer i lengden. Jeg elsker han virkelig. Og han meg. 
 

 

TS

Anonymkode: 1f8cf...2d0