Dere som har «datet eksen på nytt»

[AnonymBruker]

Trenger kun svar fra de som har erfaring. Altså hvordan går man frem? Tenker da at man har vert sammen en stund, så gjort det skikkelig slutt(typ flyttet fra hverandre). Deretter begynner man smått å finne tilbake til hverandre etter en stund. Hvordan foregikk prosseseen? Typ hvor lenge var det slutt? Hvor lenge fortsatte dere å bo fra hverandre mens dere datet igjen? hvor lenge før man forteller venner/familie? Osv 😅

Er jo veldig rart å date en man har bodd med, da det er uvant å møtes av og til- når man tidligere har levd sammen. I vårt tilfelle har vi felles barn, og ble satt i en skikkelig kjip situasjon da det ble slutt. Så trenger ikke noen råd om hvorfor ikke date en eks 😅

Anonymkode: d4621...bcf

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk gjort det et par ganger, og begge gangene var det selvsagt en tabbe. Det er en grunn til at ting tar slutt, men man glemmer gjerne det når det har gått en stund. Jeg gjør aldri samme feilen igjen:)

Anonymkode: 5ba60...202

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har faktisk gjort det et par ganger, og begge gangene var det selvsagt en tabbe. Det er en grunn til at ting tar slutt, men man glemmer gjerne det når det har gått en stund. Jeg gjør aldri samme feilen igjen:)

Anonymkode: 5ba60...202

Hvor lenge var dere sammen før? Og hvor lenge fra hverandre? 
og hvor lenge holdt det? 😅

er jo ofte en tabbe, men finnes jo solskinnshistorier. Men kanskje en ønskedrøm…

Anonymkode: d4621...bcf

[AnonymBruker]

Forhold nr 1: sammen i 11 år. Fra hverandre 1 år. Sammen igjen i 1 år.

Forhold nr 2: Sammen i 5 år. Fra hverandre 5 mnd. Sammen igjen i 1 år.

Begge forholdene hadde mye bra, veldig bra. Men vi hadde på enkelte områder for ulike personligheter og interesser. Og sånne ting, er det egentlig umulig å gjøre noe med selv om man aldri så gjerne vil.

Anonymkode: 5ba60...202

[AnonymBruker]

Gikk ikke bra.

Anonymkode: a544c...38b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Forhold nr 1: sammen i 11 år. Fra hverandre 1 år. Sammen igjen i 1 år.

Forhold nr 2: Sammen i 5 år. Fra hverandre 5 mnd. Sammen igjen i 1 år.

Begge forholdene hadde mye bra, veldig bra. Men vi hadde på enkelte områder for ulike personligheter og interesser. Og sånne ting, er det egentlig umulig å gjøre noe med selv om man aldri så gjerne vil.

Anonymkode: 5ba60...202

Tusen takk for svar.. virker som det er kort varig lykke dessverre ja… er vell kanskje det klassiske ..

ts

Anonymkode: d4621...bcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Trenger kun svar fra de som har erfaring. Altså hvordan går man frem? Tenker da at man har vert sammen en stund, så gjort det skikkelig slutt(typ flyttet fra hverandre). Deretter begynner man smått å finne tilbake til hverandre etter en stund. Hvordan foregikk prosseseen? Typ hvor lenge var det slutt? Hvor lenge fortsatte dere å bo fra hverandre mens dere datet igjen? hvor lenge før man forteller venner/familie? Osv 😅

Er jo veldig rart å date en man har bodd med, da det er uvant å møtes av og til- når man tidligere har levd sammen. I vårt tilfelle har vi felles barn, og ble satt i en skikkelig kjip situasjon da det ble slutt. Så trenger ikke noen råd om hvorfor ikke date en eks 😅

Anonymkode: d4621...bcf

Må være veldig flaut å gå tilbake til eksen etter et samlivsbrudd med et barn involvert? Da et samlivsbrudd med far til  barnet skal være spesielt veloverveid.

Tenker man i tillegg har snakket ned eksen sin utallige ganger, fått støtte og sympati fra omgivelsene rundt seg - og nå skal du satse på å bli sammen med han igjen.. 

Tenker det sier mye om manglende impulskontroll og styres veldig av emosjoner. 

 

Anonymkode: 5b460...289

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for svar.. virker som det er kort varig lykke dessverre ja… er vell kanskje det klassiske ..

ts

Anonymkode: d4621...bcf

Ja, jeg tror det er det klassiske. Men hvis forholdet ikke ble brutt fordi man ikke passer sammen, men pga ytre påkjenninger (dårlig økonomi, sykdom, arbeidsledighet osv) som nå er historie, kan det sikkert være verdt å gi det en sjanse:)

Anonymkode: 5ba60...202

[AnonymBruker]

Angrer hver dag på at jeg ga det en ny sjanse. Var slutt i 2 mnd og sammen igjen i ca 1 år

Anonymkode: ca001...579

[tussi84]

vi var sammen 1 år, men var unge da. Det var slutt mellom oss i 9 år. Vi snakket ikke sammen i den perioden. Vi fikk kontakt med hverandre etter 9 år igjen, møttes og fant ut at følelser fortsatt var der. Vi begynte å date, og snakket om hva som hadde gått galt i det gamle forholdet.

Vi har forresten vært sammen i 9 år nå, og vi giftet oss for 4 år siden. Vi har også fått barn. 

[AnonymBruker]

Man møter jo til syvende og sist på de samme utfordringene igjen. 

Folk forandrer seg ikke. De endre seg litt gjennom livet, men da snakker vi jo mange år, ikke en sånn typisk 6-12 måneders «pause». 

Holdt på å gå i samme fella nylig. Jeg husket liksom bare det som var bra. Og det var jo mye bra. Heldigvis spurte en venninne av meg «husker du ikke hvor ulykkelig du var pga X, Y og Z? 

Anonymkode: 6801f...00e

[AnonymBruker]

Jeg har heldigvis en solskinnshistorie! Har vært sammen med kjæresten min i over ti år, vi har to nydelige barn sammen og jeg har virkelig aldri vært lykkeligere enn jeg er i denne sesongen av livet. Det til tross for at det ble slutt mellom oss tre år etter at vi først ble sammen, og vi var fra hverandre i et halvt år før vi satset på kjærligheten igjen.

Det er nok flere grunner til at vi har fått det til å funke. Mest av alt tror jeg det handler om at problemene vi hadde ikke handlet om oss som et par, men fordi vi hadde individuelle problemer som påvirket parforholdet vårt. Bruddet var noe av det mest smertefulle jeg har opplevd i mitt liv, og for min del føltes det som å skulle bygge livet opp fra grunnen av. Samtidig er jeg så glad for at det ble slutt fordi det ga oss pusterom til å finne ut av ting på egenhånd.

Jeg kan selvfølgelig bare snakke for meg selv og min prosess, men for min del innså jeg at selv om det føltes helt forferdelig, så klarte jeg å leve videre uten ham. Jeg innså min egenverdi, at jeg kunne være selvstendig og jeg lærte meg å like å være alene med mine egne tanker og følelser. Jeg reflekterte også mye over hvordan jeg hadde påvirket forholdet vårt ved å være ekstremt kvelende og krevende fordi jeg lengtet så veldig etter en kjærlighet som jeg plutselig innså at jeg ikke kunne få fra han - nemlig egenkjærlighet. Jeg oppdaget også at mine vansker med å stå opp for meg selv førte til elendig kommunikasjon fordi jeg forventet at han skulle forstå mine behov, tanker og følelser uten at jeg nødvendigvis kommuniserte dem helt konkret, og på den måten ansvarliggjorde jeg han for min lykke.

Han jobbet også mye med seg selv på egenhånd, og innså at hans frykt for å bli avvist eller for å velge feil liv førte til at han alltid holdt litt igjen. Dersom ikke han også hadde jobbet med seg selv, tror jeg ikke vi hadde funket. Vi møttes på halvveien, og vi begge hadde reflektert godt rundt eget bidrag i parforholdet uten å bare peke på hverandre.

Da vi gradvis begynte å gjenoppta kontakten var det veldig prøvende i starten. Kjærligheten vi alltid har hatt for hverandre var solid også gjennom bruddet, så det føltes veldig fint å kunne lene seg helt på hverandre og føle at vi kunne være sårbare sammen på en ny måte. Vi var mye mer åpne om egne usikkerheter rundt parforholdet, hvilke behov vi hadde og hvordan den andre part kunne møte disse behovene, og det la grunnlaget for hvordan vi har hatt det gjennom hele resten av samlivet vårt.

Rent praktisk løste vi gjenforeningen med å holde lav profil i starten. Jeg fortalte ingen om at vi hadde gjennopptatt kontakten i begynnelsen, fordi jeg ville finne ut av ting uten ytre påvirkning fra venner og familie. Vi skjulte det ikke, men samtidig var det ikke noe vi aktivt snakket om med venner og familie. Jeg fortalte det til nærmeste familie etter noen måneder med dating, og vennene mine skjønte det gradvis fordi jeg tilbragte mer og mer tid sammen med ham. Etter cirka et halvt år sammen uten å offentliggjøre det, flyttet han tilbake inn i leiligheten vi hadde kjøpt sammen i utgangspunktet, og på den måten ble det også mer offisielt. Jeg er så evig takknemlig for at det løste seg, for han er virkelig min store kjærlighet!

Anonymkode: 4256c...5f9

[Eloise12345]

Det er ofte en stor tabbe ja. Har erfaringen med det. Er det slutt så er det ofte en grunn til det. Men det fins nok solskinnshistorier og.. 

Endret 2. september 2022 av Eloise12345

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hverdagslogistikk, sure sokker og regninger er akkurat de samme som da dere avsluttet forholdet.

Avhengig av årsaken til at dere gikk fra hverandre, så kan det hende dere faller tilbake i samme spor... Men det kan også hende at dere har fått den pausen dere trengte for å være en bedre versjon av dere selv i forholdet begge to. Det er det kun dere som vet.

Anonymkode: 7a446...f11

[AnonymBruker]

Sammen i 6 år, slutt i 2 mnd. Sammen igjen ca 1 år og det ble slutt igjen… veldig vind opplevelse. Skulla sørget ferdig første gangen han gikk.

Anonymkode: afdf1...3f3

[AnonymBruker]

Sammen i 10 mnd. Slutt i 5 uker. Nå sammen igjen i 6 mnd. Går foreløpig mye bedre nå, men arbeider med problemet fra forrige gang. 

Anonymkode: 7eb8f...21b