Trenere og lagledere i barneidretten - kjenner dere noen som sluttet i sinne?

[AnonymBruker]

Hei

Litt interessert i å høre historier her.

Jeg deltar på frivillitghetssiden i en Idrettsklubb og har innsikt i både håndball- og fotball-siden på flere lag. Jeg ser her at det er mange meninger og mange krefter som står ganske mot hverandre. Jeg har hørt flere si "nå gidder jeg ikke mer", noen gjør alvor ut av det, mens andre har vanskelig for å gi slipp (og tapt).

Det kan være ulike konflikter mellom klubb og trenere, men også internt mellom trenere i et lag hvor man har ulike meninger om ambisjonsnivå og sammensetninger av lag etc.

Har dere noen historier fra at dette har skjedd i deres klubb? Nå tenker jeg uansett om dere stod midt oppi det eller var en forelder på sidelinjen som har sett det spille seg ut.

 

Anonymkode: 54826...09e

[AnonymBruker]

Jeg sluttet i frustrasjon. Hadde ikke lyst i utgangspunktet og var ærlig fra begynnelsen at jeg ikke kom til å bli noe god trener, men jeg skulle gjøre så godt jeg kunne, og jeg trengte hjelp. Ingen andre ville, og min ekstremt fotballinteresserte sønn risikerte å ikke få spille fotball (bor på bygda, for lange avstander å trene med andre lag på den alderen)

Foreldre som ikke forsto alt arbeidet det medfører å trene et lag alene, for ingen stilte opp på kjøring, kamper, organisering eller noe. De lot barna droppe treninger fordi de ikke gadd å trene hvis det var for varmt, for kaldt eller regn, så jeg sto der med kanskje to stk flere ettermiddager i uka. De kjeftet på spillerene fra sidelinja, og det hjalp ikke å ta det opp gang på gang. De bidro aldri med noe positivt eller med praktiske gjøremål, bare klagde og krevde. 

Aldri mer!!

Anonymkode: dec28...1ad

[AnonymBruker]

Min mann slutter nå. Etter 11 år som trener gidder han ikke mer. 

Han og jeg er møkka lei å passe andres barn. Vi kjører to biler til kamp,  ellers kommer ikke guttene seg dit. De gangene jeg ikke har kjørt har de endt opp med for få spillere. Mange av de andre foreldrene er for opptatt nemlig. Det er stort sett to- tre andre foreldre som stiller opp.  

Selv om de aldri stiller opp med noen ting har de store krav om spilletid og spilleplass for barnet sitt. De ringer og sender mld om hva de tenker at barnet deres trenger og skal.  

Nå bytter barnet vårt klubb, og mannen slutter.  Så kan vi heller hjelpe til på det nye laget. 

 

Anonymkode: 10109...1b9

[AnonymBruker]

Mannen min var assistenttrener og var den som deltok på flest treninger av alle trenerne, plukket alltid opp mange til trening og kamp, men ble aldri invitert med av de «ordentlige» trenerne når de bestemte seg for å møtes utenfor fotballen også og ble utelatt av listene over navn når laget ble kretsmestere  og ikke fikk stå i Spond som trener- de bare antok at han alltid kom.  Fikk ingen takk når han plutselig ikke lenger fikk vite noe og plutselig ikke var ønsket mer, men enkelte av gutta har sagt at de savner han og hans stille oppmuntring på trening og kamp.  Hadde det vært meg hadde jeg gått i sinne, og tror mange andre her hadde gjort det. Min mann tok det med ro og hisset seg ikke opp, og var glad for å kunne stille opp. Fortsatt den som alltid kjører og overnatter med laget på cuper/treningsleire når det trengs ekstra voksne.

 

Anonymkode: 7a6d8...e69

[AnonymBruker]

Skjønner at det er tøft å være trener noen steder. Jeg har ikke erfaring som trener, men bare som forelder på sidelinjen.

Mitt inntrykk er at veldig mange foreldre hos oss er flinke til å stille opp og kjøre barna til kamper og turneringer. Noen sitter på også innimellom.

Foreldre stiller her også opp som frivillige når det er ulike former for dugnad, som å bake kake/lage vaffelrøre til kiosken. 

Mulig dette er større problemer når barna blir større?

Anonymkode: d140c...f9e

[AnonymBruker]

Mamma gikk i sinne. Hun hadde fire barn i samme klubb, på fire forskjellige lag. Husker ikke alle vervene hun hadde, men det var en del. Foreldrekontakt på tre av lagene, kasserer i klubben, leder over foreldrene som var ansvarlige for kiosken på kampdager, ansvarlig for vasking av drakter på alle lagene. Vasket klubbhuset når de som var ansvarlig for det ikke hadde giddet å vaske, stilte opp med kjøring for alle fire lag (så sant det ikke kræsjet med to kamper eller cuper på samme dag), arrangerte sosialt etter kamper og ordnet med mat til cuper. Fikk aldri så mye som en takk etter at veteranene begynte å forsvinne (altså, de døde eller kom på sykehjem). Hun ble kjeftet ned for at kiosken ikke var i stand enda det var noen andre som hadde ansvar for den akkurat den kvelden, fikk kjeft for at de som skulle bake kake ikke hadde bakt, kjeft fra andre foreldre for at hun ikke hadde plass til barna deres i bilen. Når folk ikke gjorde sin jobb skyldte de alltid på at "Men jeg bare regna med at N (mamma) kom til å gjøre det siden hun alltid gjør det hvis ingen andre har gjort det."

Dråpen var da hun skulle innom kiosken og begynne å gjøre klart til en cup dagen etter. Hadde vært kamp tidligere på dagen, så hun regna med at de som hadde kiosken da hadde rydda opp etter seg. Det var i stedet tidenes svinesti som møtte henne. Fryseren sto åpen og is hadde begynt å smelte ut av den, wienerpølser utover hele benken, pengene var ikke engang låst inn. Hun snudde i døra og dumpet en søppelsekk med drakter og nøkler foran inngangsdøra til klubbleder med en håndskrevet lapp om at hun trakk seg fra alle verv. Vi måtte koble ut telefonen dagen etter. 😂

Anonymkode: 32c9b...2c1

[AnonymBruker]

Herregud, hva slags plasser/klubber er dette?? Nå ble jeg ekstremt nysgjerrig 😅

Anonymkode: 5d32b...991

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Herregud, hva slags plasser/klubber er dette?? Nå ble jeg ekstremt nysgjerrig 😅

Anonymkode: 5d32b...991

Tror du finner slike historier i veldig mange miljø - når man ser på tiden mange trenere og lagledere legger ned i å gi et tilbud til andre sine barn, så er det til tider provoserende hvordan andre ikke har tid til å stille 2 timer på en dugnad. Men det er bare ett av mange eksempler - klubbene er avhengig av frivilligheten og velviljen til enkeltpersoner for å drives (ellers blir det dyrt), men det er nok mange av disse ildsjelene som tas for gitt.

Anonymkode: 54826...09e

[AnonymBruker]

Jeg har rage quittet en trenerjobb. Innen kampsport. Ingen økonomisk kompensasjon for å være instruktør, tvert imot betalte jeg kontingent som alle andre for å være med i klubben. 

Dråpen var vel da en kom med en sur kommentar om det var helt på trynet at han måtte være med å rydde på plass mattene etter treningen, for han betalte faktisk for å være der, og da burde klubben sørge for rydding.... Så jeg skulle altså alene rydde sammen alle mattene, alle slå-sekkene, alt utstyret, etter treningen, som jeg ikke fikk betalt for å lede engang. 

Anonymkode: 1e7bf...2b1