Hvordan møter man følelsen sinne hos barna

[AnonymBruker]

Det er mye snakk om at man skal møte alle følelser, ingen følelser er forbudt. Jeg synes det er helt riktig tankegang, selv om det kan være utfordrende. Det jeg synes er vanskeligst, er å møte sinne. 

Det jeg gjør (eller prøver å gjøre) er å være rolig, sette ord på det barnet føler og årsaken til at hen ble sint, og jeg sier at det er lov og forståelig at hen blir sint, men det er ikke lov å slå/dytte/si stygge ting til andre selv om man er sint. Jeg tilbyr også kos, klem, noe barna av og til tar imot. Håndterer jeg det riktig? Kan jeg få konkrete tips? Er det greit å smelle med dører? Velte en stol?

Hva gjør jeg om sinnet til "Anne" skyldes at hun har blitt dyttet av søsken "Jørgen" som vil leke, og Anne falt vondt. Sinnet rettes (forståelig nok) mot "Jørgen" som f.eks. kalles "feite Jørgen". Jeg er litt tykk selv (har aldri blitt mobbet for det), og kjenner at jeg blir vanvittig provosert av slik ordbruk. "Jørgen" er ikke tykk og skjønner heller ikke helt hva ordet "feit" betyr, og blir ikke lei seg for det, men han er lei seg for at "Anne" blir sint. Jeg tror heller ikke at "Anne" helt skjønner hva som ligger i ordet "feit", men hun fikk vondt da hun falt og er veldig sint på Jørgen. Hvordan håndterer jeg en slik situasjon på best mulig måte? 

"Anne" fylte seks år i juli. "Jørgen" fylte nettopp tre år. I tillegg har jeg "Sigurd" på 7 måneder. Jeg er en del alene med barna, da mannen min jobber mye.

Anonymkode: 9bf0e...bd1

[AnonymBruker]

Kan anbefale å lese om trygghetssirkelen, eller COS. Kurs anbefales virkelig

Det er viktig å anerkjenne følelser, men det er også viktig å speile følelsene. Ikke si helt rolig bare "nå ser jeg du er sint", men vise følelsen med "Nå ser jeg du er SINT!", med litt intensitet, som matcher barnet. Bare tenk hvordan du hadde likt om du var kjempesint, og noen sa med helt zen stemme til deg "nå ser du skikkelig sint ut". Det å speile følelsene, og vise at man forstår dem, og at de er berettiget, virker beroligende. 

Om det er greit å smelle med dørene og velte stoler, bestemmer du jo helt selv. Det er du som bestemmer reglene i eget hus. Her er det ikke lov velte ting, kaste ting, osv. Om ungene er sinte, foreslår vi å trampe med foten, flakse med armene, slå i en pute, osv, altså litt store bevegelser så de får ut litt av den fysiske energien i sinnet, uten å skade og ødelegge. 

Å kalle noen "feit" er ikke lov. Faktisk akkurat samme problemet her, å kalle noen "feit" er tydeligvis en greie i bhg. Selv om han ikke vet hva "feit" betyr engang. Den undervektige pappaen fikk støtt og stadig høre at han var feit. Din feiting. Da ville jeg sagt at det er lov å være sint, men det er ikke lov å kalle folk ting. På samme måte som at det ikke er lov å slå. (men ja guuuud så trigget jeg blir av å bli kalt feit og stygg.... )

Jeg ville møtt det med "Jeg skjønner du er sint Anne, det er ikke greit å dytte! Det var ikke noe snilt gjort, ikke rart du ble sint! Det er ikke lov å kalle noen stygge ting selv om man er sint. Du kan hoppe litt opp og ned og se om det blir bedre i stedet". 

Anonymkode: 859d9...3a9

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Kan anbefale å lese om trygghetssirkelen, eller COS. Kurs anbefales virkelig

Det er viktig å anerkjenne følelser, men det er også viktig å speile følelsene. Ikke si helt rolig bare "nå ser jeg du er sint", men vise følelsen med "Nå ser jeg du er SINT!", med litt intensitet, som matcher barnet. Bare tenk hvordan du hadde likt om du var kjempesint, og noen sa med helt zen stemme til deg "nå ser du skikkelig sint ut". Det å speile følelsene, og vise at man forstår dem, og at de er berettiget, virker beroligende. 

Om det er greit å smelle med dørene og velte stoler, bestemmer du jo helt selv. Det er du som bestemmer reglene i eget hus. Her er det ikke lov velte ting, kaste ting, osv. Om ungene er sinte, foreslår vi å trampe med foten, flakse med armene, slå i en pute, osv, altså litt store bevegelser så de får ut litt av den fysiske energien i sinnet, uten å skade og ødelegge. 

Å kalle noen "feit" er ikke lov. Faktisk akkurat samme problemet her, å kalle noen "feit" er tydeligvis en greie i bhg. Selv om han ikke vet hva "feit" betyr engang. Den undervektige pappaen fikk støtt og stadig høre at han var feit. Din feiting. Da ville jeg sagt at det er lov å være sint, men det er ikke lov å kalle folk ting. På samme måte som at det ikke er lov å slå. (men ja guuuud så trigget jeg blir av å bli kalt feit og stygg.... )

Jeg ville møtt det med "Jeg skjønner du er sint Anne, det er ikke greit å dytte! Det var ikke noe snilt gjort, ikke rart du ble sint! Det er ikke lov å kalle noen stygge ting selv om man er sint. Du kan hoppe litt opp og ned og se om det blir bedre i stedet". 

Anonymkode: 859d9...3a9

Bra innlegg. Helt sant det du sier i første avsnitt!