Boligen er solgt - trist!

[AnonymBruker]

Vi flytter ut av boligen vår om et par måneder. Og plutselig så er jeg så innmari trist! Vi har lenge lett etter nytt hus og kjøpt ny  bolig, men nå har jeg liksom begynt å tvile. Se kvalitetene huset har… 

Det er her barna har vokst opp og det sitter så mange minner i veggene! Pusset opp mye selv har vi også. Gleder meg til ny bolig, men det er brått litt skremmende og ganske så trist 😳

Dette var egentlig følelser jeg ikke forventet. For jeg har vært veldig klar for å bli ferdig med dette stedet og salget har vært gjennomtenkt..

Høres jeg helt KoKo ut eller har noen kjent på det samme?

Anonymkode: 0b601...f77

[Flintis]

Dette kalles vel nostalgi, ta litt video mens du går rundt i huset og åpner dører og kikker høret lyder mens du går osv.

Da har du det på film.

Så flytter du og kommer antagelig ikke til å se på denne filmen, men du har den.

Gratulerer med ny bolig.

[Mandagsunge]

Ein blogg eg sporadisk besøkte den gongen vi snakka om bloggosfæren har til lands hadde ein gong ein skikkelig hjarterotrøskande tekst om når ei vennine solgte leilegheita.

"Jeg ble voksen rundt det kjøkkenbordet". Den setninga gløymer eg ikkje. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen TS. 

Anonymkode: 8227a...659

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Til og med da jeg solgte huset jeg hatet (ikke huset kanskje, men byen) så ble jeg trist fordi det var i den stua jeg kom hjem med babyen min første gangen, osv. Nå selger jeg hus igjen og det er også trist fordi det var jo der 3-åringen skulle bo og vokse opp. Helt naturlig

Anonymkode: 59243...c64

[AnonymBruker]

Det er vel ganske vanlig å føle det sånn. 

Jeg kan fremdeles bli litt trist og nostalgisk av tanken på gamle leiligheten min. Spesielt siden den er rett i nabolaget. Og spesielt når ungene er jævlige, da tenker jeg på hvor kjekt jeg hadde det helt alene i den fine, praktiske lille leiligheten min 😛 

Anonymkode: 58647...dbe

[AnonymBruker]

Tror det er helt vanlig å være trist og nostalgisk og ha "sorgfølelser" når det skjer store endringer i livet. 
Det å måtte gi slipp på noe som har vært en stor del av livet sitt. 

Hadde det på samme måte da vi flyttet fra leilighet til hus. Ikke fordi jeg ikke ønsket å flytte, eller ikke gledet meg over alt det fine med det nye huset. Men fordi det var knyttet mange minner til leiligheten, og at den plutselig ikke skulle være en del av livet mitt mer.

Anonymkode: 60567...416

[AnonymBruker]

Folk må slutte å ha det forholdet de har til sin bolig. Klarer ikke folk seriøst å flytte? Hvor låst er man på andrre ting?

Slik som deg, det er de jeg tror har alvorlige problemer med hoarding og diverse tvangstanker. Stemmer det?

Kan ikke kaste en ting...

Anonymkode: 0f5cd...8ba

[tangent]

Det er veldig vanlig. Akkurat som det er vanlig å angre på huskjøp siden man plutselig har mye større lån, betvile om man valgte riktig hus etc. Jeg savner den gamle leiligheten vår, men vil ikke tilbake.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Folk må slutte å ha det forholdet de har til sin bolig. Klarer ikke folk seriøst å flytte? Hvor låst er man på andrre ting?

Slik som deg, det er de jeg tror har alvorlige problemer med hoarding og diverse tvangstanker. Stemmer det?

Kan ikke kaste en ting...

Anonymkode: 0f5cd...8ba

Haha, nei. Jeg er faktisk skikkelig minimalistisk 😂 Tvangstanker har jeg heller ikke. 

Anonymkode: 0b601...f77

[AnonymBruker]

Jeg følte det til og med slik da jeg flyttet ut av den elendige studenthybelen min. Alle minnene som var knyttet til det stedet. Kan til og med kjenne et stikk i det vi drar fra et hotellrom vi likte ekstra godt. Og den første leiligheten min vil alltid være et lite savn, selv om vi hadde vokst ut av den. Eller om jeg tenker på besteforeldre-husene, som nå er solgt. 

Så ser jeg at noen, som alltid, må sause inn alt mulig annet. Jeg har ikke det forholdet til ting i huset. Jeg kjøper det jeg trenger, kaster ting når de ikke fungerer til formålet sitt lenger, eller selger om noe erstattes av andre grunner. Sliter litt med klær, da, men da biter jeg bare tenna sammen, tar tøffe valg, så får mannen kjøre det bort. 

Mannen derimot har det forholdet til biler. Det vekker ikke en eneste følelse hos meg, er bare å bli kvitt den gamle, og inn med det nye og bedre. 

Anonymkode: e38bf...d06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Folk må slutte å ha det forholdet de har til sin bolig. Klarer ikke folk seriøst å flytte? Hvor låst er man på andrre ting?

Slik som deg, det er de jeg tror har alvorlige problemer med hoarding og diverse tvangstanker. Stemmer det?

Kan ikke kaste en ting...

Anonymkode: 0f5cd...8ba

Haha, det var da voldsomt. Jeg er heller ingen hoarder, jeg liker å kaste ting. Får nesten en rusfølelse av å kvitte meg med ting nå når jeg skal nedskalere fra rekkehus til leilighet 😄 Men å føle litt sorg for å flytte fra noe jeg har kalt et hjem over flere år, det er noe helt annet. 

Anonymkode: 59243...c64

[Ms. Steele]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Folk må slutte å ha det forholdet de har til sin bolig. Klarer ikke folk seriøst å flytte? Hvor låst er man på andrre ting?

Slik som deg, det er de jeg tror har alvorlige problemer med hoarding og diverse tvangstanker. Stemmer det?

Kan ikke kaste en ting...

Anonymkode: 0f5cd...8ba

Ha ha, hva folk får seg til å spytte ut   Folk klarer helt fint å flytte. Å ha litt sorgreaksjon når man skal gi opp en bolig som har betydd mye er jo helt vanlig. Det betyr ikke at man har verken problemer eller er låst. Man har gode minner, men det betyr jo ikke at man ikke vil gå videre i livet av den grunn.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på det samme selv nå! Vi har solgt og flytter i oktober. Har bodd her i mange år. Det er jo min trygge base. Så går man til noe ukjent og nytt, og noen fremmede skal bo i "mitt" hus. Gruer og gleder meg til å flytte 🥲

Anonymkode: ff3c8...6e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kjenner på det samme selv nå! Vi har solgt og flytter i oktober. Har bodd her i mange år. Det er jo min trygge base. Så går man til noe ukjent og nytt, og noen fremmede skal bo i "mitt" hus. Gruer og gleder meg til å flytte 🥲

Anonymkode: ff3c8...6e7

All medfølelse! Kjenner også på det at noen skal bo i vårt hjem. Vår trygge base i så mange år. Men, vi har vokst ut av det og forsøker å minne meg selv på det.

Anonymkode: 0b601...f77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kjenner på det samme selv nå! Vi har solgt og flytter i oktober. Har bodd her i mange år. Det er jo min trygge base. Så går man til noe ukjent og nytt, og noen fremmede skal bo i "mitt" hus. Gruer og gleder meg til å flytte 🥲

Anonymkode: ff3c8...6e7

Jeg kjenner veldig på dette. Har akkurat kjøpt og solgt. Trodde jeg hadde kjøpt det huset jeg ønsket, med stor plass og hage. Men jeg trives ikke 🥹… tenker hver dag at jeg angrer og skulle ønske jeg ikke hadde solgt leiligheten min. Vurderer sterkt å flytte tilbake i området jeg flyttet fra, så fort jeg kan. Akkurat nå føles ett år uendelig lenge..

Anonymkode: be118...cb2

[AnonymBruker]

Jeg får vondt i hjerte når jeg leste TS sitt innlegg fordi vi er en småbarnsfamilie og bor i en treroms. Vi har vokst ut av leil, men jeg vil ikke selge da dette var min første bolig som jeg kjøpte før jeg giftet meg. Det er her alle minnene mine startet, det er her jeg ble voksen, her jeg fikk mine nydelige barn og det er her jeg ble «husfrue»(giftet meg). Skole og barnehage og butikker er bare 2 min unna. Altså jeg tør ikke å flytte enda jeg drømmer om å flytte. Så nå maser gubben om å selge det og flytte til noe større utenfor Oslo.

er så redd for å angre bittert. Så bor jeg heller litt trangere mens jeg har fortsatt livskvaliteten min når det gjelder trivsel.

Anonymkode: 70b9f...d04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2022 den 9.40):

Folk må slutte å ha det forholdet de har til sin bolig. Klarer ikke folk seriøst å flytte? Hvor låst er man på andrre ting?

Slik som deg, det er de jeg tror har alvorlige problemer med hoarding og diverse tvangstanker. Stemmer det?

Kan ikke kaste en ting...

Anonymkode: 0f5cd...8ba

Vi er forskjellige. Jeg synes folk må slutte å dømme andre, jeg  

Anonymkode: 4cce5...ae1

[AnonymBruker]

Åh denne tråden fraff meg rett i hjertet fordi vi har gjordt det samme. Nå vurderer jeg rett og slett å selge det nye huset for å fortsette å bo der vi tok med barna hjem fra sykehuset. Det er for mye minner og følelser.

 

Ts, hvordan gikk det? Flyttet dere?

Anonymkode: d61ec...66d

[AnonymBruker]

Her ble den forrige boligen vår kun en leilighet til slutt og ikke et hjem. Hjemmet vårt er der vi bor nå. Avogtil kan jeg savne å ha alt på en flate. Jeg angrer ikke at vi flyttet til noe større.

Det samme ble barndomshjemmet da det skulle selges. Minner har en jo overalt i huset. Men en må tenke praktisk også, og innse at livet har ulike etapper. Nå var det umulig for min mor å bli boende der. Men nye minner skapes jo i hennes nye og praktiske leilighet. Det er en tid for alt.

Anonymkode: ed8e4...5a5