Liker ikke mine svigerforeldre

[AnonymBruker]

Jeg har født for noen måneder siden og helt siden da har jeg en total forakt for mine svigerforeldre. Det er ingen «spesiell» grunn til det, annet enn at jeg bare ikke tåler trynet på de. De har selvfølgelig mange negative sider som har «ballet på seg» over tid, som nok gjør jeg er så ferdig med de. Svigermor gjør veldig mye ut av seg, skal alltid ha 100% fokus, krever veldig mye og de er rett og slett slitsomme, klagende og negative mennesker å være rundt. Hun snakker voldsomt mye og man blir lei av å høre det samme om og om og om igjen.  I offentlige setninger sier de og gjør ting som man kan direkte være flau over. Jeg blir liksom sliten bare jeg tenker på de. Har heller ikke tillit til de rundt barnet mitt, da de alltid skal gjøre ting på sin måte, trosser beskjeder, osv. Og jeg bare vet ikke om andre også har det sånn og hva man evt. kan gjøre med det? Men jeg merker bare jeg tenker tanken på å prate med de eller være med de så grøsser jeg…

Det er ikke meningen å være sånn men jeg er seriøst bare lei og føler på det at jeg misliker de veldig og ikke orker å omgås de.. 😕

Anonymkode: 2db7e...bba

[AnonymBruker]

Man har faktisk lov til å sette grenser for seg selv. Man må ikke tåle alt fordi om det er familie, og man kan la være å ha folk man ikke liker i livet sitt. I alle fall begrense kontakten.  Utfordringen her blir jo at partneren din kanskje ser helt annerledes på saken. Er hen enig med deg? Kan du snakke med hen om det og forklare at du er i en fase av livet der du trenger å skjerme deg mot mennesker som ikke tilfører noe godt? Barsel er ingen spøk. Og om de bryter "regler" dere har for håndtering av deres barn, MÅ partneren din manne/kvinne seg opp og gi klar beskjed til sine foreldre om at de har med å gjøre ting slik dere vil. De kan mene hva de vil, men de kan ikke bestemme over barnet. Av erfaring er jeg redd den typen svigermor er uforbedrelig. Høres ut som en vaskeekte drittkjerring. Håper du får forståelse fra partneren din og at du får satt noen grenser for kontakten med dem. Lykke til!

Anonymkode: 8408d...53d

[PM75]

Husk at du kan være ekstra følsom og hormonell en periode etter fødsel. Kan være at du blir mer tolerant overfor dine svigerforeldrene om en stund.

[AnonymBruker]

Du er hormonell. Hvis de har ikke gjort noe, og du bare ikke liker dem, er det bare en følelse fra din side, farget med hormoner. Gi det tid, og vær tålmodig. Det jeg har lært etter 3 barn, ting faller på plass og det viktigste er å ikke gjøre varig skade i tiden etter fødselen. Slike ting er vanskelig å reparere etterpå, feks si noe, bestemme seg tvert, gjøre noe. 

Anonymkode: 718c5...d83

[AnonymBruker]

De må nok ha gjort noe rett, siden du falt for mannen din. Du er kanskje ikke noe fornøyelse å være med selv, men man må ta folk som de er, på godt og vondt.

Anonymkode: 6f97a...0f0

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du er hormonell. Hvis de har ikke gjort noe, og du bare ikke liker dem, er det bare en følelse fra din side, farget med hormoner. Gi det tid, og vær tålmodig. Det jeg har lært etter 3 barn, ting faller på plass og det viktigste er å ikke gjøre varig skade i tiden etter fødselen. Slike ting er vanskelig å reparere etterpå, feks si noe, bestemme seg tvert, gjøre noe. 

Anonymkode: 718c5...d83

Skriver 100% under her. 

Det vil nok roe seg etterhvert, du trenger ikke analysere så veldig nå, men det er jo ditt barns besteforeldre, dette. Som skal få ha sin helt egen relasjon senere, forhåpentligvis. 🌼

 

[AnonymBruker]

Jeg føler det på samme måte som deg. Mine er unnvikende, passive aggressiv, har overtrampet med med barna maaaange ganger. Har virkelig prøvd å gjøre gode miner til slett spill x 10000.. smiler og later som alt er bra - slik de gjør (fake smile:p..) Spesielt etter en episode i sommer har jeg bevisst bestemt meg for å holde litt avstand for å verne om meg selv. Har tatt det opp med mannen som er enig, men syns det er vanskelig å ta det opp. En forutsetning for at vi skulle vært mer sammen med de er at mannen tok en skikkelig prat med de - men det ønsker han helst ikke gjøre (er unaturlig for de å prate sammen, er sånn familiekulturen deres er.. så har på en måte forståelse for det..) , så da blir det mer avstand. Ser for meg at når ungene er større (de er i verste småbarnsfase nå, lite søvn, full jobb etc..) så vil jeg få mer energi til å jatte mer med og være mer delaktig på tross av ulikhetene våre og det faktum at man når som helst kan forvente å få et eller annet respektløst i trynet fra de ( godt pakket inn med smil..), men for now : må ha litt fred og avstand .

Anonymkode: d50fd...c0f

[AnonymBruker]

Bare prøv og ta litt avstand i en periode, men tenk at barna skal ha en relasjon til dem, så tilrettelegg for at de treffes under fine forhold. Det blir sikkert bedre med tiden; man kan være hormonell og få ulike uventede følelser etter fødsel  

Anonymkode: 05b53...cfe

[AnonymBruker]

For vår del «løste» det seg ved at jeg tok avstand.

Mannen tok med barn på besøk, jeg «kunne ikke fordi». 
 

Han sliter han og, men han får ta ansvar for sin forelder så tar jeg ansvar for min. 
 

Hos oss ble interessen for barnet myyyyyye mindre etter fylte 1-2 år. Det var rollen som bestemor og «rettighetene» knyttet til det som var viktig, ikke egentlig selve kontakten. 
Så de har det OK der på korte besøk. 

Anonymkode: 16df6...147

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler det på samme måte som deg. Mine er unnvikende, passive aggressiv, har overtrampet med med barna maaaange ganger. Har virkelig prøvd å gjøre gode miner til slett spill x 10000.. smiler og later som alt er bra - slik de gjør (fake smile:p..) Spesielt etter en episode i sommer har jeg bevisst bestemt meg for å holde litt avstand for å verne om meg selv. Har tatt det opp med mannen som er enig, men syns det er vanskelig å ta det opp. En forutsetning for at vi skulle vært mer sammen med de er at mannen tok en skikkelig prat med de - men det ønsker han helst ikke gjøre (er unaturlig for de å prate sammen, er sånn familiekulturen deres er.. så har på en måte forståelse for det..) , så da blir det mer avstand. Ser for meg at når ungene er større (de er i verste småbarnsfase nå, lite søvn, full jobb etc..) så vil jeg få mer energi til å jatte mer med og være mer delaktig på tross av ulikhetene våre og det faktum at man når som helst kan forvente å få et eller annet respektløst i trynet fra de ( godt pakket inn med smil..), men for now : må ha litt fred og avstand .

Anonymkode: d50fd...c0f

Kan bli vanskelig å be om tjenester / barnevakt senere om man har dårlig relasjon fra start. Kun en generell bemerkning, jeg vet selvsagt ingenting om deres situasjon. 

[AnonymBruker]

Misliker mine jeg også. Har en baby på noen måneder. Mislikte dem også før baby. Har tatt avstand til dem nå. Har det sååå mye bedre. Er deilig.

Jeg tenker at dersom de ikke endrer atferd (slutter å kritisere oss, at vi aldri er bra nok, blir sammenligna med deres fasit på hvordan livet skal leves and the list goes on) så får det etterhvert som barnet blir noen år, være sånn at far og barn drar på besøk dit alene (de bor langt unna heldigvis). 

Man skal ikke for enhver pris ha en familierelasjon bare fordi man er familie. Grunnen til at man ofte ikke går overens med svigers er fordi det er en tvungen relasjon. Man velger venner fordi man liker dem og sin egen familie har man vokst opp med og er ofte mer lik. 

Ta vare på deg selv. Man skal ikke leve livet for å tilfredsstille andres ønsker og behov. Man skal ikke leve selvutslettende. Livet er for kort til å bruke energi på negativ påvirkning.

Anonymkode: b54f2...a9c

[AnonymBruker]

Jeg tror nok det der er vanligere enn du tror. 

Jeg misliker også mine svigerforeldre. De gjør ikke noe spesielt galt. Det er mer summen av småting. Ingen av dem er frekke eller slemme eller onde eller på noe som helst vis dårlige mennesker. 

Søsteren min har det på samme måte med sine. 

Mine bor heldigvis langt borte, så det er mest en ukes tid om sommeren jeg må gjøre gode miner til slett spill. Noe jeg gjør - jeg er alltid hyggelig mot dem, og tar meg heller pustepauser på do når jeg kjenner at det holder på å boble over. Og jeg snakker ALDRI negativt om dem så unger eller mann kan høre meg. 

Anonymkode: a5de4...2ea

[Perelandra]

Tråden er ryddet for latterliggjøring og svar til dette.

Perelandra, mod. 

[Jytte]

Husk at en dag blir du svigermor /far selv. 

Man må godta at folk er uenige og er ulike. Du kan ikke endre andre, bare deg selv. Og du er hormonell nå, virker som det er det som er hovedgrunnen for deg ts. Som en sa, de oppdro den mannen du er glad i.

[klarinetta]

Tvungen relasjon... jo  men det er familie. De er barnets besteforeldre. Man bør ikke uten videre frata barnebarn og besteforeldre muligheten til å ha en relasjon uavhengig av foreldrene. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har født for noen måneder siden og helt siden da har jeg en total forakt for mine svigerforeldre. Det er ingen «spesiell» grunn til det, annet enn at jeg bare ikke tåler trynet på de. De har selvfølgelig mange negative sider som har «ballet på seg» over tid, som nok gjør jeg er så ferdig med de. Svigermor gjør veldig mye ut av seg, skal alltid ha 100% fokus, krever veldig mye og de er rett og slett slitsomme, klagende og negative mennesker å være rundt. Hun snakker voldsomt mye og man blir lei av å høre det samme om og om og om igjen.  I offentlige setninger sier de og gjør ting som man kan direkte være flau over. Jeg blir liksom sliten bare jeg tenker på de. Har heller ikke tillit til de rundt barnet mitt, da de alltid skal gjøre ting på sin måte, trosser beskjeder, osv. Og jeg bare vet ikke om andre også har det sånn og hva man evt. kan gjøre med det? Men jeg merker bare jeg tenker tanken på å prate med de eller være med de så grøsser jeg…

Det er ikke meningen å være sånn men jeg er seriøst bare lei og føler på det at jeg misliker de veldig og ikke orker å omgås de.. 😕

Anonymkode: 2db7e...bba

hører ut som drømme svigerdatter du også

Anonymkode: 4cd29...b20

[AnonymBruker]

Hvor mye er det mellom ørene på en person som sier de er ferdig med sine svigerforeldre for evig og alltid, i visshet om at hun har et barn med deres sønn..

Hvordan skal hun administrere denne "null-kontakt-policien" for evig og alltid? 

Kommer hun til å kreve at svigerforeldrenes sønn ikke får ha kontakt med de, eller at svigerforeldrenes barnebarn ikke får ha kontakt med de? Kanskje hun selv ekskluderer seg fra de når barn og ektemann skal ta turen til de? Hva om disse fæle svigerforeldrene har tenkt til å ta turen til deres hjem, hva gjør TS da? Rømmer hun huset eller kommer hun til å kreve at mannen setter foten ned og ødelegger sin relasjon med sine foreldre? 

Dette er litt som en påskekrim, kvinner som "hater" sine svigerforeldre, og alle den energi og makt de prøver å utøve for å få viljen sin. Like spennende hver gang. 

Jeg selv er ikke så glad i slike påskekrimmer hvor en mor ikke kommer overens med sine svigerforeldre, eller spesielt svigermor. For som oftest er denne svigerdatra minst like ødeleggende for relasjonen dem i mellom som det svigermor er. 

Og hvorfor er det så sjelden at svigersønn ikke kommer overens med sin svigerfar? 

Anonymkode: 604a2...ebb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvor mye er det mellom ørene på en person som sier de er ferdig med sine svigerforeldre for evig og alltid, i visshet om at hun har et barn med deres sønn..

Hvordan skal hun administrere denne "null-kontakt-policien" for evig og alltid? 

Kommer hun til å kreve at svigerforeldrenes sønn ikke får ha kontakt med de, eller at svigerforeldrenes barnebarn ikke får ha kontakt med de? Kanskje hun selv ekskluderer seg fra de når barn og ektemann skal ta turen til de? Hva om disse fæle svigerforeldrene har tenkt til å ta turen til deres hjem, hva gjør TS da? Rømmer hun huset eller kommer hun til å kreve at mannen setter foten ned og ødelegger sin relasjon med sine foreldre? 

Dette er litt som en påskekrim, kvinner som "hater" sine svigerforeldre, og alle den energi og makt de prøver å utøve for å få viljen sin. Like spennende hver gang. 

Jeg selv er ikke så glad i slike påskekrimmer hvor en mor ikke kommer overens med sine svigerforeldre, eller spesielt svigermor. For som oftest er denne svigerdatra minst like ødeleggende for relasjonen dem i mellom som det svigermor er. 

Og hvorfor er det så sjelden at svigersønn ikke kommer overens med sin svigerfar? 

Anonymkode: 604a2...ebb

Kanskje svigerfar ikke har like lett for å overkjøre og psyke ned svigerdatter, slik som giftige svigermødre ofte gjør? 

Anonymkode: 91f15...b21

[Jytte]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvor mye er det mellom ørene på en person som sier de er ferdig med sine svigerforeldre for evig og alltid, i visshet om at hun har et barn med deres sønn..

Hvordan skal hun administrere denne "null-kontakt-policien" for evig og alltid? 

Kommer hun til å kreve at svigerforeldrenes sønn ikke får ha kontakt med de, eller at svigerforeldrenes barnebarn ikke får ha kontakt med de? Kanskje hun selv ekskluderer seg fra de når barn og ektemann skal ta turen til de? Hva om disse fæle svigerforeldrene har tenkt til å ta turen til deres hjem, hva gjør TS da? Rømmer hun huset eller kommer hun til å kreve at mannen setter foten ned og ødelegger sin relasjon med sine foreldre? 

Dette er litt som en påskekrim, kvinner som "hater" sine svigerforeldre, og alle den energi og makt de prøver å utøve for å få viljen sin. Like spennende hver gang. 

Jeg selv er ikke så glad i slike påskekrimmer hvor en mor ikke kommer overens med sine svigerforeldre, eller spesielt svigermor. For som oftest er denne svigerdatra minst like ødeleggende for relasjonen dem i mellom som det svigermor er. 

Og hvorfor er det så sjelden at svigersønn ikke kommer overens med sin svigerfar? 

Anonymkode: 604a2...ebb

Enig. Har hatt stemødre fra hell til mine barn, eller det var kun en. Både hun og døtrene var som i eventyret Askepott. Heldigvis varte ikke forholdet lenge. 

Dysfunksjonelle familier finnes dessverre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kanskje svigerfar ikke har like lett for å overkjøre og psyke ned svigerdatter, slik som giftige svigermødre ofte gjør? 

Anonymkode: 91f15...b21

Det er selvmotsigende, i følge kvinnene på Kvinneguiden så er kvinner flinkest til å kommunisere, og menn er å anse som neandertalere sammenlignet. I tillegg, selvfølgelig - det må vi ikke glemme. Kvinner har det naturlige genet med omsorg, noe menn ikke har.

Så hvordan har det seg at menn generelt kommer godt overens med sin svigerfar, mens svigerdatter ofte er i krig med sin svigermor.. 

Det er noe som ikke rimer. Er det dette man kaller Logisk Brist? 

Anonymkode: 604a2...ebb