Uke32, han bare stakk

[AnonymBruker]

Jeg er 32 uker på vei, og de siste ukene har kjæresten vært så rar. For 2 dager siden KLIKKA han helt i vinkel, jeg har aldri sett han sånn før. Han fortalte plutselig at dette ikke er en livsstil han vil ha, han vil ikke ha baby, barn er ikke noe viktig for han. Han satt og "tok" seg til fjeset og rista liksom hodet, så ut som han hadde et anfall slik som småunger har når de ikke får det som de vil. 

Klokka var ca 02-03 på natta, han gikk å låste seg inn på soverommet og nekta å komme ut, var helt stille når jeg sto utenfor og gråt og banka på, ba han om å åpne. Til slutt kom han ut (ca en time ettrpå, klokka var ca 03.30) og han hadde en bag i hånda og sa han flytter til en kompis nå. Har fortsatt en del av klærne og tingene her selvføgelig, men jeg fikk helt sjokk. Han bare stakk, og sa han trengte tid. Jeg føler jeg har gått i sjokk, jeg er sint og jeg er lei meg. Jeg har prøvd å få kontakt med han, men han svarer ikke. Han har svart EN gang på to dager og da er det bare at han ikke ønsker barn alikkavel. 

Han er hos kompisen sin med en annen kamerat, hvor begge har vært imot meg fra dag 1. Han har vært i et rusmiljø fra de var unge av, og  da han møtte meg fikk jeg han til å stoppe etterhvert. De har likevel vært i livet hans, fordi han nekter å kutte de ut selvom han har så mange andre gode venner. Hver gang han er med de så går han på en smell, derfor har jeg prøvd å holde han unna dem. Nå er han med dem, og nekter å svare meg - jeg er så redd for hva som kan skje. Jeg føler meg ekstremt svikta, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Vi har vært sammen siden jeg var 15 og han 18, nå er jeg 22 og han 25. Kan ikke ta kontakt med vennene, de vil ikke ha noe med meg å gjøre, vært skikkelig ekle mot meg fra dag 1 og jeg krevde at han skulle kutte ut disse da jeg fant ut av jeg var gravid, ville ikke ha sånne folk inn i livet vårt, hvertfall ikke i ungen sitt. 

Hva er det jeg kan gjøre her?? Jeg har sendt flere meldinger uten svar og i stad gikk jeg på en "smell" slettet han flere steder utenom melding, og skrev til han at jeg er ferdig og ikke orker mer, han har løyet x antall ganger om disse vennene og nå vet jeg at han mest sannsynlig er der og ruser seg, drikker seg full eller lignende - sånn har det vært hver gang han er med dem så jeg har ingen tro på at denne gangen er annerledes. Jeg orker ikke mer, og jeg kjenner det tærer skikkelig på meg. Ting kan selvfølgelig forandre seg da det bare har gått 2 dager, men jeg synes det er så slemt av han å bare forlate meg og nekte å svare meg, samtidig som han drar til de han har lovet å holde seg unna. Jeg ønsker ikke være i forhold med han mer, han har påført meg så sinnsykt mye psykisk smerte av og på gjennom disse årene, men har gjort det "godt" igjen, slik at jeg ikke tenkte noe over det vonde. Nå kommer alt tilbake. Det er jo altfor sent å ta abort, og ting var bra lenge før jeg ble gravid og i starten, så jeg tenkte at ting var stabilt. Jeg har det så vondt

Anonymkode: 370c2...e8e

[AnonymBruker]

Uff. Jeg har ingen gode råd. Dette er en forferdelig situasjon og være i  Jeg tenker likevel at jeg ville aldri tatt han tilbake, selv om det føles helt umulig nå. Dette er et såpass stort svik at jeg ville aldri stolt på mannen min igjen. Jeg ville forberedt meg på og ta vare på barnet alene. Har du noen familie? 

Anonymkode: 3878b...8fb

[AnonymBruker]

Dette klarer du uten ham! Omtrent på samme tid dro barnefaren her også, og jeg ble alene. Dessverre kom han tilbake og vi ble sammen igjen, men hele barseltiden ble helt ødelagt. Han fortsatte å være et rasshøl til meg, og jeg gjorde alt alene. 

Jeg skulle ønske han holdt seg borte, jeg og babyen hadde hatt en så mye bedre tid alene enn med det uromomentet den mannen var i livet vårt. 

En sånn mann trenger du ikke rundt deg selv og barnet. Det er faktisk så mye enklere å håndtere alt alene enn å sjonglere baby og en ustabil mann som vil leve livet som før ❤️

Anonymkode: 98412...23a

[AnonymBruker]

Hvis han er rusmisbruker tror jeg på mange måter det er til det beste for både deg og barnet at han holder seg borte. Ta kontakt med helsestasjonen i morgen, bestill time og se til at du får god støtte via hs og fvk! Lykke til ❤️

Anonymkode: 682e0...53a

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig har han fått kalde føtter og trenger og avreagere litt. Det er umodent, ja. Men han er sikkert redd. Dere burde møtes og snakke skikkelig ut om dette. Snakk med han når han har fått tenkt litt. Vil han ikke så vil han ikke, og det er veldig trist, men du klarer deg ts. Jeg var i litt samme situasjon som deg, men jeg visste ikke noe om tidligere rusavhengighet før etter at barnet var født. Han var rett og slett ikke voksen nok, noen han trodde han var, han ble redd forpliktelsen og stakk. Vi har ikke sett han siden, men vi klarer oss veldig veldig bra❤️

Anonymkode: 4889f...80d

[AnonymBruker]

Hva du kan gjøre? Er boligen din, eller registert på dere begge? Sørg for at kun du er registert uten at. Boforholdet må ordnes opp i.

Gi han to uker frist på å hente sakene sine. Pakk de gjerne ned på forhånd.

Sørg for din egen økonomi. Allier deg med en person du kan ringe til når fødselen er i gang, og gjerne en som også kan og ønsker å være med deg under fødselen. Husk at du bestemmer hvem som skal være der! Du kan nekte han å komme inn om du ønsker det.

Anonymkode: 1ddc7...c95

[AnonymBruker]

Good riddance.

Jeg tenker det kan være positivt for både deg og barnet at han har stukket nå. Gjør så godt du kan for å få stablet livet alene før barnet kommet. Håper du har noe  til å støtte og hjelpe deg. Husk at du ikke verken har ansvar for eller mulighet til å endre han - det er det kun han som har. Det du får endret er hva du gjør og hvordan du forholder deg til han. Og ta vare på alt (meldinger o.l.) som dokumenterer slett oppførsel og rusmisbruk (mtp. ev. framtidige spm. om barnefordeling)

Anonymkode: 9c9d5...e7e

[AnonymBruker]

Synes faen meg det er helt sykt at fedre bare kan kaste alt ansvar over på mor. Burde faen meg ikke vært lovlig. Som om de ikke var to om å lage babyen. Når man først har laget en baby så har man ansvar for den til den blir voksen, man kan ikke bare si "nei jeg ombestemte meg". Kan ikke kalles mann engang. Guttebaby ville jeg kalt han. 

Og TS du har det mye bedre uten han. Om han prøver å komme tilbake til deg så kommer han uansett til å gjøre det samme igjen. Ville ikke overlatt noe av ansvaret for babyen til han før han faktisk har bevist at han har blitt voksen og rusfri. Voksne folk oppfører seg bare ikke sånn. Du kommer til å ha det lettere med å vite at du har alt ansvar på baby selv i stede for å gå rundt å bekymre deg for når kjæresten din kommer til å gjøre det samme stuntet igjen. Det er bare ikke verdt det. Du har rett på flere støtteordninger fra nav når du er alenemor. Ta kontakt med de allerede i morgen og spør hva du skal gjøre videre. Lykke til ❤️ 

Anonymkode: 6fbe1...3ba

[AnonymBruker]

Takk, dere ❤️ Han sluttet med rus da han møtte meg, men har gått på smeller i blant da han har vært med dem - UTEN at jeg var klar over det, det fikk jeg vite flere mnd i ettertid. Han har hatt perioder hvor han har trukket seg unna, men har alltid kommet tilbake, om man kan si det sånn. Vi har hatt turbulent forhold, men siden 2020 har det vært bra. Alt var fint, rolig og stabilt - aldri sett en så bra side av han før. Men nå er ting forandret igjen. 

Jeg håper for all del at han ikke går på en smell, men det er veldig typisk når han er sammen med dem. Jeg hadde aldri, aldri fått barn med en person jeg visste ikke var i stand til det. Graviditeten var  heller ikke planlagt, men abort var ikke et valg for meg. Hadde selvfølgelig tatt abort hvis han var sånn på den tiden. Han var positiv til graviditeten, og vært og støttet meg - derfor kom det som et sjokk at han har opptredd sånn her nå. Vi leier leilighet sammen. Har ikke fått svar på siste meldingen jeg sendte for ca 2 timer siden, men det forventa jeg ikke heller. Har snakket med noen som foreslår familievernskontoret, så jeg skal søke det opp og finne ut mer ang det. 

Jeg har et par støttende venner, er hos moren min nå og prøver å slappe av. Føler meg skikkelig rastløs uansett, er vanskelig å ikke skulle skrive noe stygt, eller ringe han men jeg prøver å holde meg rolig. Får bare ta det som det kommer, jeg var redd for at jeg skulle stresse så mye at det kunne føre til fødsel, og jeg engster meg mye. Liker ikke tanken på å skulle være alene med et lite barn og så liten tid til å skulle forberede meg samtidig som jeg skal gjennom et brudd, men jeg må vel prøve å bli mer komfortabel med tanken. Mange som har sagt at det virker som han har kalde føtter og det var det jeg trodde, men var mer måten han reagerte på og bare dro, som var sårende. I tillegg til at det er umulig å få kontakt med han og kommunisere. Jeg skal gi det litt tid, men jeg synes ikke det er en spesiell gunstig situasjon han setter meg i nå så jeg har ikke så lyst til å tilgi, HVIS han kommer tilbake.

TS

Anonymkode: 370c2...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mange som har sagt at det virker som han har kalde føtter og det var det jeg trodde, men var mer måten han reagerte på og bare dro, som var sårende. I tillegg til at det er umulig å få kontakt med han og kommunisere. Jeg skal gi det litt tid, men jeg synes ikke det er en spesiell gunstig situasjon han setter meg i nå så jeg har ikke så lyst til å tilgi, HVIS han kommer tilbake.

TS

Kjenner meg igjen der. Både mht alderen din på graviditet, og de problemene du har med samboer. Jeg kan bare si at det kommer til å skje igjen. Han kommer gjerne tilbake nå, men hvis hans løsning er å stikke av, henge med dårlige venner osv, så er ikke siste ordet sagt. Du vil få det slik mange flere ganger. Det er vondt nå, og det blir enda verre når barnet er født. Det kan gå noen måneder/år der alt er bra, så er det samme visa om igjen. Det er min erfaring. 

Du sier at han har vært "stabil". Du har passet på han. Du har prøvd å få han til å ikke henge med dårlige venner. Du er mao mor hans. Det er ikke slik at han passer på deg i graviditeten, og at du kan senke skuldre og vite at han står bak deg. Han gjør det så lenge han er stabil, men så skjeier det ut igjen. Han er mao ikke en skikkelig mann, og du kan ikke stole på han. Det har gått fint fordi det bare har vært dere to unge mennesker- og det gode oppveier det vonde til tider.. Det som er skummelt er at det kommer en dag der noe skjer, og du er på ditt mest sårbare- og da vil han atter en gang svikte deg igjen...Mest trolig. Litt som nå, bare at det kan slå ut enda verre når barnet er født. Sann mine ord- de gjør dette alltid når du mest trenger dem.  

Jeg skjønner at du er sint, sjokkert og bekymret for både deg selv og han. Jeg tror du gjør lurt i å roe det hele helt ned. Han  tar nok kontakt når du slutter å ta kontakt. Når han har festet med kompisene sine noen dager og de begynner å gå lei av hverandre, da kommer han hjem. Han får kjeft, men vet at du tar han inn, Som du har gjort før.. 

...men skriv ned det du føler, og tenk over de rådene du får. Det er verd å ta med seg. Det som er bra med mødre, er at vi blir verdens sterkeste, og det som kan gjøre oss svak er en dårlig mann. Det vil ikke bare gå ut over deg, men også barnet. 

Anonymkode: f01d4...b67

[Christina82]

Ryddet for nedsettende kommentarer og tilsvar til dette. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

Du skal ikke ta han tilbake. 

Du må be han hente tingene sine og melde flytting. Gjør han ikke det snarest, må du melde flytting til moren din og si opp leiligheten. Det er viktig at du ikke bor med han når barnet kommer pga permisjonsregler. 

Husk også at barnevernet blir koblet inn hvis du bor med en rusmisbruker. Du trenger ikke holde på med den mølla når du er nybakt mor. 

Anonymkode: 735c1...289

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kjenner meg igjen der. Både mht alderen din på graviditet, og de problemene du har med samboer. Jeg kan bare si at det kommer til å skje igjen. Han kommer gjerne tilbake nå, men hvis hans løsning er å stikke av, henge med dårlige venner osv, så er ikke siste ordet sagt. Du vil få det slik mange flere ganger. Det er vondt nå, og det blir enda verre når barnet er født. Det kan gå noen måneder/år der alt er bra, så er det samme visa om igjen. Det er min erfaring. 

Du sier at han har vært "stabil". Du har passet på han. Du har prøvd å få han til å ikke henge med dårlige venner. Du er mao mor hans. Det er ikke slik at han passer på deg i graviditeten, og at du kan senke skuldre og vite at han står bak deg. Han gjør det så lenge han er stabil, men så skjeier det ut igjen. Han er mao ikke en skikkelig mann, og du kan ikke stole på han. Det har gått fint fordi det bare har vært dere to unge mennesker- og det gode oppveier det vonde til tider.. Det som er skummelt er at det kommer en dag der noe skjer, og du er på ditt mest sårbare- og da vil han atter en gang svikte deg igjen...Mest trolig. Litt som nå, bare at det kan slå ut enda verre når barnet er født. Sann mine ord- de gjør dette alltid når du mest trenger dem.  

Jeg skjønner at du er sint, sjokkert og bekymret for både deg selv og han. Jeg tror du gjør lurt i å roe det hele helt ned. Han  tar nok kontakt når du slutter å ta kontakt. Når han har festet med kompisene sine noen dager og de begynner å gå lei av hverandre, da kommer han hjem. Han får kjeft, men vet at du tar han inn, Som du har gjort før.. 

...men skriv ned det du føler, og tenk over de rådene du får. Det er verd å ta med seg. Det som er bra med mødre, er at vi blir verdens sterkeste, og det som kan gjøre oss svak er en dårlig mann. Det vil ikke bare gå ut over deg, men også barnet. 

Anonymkode: f01d4...b67

Signerer dette! Ingenting er så slitsomt som å skulle passe på/vokte ord og være beskytter for en voksen mann når man selv trenger det; barseltiden og nyfødt-perioden hadde vært så sykt mye koseligere uten en mann som gjorde lignende mot meg. Unner deg virkelig bedre, ta med mamma, søster, venninne e.l. på fødselen om du vil ha en god og støttende, rolig og fin tid:) Og det er kjempeleit at dette skjer med deg.. jeg skal nødig si bedre nå enn senere, men det er faktisk sant. Heller nå enn i fødsel, ammetåke og alt som kommer ❤️ 

Min eks er en flink pappa. Men jeg kan aldri være sammen med ham igjen, jeg blir dårlig av det. Det håper jeg du kan slippe! Det er noe med noen av disse menneskene som har rus og fanteri bak seg, de er fine personer de fleste, men alt handler for enkelte av dem BARE om egne behov og seg selv. Det er en sykdom hele greia, en som de sikkert aldri blir helt kvitt; selv når de er gode og snille og fremstår empatiske så ser de faktisk ikke hva de setter i stand rundt seg/for dem som er deres evige hjelpere. Det er en trøst, men en fattig en, at han sikkert ikke ønsker å gjøre deg vondt, men det gjør han og det er bare du som kan sette strek og si stopp og ikke la ham få sjansen til å svikte deg og barnet igjen. På sikt hold ham så nært du klarer, men ikke så nært at han kan såre dere. Du får snart møte ditt livs kjærlighet, den herlige ungen din:) ❤️ Det blir så fint, på tross av alt det vonde. Masse lykke til og klemmer!

Anonymkode: 2fafc...235

[Gjest Kerrs Pink]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du skal ikke ta han tilbake. 

Du må be han hente tingene sine og melde flytting. Gjør han ikke det snarest, må du melde flytting til moren din og si opp leiligheten. Det er viktig at du ikke bor med han når barnet kommer pga permisjonsregler. 

Husk også at barnevernet blir koblet inn hvis du bor med en rusmisbruker. Du trenger ikke holde på med den mølla når du er nybakt mor. 

Anonymkode: 735c1...289

Dette 👍