Sosial overstimulering

[AnonymBruker]

Hei, 

Er det flere her som sliter med at du blir sosialt overstimulert? Det er et problem som har plaget meg mer og mer med årene, usikker på om det er fordi jeg er blitt mer bevisst på det eller hva, men etter sosiale situasjoner så er jeg utbrent. Blir en litt selvoppfyllende profesi hvor jeg «sparer» energi før og etter sosiale situasjoner. Hibernation mode i 3 dagen etter. 

litt bullet points så innlegget ikke blir så langt: 

- Jeg er typen som gir mye i sosiale relasjonen, en ambivert, for så å være tom. kjent for å være pratsom (irriterende pratsom) og usensurert.

- Har en jobb hvor jeg er i åpent kontorlandskap, så på slutten av dagen har jeg null energi eller sosialt behov. 

- Vanskelig å holde på nære relasjoner, siden jeg ikke har det samme sosiale batteriet som mange og ikke alle forstår det, ender opp med å føle sei avvist eller ikke vise forståelse bår jeg prøver å forklare det, siden jeg lett storkose meg alene en hel helg. 

Det er vel mest blitt et problem ift til familien til samboeren, de bor et stykke unna, så når vi drar dit så blir vi der en ukes tid og den uken skal alltids FYLLES på med folk og familie så man er PÅ 24/7, hjelper ikke å si noe, samt at jeg ikke vil de skal «begrense» seg på mine vegne så på dag 4-5 så er jeg helt ødelagt. Jeg har vel, uheldigvis, snodd meg unna disse besøkene ganske mye (2 år), fordi det blir så stor påkjenning. Så familien hans er vel ikke miner Nr 1 fan. Nå planlegger vi barn, og jeg kjenner at jeg gruer meg til alt besøket og styr det fører med seg. Åh så slitsomt. 

noen gode råd fra min felles introverte? 

Anonymkode: c0776...aad

[AnonymBruker]

Sosial angst kanskje?

Anonymkode: 6f1d2...d76

[Snickersogtwist]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

 

Endret 29. august 2022 av Snickersogtwist

[AnonymBruker]

Jeg er også introvert! Er helt utslitt etter en arbeidsdag og har egentlig behov for å være alene resten av dagen. Når jeg var singel kunne jeg ha mer behov for sosial omgang på helg, men etter at jeg fikk samboer er det mer enn nok. Han er derimot veldig sosial og har besøk titt og ofte, noe som gjør at jeg har «kuttet ut» alt av venner siden det sliter meg ut. Dette er ikke bra for meg i det hele tatt, men har rett og slett ikke kapasitet til mer.. Har begynt å være hjemme når har drar for å treffe sin familie, noe han IKKE syns noe om. Selvfølgelig ikke alltid, men mer og mer da de treffes ofte, gjerne hver uke. Har forklart hvorfor flere ganger, men han skjønner det ikke.. Jeg har funnet ut at jeg må prioritere min egen familie over hans nå, og har lært at en må sette grenser/passe på seg selv, ingen andre gjør det! 

Anonymkode: f8d2b...86a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei, 

Er det flere her som sliter med at du blir sosialt overstimulert? Det er et problem som har plaget meg mer og mer med årene, usikker på om det er fordi jeg er blitt mer bevisst på det eller hva, men etter sosiale situasjoner så er jeg utbrent. Blir en litt selvoppfyllende profesi hvor jeg «sparer» energi før og etter sosiale situasjoner. Hibernation mode i 3 dagen etter. 

litt bullet points så innlegget ikke blir så langt: 

- Jeg er typen som gir mye i sosiale relasjonen, en ambivert, for så å være tom. kjent for å være pratsom (irriterende pratsom) og usensurert.

- Har en jobb hvor jeg er i åpent kontorlandskap, så på slutten av dagen har jeg null energi eller sosialt behov. 

- Vanskelig å holde på nære relasjoner, siden jeg ikke har det samme sosiale batteriet som mange og ikke alle forstår det, ender opp med å føle sei avvist eller ikke vise forståelse bår jeg prøver å forklare det, siden jeg lett storkose meg alene en hel helg. 

Det er vel mest blitt et problem ift til familien til samboeren, de bor et stykke unna, så når vi drar dit så blir vi der en ukes tid og den uken skal alltids FYLLES på med folk og familie så man er PÅ 24/7, hjelper ikke å si noe, samt at jeg ikke vil de skal «begrense» seg på mine vegne så på dag 4-5 så er jeg helt ødelagt. Jeg har vel, uheldigvis, snodd meg unna disse besøkene ganske mye (2 år), fordi det blir så stor påkjenning. Så familien hans er vel ikke miner Nr 1 fan. Nå planlegger vi barn, og jeg kjenner at jeg gruer meg til alt besøket og styr det fører med seg. Åh så slitsomt. 

noen gode råd fra min felles introverte? 

Anonymkode: c0776...aad

Kjenner meg veldig igjen i punktene dine. Jeg må sette grenser for mitt sosialliv, og jeg har kun venner som aksepterer at det i perioder kan bli litt mindre kontakt. Jeg prioriterer en til en møter fordi større grupper er mer slitsomt. 

Når vi besøker familie langt unna pleier vi ikke å bo hos de. Vi setter av litt tid til hver, men har alltid et eget sted å trekke oss tilbake til. Det hjelper. 

Ikke så mye tips her fra akkurat, men du er i alle fall ikke alene om dette problemet. 

Anonymkode: a3a0d...6e6

[AnonymBruker]

JAaa! Det er slitsomt. Jeg er introvert og sosiale situasjoner med mange mennesker på en gang gjør meg sliten. Generelt syns jeg det er for mange inntrykk, for mange å forholde seg til, det er ikke gøy. Det aller verste er sosiale situasjoner der jeg er uenig med resten, ikke med i gjengen. Vil føle meg totalt LOST, ikke vite hva jeg skal si og til hvem og hvorfor. Jeg kan snakke med folk og virke sosial, men trives ikke med situasjoner med fler enn 3 pers. 

Anonymkode: 68444...bee