Gå til innhold

Hva forbinder du med å vokse ifra hverandre i samlivet ?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ein hører ofte i forbindelse med samlivsbrudd  at de vokste ifra hverandre.  De  aller fleste opplever at kvardagen  handler om en omstilling både i jobbsamanheng, og i hjemmet, og i forhold til omsorgsfordeling, fritidsintrs. o.s.v. Forbinder du  det med  å vokse fra hverandre  at de sklir ifra hevrandre faglig sett,  sexuelt eller  det kan går det på ansvarsfordeling  i hjemmet. ?  Eller handler det om å få  ulilke holdninger til hvordan ein ønsker å ha det rundt seg i kvardagen i forhold til orden, og renhold, leve opptil eit forventningspress ? 

 

Anonymkode: 89f18...c77

Videoannonse
Annonse
Skrevet

For meg vil det si at vi har utviklet ulike interesser og verdier som gjør at enn ikke lengre er kompatible. Da spesielt verdier. 

Jeg og min x vokste fra hverandre da han begynte å gå mye ut å drikke alkohol mens jeg helst ville være edru hjemme å slappe av. Jeg ville legge meg tidlig og stå opp slik at jeg kunne finne på ting i helgen. Det er vanskelig å få til når han ønsker å være på byen til kl 4 på morgenen. Vi utviklet oss i hver vår retning til vi var så ulike at vi rett og slett ikke passet sammen lengre. 

Anonymkode: e660c...f02

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

For meg vil det si at vi har utviklet ulike interesser og verdier som gjør at enn ikke lengre er kompatible. Da spesielt verdier. 

Jeg og min x vokste fra hverandre da han begynte å gå mye ut å drikke alkohol mens jeg helst ville være edru hjemme å slappe av. Jeg ville legge meg tidlig og stå opp slik at jeg kunne finne på ting i helgen. Det er vanskelig å få til når han ønsker å være på byen til kl 4 på morgenen. Vi utviklet oss i hver vår retning til vi var så ulike at vi rett og slett ikke passet sammen lengre. 

Anonymkode: e660c...f02

Samfunnet endres, og vi med det vert oftest sagt ! 

 Det at par opplever at de  "vokser ifra hverandre" er nok ofte  nokså samansatt.  Det handler om holdningsendring underveis , tolleransegrenser, tilpassningsevner, sosial omgangskrets, m.m.   I vår bygd har det vert eit "ras av samlivsbrudd" de senere årene, og der   noen "flytter ut -flytter andre inn", og familier, naboskap,, sosiale lag  går i oppløysning langt oftere en tidligere.  Dei alle fleste ønsker mer "luft under vingene" og større fridom å gjøre som ein vil i kvardagen utan formyndri av en partner.  

Var denne helga i eit bryllaup , og  paret har lagt bak seg omlag 10 år i samboerskap. Satt i kyrkja under vigslen å undret meg over om   paret er ein del av statestikken for samlivsbrudd om noen år selv om det ikkje er noen indikasjon på det forløbi.        

Anonymkode: 89f18...c77

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ein hører ofte i forbindelse med samlivsbrudd  at de vokste ifra hverandre.  De  aller fleste opplever at kvardagen  handler om en omstilling både i jobbsamanheng, og i hjemmet, og i forhold til omsorgsfordeling, fritidsintrs. o.s.v. Forbinder du  det med  å vokse fra hverandre  at de sklir ifra hevrandre faglig sett,  sexuelt eller  det kan går det på ansvarsfordeling  i hjemmet. ?  Eller handler det om å få  ulilke holdninger til hvordan ein ønsker å ha det rundt seg i kvardagen i forhold til orden, og renhold, leve opptil eit forventningspress ? 

 

Anonymkode: 89f18...c77

Jeg flyttet fra min samboer etter 15 år, og tenker på det som at vi vokste fra hverandre. Jeg følte at jeg ikke kjente mannen jeg hadde bodd med disse årene da jeg flyttet. I begynnelsen var jeg naiv og tenkte at et forhold handlet om å vokse og utvikle seg sammen. Jeg har alltid sett på det som en viktig del av livet å lære, erfare, bli klokere i relasjoner. Også trodde jeg andre voksne (min mann) også i hvert fall ville være med på noe av den reisen. Så mens jeg disse årene rett og slett ble voksen, lærte mer om meg selv, lærte om livet, ble bevisst på verdier, så sto han på stedet hvil. Eller, han brukte tiden på det han synes var viktig. Nye jobber, bedre lønn, flere biler, flere ting. Og så ble han mindre opptatt av ting jeg likte ved han i starten, altså mindre samfunnsengasjert, mindre interessert i folk rundt seg (og meg), mindre åpen, mindre eventyrlysten. For meg er dette et eksempel på det å vokse fra hverandre. 

Anonymkode: f4cd8...909

Skrevet

Ikke lenger være forelska og/eller ikke lenger dele verdier og livsmål

  • Liker 1
Skrevet

Jeg og drømmemannen hadde et fint liv. Vi hadde masse venner, dro på masse ferier og helgeturer, løp sammen, sto på ski sammen, rølpet sammen. Gjorde også litt hver for oss, men mye sammen. 
 

Vi var igjennom kneika med småbarn og ble sittende apatiske foran tv’n hver kveld. Og så vips var yngstemann fem år og vi fikk hodet over vannet igjen (i hvert fall jeg). 
 

Nå kunne vi gjøre masse av det vi gjorde før, både med barna og uten barna. Hurra! Meeeen, mannen syntes den sofaen var blitt innmari god, han. 

Jeg dro i gang aktiviteter, han ble med men bidro hverken til logistikken eller til god stemning. Det var som å drasse rundt på en halvnegativ stor unge. 

Jeg tok det opp gang på gang, men ingenting skjedde. Så jeg brøt opp. Trodde ærlig talt han skulle våkne opp da, men nei. Han sitter fortsatt bare hjemme. 
 

Han mener kanskje at det var jeg som aldri vokste opp? Men altså, livet er for kort til å tilbringe det i sofaen så lange man har helsen i behold. Jeg vil oppleve ting og le hver dag. 

Anonymkode: cdc65...51f

  • Liker 2
Skrevet

Jeg og min eks utviklet oss i hver vår retning. De første årene delte vi mye - faglig engasjement, interessante diskusjoner, felles syn på samfunn og familie. Reiste mye sammen og hadde det supert! Etter barn, så ble jeg mer familiekjær & ville gjøre mer som familie, mens han plutselig ble besatt av trening og vinne ulike løp. Helt greit, hver sin smak. Men den mannen jeg falt for var mer opptatt av samfunn og samfunnsspørsmål enn av proteinpulver & tid på ulike løp.. Og ikke minst så var den mannen jeg falt for bevisst på å dele oppgaver og ansvar. Denne nye utgaven hadde ikke tid til annet enn seg selv. Så vi gikk hver vår vei, rett og slett. 

Anonymkode: a2b5c...690

Skrevet

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg og min eks utviklet oss i hver vår retning. De første årene delte vi mye - faglig engasjement, interessante diskusjoner, felles syn på samfunn og familie. Reiste mye sammen og hadde det supert! Etter barn, så ble jeg mer familiekjær & ville gjøre mer som familie, mens han plutselig ble besatt av trening og vinne ulike løp. Helt greit, hver sin smak. Men den mannen jeg falt for var mer opptatt av samfunn og samfunnsspørsmål enn av proteinpulver & tid på ulike løp.. Og ikke minst så var den mannen jeg falt for bevisst på å dele oppgaver og ansvar. Denne nye utgaven hadde ikke tid til annet enn seg selv. Så vi gikk hver vår vei, rett og slett. 

Anonymkode: a2b5c...690

Det over kunne jeg skrevet nesten også... Kanskje det der er en ganske vanlig 40-årskrise for menn😅

Det handler om at man etter hvert oppdager at man beveger seg i ulike retninger. Jeg oppdaget mer og mer vi var uenige om, jeg kunne av og til være skikkelig flau over en del ting han komme få seg til å si når vi var sammen med andre fordi det var så langt fra mine verdier. Og fullstendig ulike ting man ønsker å bruke tid på, og hva man skal bruke penger på. Etter hvert som barna ble større kom det også fram at vi hadde fullstendig ulikt syn på hvordan være en familie. Det siste var nok det mest avgjørende for bruddet.

Skrevet

Betyr vel at man ikke ønsker å være sammen lenger uten at det ene parten har gjort noe galt. Dvs. ikke utroskap eller noe.

Anonymkode: 40c50...fce

  • Liker 2
Skrevet

Tenker at personligheten ikke er ferdig utviklet i "ungdommen", og at man ikke helt vet hva man får da. Man vet vel egentlig ikke helt hva man er selv. Først så passer man godt sammen. Studenter, umodne. Partyløver, ingen forpliktelser. Og så blir vi voksne og oppdager at vi er helt forskjellige. Når vi ikke lenger kan feste 3 ganger i uken, så får man plutselig helt andre interesser og ambisjoner i livet, og man oppdager at grøftefylla, sex og tvserier/film var det eneste man hadde felles. I mitt tilfelle så har eksen min på 40 fortsatt grøftefylla som stor interesse 🙄

Anonymkode: 340b0...e5d

Skrevet

Tja, eksen ønsket å henge med folk 10-15 år yngre (tenåringer/rundt 20 når han var 35...). Han sa ikke vi lengre, bare "jeg planlegger". Ble fort tydelig at jeg ikke var med i noen planer for fremtiden, enda vi var gift og hadde vært sammen i over 10 år. Og dette endret seg etter bryllupet, var ikke slik før.

Psykisk vold involvert også, men det over var nok vokse fra hverandre elementer. Glad jeg kom meg vekk. 

Anonymkode: c9073...df4

Skrevet

Det betyr at det er et fredelig brudd. Ikke noe brått som har skjedd, ikke utroskap, vold eller noe annet som har ødelagt forholdet. Å vokse fra hverandre betyr vanligvis at man enten har mistet kjærestefølelse og ikke ønsker å ha et forhold sammen eller at man har forandret seg på en måte som gjør at det begge ønsker ut av livet ikke er kompatibelt med hverandre lenger. 

Anonymkode: 2e67d...ed7

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...