AnonymBruker Skrevet 29. august 2022 #1 Del Skrevet 29. august 2022 Når jeg var 22 år, mistet jeg min førstefødte, det gjør ennå vondt, tenker på hvordan min lille gutt hadde vert, hadde blitt 15 år i Desember da ,så ikke så liten lengre. Jeg har en til nå og tar meg stadig i og tenke hvordan det hadde vert for mini og hatt en storebror og om de hadde vert like og om han hadde vert lik meg eller pappan sin. jeg føler meg så rar innimellom da jeg har 2 venninner som mistet barna sine når de var 1 og nesten 2 og her sitter jeg og sørger over en som ikke er født engang,så mange år etterpå. Men jeg savner virkelig min lille sønn ❤️ Anonymkode: 4f10d...7c6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Topsi Skrevet 29. august 2022 #2 Del Skrevet 29. august 2022 (endret) Det er helt normalt å sørge over å ha mistet et ufødt barn. Kanskje denne gruppen kan være noe for deg https://lub.no/om-oss/om-landsforeningen-uventet-barnedod/ De har også noe for de som mistet for uke 22. Selv om det er lenge siden kan det være godt å snakke med noen Endret 29. august 2022 av Topsi Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. august 2022 #3 Del Skrevet 29. august 2022 Topsi skrev (3 minutter siden): Det er helt normalt å sørge over å ha mistet et ufødt barn. Kanskje denne gruppen kan være noe for deg https://lub.no/om-oss/om-landsforeningen-uventet-barnedod/ De har også noe for de som mistet for uke 22. Selv om det er lenge siden kan det være godt å snakke med noen tusen takk for tips Anonymkode: 4f10d...7c6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå