Pappa blir sur hver gang jeg prøver å date en mann, og jeg er over 35 år(!)

[Hjertefisk]

Må bare lufte litt frustrasjon her. Kanskje noen har vært i samme situasjon eller har noen tanker?

Saken er at min far gjennom hele mitt liv har blitt veldig sur hver gang han får vite at jeg dater en mann. Vi har et veldig nært familieforhold jeg og min familie, og selv om jeg prøver å holde mitt kjærlighetsliv noenlunde privat så får han alltid vite ting og tang før eller siden. Og da blir han sur. Og jeg blir lei meg!

Jeg kan ikke være på en datingside. Jeg kan ikke reise til andre byer og treffe menn. Jeg burde helst ikke ha besøk. Men jeg er over 35 år nå! Jeg har lyst til å møte og bli kjent med menn. Jeg ønsker meg et forhold og jeg ønsker meg en familie. Skal drømmeprinsen bare komme flyvende inn vinduet mitt uten at jeg gjør noen innsats?
Pga hans reaksjoner sitter jeg i stedet og føler en ENORM skam. Som om jeg gjør noe ille og bare er udydig og gjør alt galt.

Jeg har nylig kommet ut av et 5 år langt forhold. Det var tungt de siste årene. Jeg ønsket meg barn men han ønsket ikke. Følte han holdt meg igjen lenge. Jeg gjorde alt for å få det til å funke men det gikk ikke. Nå har jeg møtt en ny mann, bare noen få mnd etter bruddet. Og jeg har gledet meg sånn til å treffe han igjen. Men nå har jeg bare lyst til å kansellere hele daten og gå hjem og begrave meg under dyna. Fordi min far er ordentlig sur på meg. Sur fordi jeg har vært på en date så tidlig etter bruddet. Sur fordi jeg inviterer en "fremmed" mann hjem til meg. Han mener det ene og det andre og ingenting er vistnok positivt i dette. Han er ihvertfall ikke glad på mine vegne. Og det er sårt.

Vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg er jo voksen. Men rundt min far føler jeg meg bare som en liten jentunge som ikke vet mitt eget beste. Som burde gå hjem og skamme seg.

Og hvis noen lurte: Jeg er 100% bleik og norsk. Det ligger ikke noen kulturforskjeller bak dette.

Dere kvinner her på forumet: Hvordan oppfører deres fedre seg rundt det med at du (som godt voksen kvinne) dater? Jeg føler jo ikke at dette er normalt. Eller?

[AnonymBruker]

Da jeg var 35 brydde jeg meg ikke om faren min ble sur for noe som han ikke hadde noe med. Da fikk han bare går der og surne. Og jeg bryr meg ikke nå heller.

Anonymkode: f497a...14b

[AnonymBruker]

Dette er jo forferdelig dårlig gjort! Det er jo psykisk vold han driver med. Bevisst eller ubevisst. Jeg forstår at du gjerne ikke ser det så godt selv, fordi du har vokst opp med det, er vant til det og lever midt oppi det. Men du skal absolutt ikke finne deg i det!! Du er jo ikke fri og bestemmer og kontrollerer hva du skal gjøre. Han manipulerer deg når han blir sur, så du for rundt med dårlig samvittighet for noe som er helt naturlig og som han ikke har noe med. 

Er han slik ellers også? Du kan jo foreslå at han får hjelp, ellers så må du trekke seg unna og holde avstand. Du er fin fulle rett til å date hvem du vil, og det har ikke han noe med. Han burde heller være glad på dine vegne. Og dette må du si til han!

Anonymkode: 7e93e...3d6

[AnonymBruker]

Hm vet du hva, det er faktisk mange eldre som ikke liker at barna deres er i forhold. Jeg er 40 og har datet i to år nå, og veldig mange foreldre til voksne menn er veldig involvert i "hvem som er bra nok" mange ser ut til å mene at "ingen" er bra nok for deres gullunge på 40 år. Og "gullungen" kan selvfølgelig ikke få lov å velge selv, og de må så klart da spørre mammaen om råd. Hva skal de gjøre når daten har problemer med ditt og datt? Og hva? har de ikke egen bolig? nei da er de absolutt ikke bra nok for gullungen. 

Det er dritirriterende. 

Det værste er nok følelsen av å måtte moderere seg fordi ting deles med en potensiell fremtidig "svigermor" eller også svigerfar. Vondt å tenke at man ikke har hemmeligheter liksom, og at Gerda på snart 70 skal vite alt mulig.

Jeg har TO tilfeller bak meg der mammaene mente at jeg ikke var bra nok for deres gullgutter ( Han ene bare gamet og jobbet tirsdager, ellers student.  )  

Men tilbake til deg TS. Kan virke som din far ønsker å kontrollere deg, og ikke stoler på dine egenskaper i å velge gode relasjoner over dårlige? Vet han selv hvordan en sunn og fin relasjoner er?

 

Anonymkode: f226e...bfd

[Anonymbruker***]

Jeg har en far som bare blir glad de gangene jeg har fortalt at jeg dater noen. Det har heller ikke vært noen problem å holde mye av datinglivet for meg selv, fra jeg var ganske ung. Det har selvfølgelig vært lettere for meg som har en far som respekterer at jeg har mitt eget liv. 

Hvordan er det din far får vite at du er på datingsider, hvem du har på overnatting etc. Kommer du fra en veldig liten plass, eller gir du etter for spørsmål og forteller? Her tenker jeg ialf du er nødt til å sette grenser og rett og slett holde detaljer om datinglivet ditt privat. Vent med å dele til du er ganske sikker på at det kan bli seriøst mellom deg og den du dater. Vanskelig, men jeg vil tro det er verdt for deg. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er jo forferdelig dårlig gjort! Det er jo psykisk vold han driver med. Bevisst eller ubevisst. Jeg forstår at du gjerne ikke ser det så godt selv, fordi du har vokst opp med det, er vant til det og lever midt oppi det. Men du skal absolutt ikke finne deg i det!! Du er jo ikke fri og bestemmer og kontrollerer hva du skal gjøre. Han manipulerer deg når han blir sur, så du for rundt med dårlig samvittighet for noe som er helt naturlig og som han ikke har noe med. 

Er han slik ellers også? Du kan jo foreslå at han får hjelp, ellers så må du trekke seg unna og holde avstand. Du er fin fulle rett til å date hvem du vil, og det har ikke han noe med. Han burde heller være glad på dine vegne. Og dette må du si til han!

Anonymkode: 7e93e...3d6

Ble en del skrivefeil her😅 Håper du forstod teksten. Ble bare så provosert og engasjert! 

Anonymkode: 7e93e...3d6

[AnonymBruker]

Enig i at dette er veldig engasjerende. Virker som mange eldre ønsker at deres godt voksne barn skal bli gamle og ensomme og alene. Hva det kommer av, det kan man jo lure på. men går utifra at det er mange eldre med ustabile psyker..

Anonymkode: f226e...bfd

[AnonymBruker]

Hjertefisk skrev (16 minutter siden):

Jeg føler jo ikke at dette er normalt. Eller?

Det er ikke normalt nei. Det er viktig at du dater, om du ønsker å treffe noen. Sånn ER det jo, å date. Man må dra på date og snakke med en person for å finne ut om man liker hverandre eller ikke. 

Kanskje din far er gammeldags og mener at man skal treffe noen i kirka? eller at du helst bør leve i sølibat fordi det er ubehagelig for han at du har et sexliv. Det handler om at han ikke er normal. Dessverre. 

Anonymkode: f226e...bfd

[AnonymBruker]

Han har livlig fantasi og orker ikke bildene han ser for seg når noen knuller dattera hans.

Foreslår litt mer avstand til heimen når du er 35. 

Anonymkode: 768d9...713

[Hjertefisk]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Da jeg var 35 brydde jeg meg ikke om faren min ble sur for noe som han ikke hadde noe med. Da fikk han bare går der og surne. Og jeg bryr meg ikke nå heller.

Anonymkode: f497a...14b

Akk, skulle ønske jeg var mer som deg. Jeg er ufattelig glad i min far. Mulig derfor hans meninger går sånn inn på meg. 😕
 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er jo forferdelig dårlig gjort! Det er jo psykisk vold han driver med. Bevisst eller ubevisst. Jeg forstår at du gjerne ikke ser det så godt selv, fordi du har vokst opp med det, er vant til det og lever midt oppi det. Men du skal absolutt ikke finne deg i det!! Du er jo ikke fri og bestemmer og kontrollerer hva du skal gjøre. Han manipulerer deg når han blir sur, så du for rundt med dårlig samvittighet for noe som er helt naturlig og som han ikke har noe med. 

Er han slik ellers også? Du kan jo foreslå at han får hjelp, ellers så må du trekke seg unna og holde avstand. Du er fin fulle rett til å date hvem du vil, og det har ikke han noe med. Han burde heller være glad på dine vegne. Og dette må du si til han!

Anonymkode: 7e93e...3d6

Jeg vil absolutt ikke kalle det for psykisk vold. Det blir for drøyt. Men han er sikkert veldig bekymra for at sitt eneste jentebarn skal bli utsatt for feile typer menn. Også kommer det ut på feil måte, via surhet. Men selv om jeg forstår han så gjør det ikke akkurat enklere for meg å takle. Jeg er ikke glad i konflikter og er nok typisk "flink pike" som skal gjøre alle til lags. Synes allikevel han burde vært mer bekymra for at jeg skal ende opp barnløs og alene, for i min alder er ikke det så usannsynlig altså.

TS

[AnonymBruker]

Sånn du burde håndtere dette er: Være litt trist innimellom for at faren din ikke er helt normal og påfører deg skam for at du ønsker deg barn og forhold. Ellers bare leve livet ditt slik du ønsker.

Kanskje snakke med en terapeut om dette og få profesjonelle råd når det gjelder skam og vonde følelser?

Skal du gi opp å få forhold og barn fordi faren din er litt rar? Selvfølgelig ikke. Det ville vært helt tragisk!

Anonymkode: 5ea68...c60

[lillevill]

Hjertefisk skrev (Akkurat nå):

Jeg er ikke glad i konflikter og er nok typisk "flink pike" som skal gjøre alle til lags

Det er bra at du vet om dine feil og svakheter da. For det jeg siterer her, er noe du må jobbe med om du ønsker en god kjæresterelasjon. Man må si ifra, sette grenser, fortelle hva man mener og hva man ønsker. Om man ikke gjør dette så blir man usynlig og vanskelig å bli kjent med. Og om du er kjæreste med noen, uten å fortelle dem hva du vil,ikke vil ,mener, føler og tenker, fordi du vil gjøre dem til lags, så kommer du til å ødelegge forholdet dessverre, fordi du blir fremmed for dem. 

Kan jo være din far hadde vært mindre bekymret, om du hadde litt mer ben i nesa

[AnonymBruker]

Anonymbruker*** skrev (7 minutter siden):

Hvordan er det din far får vite at du er på datingsider, hvem du har på overnatting etc. Kommer du fra en veldig liten plass, eller gir du etter for spørsmål og forteller? Her tenker jeg ialf du er nødt til å sette grenser og rett og slett holde detaljer om datinglivet ditt privat. Vent med å dele til du er ganske sikker på at det kan bli seriøst mellom deg og den du dater. Vanskelig, men jeg vil tro det er verdt for deg. 

 

Vi bor på et lite sted ja. Og vi er en knyttet familie. Jeg er jo stadig innom på besøk. Vanner planter og passer katten når de er borte. Familiemiddager her og der og dugnader med resten av flokken. Det er bokstavelig talt umulig for meg å være bortreist noen dager uten at noen får vite det. Og hvis jeg drar en hvit løgn og sier jeg besøker venner så blir jeg ferska etterhvert uansett.

Det som er så irriterende er at jeg er ordentlig. Har venninner som dater i hytt og pine, drar på byen, har et begeistrende og frigjort sexliv. Men jeg er ikke sånn. Og jeg synes det er kjipt at ikke min far ser disse egenskapene i meg og slapper mere av.

lillevill skrev (Akkurat nå):

Kan jo være din far hadde vært mindre bekymret, om du hadde litt mer ben i nesa

Godt poeng faktisk. Jeg er veldig typisk "snill" og kanskje han bare er redd for at noen skal utnytte dette i meg.

TS.

Anonymkode: 61b05...827

[Krist1an]

lillevill skrev (4 minutter siden):

Man må si ifra, sette grenser, fortelle hva man mener og hva man ønsker.

Dette☝️  Det er jo ditt liv. Håper det ordner seg for deg ❤️

[lillevill]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Godt poeng faktisk. Jeg er veldig typisk "snill" og kanskje han bare er redd for at noen skal utnytte dette i meg.

TS.

😆 Da vet du hva du må jobbe med da. Det er jo det som er greia, treffer du en superbra mann, som vil vite hva du føler, tenker, og ønsker, fordi han RESPEKTERER deg, så MÅ du jo forandre deg for å holde på han. Like bra å begynne nå.

[AnonymBruker]

Dette er høyst unormalt og ganske incestuøst, faktisk. Jeg hadde bedt han dra til helvete for lenge siden. Men du kan jo spørre han om det er sånn at han ikke vil ha noen barnebarn? Og at du vurderer å flytte til motsatt kant av landet, pga han. 

Anonymkode: 9a5f8...d83

[AnonymBruker]

Hjertefisk skrev (32 minutter siden):

Må bare lufte litt frustrasjon her. Kanskje noen har vært i samme situasjon eller har noen tanker?

Saken er at min far gjennom hele mitt liv har blitt veldig sur hver gang han får vite at jeg dater en mann. Vi har et veldig nært familieforhold jeg og min familie, og selv om jeg prøver å holde mitt kjærlighetsliv noenlunde privat så får han alltid vite ting og tang før eller siden. Og da blir han sur. Og jeg blir lei meg!

Jeg kan ikke være på en datingside. Jeg kan ikke reise til andre byer og treffe menn. Jeg burde helst ikke ha besøk. Men jeg er over 35 år nå! Jeg har lyst til å møte og bli kjent med menn. Jeg ønsker meg et forhold og jeg ønsker meg en familie. Skal drømmeprinsen bare komme flyvende inn vinduet mitt uten at jeg gjør noen innsats?
Pga hans reaksjoner sitter jeg i stedet og føler en ENORM skam. Som om jeg gjør noe ille og bare er udydig og gjør alt galt.

Jeg har nylig kommet ut av et 5 år langt forhold. Det var tungt de siste årene. Jeg ønsket meg barn men han ønsket ikke. Følte han holdt meg igjen lenge. Jeg gjorde alt for å få det til å funke men det gikk ikke. Nå har jeg møtt en ny mann, bare noen få mnd etter bruddet. Og jeg har gledet meg sånn til å treffe han igjen. Men nå har jeg bare lyst til å kansellere hele daten og gå hjem og begrave meg under dyna. Fordi min far er ordentlig sur på meg. Sur fordi jeg har vært på en date så tidlig etter bruddet. Sur fordi jeg inviterer en "fremmed" mann hjem til meg. Han mener det ene og det andre og ingenting er vistnok positivt i dette. Han er ihvertfall ikke glad på mine vegne. Og det er sårt.

Vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg er jo voksen. Men rundt min far føler jeg meg bare som en liten jentunge som ikke vet mitt eget beste. Som burde gå hjem og skamme seg.

Og hvis noen lurte: Jeg er 100% bleik og norsk. Det ligger ikke noen kulturforskjeller bak dette.

Dere kvinner her på forumet: Hvordan oppfører deres fedre seg rundt det med at du (som godt voksen kvinne) dater? Jeg føler jo ikke at dette er normalt. Eller?

Hvorfor i alle dager snakker du med din far om ditt kjærlighetsliv? Hvordan vet han at du har invitert daten hjem? Slutt å blande foreldrene dine oppi dette. Du ber jo om å få kommenterer og deres meninger. Man forteller ikke ting til foreldre/venner, når man ikke ønsker deres ærlige tilbakemeldinger. Du kjenner din far, du vet at han er ganske konservativ og gammeldags (høres det ut) - så HVORFOR forteller du foreldrene dine om slike ting? Dette er jo ene og alene selvforskyldt, mener nå jeg.

Du er også 35 år, hva foreldrene dine mener om den og den mannen - er totalt irrasjonelt. Forstår faktisk ikke helt hvorfor du blir lei deg heller, på tide å kutte navlestrengen. 
 

Beklager, hvis jeg var for brutal her, men så ingen annen utvei. 

Anonymkode: 8687c...c9f

[Anoia]

Hjertefisk skrev (14 minutter siden):

Akk, skulle ønske jeg var mer som deg. Jeg er ufattelig glad i min far. Mulig derfor hans meninger går sånn inn på meg. 😕
 

Jeg vil absolutt ikke kalle det for psykisk vold. Det blir for drøyt. Men han er sikkert veldig bekymra for at sitt eneste jentebarn skal bli utsatt for feile typer menn. Også kommer det ut på feil måte, via surhet. Men selv om jeg forstår han så gjør det ikke akkurat enklere for meg å takle. Jeg er ikke glad i konflikter og er nok typisk "flink pike" som skal gjøre alle til lags. Synes allikevel han burde vært mer bekymra for at jeg skal ende opp barnløs og alene, for i min alder er ikke det så usannsynlig altså.

TS

Kanskje faren din burde bli klar over at man underbevisst gjerne ser etter foreldrenes egenskaper i en partner, og han setter et fryktelig dårlig eksempel for hvordan en "riktig" mann skal være, når han oppfører seg så kontrollerende. 

[Gjest supernova_87]

Du, det der høres skikkelig sugent ut! Men du må slutte å ta ansvar for faren din sine følelser. Du har NULL og niks ansvar for dem! 

Så vær raus overfor deg selv at dette suger. Men jobb med å sette grenser. Om han blir sur så sier du "mitt datingliv har du ingenting med", "jeg vil ikke høre kommentarer om hvem jeg dater og ikke dater, og når jeg dater" hver gang han sier noe om det. Du kan ikke endre ham, men du kan endre hvilken innvirkning han får i livet ditt. 

Høres kjempefint ut med en date! Heier på den, håper det blir bra! 

Spør deg selv hva som må til for at du skal løsrive deg din far, og så gjør de tingene. Jobb gjerne systematisk med det! 

[Hjertefisk]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor i alle dager snakker du med din far om ditt kjærlighetsliv? Hvordan vet han at du har invitert daten hjem? Slutt å blande foreldrene dine oppi dette. Du ber jo om å få kommenterer og deres meninger. Man forteller ikke ting til foreldre/venner, når man ikke ønsker deres ærlige tilbakemeldinger. Du kjenner din far, du vet at han er ganske konservativ og gammeldags (høres det ut) - så HVORFOR forteller du foreldrene dine om slike ting? Dette er jo ene og alene selvforskyldt, mener nå jeg.

Du er også 35 år, hva foreldrene dine mener om den og den mannen - er totalt irrasjonelt. Forstår faktisk ikke helt hvorfor du blir lei deg heller, på tide å kutte navlestrengen. 
 

Beklager, hvis jeg var for brutal her, men så ingen annen utvei. 

Anonymkode: 8687c...c9f

Hehe jeg forstår poenget. 😆 Jeg forteller ingen om at jeg er på en datingside. Forteller ingenting om at jeg har menn på overnatting. Dette snoker de seg til av seg selv. Ved å legge to og to sammen. Jeg har absolutt ingen ønske om å fortelle foreldrene mine om mitt sexliv... men antar fantasien deres ruller og går fortere enn toget på det punktet. Snakket litt med min svigersøster om kjærlighetslivet mitt, også rullet ryktene videre. Sukk.

Det gjør meg heller ingenting å høre folks brutale meninger. Faktisk letter det litt på min dårlige samvittighet. For jeg satte nemlig grenser her i stad. Sa at jeg er voksen, jeg gjør hva jeg vil og jeg vet da vel mitt eget beste. Men det er allikevel ikke en god følelse. Ble jo dårlig stemning, atter en gang...

TS