Forholdet til sin mor når en har fått barn

[AnonymBruker]

Jeg flyttet vekk for å studere og har nå etablert meg i den byen med hus og mann. Vi fikk en baby for 3 mnd og det har gått fint. 

Jeg har et trøblete forhold til min mor. Hun ga meg tak over hodet, klær og alt slik.. men ble aldri møtt emosjonelt og psykisk i oppveksten. Lege og psykolog  har satt omsorgssvikt i papirene mine. Hun har valgt å bosette seg i et annet land og trives godt med det. 

Min mor er av typen som vrir og vender på alt jeg sier til egen vinning.. eller at det ganger henne. Alt av krangler og diskusjoner i oppveksten var min feil. Vi snakker aldri om sårbare ting fordi når vi først har kommet inn på det, så sier hun at det er nok snakket. 

Hun har i årevis sendt meldinger hver neste dag og forventer svar på disse. Dette var vi hatt diskusjoner på og jeg har sagt at det skjer ikke. Jeg svarer når jeg kan og har sagt at jeg heller kan ringe 1 gang i uken. Dette er greit, helt til neste dag. Alt jeg sier om dette går inn det ene øret og ut det andre. 

Etter fødsel har dette blitt verre.. 1-3 meldinger hver dag, hvor hun spør om hvordan det går med meg og baby.. om baby har sovet. Hva er dagens planer, hva er helgens planer.. hva har dere gjort idag . svarer jeg ikke.. får jeg kjeft innen en dag og da går det i .. hvorfor bryr du deg ikke om den eneste familien du har igjen ?  Eller har du ikke 3 min p svare din mor? 

Dette gjør at jeg trekker meg mer unna. Føler meg mer fanget. Spesielt på de dårlige dagene til baby og meg. Orker ikke p forholde meg til dette.

Har forsøkt å si at jeg mister helt interessen hvis vi skal snakkes daglig. Har forsøkt å legge frem at vi kan ha samtale 1 gang i uken, gjerne da med video så hun ser barnebarnet sitt. Men dette forstår hun ikke. Hver dag er det samme. Svarer jeg på en melding, vil det bli 15 meldinger. 

Jeg har nok med å ta vare på babyen min, være en familie når samboer kommer hjem og er hjemme. Jeg har selv slitt litt med div plager etter fødsel ( bekken, rygg, smerter). Dette mener hun at jeg bare kan fikse med å endre holdning.. ( være rettere i ryggen) når fysio f eks finner låsninger og andre ting. 

Hvordan kan man gjøre dette til noe mer positivt ? 

Hvordan skal jeg sette mer grenser, når jeg ikke blir hørt på de grensene jeg  prøver å sette ? 

I følge venner så bør jeg bryte kontakten, men det er lettere sagt enn gjort. Hun er veldig god som mormor når hun er tilstede, problemet er all annen tid. 

 

 

Anonymkode: a5885...eaa

[AnonymBruker]

Kan du si at det er litt hektisk og dere kan ha en fast dag ukentlig hvor dere kan ringes, men at resten av uka, kommer du til og ha vanskelig med og svare, da du har hendende fulle? Kanskje hun overkompenserer for hun vil være der for deg nå. Men jeg tenker det er bare og si rett ut hva du trenger, men jeg ville vinklet det mindre mot at du blir sliten av henne, og mer mot at babyen tar mye tid nå. Da slipper du og krangle og konfrontere henne. Og da kan du la være og svare utenom den ene dagen. Hvis du skal svare noe, kan du heller prøve med «Gleder meg til og fortelle deg om det når vi ringes». Du må faktisk ha styringen, sette dine grenser, være tydelig, konsekvent og slutte og svare så ofte  

Anonymkode: 5348e...c84

[AnonymBruker]

Det er bare å la være å svare, ts. Sender hun meldinger? La være å svare. Så ringer du henne i en intervall du synes er greit (og tar ikke telefonen utenom dette). Jeg synes ukentlig er altfor ofte for en fraværende forelder under påskudd at hun utgjør en «grei mormor». Du kan jo velge hvem som helst som støttepersonell for egne unger, så jeg forstår ikke hvorfor så mange velger dårlige biologiske foreldre over naboer, venner eller andre folk som faktisk er likandes.

Du kan forsøke trappe ned til annenhver uke. Ring. La henne plundre kort med baby. Legg på.

Og så legger du heller ned arbeid på å finne en bonusbesteforelder som du liker å omgåes, slik at du kan erstatte henne helt og kutte kontakten.

Anonymkode: 6ddd4...d25