Dere med tidligere kolikk/high-need baby. Blir man glad i babyen etterhvert?

[AnonymBruker]

Jenta mi er 6 mnd og veldig krevende. Hun skal bæres mesteparten av både dag og natt eller så skriker hun. Kan ikke stå i ro, må gå i en spesiell rytme og trampe. Så da blir det bæresele de gangene hun tolererer det. Sover lite og er bare blid i korte perioder typ 10-15 min. Det er en kamp hver gang hun skal sove. Legger meg hver kveld med verkende føtter etter å ha gått 10 000 skritt rundt i sirkel i stua, fått slitasje skade i kneet og vond rygg. Tinnitus etter all skrikingen. Sover ca 2 timer i strekk om nettene og ca 20-30 min på dagtid. Jeg tørr ikke gå ut med henne. Hun hater vogn og bilstol.

Kommet til punktet hvor jeg avskyr henne, angrer på at jeg fikk henne og er helt utslitt. Jeg har 0 overskudd til eldste på 3 som higer etter oppmerksomheten til mamma. Har blitt sykemeldt nå så far kan være hjemme med oss og jeg kan få hentet meg inn litt. Føler ingen glede ovenfor baby, hun er bare ork, mas og skrik. Det er så utrolig leit, hun ba aldri om å bli født. Jeg er bare så sinnsykt sliten.

Hun spiser godt og ligger perfekt på kurven sin både vekt og lengde. Vi har ikke funnet noe fysisk galt med henne og vært hos kiropraktor, barnelege, testet for allergi, endret kosthold og alt jeg kan tenke meg. 

Når det roer seg, kommer kjærligheten da? Eller sitter de vonde minnene igjen? Hele situasjonen gjør meg deprimert og jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne kose meg og le og fjase med henne. Men de lyspunktene hun har klarer jeg ikke nyte, bare gruer jeg meg til hun begynner med skrik igjen...

Anonymkode: a4ca9...d6d

[Hmmmmmm]

Jeg hadde også en sånn unge. Satt bare hjemme med hun. Var et rent helvete. Sånn i to tre års alderen blir det noe bedre. Du får tilbake alle følelser om noen år. 

[AnonymBruker]

Jada, du blir glad i henne etterhvert 😊 min eldste var også av det kaliberet. Helt sinnsykt mens det står på! Lykke til 😊

Anonymkode: ab7a7...5cf

[AnonymBruker]

Jeg har hele tiden elsket min strevsomme baby uendelig høyt, da jeg instinktivt føler at jeg må elske barnet for å bøte på at resten av verden ikke gjør det. Jeg må liksom elske det for alle. 

Det er like lite en god følelse som å føle at man ikke liker barnet sitt. 

Anonymkode: 5e630...f8f

[AnonymBruker]

Ja, heldigvis. Men det er et helvete mens det står på. Sjekket for allergier, hvordan da? Blodprøver ol slår ofte ikke ut på så små barn. Melkeproteinallergi er en vanlig allergi, prøvd å kutte melk? Har dere testet nexium mot stille refluks? Astma? Og bruk støykansellerende headset, ha på musikk, lydbok, podkast. Vår skrek fordi han hadde vondt, og hadde opptil flere smertefulle diagnoser, men vi fant ikke ut alt før han var halvannet år. 

Anonymkode: a2eb1...5ae

[AnonymBruker]

Du må bare kreve mer utredning av legene. Det er ikke normalt at en baby på 6 mnd må bæres hele døgnet. Det er jo helt åpenbart noe som plager den lille❤️

Anonymkode: 758c9...a3e

[AnonymBruker]

Tanta mi hadde to slike babyer. Hun sa en gang at hun hadde lyst å bare kaste de ut vinduet😆 Det ble bedre etterhvert da.

Anonymkode: 98584...2af

[AnonymBruker]

Jeg var glad i barnet mitt når det var sånn også. Han måtte bæres konstant de første månedene og hata vogn. Han sov heldigvis godt om natta når han først sovnet,men måtte bysses uendelig lenge gjerne til lyden av dusj eller hårføner.. jo tyngre Han ble jo verre ble den byssinga. Husker jeg gruet meg hver kveld. Jeg hadde det nok lettere enn deg siden han sov om natta, utenom de vanlige oppvåkningene for å få litt melk. Hadde han ikke sovet godt heller hadde jeg sikkert følt meg ganske fortvilet og hjelpesløs. Føler virkelig med deg. For klengebaby på dagtid tar ut absolutt all energien i kroppen og da trenger man jo nettopp søvn for å klare ny runde.

Nå er gutten min 1,5 år. Fortsatt en klengebasse, men så fin også. Må seff ikke bæres rundt lenger, men vil helst ha selskap hele dagen. Blir sur hvis man gjør noe annet og klenger langs beina. Jeg synes det er søtt. Vet at det kommer en dag hvor jeg bare kommer til å håpe på en liten klem, men kanskje ikke får det en gang. Forstår at det er tøft nå, men det løsner litt etter litt. Det er ganske tøft med barn frem til 3 års alder. Noen få er veldig enkle, men veldig mange barn krever mye av foreldra sine, på den ene eller andre måten. Det er likevel ofte sånn at det kan snu helt. De enkle babyene kan bli tøffere senere i f.eks trassalder, mens klengebabyer kan bli veldig rolige i den alderen. Ofte fordi de har krevd å få dekket nærhetsbehovet så til de grader at de blir veldig trygge og harmoniske. Min gutt som var maks klengebaby er utrolig snill, kjærlig og tillitsfull til både kjente og ukjente. Smiler til absolutt alle og prøver å få kontakt. Aldri redd noen. Så jeg tror at hvis du klarer å holde ut og møter behovene til babyen ( vet det er jævlig tøft) ,så får du igjen for det senere.

Ønsker deg masse masse lykke til. Håper du har noen du kan be om litt hjelp. Sjekk ut homestart fra frelsesarmeen.  Ingen skam å be om litt hjelp når ting røyner på og man ikke har noen som kan hjelpe.. mange får hjelp av familie og klarer det pga det. De hadde kanskje ikke klart det uten. 

Anonymkode: 8c26c...ca0

[AnonymBruker]

Ja, kjærligheten kommer. Jeg er tettest knyttet til high need-babyen (som også hadde kolikk i tre mnd). Men det var forferdelig da det stor på. Hold ut  ❤

Anonymkode: 72441...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du må bare kreve mer utredning av legene. Det er ikke normalt at en baby på 6 mnd må bæres hele døgnet. Det er jo helt åpenbart noe som plager den lille❤️

Anonymkode: 758c9...a3e

Det er ikke hele døgnet for noen, men flere timer hver dag. Dessuten kan babyer være sånn uten at noe som helst er galt med dem. De tror det er et nærhetsbehov og i flere land bærer jo mødre barna sine hele dagen. ( Afrika). Sannsynligvis ligger det i genetikken tenker jeg , ganske mange babyer har bare det nærhetsbehovet de første månedene. Det går jo over. 

Anonymkode: 8c26c...ca0

[AnonymBruker]

Å, ja, elsker henne over alt på jord 🥰🥰 Hun er fremdeles et sensitivt barn men vi har lært å takle det. Hun tåler ikke klær som hun «kjenner», er var for berøring og mye sånt. Hun har eksem, astma og slitt med ørebetennelser. Det var nok årsaken til kolikken… 

Anonymkode: 964f6...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det er ikke hele døgnet for noen, men flere timer hver dag. Dessuten kan babyer være sånn uten at noe som helst er galt med dem. De tror det er et nærhetsbehov og i flere land bærer jo mødre barna sine hele dagen. ( Afrika). Sannsynligvis ligger det i genetikken tenker jeg , ganske mange babyer har bare det nærhetsbehovet de første månedene. Det går jo over. 

Anonymkode: 8c26c...ca0

Her handlet det ikke bare om bæring, men konstant skriking med kun 10-15 minutters opphold. Da er det noe galt. 

Anonymkode: a2eb1...5ae

[AnonymBruker]

Hvordan går det nå, ta?

Anonymkode: aee8d...e59

[AnonymBruker]

Ja.. jeg kunne daglig si at ungen hadde kommet til feil foreldre, og at vi ikke greide å ta vare på ungen. Jeg var på randen..

Når der begynte å roe seg så fikk jeg en skikkelig knekk, for kroppen hadde gått på autopilot så lenge. 

Jeg ser jo tilbake at jeg brydde meg om ungen, om ikke hadde man ikke holdt ut. Heldigvis for oss begge så krevde ungen å ligge klistret inntil meg, så føler tross situasjonen så fikk ungen den nærheten og kjærligheten den trengte selv om jeg psykisk var ødelagt.

det kom seg mer når det nærmet seg 1 år, og nå går det bare strålende! Gruer meg litt til nestemann, men planlegger å prate med jordmor om dette slik at de er forberedt på å følge opp litt tettere. Nå er jeg ganske sikker på at vi får en helt annen baby mtp at vi kan forutsi symptomer og «avvikle» at det samme skjer igjen.

Anonymkode: 1e8b5...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja.. jeg kunne daglig si at ungen hadde kommet til feil foreldre, og at vi ikke greide å ta vare på ungen. Jeg var på randen..

Når der begynte å roe seg så fikk jeg en skikkelig knekk, for kroppen hadde gått på autopilot så lenge. 

Jeg ser jo tilbake at jeg brydde meg om ungen, om ikke hadde man ikke holdt ut. Heldigvis for oss begge så krevde ungen å ligge klistret inntil meg, så føler tross situasjonen så fikk ungen den nærheten og kjærligheten den trengte selv om jeg psykisk var ødelagt.

det kom seg mer når det nærmet seg 1 år, og nå går det bare strålende! Gruer meg litt til nestemann, men planlegger å prate med jordmor om dette slik at de er forberedt på å følge opp litt tettere. Nå er jeg ganske sikker på at vi får en helt annen baby mtp at vi kan forutsi symptomer og «avvikle» at det samme skjer igjen.

Anonymkode: 1e8b5...57a

Hadde dere kolikk baby da? For high need babyer få man ikke akkurat "avviklet" at ungen er som den er, da eskalerer det som hvis man ikke gir det babyen ber om.

Anonymkode: aee8d...e59

[AnonymBruker]

Av 4 barn hadde vi ett kolikkbarn. Hun krevde meg døgnet rundt og faren følte seg som alenefar til de andre i flere mnd. Han gjorde alt med de andre, både når det gjalt aktiviteter her hjemme og reiste ut på ting alene med de andre. Jeg og litla måtte stort sett være hjemme. 
 

Vi tenkte aldri på henne som en high need baby, men hadde så fryktelig vondt av henne som hadde så mye smerter i magen hele tiden. Hadde derfor gjerne mer følelser for henne de første mnd enn de andre. Ingenting av dette var jo hennes skyld. Kan det være at du har fått en fødselsdepresjon TS? Er nok lurt å ha gode samtaler med helsesøster, og få bearbeidet disse mnd. 
 

 

Anonymkode: 09b37...062

[AnonymBruker]

Eldsten min var også en ekstrem high-need baby, som måtte bæres og bæres og bæres og bæres, og jeg trodde jeg skulle bli gal. Kjærligheten druknet fort i negative følelser og nag og sinne mot babyen. Det er helt naturlig at man kjenner på slike følelser, når man er i søvnunderskudd så det holder, null egentid og mulighet for å lade batteriene, og alt man gjør handler om å bli hemmet av noen andre. 

Jeg kjente på kjærligheten etter hvert, ja Nå er han 4, og har helt normal morskjærlighet til ham. Det kommer seg jo når de blir litt mer selvstendig, og kan leke uten fysisk kontakt og oppmerksomhet absolutt hele tiden. 

Anonymkode: 930bf...66a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Av 4 barn hadde vi ett kolikkbarn. Hun krevde meg døgnet rundt og faren følte seg som alenefar til de andre i flere mnd. Han gjorde alt med de andre, både når det gjalt aktiviteter her hjemme og reiste ut på ting alene med de andre. Jeg og litla måtte stort sett være hjemme. 
 

Vi tenkte aldri på henne som en high need baby, men hadde så fryktelig vondt av henne som hadde så mye smerter i magen hele tiden. Hadde derfor gjerne mer følelser for henne de første mnd enn de andre. Ingenting av dette var jo hennes skyld. Kan det være at du har fått en fødselsdepresjon TS? Er nok lurt å ha gode samtaler med helsesøster, og få bearbeidet disse mnd. 
 

 

Anonymkode: 09b37...062

Kolikkbabyer og high need babyer er ikke det samme. Kolikk går over etter 3 mnd ca, de som er high need er så til mellom 1-3 år. 

Anonymkode: aee8d...e59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Av 4 barn hadde vi ett kolikkbarn. Hun krevde meg døgnet rundt og faren følte seg som alenefar til de andre i flere mnd. Han gjorde alt med de andre, både når det gjalt aktiviteter her hjemme og reiste ut på ting alene med de andre. Jeg og litla måtte stort sett være hjemme. 
 

Vi tenkte aldri på henne som en high need baby, men hadde så fryktelig vondt av henne som hadde så mye smerter i magen hele tiden. Hadde derfor gjerne mer følelser for henne de første mnd enn de andre. Ingenting av dette var jo hennes skyld. Kan det være at du har fått en fødselsdepresjon TS? Er nok lurt å ha gode samtaler med helsesøster, og få bearbeidet disse mnd. 
 

 

Anonymkode: 09b37...062

Kolikkbaby og high-need-baby er ikke det samme. High need babyer har gjerne også kolikk (det hadde eldsten min), men high need baby har atlså mange andre utfordringer. 

Mye heller en baby med "bare" kolikk (selv om også det er jævlig), enn en high-need-baby til. En baby med kolikk hyler gjenre bare noen timer om kvelden, mens en high-need-baby er high-need hele døgnet, og i en mye lengre periode enn hva kolikk som regel varer. 

Anonymkode: 930bf...66a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.10.2022 den 21.24):

Hvordan går det nå, ta?

Anonymkode: aee8d...e59

Far tok over resten av permisjonen mens jeg ble sykemeldt i midten av september. Baby er fortsatt krevende og skriker mye, må enten bæres 30-40 min for å sove eller hyle på trilletur til hun sovner. Nesten fascinerende å se hvordan hun sloss mot søvnen og tvinger øynene opp helt til hun ikke orker mer. Trives bedre når hun ligger for seg selv på gulvet nå som hun kommer seg litt rundt på egenhånd, men hun hyler hvis vi beveger oss bort og hun ikke ser oss... Storebror er hennes store lyspunkt. Syntes det er verdt det når jeg ser forholdet de to har fått allerede, de forguder hverandre, han er den eneste som får baby til å le og hun er den første han løper til når han kommer fra bhg.

Får vondt av henne når hun sover, ligger og ser på henne med dårlig samvittighet. Når hun er blid og fornøyd så er ting greit men jeg får panikk og blir stressa når hun begynner å skrike så da må far ta over. Gleder meg til hun blir større og får språk og den baby-hylinga går over. Det blir nok ikke flere barn, baby tiden er helt jævlig. 

Ts

Anonymkode: a4ca9...d6d