Strevsom svigermor i barselstiden

[AnonymBruker]

Her må du kommunisere grensene dine. 

Hun er ikke tankeleser, og vet ikke automatisk at du ikke liker at du går lange turer med babyen. Hun tror gjenre tvert imot at hun hjelper deg. 

Så du er nødt til å faktisk SI hva du vil og ikke vil. "Du kan få gå tur med babyen, men jeg vil at dere skal være tilbake om maks en halvtime", osv. 

Anonymkode: fd0b3...65b

[AnonymBruker]

Herregud, hun prøver da bare å avlaste deg. Og tar vare og knytter familiære bånd.

 

Anonymkode: b42cb...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Herregud, hun prøver da bare å avlaste deg. Og tar vare og knytter familiære bånd.

 

Anonymkode: b42cb...f4b

Det er ikke slik man knytter bånd! Man knytter bønd ved å vise respekt, spørre og ta hensyn. Ikke bare ta over. 

Anonymkode: d7991...13f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Herregud, hun prøver da bare å avlaste deg. Og tar vare og knytter familiære bånd.

 

Anonymkode: b42cb...f4b

Det er ikke sånn man knytter bånd. Og en nyfødt baby har IKKE behov for trilletur med svigermor, babyen har behov for å knytte seg med moren sin og være i nærheten av sin hovedomsorgsperson 24/7.. Det er direkte frekt å holde på slik, og overkjøre en nybakt mor på den måten - vemmelig oppførsel!! 

Anonymkode: 295d6...5ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er ikke sånn man knytter bånd. Og en nyfødt baby har IKKE behov for trilletur med svigermor, babyen har behov for å knytte seg med moren sin og være i nærheten av sin hovedomsorgsperson 24/7.. Det er direkte frekt å holde på slik, og overkjøre en nybakt mor på den måten - vemmelig oppførsel!! 

Anonymkode: 295d6...5ee

Herlighet, hun lar seg overkjøres ved og ikke kommunisere og si hva hun trenger og ønsker. Alle er ikke tankeleser. Svingermor prøver og gjøre det hun tror er riktig. Det slutter aldri og overraske meg hvor mye «offer» det er i og være nybakt mor, og hvor mange tråder ukentlig det er med at alle er så slemme mot nybakt mor, som hverken bidrar, bidrar for mye eller gjør ting feil. Bare kommuniser de rundt, sett forventninger og si hvordan du vil ha det. Enkelt og greit. 

Anonymkode: 9d338...2fc

[Førstegangsmamma--]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Herlighet, hun lar seg overkjøres ved og ikke kommunisere og si hva hun trenger og ønsker. Alle er ikke tankeleser. Svingermor prøver og gjøre det hun tror er riktig. Det slutter aldri og overraske meg hvor mye «offer» det er i og være nybakt mor, og hvor mange tråder ukentlig det er med at alle er så slemme mot nybakt mor, som hverken bidrar, bidrar for mye eller gjør ting feil. Bare kommuniser de rundt, sett forventninger og si hvordan du vil ha det. Enkelt og greit. 

Anonymkode: 9d338...2fc

Du har tydeligvis ingen forståelse for hvordan situasjonen oppleves, så da er kommentaren din hverken hjelpsom eller nyttig. Jeg har aldri sagt jeg er et offer eller at hun er slem, skjerp deg. Alle som har vært gjennom barselstiden har forskjellige opplevelser - noen har tøffere svangerskap og fødsler enn andre. Det er min kropp som har vært gjennom dette - så jeg har all rett til å føle det jeg føler. Har fått flere bekreftelser på at dette ikke er normal oppførsel, så da velger jeg å tro på det. Ingen i min egen familie holder på slik, selv om de er minst like glade for et nytt barnebarn de også.

 

Men ja, selvfølgelig er kommunikasjon og grensesetting løsningen. Som nevnt tidligere var det bare overraskende at dette var enda en ting jeg måtte forholde meg til. Jeg hadde ikke forventa at det var noe jeg måtte bruke energi på. Vanligvis så orker jeg ikke "oppdra" voksne mennesker, men dette er en person jeg skal forholde meg til i mange år. Så er like greit å rydde opp i ting nå. 

Endret 29. august 2022 av Førstegangsmamma--

[AnonymBruker]

Sett ned foten! Eller be barnefar gjøre det overfor sin mor

Anonymkode: a1299...25b

[Førstegangsmamma--]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Sett ned foten! Eller be barnefar gjøre det overfor sin mor

Anonymkode: a1299...25b

Ja sier til ham at det har blitt litt mye, at besøk helst ikke bør være mer enn 3 timer og at jeg ikke har behov for at hun avlaster slik hun tilbyr seg. Han sier at han har forståelse for det, men samtidig blir han helt stille og smått fornærma (virker det som). Han er ikke en type som snakker så mye om følelser, og det virker som han synes det er kjempeubehagelig å måtte si ifra om noe slikt til mora si.... Så han blir ganske mutt. Han er vel redd for å såre henne, og samtidig ønsker han jo selvfølgelig at hans foreldrene skal få besøke og bli kjent. Så da blir jeg den kjipe som setter grenser. Lever fint med det, men er en litt vanskelig situasjon.

Endret 29. august 2022 av Førstegangsmamma--

[AnonymBruker]

Førstegangsmamma-- skrev (30 minutter siden):

Du har tydeligvis ingen forståelse for hvordan situasjonen oppleves, så da er kommentaren din hverken hjelpsom eller nyttig. Jeg har aldri sagt jeg er et offer eller at hun er slem, skjerp deg. Alle som har vært gjennom barselstiden har forskjellige opplevelser - noen har tøffere svangerskap og fødsler enn andre. Det er min kropp som har vært gjennom dette - så jeg har all rett til å føle det jeg føler. Har fått flere bekreftelser på at dette ikke er normal oppførsel, så da velger jeg å tro på det. Ingen i min egen familie holder på slik, selv om de er minst like glade for et nytt barnebarn de også.

 

Men ja, selvfølgelig er kommunikasjon og grensesetting løsningen. Som nevnt tidligere var det bare overraskende at dette var enda en ting jeg måtte forholde meg til. Jeg hadde ikke forventa at det var noe jeg måtte bruke energi på. Vanligvis så orker jeg ikke "oppdra" voksne mennesker, men dette er en person jeg skal forholde meg til i mange år. Så er like greit å rydde opp i ting nå. 

Det var ikke nødvendigvis rettet til deg, eller at du gjør noe galt i denne situasjonen, men alle som omtaler svigermor som ond, slem og vanskelig - at det er sjokkerende, at det er vemmelig oppførsel, at det er så horribelt og hvor jævlig svigermor er. Det får være grenser for hvor dramatisk man skal være, og bare snakke med mennesket det gjelder. Det går igjen i alle tråder her, det er nesten like vanlig med «dump svigermor / moren din» som «dump mannen». 

Anonymkode: 9d338...2fc

[~white lady~]

Svigermor vil bare hjelpe og avlaste deg🙂

Hun vet hvordan det er å være førstegangs, og prøver nå å stille opp så mye hun kan for at du skal få mulighet til å hvile. At du kaller henne for egoistisk og at hun ikke tar hensyn til dine behov, blir vel litt feil. Du er heldig som får avlastning! Så får du heller si ifra om det blir for mye, eller at det ikke alltid passer. Om du ikke ønsker at hun skal dra på trilletur med babyen så sier du det. Som mamma vil du fremover stå i mange ulike situasjoner der du må sette foten ned. Nå er ei god tid å øve på. 
Kos deg i barseltiden og prøv å se på svigermor med nye øyne. 

Endret 29. august 2022 av ~white lady~
E

[Førstegangsmamma--]

~white lady~ skrev (4 minutter siden):

Svigermor vil bare hjelpe og avlaste deg!

Hun vet hvordan det er å være førstegangs, og prøver nå å stille opp så mye hun kan for at du skal få mulighet til å hvile. At du kaller henne for egoistisk og at hun ikke tar hensyn til dine behov, blir rimelig teit. Du er heldig som får avlastning! Så får du heller si ifra om det blir for mye, eller at det ikke alltid passer. Om du ikke ønsker at hun skal dra på trilletur med babyen så sier du det. Som mamma vil du fremover stå i mange ulike situasjoner der du må sette foten ned. Nå er ei god tid å øve på. 
Kos deg i barseltiden og prøv å se på svigermor med nye øyne. 

Hun tenker nok på hva hun selv hadde likt og trengt ja. Men hun tar absolutt ikke vare på mine behov, nei. Jeg har nok med å bli kjent med baby i eget tempo. Kanskje det er jeg som er sær og vanskelig, men tror det er reaksjonen etter besøket i uke 1 som fortsatt sitter igjen i kroppen. Det var da jeg fikk litt bakoversveis, når hun kom susende inn dørene med andre barnebarn på slep og tok babyen ut av armene på meg. Jeg fikk et veldig beskyttelsesinstinkt, og den opplevelsen sitter i fortsatt. Akkurat det mener jeg var egoistisk og unødvendig, og det gjorde at jeg så henne i et nytt lys. Jeg er redd for at hun kommer til å tråkke over nye grenser for hvert besøk. Reaksjonen min kom jo først i etterkant da de hadde dratt, fordi jeg tok de selvfølgelig imot med åpne armer (som et normalt oppegående menneske ville gjort til besøkende). Men man lærer vel så lenge man lever.... Har ikke noe problem med å si nei og tåler å ikke bli likt, men det er en balansegang med samboer og hans familie som jeg ikke har funnet helt ut av enda..

[~white lady~]

Førstegangsmamma-- skrev (7 minutter siden):

Hun tenker nok på hva hun selv hadde likt og trengt ja. Men hun tar absolutt ikke vare på mine behov, nei. Jeg har nok med å bli kjent med baby i eget tempo. Kanskje det er jeg som er sær og vanskelig, men tror det er reaksjonen etter besøket i uke 1 som fortsatt sitter igjen i kroppen. Det var da jeg fikk litt bakoversveis, når hun kom susende inn dørene med andre barnebarn på slep og tok babyen ut av armene på meg. Jeg fikk et veldig beskyttelsesinstinkt, og den opplevelsen sitter i fortsatt. Akkurat det mener jeg var egoistisk og unødvendig, og det gjorde at jeg så henne i et nytt lys. Jeg er redd for at hun kommer til å tråkke over nye grenser for hvert besøk. Reaksjonen min kom jo først i etterkant da de hadde dratt, fordi jeg tok de selvfølgelig imot med åpne armer (som et normalt oppegående menneske ville gjort til besøkende). Men man lærer vel så lenge man lever.... Har ikke noe problem med å si nei og tåler å ikke bli likt, men det er en balansegang med samboer og hans familie som jeg ikke har funnet helt ut av enda..

Har du sagt til henne at du ønsker litt ro og fred fremover? At du heller kan kontakte henne når dere ønsker besøk?

[AnonymBruker]

Off TS! Skjønner godt at du reagerer og beskyttelsesinstinktet er så sterkt! Jeg har selv hatt mine ting med svigers, og slet leeeeenge med en følelse av forakt om det gir mening..? En gang ville svigermor hjelpe til i en litt krise situasjon og drog barnet ut av armene mine. Hun mente det godt og trodde jeg var stresset over at han gråt. Da gav jeg klar beskjed om at ingen drar mitt gråtende barn ut av hendene mine.

Men til deg, for å komme over dette tror jeg det beste er at du er ærlig om følelsene dine til henne i en nøytral situasjon. Om dere en gang sitter å har en kaffe eller lignende under besøket kan du fortelle at du syns det er vanskelig å væra borte fra baby (og andre ting som plager deg). Det at du åpner opp om følelsene dine kan jo gi henne en følelse av at du er fortrolig med henne også, noe som kan være fint å ha med seg videre. Jeg mener ikke at svigermor har opptrett korrekt, men mødre/svigermødre må av og til bli påminnet hvordan de best kan være til hjelp for mor og barn. 

Anonymkode: acd40...ba9

[Anonym6789]

Hun vil jo mest sannsynlig bare hjelpe, men si ifra at det blir for mye for deg og at du er sliten. Det er jo en ærlig sak å ville være litt i fred. 

Vi hadde huset fullt konstant følte jeg, siden jeg fødte når alle i familien hadde sommerferie. Det var ingen som var her i timesvis, og alle besøkene ble hyggelig, men totalen ble jo for mye for meg fordi det ene besøket overlappet det andre. 

Jeg sa fint ifra at det ble litt for mye, og at vi trengte litt tid alene. Alle hadde forståelse, de visste jo ikke hvor mye andre var her osv

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Min svigermor hadde tendenser til det samme, men jeg viste nok med handling at jeg ikke likte det, og hun tok hintet. Husker f.eks da min datter var tre uker og vi feiret julaften hos min svigermor. Hun tok babyen fra meg og skulle gi den til hele besøket i tur og orden. Hun tok med seg babyen i en annen etasje og ga den til en gammel onkel som ikke ante hvordan han skulle håndtere babyen. Babyen gråt, og jeg hørte min svigermor lo litt av hele hendelsen. Da gikk jeg ned, tok babyen og sa at jeg ikke orket å høre på at hun gråt. Hormonelle meg gråt lenge på vei hjem over det! 
 

Mitt triks ble etterhvert (dersom gjester ikke tok hintet), å ta med babyen og amme på soverommet. Da fikk både baby og jeg en pause. Barna mine sovnet, og jeg lot de ligge på soverommet. Da ble de ikke forstyrret. Dersom jeg var sliten selv lot jeg som jeg sovnet inne på rommet selv, og fikk meg gjerne 30-60 min pause. 

Anonymkode: 8810f...479

[Førstegangsmamma--]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner deg godt. Min svigermor hadde tendenser til det samme, men jeg viste nok med handling at jeg ikke likte det, og hun tok hintet. Husker f.eks da min datter var tre uker og vi feiret julaften hos min svigermor. Hun tok babyen fra meg og skulle gi den til hele besøket i tur og orden. Hun tok med seg babyen i en annen etasje og ga den til en gammel onkel som ikke ante hvordan han skulle håndtere babyen. Babyen gråt, og jeg hørte min svigermor lo litt av hele hendelsen. Da gikk jeg ned, tok babyen og sa at jeg ikke orket å høre på at hun gråt. Hormonelle meg gråt lenge på vei hjem over det! 
 

Mitt triks ble etterhvert (dersom gjester ikke tok hintet), å ta med babyen og amme på soverommet. Da fikk både baby og jeg en pause. Barna mine sovnet, og jeg lot de ligge på soverommet. Da ble de ikke forstyrret. Dersom jeg var sliten selv lot jeg som jeg sovnet inne på rommet selv, og fikk meg gjerne 30-60 min pause. 

Anonymkode: 8810f...479

Huff - det hørtes forferdelig ut. Skjønner godt at du reagerte på det! Man er jo ganske sårbar de første ukene etter fødsel.

Takk for gode tips, tar med meg de videre 😊 Kanskje fælt å si, men jeg har vært litt letta hver gang baby har sovna. Mindre styr 😅 En gang sov babyen i 4 timer mens svigers var på besøk. Det var helt ypperlig for da får h*n ligge i fred og ro 😄 Det blir nok mange sjanser for å bli kjent og knytte bånd, så er ikke bekymra for det.

Endret 30. august 2022 av Førstegangsmamma--

[AnonymBruker]

Har mye av det samme problemet her ts. Fødte fire måneder etter deg å har en svært intens svigermor. Når vi har vært på besøk hos svigerfamilien fra kun baby var noen dager har svigermor sendt rundt på baby til gjerne 20 stk (julebesøk) baby gråt og jeg var for pingle til å sette grenser. Svigermor forlangte å komme på besøk flere dager i uken, jeg sa det var ok å komme innom en liten tur, men nei hun skulle sitte i flere timer, hver gang. Jeg gikk å irriterte meg i flere mnd før jeg klarte å si til min samboer at dette ikke var greit. I tillegg prøver hun å rette på hvordan jeg er som mor, alt jeg gjør er gale. Alt fra søvnrutiner, for mye/for lite mat, stellebord som ikke hadde badekar i seg og nå at jeg hadde kjøpt «feil» regntøy til å ha i bhg. Kan legge til at hun herjer så mye med barnet mitt som nå er ett år at h*n kaster opp. Så dessverre lar jeg nesten ikke samboer ta med seg baby til henne da jeg vet at hun styrer fælt om ikke jeg er tilstede. Sist vi var på besøk forlangte hun at nå var det på tide at hun skulle passe, men det er uaktuelt. 

Anonymkode: 91e1b...f46