Strevsom svigermor i barselstiden

[Førstegangsmamma--]

Hei! Jeg har fulgt en del tråder her inne, og har behov for å høre om andre har lignende erfaringer eller gode råd. Jeg fødte for 2 mnd siden og har (selvfølgelig) hatt mange uventede emosjonelle reaksjoner etter at babyen kom til verden. Men mest uventet av alt er at jeg plutselig har fått forakt for svigermor. Her er årsakene: hun insisterte på å komme 1 uke etter fødsel, og dro med seg flere andre barnebarn (under 10 år). De var hjemme hos oss i flere timer, bråkte og herja. Jeg gråt hele kvelden etter at de dro. Hun tok babyen fra meg og jeg fikk skikkelig separasjonsangst. Var ikke forberedt på slike følelser i det hele tatt. Senere har hun vært her i 6-8 timer, og da har hun også tatt babyen vekk fra meg, vært på trilletur i mange timer og styra på. Jeg vet hun mener det godt, men jeg klarer nå ikke tanken på å være i samme rom som henne. Jeg synes hun er egoistisk og tenker ikke på meg som har gått gjennom et langt svangerskap, fødsel og en storm av hormoner, sliter med søvnmangel, smerter og amming. Jeg er også førstegangsmamma med egne behov, og synes hun tar vel litt av. Jeg orker ikke velmenende råd om amming, kommentarer på kroppen min, formeninger om hvilke trær vi bør ta ned på tomta vår (!) og andre ting. Jeg merker at jeg allerede er ganske irritabel og skyver henne veldig unna, da jeg ikke har energi til å takle henne akkurat nå. Noen andre som har vært i samme situasjon, og som har løst det på en god måte?

[nordlending]

Skjønner godt at du føler det du føler, hun er jo helt på bærtur! Hun skal ta hensyn til deg, ikke dra med mange på besøk i mange timer, være på besøk i timesvis, og trille i lang tid heller. Ærlig talt 😳

[AnonymBruker]

Du må jo sette grenser. Og mannen din, han får snakke med sin mor om å roe litt ned. Si at du sier fra om du trenger/ønsker hjelp, men at du og baby ønsker rolige dager hjemme sammen. 

Anonymkode: 7ba9d...f74

[AnonymBruker]

Hva mener du med at hun tar ungen fra deg? Og at hun tar ungen fra deg og drar på trilletur? Står du bare å ser på at hu røsker med seg ungen ut døra?🙄 Det er da din unge og du må si nei. Er lov å si nei til besøk også. Bare låse døra det  

Anonymkode: 53dbd...752

[Førstegangsmamma--]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du må jo sette grenser. Og mannen din, han får snakke med sin mor om å roe litt ned. Si at du sier fra om du trenger/ønsker hjelp, men at du og baby ønsker rolige dager hjemme sammen. 

Anonymkode: 7ba9d...f74

Ja helt klart - har skjønt det nå (etter disse erfaringene). Visste bare ikke at jeg kom til å reagere sånn. Litt av problemet er vel at de bor et stykke unna, så blir litt voldsomt når hun først kommer på besøk. Blir fort mange timer, så kjenner jeg gruer meg litt. Kan ikke kaste de ut etter en time da 😅

 

Og mannen har fått tydelig beskjed om at han må si ifra til sin mor og støtte meg i disse situasjonene. Men han ønsker jo gjerne at andre skal holde og stelle, mest sånn at han slipper... "Ekstra hender osv"... Men det er et annet kapittel som jeg ikke skal gå inn på her 🙈

Endret 28. august 2022 av Førstegangsmamma--

[Førstegangsmamma--]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva mener du med at hun tar ungen fra deg? Og at hun tar ungen fra deg og drar på trilletur? Står du bare å ser på at hu røsker med seg ungen ut døra?🙄 Det er da din unge og du må si nei. Er lov å si nei til besøk også. Bare låse døra det  

Anonymkode: 53dbd...752

Mener at hun gleder seg noe voldsomt over et nytt barnebarn - og skal holde, dulle, bære osv. Var ikke helt forberedt på at hun kom til å være så voldsom og ta så mye "eierskap". Kjenner jeg blir uvel av det - så må nok lære meg å sette tydelige grenser. Var bare ikke forberedt på at det var en kamp jeg måtte ta 😅

[AnonymBruker]

Har svigermor i samme sjanger. Vi satt grenser og svigers ble svært fornærma og lagde drama med tårer, misnøye, kritikk og klaging. Vi må ta noen kamper fremover nå, hvis ikke vil de dominere oss i framtida også. Jeg gir så faaaen i at de er fornærma. Det er VÅR unge og VI bestemmer over VÅRE liv!!! 
 

For å sette det på spissen: å få være besteforeldre til et barnebarn er et PRIVILEGIE for både besteforeldre og barnebarnet, ingen selvfølge.

Det er mors og babys behov og ønsker som er pri 1 i babytida, deretter fars. Ta vare på deg selv og ikke la deg overkjøre!!! Jeg har tatt en lang pause fra svigers nå. Ikke prata med dem på over 1 mnd, og det har vært en sann befrielse 😁 (de har oppført seg ille). Dersom de ikke endrer atferd, vil de se minimalt av meg fremover, samt mindre til barnebarn og mann. Husk at du sitter med makta over din families liv.

Anonymkode: b85f6...8f5

[AnonymBruker]

Her må mannen sette foten ned. Det er ikke lett å si nei når man er sliten, og grunnen for et "nei" ikke blir forstått. Noen tror de hjelper av å ta med på trilletur, bysse hele tiden, være i besøk lenge. Men noen ganger er det ikke til så stor hjelp. Babyen trenger deg, og du må få til amming. Uten forstyrrelser. Om hun vil bidra, så kan hun bidra på andre måter enn å "stjele baby". F.eks lage middag, ta en runde med støvsugeren, brette klør, handle for dere.

Og mannen bør sette grenser ved besøk. Du må bli spurt på forhånd. Og et nei må være ok. Og når hun kommer må det avtales tid. F.eks maks 3t. Og at besøkstid må respekteres. 

Anonymkode: d7991...13f

[AnonymBruker]

Nå er jeg et ganske privat menneske selv så jeg er kanskje ikke riktige personen å svare, men jeg hadde fått sponk. Jeg hadde låst meg inne på soverommet, eller stukket til et familiemedlem i nærheten som ville latt meg være meg, med babyen, neste gang et slikt menneske kom på besøk. Jeg vet ikke om jeg ville turt å si riktig i fra, kanskje hvis jeg hadde slike voldsomme opplevelser som du, men det ville ikke skjedd på et ordentlig vis men som et gråtende/skrikende brøl av noe slag. "La meg være i fred, det er mitt barn, du får ikke stikke av med han uten min tillatelse først!!!!" "Jeg kan ikke huske å ha spurt deg om meningen din!??" Jeg kunne sagt dette til min mor, for der har jeg ikke hemninger, men med andre mister jeg helt maska og ordene mine. 

Summasumarum, dama er sprø men du må få mannen på banen, du kan ikke stå i denne kampen alene. 

 

Anonymkode: b79d5...37f

[AnonymBruker]

Hvor er mannen din? Han bør snakke med sin mor og be henne roe ned. Også må du finne stemmen din og si ifra når du har fått nok, at du vil ha babyen tilbake, at du er sliten og trenger ro og alt det andre. Og det må mannen hjelpe deg med om du ikke klarer selv.

Anonymkode: a0e99...b88

[nordlending]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg hadde låst meg inne på soverommet

Dette er jo et enkelt grep. Går du bort når du skal amme? Hva med å gå mye på soverommet neste gang og "unnskylde" deg med at "baby har økedøgn, og trenger ro under amming for tida"? Da får du ekstra mye fred, og de kan ikke blant annet ta med baby på (lang) trilletur fordi baby trenger mat ofte. 

[AnonymBruker]

Førstegangsmamma-- skrev (8 timer siden):

Ja helt klart - har skjønt det nå (etter disse erfaringene). Visste bare ikke at jeg kom til å reagere sånn. Litt av problemet er vel at de bor et stykke unna, så blir litt voldsomt når hun først kommer på besøk. Blir fort mange timer, så kjenner jeg gruer meg litt. Kan ikke kaste de ut etter en time da 😅

 

Og mannen har fått tydelig beskjed om at han må si ifra til sin mor og støtte meg i disse situasjonene. Men han ønsker jo gjerne at andre skal holde og stelle, mest sånn at han slipper... "Ekstra hender osv"... Men det er et annet kapittel som jeg ikke skal gå inn på her 🙈

Jeg vil heller si at dette er kjernen av problemet. 

Anonymkode: 26d84...796

[AnonymBruker]

Vi er i situasjonen at ingen bor nært nok til å kunne hjelpe oss, og eg har hatt mange dager der eg har grått over kor ensom eg har følt meg, og desperat etter hjelp. 

Men eg forstår at det kan førast ubehagelig og påtrengande i ein ny og ukjent situasjon for familien din. Eg tenker at det er lurt å ta ein prat med svigermor sjølv! Ho prøver sikkert å hjelpe på den måten ho kan, og forstår ikkje at det blir heilt feil for deg. I mange tilfellet vil forhold bli bedre etter ein ærlig prat som det, der begge kan få bekreftelse på forholdet og få kommuniserer kva som er ønska. Eg antar at dokke vil ha eit forhold til svigermor når barnet blir større, så det kan vere lurt å jobbe med det no. 

Gratulerer med den lille forresten! 

Anonymkode: 2966a...c90

[AnonymBruker]

Jeg hadde en lignende svigermor. Kunne bare dra babyen ut av armene mine, gjorde alltid det motsatte av hva jeg sa, kritiserte/kom med stikk til stort sett alt jeg gjorde/ikke gjorde osv. Og hun bodde så nærme at hun kom innom omtrent daglig, og den fjotten av en samboer turte aldri å si i fra til henne i forhold til hvordan hun behandlet meg, eller støtte meg i å si nei til besøk. For han kunne jo ikke skuffe moren sin. Jeg sa i fra skikkelig til henne noen ganger, men hun brydde seg ikke. En gang var søsteren til samboeren min med på besøk, og hun reagerte sterkt på hvordan moren behandlet meg, og sa tydelig i fra til henne. Så det var så absolutt ikke bare jeg som var overfølsom. Da oppførte hun seg resten av der besøket og andre besøk søsteren var med på, men dessverre var ikke søsteren så ofte med på besøk. Husker at jeg grudde meg til hver eneste dag, og gråt ofte av fortvilelse. Det gikk til slutt som det måtte gå, det ble slutt mellom meg og barnefaren, for det er jo grenser på hvor lenge man klarer å holde ut i sånne forhold. Og jeg hadde iallfall ikke orket ett barn til sammen med han. Så jeg har dessverre ingen gode råd til deg ts, annet enn at du har all min medfølelse..

Anonymkode: 59d6c...ad6

[AnonymBruker]

Greit nokk til dere andre som kommer med eksempler på ufin oppførsel. Men TS overdramatiserer jo ekstremt. Hva med å si at det ikke passer med besøk og si i fra at man vil holde sin egen baby. Rimelig rart at man ikke klarer å stoppe folk fra å ta babyen. Må bli vanskeligere i årene som kommer om man ikke klarer det.

Anonymkode: 89485...276

[Nymerïa]

Du kan hilse mannen din fra meg og si til han at det mest konfliktdempende han kan gjøre i denne situasjonen er å ta opp saken på tomannshånd med mor. Jeg har en sønn og hvis jeg noen gang får oppleve å bli bestemor via han så hadde jeg fiksa helt greit at han hadde trukket meg til side og sagt "Mamma, ro deg ned. Det blir litt mye nå." Det tåler vi. Men jeg tror det hadde blitt litt mer rart om svigerdatter, som jeg naturlig nok ikke hadde hatt det samme forholdet til, hadde sprukket og grått og kanskje kommet med uoverveide ord i ren frustrasjon. For all del, jeg hadde ikke laget noe drama av det, jeg har tross alt vært gjennom barseltid selv, men jeg tror ikke forholdet hadde blitt bedre av det.

Jeg synes du skal vise han denne posten. Hans mor, hans ansvar.

[Førstegangsmamma--]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Greit nokk til dere andre som kommer med eksempler på ufin oppførsel. Men TS overdramatiserer jo ekstremt. Hva med å si at det ikke passer med besøk og si i fra at man vil holde sin egen baby. Rimelig rart at man ikke klarer å stoppe folk fra å ta babyen. Må bli vanskeligere i årene som kommer om man ikke klarer det.

Anonymkode: 89485...276

Er så forskjellig hvordan man reagerer. Dersom du har født så vet du kanskje hvor hormonell og sliten man er etter fødsel? Vi har hatt massevis av besøk, der folk har kjent sin besøkelsestid. De har hatt korte besøk, hilst på babyen, fått holde hvis de vil uten at det har vært noe problem, og så dratt innen en time eller to. Det har bare vært stas. Problemet er her graden av involvering - og at det virker veldig invaderende. Var ikke forberedt på å måtte sette grenser i barselstiden da jeg trodde "vanlig folkeskikk" var rådende og når man er så sliten er det vanskelig å si ifra + at alt er nytt + man vet ikke om man er overfølsom og skal svelge noen kameler når det gjelder svigers. Vil gjerne ha et godt forhold, men synes hun har tråkket over mange grenser etter fødselen. Jeg skjønner at hun mener det godt. Jeg får bare følelsen at hun "tar over", mens jeg vil klare og mestre ting selv. Men nå blir det annerledes fremover 😊

[AnonymBruker]

Helt enig med personen over. Er det noen andre som er i rommet når dette skjer? Som du kunne fått hjelp fra om mannen ikke klarer det. 

Jeg tenker umiddelbart kommunikasjon er løsningen, på ganske mye. Jeg tenker du kan si ifra selv på en rolig måte. Uten og lage drama. «Jeg finner det litt vanskelig nå at dette skjer. Jeg har behov for… Kanskje du kunne heller gjort dette…?» Jeg forstår heller ikke hvordan hun tar babyen fra deg. Dette leser jeg en del ganger her ofte, men det er jo bare og si «Det passer ikke akkurat nå». 

Folk har ulike forventninger. Hun gjør det nok ikke av vonde intensjoner, hun gjør det nok på automatikk for og hjelpe og avlaste  

Anonymkode: 9d338...2fc

[AnonymBruker]

Her tror jeg barnefar må ta en prat med sin mor. Og si fra at hsn ser at du blir veldig sliten av hennes besøk. Og at hun får gitte antall ganger i uka og gitt tid å være der. Feks max 2 timer. Er lov å si at dere skjønner hun mener det godt. Men at du blir veldig lett sliten av mye besøk. Forbered deg da heller på at hun vil ut å gå tur å vise seg som bestemor.  Mulig hun glir litt mer på plass i forholdet

Anonymkode: 6d47d...56f

[AnonymBruker]

Du må bare prøve og vise henne hvor skapet står. Enkelte svigermødre har en forventning om at de nærmest skal adoptere den lille. Det er du som er blitt mor, ikke hun. Hun kan komme mer på banen etterhvert som barnet blir større. Babyer skal være med mamma første året minst. 

Anonymkode: 982cc...b77