Vil noen av dere som fikk barn rundt 40 årene dele med meg hvordan det har vært?

[AnonymBruker]

Gjerne dere som var førstegangsfødene rundt 40 årene. Vil gjerne vite hvordan det har vært og vært litt "gammel" opp gjennom de forskjellige alderstrinnene. Og hvordan dere ser på å ikke blir ferdig med oppdragelse av barn før dere nærmere dere 60 år. 

Jeg har aldri følte meg klar for barn. Har aldri egentlig hatt lyst på barn, da jeg har vært redd det blir for mye stress og ansvar. Har heller ikke likt tanken på at noen er avhengig av meg. Friheten og arbeidslivet har alltid vært viktigst. Så da jeg var 35 bestemte jeg meg for alvor om at jeg ikke skal ha barn.

Men nå som 40 åring kjenner jeg litt på en sår følelse. At det faktisk er kanskje noe som mangler. Og tanken på barn har vært der veldig ofte de siste mnd. Jeg føler meg kanskje litt klar for å få barn plutselig? Samboer har et barn fra før på 18 år, så det har ikke vært krise for han de 10 årene vi har vært sammen at vi ikke har fått barn. Vi har pratet en del om det i det siste og han er ikke fremmed for at vi prøver å bli gravide. 

Jeg ser jo også at når man er 40 er sjansen for å få barn veldig redusert, og at faren for å få barn med kromosomfeil er overhengende. Jeg er litt redd for at om vi faktisk prøver uten å få det til, vil sorgen kanskje blir ganske stor. 

Anonymkode: e8bbf...d2e

[AnonymBruker]

Faren for kromosomfeil er IKKE Overhengende, nei! 

Det er stor forskjell på "Økt fare" og "stor fare". Faren er ØKT, ja, men den er fremdeles veldig liten. Når man er 40, er sjansen for kromosomfeil rundt 1%... Det er langt ifra "overhengende". I tillegg får du NIPT, og kromosomfeil kan altså oppdages tidlig. 

Husk at det er ganske vanlig å få barn sent nu til dags. Du kommer ikke til å være alene om å være "gammel" mor. 

Jeg fikk barn da jeg var 36 og 39. Nå er eldsten min bare 5, da, så jeg kan ikke si noe om hvordan det er å være 60 år og ha en 20-åring. Men altså, jeg er langt ifra den eneste "gamle" moren i bhg til ungene mine. Det er opptil flere mødre på min alder der, og enda eldre fedre. 

Forskning viser at barn av "eldre" mødre faktisk er lykkeligere og har bedre psykisk helse, så det er altså ikke kølsvart å være gammal mor

Anonymkode: 8d0e9...9a6

[AnonymBruker]

Fikk 1 som 39-åring og 1 som 42-åring. Skulle holdt oss til 1 barn. Barnefar orker bare kose-oppgavene så jeg står med alt det krevende. Ble utbrent og sykmeldt. Har kort lunte. Men kan være annerledes for deg. Jeg bor langt unna familie og det er begrensa hvor støttende venner er. Kan hende har du større stresstoleranse enn meg som gjør at det går bedre.

Anonymkode: 259ef...296

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fikk 1 som 39-åring og 1 som 42-åring. Skulle holdt oss til 1 barn. Barnefar orker bare kose-oppgavene så jeg står med alt det krevende. Ble utbrent og sykmeldt. Har kort lunte. Men kan være annerledes for deg. Jeg bor langt unna familie og det er begrensa hvor støttende venner er. Kan hende har du større stresstoleranse enn meg som gjør at det går bedre.

Anonymkode: 259ef...296

Det har jo ingenting med at du er 40 å gjøre.. 

Anonymkode: 8d0e9...9a6

[AnonymBruker]

Jeg fikk første da jeg var 27, ble alenemor kort etter. Fikk nr 2 da jeg var 37 og venter nå nr 3 i oktober, nr 2 er 1,5 år. For meg har det vært mye lettere nå som vi er to Føler ikke jeg merker alderen min som noe hinder i forhold til med første. 

Men jeg er mer bevisst på å holde meg i form nå, siden jeg kommer til å ha ansvar for barna frem til jeg er nesten 60. 

Anonymkode: 5ce50...ca8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg fikk første da jeg var 27, ble alenemor kort etter. Fikk nr 2 da jeg var 37 og venter nå nr 3 i oktober, nr 2 er 1,5 år. For meg har det vært mye lettere nå som vi er to Føler ikke jeg merker alderen min som noe hinder i forhold til med første. 

Men jeg er mer bevisst på å holde meg i form nå, siden jeg kommer til å ha ansvar for barna frem til jeg er nesten 60. 

Anonymkode: 5ce50...ca8

Akkurat den biten er jeg også veldig opptatt av: holde meg i form så jeg kan bidra også når jeg blir gammel, også med å hjelpe til med eventuelle barnebarn. 

Anonymkode: 8d0e9...9a6

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Fikk 1 som 39-åring og 1 som 42-åring. Skulle holdt oss til 1 barn. Barnefar orker bare kose-oppgavene så jeg står med alt det krevende. Ble utbrent og sykmeldt. Har kort lunte. Men kan være annerledes for deg. Jeg bor langt unna familie og det er begrensa hvor støttende venner er. Kan hende har du større stresstoleranse enn meg som gjør at det går bedre.

Anonymkode: 259ef...296

Mormoren min fikk mamma da hun var 42. Morfaren min døde i en ulykke da moren min var 2 år, så mormor ble enke og var det resten av livet. Hun jobbet som lærer og gjorde i tillegg alt annet. 

Anonymkode: 50b58...cb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Faren for kromosomfeil er IKKE Overhengende, nei! 

Det er stor forskjell på "Økt fare" og "stor fare". Faren er ØKT, ja, men den er fremdeles veldig liten. Når man er 40, er sjansen for kromosomfeil rundt 1%... Det er langt ifra "overhengende". I tillegg får du NIPT, og kromosomfeil kan altså oppdages tidlig. 

Husk at det er ganske vanlig å få barn sent nu til dags. Du kommer ikke til å være alene om å være "gammel" mor. 

Jeg fikk barn da jeg var 36 og 39. Nå er eldsten min bare 5, da, så jeg kan ikke si noe om hvordan det er å være 60 år og ha en 20-åring. Men altså, jeg er langt ifra den eneste "gamle" moren i bhg til ungene mine. Det er opptil flere mødre på min alder der, og enda eldre fedre. 

Forskning viser at barn av "eldre" mødre faktisk er lykkeligere og har bedre psykisk helse, så det er altså ikke kølsvart å være gammal mor

Anonymkode: 8d0e9...9a6

Legg ved kilder til dine påstander om forskning, takk. Hvis ikke blir det ikke annet enn ren spekulasjon 👍🏼😊

Anonymkode: 9a68c...f7b

[AnonymBruker]

TS, hvor godt kjenner du egentlig deg selv når du har tatt flere standpunkter om å være frivillig barnløs, men når det er "for sent" - så ombestemmer du deg? Handler dette egentlig om barn, eller kjenner du deg selv såpass dårlig? 

Anonymkode: 9a68c...f7b

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ha barn, hadde bare ikke lyst på/følte ikke behovet. Så ville min mann så veldig gjerne forsøke og jeg ble gravid på omtrent første forsøk som 42åring. Fødte som 43åring. Superenkelt svangerskap, fødsel og unge, har vært veldig heldig. Uansett, jeg stortrives som mor, nå alenemor,  desverre.  

Anonymkode: 3cc66...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Legg ved kilder til dine påstander om forskning, takk. Hvis ikke blir det ikke annet enn ren spekulasjon 👍🏼😊

Anonymkode: 9a68c...f7b

Tja, om du faktisk bryr deg om påstandene, klarer du vel fint google selv? 

Kan gjøre det for deg: https://forskning.no/barn-og-ungdom/eldre-modre-har-de-gladeste-barna/357203

Anonymkode: 8d0e9...9a6

[mariie]

Tenker også hvordan du er som type - mine svigerforeldre ble foreldre i voksen alder 40-50+, og merker det jo nå når vi selv  har barn og er i 40 årene at de er veeldig gammeldags på alt i måten min mann er oppdratt på og hvordan de ønsker barnebarna skal være etc.

[AnonymBruker]

Kan i det minste legge ved erfaring fra barneøyne (har ikke barn selv enda). Moren til min beste venninde var 41 da hun fikk henne og 43 da hun fikk lillebroren hennes. Det var den kuleste moren! Kan ikke huske at noen snakket om alder men det som gjorde henne "kul" i våre øyne var at hun stilte opp så mye og lagde den beste snacksen/bursdagene. Så stod hun til og med på snowboard! Hun var og er kjempesprek. Både min bestevenninde og hennes lillebror var svært populære barn, kan aldri huske at de har fått det slengt etter seg. 

Nå er denne moren 71 år gammel, hun er fortsatt full av sprell og er langt sprekere enn min egen mor som er 49 år. Hun er også langt sprekere enn mødrene til mine to venninder som har dødd av brystkreft og bilulykke. 

Lykke til ts, for mange er alderen virkelig bare et tall! 

Anonymkode: 8c4b4...80a

[AnonymBruker]

Er 33 år selv og har ikke barn, men alle jeg kjenner som ble mamma rundt 40 har vært veldig flinke og avslappa mødre. Jeg har inntrykk av at de stresser mindre med å gjøre ting "riktig" og er trygge på seg selv som mødre. 

Det kan godt hende det er litt tyngre fysisk for kroppen å være gravid og føde, men det kan også gå kjempefint. Det der tror jeg er så individuelt at alderen ikke nødvendigvis er avgjørende. 

Anonymkode: c7685...221

[AnonymBruker]

Å få første barn som 40 åring tror jeg de fleste takler helt fint. 
Men så går det noen år, barnet krever mer, og foreldrene har mindre overskudd. 
 

Selv fikk jeg første i 20-årene og yngste i slutten av 30-årene. Jeg har langt mindre overskudd til yngste!! Men den forskjellen vil du ikke merke, som ikke har sammenligningsgrunnlag. 

Anonymkode: 0a9bd...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kan i det minste legge ved erfaring fra barneøyne (har ikke barn selv enda). Moren til min beste venninde var 41 da hun fikk henne og 43 da hun fikk lillebroren hennes. Det var den kuleste moren! Kan ikke huske at noen snakket om alder men det som gjorde henne "kul" i våre øyne var at hun stilte opp så mye og lagde den beste snacksen/bursdagene. Så stod hun til og med på snowboard! Hun var og er kjempesprek. Både min bestevenninde og hennes lillebror var svært populære barn, kan aldri huske at de har fått det slengt etter seg. 

Nå er denne moren 71 år gammel, hun er fortsatt full av sprell og er langt sprekere enn min egen mor som er 49 år. Hun er også langt sprekere enn mødrene til mine to venninder som har dødd av brystkreft og bilulykke. 

Lykke til ts, for mange er alderen virkelig bare et tall! 

Anonymkode: 8c4b4...80a

Herregud en sprek 40åring på snowboard. Høres jo ut som 40åringer er de gamlisene 

På jobben min driver mange med ekstremsport til langt opp i 50åra

Anonymkode: ad5c4...3b9

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Å få første barn som 40 åring tror jeg de fleste takler helt fint. 
Men så går det noen år, barnet krever mer, og foreldrene har mindre overskudd. 
 

Selv fikk jeg første i 20-årene og yngste i slutten av 30-årene. Jeg har langt mindre overskudd til yngste!! Men den forskjellen vil du ikke merke, som ikke har sammenligningsgrunnlag. 

Anonymkode: 0a9bd...4b0

Jeg fikk # 1 når jeg var 20 og siste når jeg var 42.

Har mer ro og overskudd nå siden jeg har mer tro på meg selv og tryggere økonomiske rammer.

[baldrian]

Jeg fødte første gang da jeg var 31 og andre gang en ukes tid før jeg fylte 40.

Begge svangerskapene var enkle og problemfrie, fødslene var det stor forskjell på. Den første måtte igangsettes, tok en hel dag og endte med tangforløsning. Sistemann kom av seg selv etter bare noen få timers jobbing. Jeg kom raskt i form igjen, og barsel- og babytiden gikk helt fint. Jeg var normalvektig, frisk og i helt grei form både før og etter begge svangerskapene. 

For den yngste var jeg oppmann i barneidrett i årevis og merket ikke noe til aldersforskjellen mellom meg og de andre foreldrene. Jeg tror ikke det spiller ikke så stor rolle om man er f.eks. 50 eller 40 når ungen er 10.

Begge er voksne nå, og jeg er fortsatt helt frisk og i full jobb. Man kollapser ikke av helseproblemer midt i 50-årene slik enkelte her later til å tro. Jeg skulle gjerne hatt flere år foran meg, men det har ingenting med at jeg har brukt mange av de tilbakelagte årene på barn å gjøre.

AnonymBruker skrev (På 28.8.2022 den 21.51):

Jeg ser jo også at når man er 40 er sjansen for å få barn veldig redusert, og at faren for å få barn med kromosomfeil er overhengende. Jeg er litt redd for at om vi faktisk prøver uten å få det til, vil sorgen kanskje blir ganske stor. 

Risikoen for at du ikke blir gravid eller for at det ender med spontanabort, er større enn for de yngre. Risikoen for kromosomfeil er også økt, men fortsatt liten - og på ingen måte "overhengende". Ikke gjør prøvingen til et prosjekt som fyller hele tilværelsen, da kan skuffelsen bli stor og gå ut over forholdet.

Endret 30. august 2022 av baldrian

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn da jeg var 40 år. Fram til 37 år var jeg ikke klar til barn og jeg ville ha liv uten barn. Men jeg endret mening og det tok sin tid til jeg ble gravid. Vi har ikke familie i nærheten, derfor ble det tøft småbarnsperiode uten avlastning, men jeg har aldri angret at jeg fikk barn. 

Anonymkode: 5bb47...27a

[jabx]

Er du i god form, fysisk og psykisk?