Kvir meg til å fortelle samboer at jeg ønsker å slutte på studiet og begynne på noe annet…

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg begynte på høyere utdanning høst 2021, på et studie jeg egentlig ikke ville fordi snittet var for høyt på ønsket studie. Jeg takket ja til fjerde valget på listen. Jeg fullførte første året og besto alle eksamener, selv om det var utrolig tøft og demotiverende. Jeg har brukt hele sommeren til å tenke på om jeg vil fortsette dette studie videre, og har konkluderte med at jeg ønsker å slutte. Jeg føler jeg har mistet en del av meg selv, siden jeg hele tiden prøver å overbevise meg selv og andre at dette studie er det riktige for meg. Jeg har undersøkt mye rundt, og har nå et ønske om å ta helsefagarbeider som privatist. 
 

Samboeren min er høyt utdannet, og har siden vi traff hverandre uttrykt at utdanning er viktig for han. Jeg har foreløpig kun studiekompetanse fra videregående. Jeg har med 98% sikkerhet bestemt meg for at jeg ønsker å slutte på den høyere utdanningen min, og heller satse på fagbrev som helsefagarbeider. Det passer meg mye bedre, og jeg tror jeg vil få en mye større trivsel med dette. Men! Jeg er kjempe redd for å dele dette ønske meg samboer, da jeg er redd det blir negativt mottatt. Familien hans er veldig opptatt av utdanning og hans syn har blitt påvirket av dette. Jeg er også redd for at han skal se på meg som en ”taper“ som dropper ut og begynner på noe lengre nede på ”rangstigen“. 
 

Noen med tips/erfaringer til hvordan jeg kan ta dette opp/fortelle han om mitt ønske? Og gjerne hvordan jeg skal håndtere at han tar dette veldig negativt. 

Anonymkode: 8c6d5...323

[MizzVic]

Hvis utdanningen din er viktigere enn hvordan du har det for samboeren din...

Så sier vel det nok om han?

[MizzVic]

Helsefagarbeider er forøvrig ett viktig (og underbetalt) yrke.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2022 den 20.52):

Jeg er også redd for at han skal se på meg som en ”taper“ som dropper ut og begynner på noe lengre nede på ”rangstigen“. 

Hvis han begynner å si noe slikt, så må du utfordre ham. Still ham spørsmål som gjør at han må tenke seg om. 
 

Det er han som har et problem her, og ikke du. Gjør det som passer best for deg. 

Anonymkode: 9f805...cc4

[Jr.Garcon]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2022 den 20.52):

Hei, 

Jeg begynte på høyere utdanning høst 2021, på et studie jeg egentlig ikke ville fordi snittet var for høyt på ønsket studie. Jeg takket ja til fjerde valget på listen. Jeg fullførte første året og besto alle eksamener, selv om det var utrolig tøft og demotiverende. Jeg har brukt hele sommeren til å tenke på om jeg vil fortsette dette studie videre, og har konkluderte med at jeg ønsker å slutte. Jeg føler jeg har mistet en del av meg selv, siden jeg hele tiden prøver å overbevise meg selv og andre at dette studie er det riktige for meg. Jeg har undersøkt mye rundt, og har nå et ønske om å ta helsefagarbeider som privatist. 
 

Samboeren min er høyt utdannet, og har siden vi traff hverandre uttrykt at utdanning er viktig for han. Jeg har foreløpig kun studiekompetanse fra videregående. Jeg har med 98% sikkerhet bestemt meg for at jeg ønsker å slutte på den høyere utdanningen min, og heller satse på fagbrev som helsefagarbeider. Det passer meg mye bedre, og jeg tror jeg vil få en mye større trivsel med dette. Men! Jeg er kjempe redd for å dele dette ønske meg samboer, da jeg er redd det blir negativt mottatt. Familien hans er veldig opptatt av utdanning og hans syn har blitt påvirket av dette. Jeg er også redd for at han skal se på meg som en ”taper“ som dropper ut og begynner på noe lengre nede på ”rangstigen“. 
 

Noen med tips/erfaringer til hvordan jeg kan ta dette opp/fortelle han om mitt ønske? Og gjerne hvordan jeg skal håndtere at han tar dette veldig negativt. 

Anonymkode: 8c6d5...323

De fleste normale menn ønsker vel at kjæresten skal studere/jobbe med noe hun trives med - så hun har det bra?

Hvis det er viktigere for han at du  har høy utdanning enn at du har det bra i hverdagen/jobbsituasjon, så hadde jeg følt det virkelig var på tide å finne seg en ny samboer.

Du er redd han skal begynne å se på deg som en taper/ en som er lavt på rangstigen, huff, nei han høres ut som en skikkelig "kjernekar"

 

 

 

 

Endret 1. september 2022 av Jr.Garcon

[AnonymBruker]

Helsefagarbeider er mer enn bra nok, men det er dessverre vanskelig åfå fast jobb i stor nok stilling. Er det sykepleier du går nå? Jeg ville ha utdannet meg til det o hatt mye flere jobb muligheter. 

Anonymkode: 0327b...e34

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2022 den 20.52):

Hei, 

Jeg begynte på høyere utdanning høst 2021, på et studie jeg egentlig ikke ville fordi snittet var for høyt på ønsket studie. Jeg takket ja til fjerde valget på listen. Jeg fullførte første året og besto alle eksamener, selv om det var utrolig tøft og demotiverende. Jeg har brukt hele sommeren til å tenke på om jeg vil fortsette dette studie videre, og har konkluderte med at jeg ønsker å slutte. Jeg føler jeg har mistet en del av meg selv, siden jeg hele tiden prøver å overbevise meg selv og andre at dette studie er det riktige for meg. Jeg har undersøkt mye rundt, og har nå et ønske om å ta helsefagarbeider som privatist. 
 

Samboeren min er høyt utdannet, og har siden vi traff hverandre uttrykt at utdanning er viktig for han. Jeg har foreløpig kun studiekompetanse fra videregående. Jeg har med 98% sikkerhet bestemt meg for at jeg ønsker å slutte på den høyere utdanningen min, og heller satse på fagbrev som helsefagarbeider. Det passer meg mye bedre, og jeg tror jeg vil få en mye større trivsel med dette. Men! Jeg er kjempe redd for å dele dette ønske meg samboer, da jeg er redd det blir negativt mottatt. Familien hans er veldig opptatt av utdanning og hans syn har blitt påvirket av dette. Jeg er også redd for at han skal se på meg som en ”taper“ som dropper ut og begynner på noe lengre nede på ”rangstigen“. 
 

Noen med tips/erfaringer til hvordan jeg kan ta dette opp/fortelle han om mitt ønske? Og gjerne hvordan jeg skal håndtere at han tar dette veldig negativt. 

Anonymkode: 8c6d5...323

Jeg anbefaler egentlig å fortsette, iallfall om studiet ditt kan lede til et yrke du vil ha. Det første året er nemlig mye tyngre enn de påfølgende. Aller verst er den første måneden. Når du går inn i det andre året så har du lært det meste grunnleggende, som f.eks. Akademisk skriving, endnote, referanser, litteratursøk,  apa-stil, finne fram på canvas/dataopplegget til universitetet. Dessuten er det morsomt å gå på universitet med det sosiale, særlig etter at det har åpnet opp etter corona.

Endret 1. september 2022 av I Grosny

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2022 den 20.52):

Samboeren min er høyt utdannet, og har siden vi traff hverandre uttrykt at utdanning er viktig for han. Jeg har foreløpig kun studiekompetanse fra videregående. Jeg har med 98% sikkerhet bestemt meg for at jeg ønsker å slutte på den høyere utdanningen min, og heller satse på fagbrev som helsefagarbeider. Det passer meg mye bedre, og jeg tror jeg vil få en mye større trivsel med dette. Men! Jeg er kjempe redd for å dele dette ønske meg samboer, da jeg er redd det blir negativt mottatt. Familien hans er veldig opptatt av utdanning og hans syn har blitt påvirket av dette. Jeg er også redd for at han skal se på meg som en ”taper“ som dropper ut og begynner på noe lengre nede på ”rangstigen“. 

Du er jo det da. Spørsmålet er om det har noen betydning.

Anonymkode: cb582...1a1

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2022 den 20.52):

Hei, 

Jeg begynte på høyere utdanning høst 2021, på et studie jeg egentlig ikke ville fordi snittet var for høyt på ønsket studie. Jeg takket ja til fjerde valget på listen. Jeg fullførte første året og besto alle eksamener, selv om det var utrolig tøft og demotiverende. Jeg har brukt hele sommeren til å tenke på om jeg vil fortsette dette studie videre, og har konkluderte med at jeg ønsker å slutte. Jeg føler jeg har mistet en del av meg selv, siden jeg hele tiden prøver å overbevise meg selv og andre at dette studie er det riktige for meg. Jeg har undersøkt mye rundt, og har nå et ønske om å ta helsefagarbeider som privatist. 
 

Samboeren min er høyt utdannet, og har siden vi traff hverandre uttrykt at utdanning er viktig for han. Jeg har foreløpig kun studiekompetanse fra videregående. Jeg har med 98% sikkerhet bestemt meg for at jeg ønsker å slutte på den høyere utdanningen min, og heller satse på fagbrev som helsefagarbeider. Det passer meg mye bedre, og jeg tror jeg vil få en mye større trivsel med dette. Men! Jeg er kjempe redd for å dele dette ønske meg samboer, da jeg er redd det blir negativt mottatt. Familien hans er veldig opptatt av utdanning og hans syn har blitt påvirket av dette. Jeg er også redd for at han skal se på meg som en ”taper“ som dropper ut og begynner på noe lengre nede på ”rangstigen“. 
 

Noen med tips/erfaringer til hvordan jeg kan ta dette opp/fortelle han om mitt ønske? Og gjerne hvordan jeg skal håndtere at han tar dette veldig negativt. 

Anonymkode: 8c6d5...323

Jeg tenker at om det du vil egentlig er helsefagarbeider, så bør du finne ut om det er innen rekkevidde å komme inn på vernepleie i stedet for det studiet du er på. Mange studier leder til mulighet for helsefagarbeid (miljøterapeut) med bedre lønn og pensjon enn helsefagarbeider. Vernepleie treffer kanskje best, deretter sykepleie, barnevernspedagog, fysioterapeut, sosionom.  Alle studiene er lettere enn det første studiåret du har tatt.

Endret 1. september 2022 av I Grosny