Avlastning til barn med spesielle behov.

[AnonymBruker]

Vi har fått innvilget vedtak på avlastning til vårt barn på 5 år, men som med alt annet i kommunen tar dette lang tid. Nå er vi kommet til det stykket at vi er desperate etter avlastning ettersom barnet er ekstremt krevende og vi er helt utslitte. Hva skal til for å få prosessen med avlastning til å gå fortere?

Anonymkode: 800c9...6a3

[AnonymBruker]

I vår kommune er det nesten ikke avlastnings-/besøkshjem å oppdrive. Familiene må i stor grad selv finne hjem. Det kan dere gjøre. Om dere ikke allerede har gjort det? 

Anonymkode: 0ddf9...e3c

[Millimani]

Her er det bare å være tålmodige. Det nytter vel ikke å mase. Prøv å let litt selv, samtidig som kommunen leter. Som en midlertidig løsning kan dere kanskje bruke en tante og onkel som avlastning iblant, evt med godtgjørelse til dem fra kommunen

[AnonymBruker]

Bruk barnehagen  evt skole/SFO maximalt. Alså hele åpningstiden og hør om støttekontakt/fridtidskonakt.  Da kan barne delta på en organisert aktivitet noen ganger i uka uten dere.Kulturskole og flere ulike tilbud finnes til barn med diagnoser. Tilbud som ofte er tilrettelagt. Har dere besteforeldre/tante/onkel som kan kom hjem til dere og hjelp til med legging og være sammen med derre, kansje 1 dag i uka?

Avlastning gjenom BV eller komunen?

Uansett, ring og hør hvordan det står til med tildelingen? Skal barne besøke avlastningshjemet/boligen og bli kjent før lenget opphold? Undersøk om skole/barnehagen har resurser til å følge opp det? Har barne mange ulike innstanser inne i bilde? Da har barne/fam rett til ansvarsgruppe som kan kordinere de ulike instanser, kan det være noen det som kan ringe for derre da situasjoner er akutt?

 

 

Anonymkode: 00b58...5cc

[AnonymBruker]

Føler med dere!! Det gikk raskere enn vi trodde da vi fikk vedtak om avlastning. Vårt barn er en helg i mnd på bolig. Det fungerer bedre enn privat, mye mer forutsigbart og ingen avlysninger. Lettere å ta opp ting man ønsker endret. Vårt barn er trygg og får masse stimuli, trygghet og oppfølging der. Vi får da tid til våre andre barn, fokus kun på dem og ikke medisiner og all ekstrahjelp som vi bruker mye tid på resten av mnd. De første mnd var det veldig tøft for oss, men barnet vårt fant trygghet fort. Vi har ansvarsgruppe med kordinator, pleiepenger (40%) og en stønad. Alt hjelper for hverdagen. Men sorgen gir aldri slipp. Avlastningen medfører derimot at vi ikke møter veggen totalt. 
Råd til dere er å purre masse, vi har gjennom kommunen og de rasket på da de skjønte hvor kritisk vi trengte hjelp. Ikke vær redd for bolig og tenk at privat nødvendigvis er bedre. For barnet vårt er det best med fagpersoner som er utdannet og har erfaring. De møter barnet vårt der det er. I tillegg blir det ryddigere kommunikasjon med foreldre. Primærkontaktene sitter i ansvarsgruppen, det er også godt. 
 

Sender dere masse masse lykke til, vet så veldig godt hvordan dere har det nå. Så godt det er mulig. 

Anonymkode: 0166c...987

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler med dere!! Det gikk raskere enn vi trodde da vi fikk vedtak om avlastning. Vårt barn er en helg i mnd på bolig. Det fungerer bedre enn privat, mye mer forutsigbart og ingen avlysninger. Lettere å ta opp ting man ønsker endret. Vårt barn er trygg og får masse stimuli, trygghet og oppfølging der. Vi får da tid til våre andre barn, fokus kun på dem og ikke medisiner og all ekstrahjelp som vi bruker mye tid på resten av mnd. De første mnd var det veldig tøft for oss, men barnet vårt fant trygghet fort. Vi har ansvarsgruppe med kordinator, pleiepenger (40%) og en stønad. Alt hjelper for hverdagen. Men sorgen gir aldri slipp. Avlastningen medfører derimot at vi ikke møter veggen totalt. 
Råd til dere er å purre masse, vi har gjennom kommunen og de rasket på da de skjønte hvor kritisk vi trengte hjelp. Ikke vær redd for bolig og tenk at privat nødvendigvis er bedre. For barnet vårt er det best med fagpersoner som er utdannet og har erfaring. De møter barnet vårt der det er. I tillegg blir det ryddigere kommunikasjon med foreldre. Primærkontaktene sitter i ansvarsgruppen, det er også godt. 
 

Sender dere masse masse lykke til, vet så veldig godt hvordan dere har det nå. Så godt det er mulig. 

Anonymkode: 0166c...987

Hei og takk for at du delte deres erfaringer. Vi er veldig utslitte, vi har i tillegg to andre barn som også trenger oss og som nå føler seg tilsidesatte, da minste får all tid og oppmerksomhet pga sine behov. Partner er i ferd med å gå på veggen og vi vet nesten ikke hva vi skal gjøre, det er som om hele familien rives i stykker   
Vi fikk vedtaket i slutten av mai, men det har fortsatt ikke skjedd noen ting. Hva må til for at de skal høre på oss, evt. hva kan brukes for å purre på tildelingskontoret? 

Anonymkode: 800c9...6a3

[Slaskepott]

Det er for dårlig at dere har ventet i flere måneder på iverksettelse av vedtaket. Har dere fått noen forklaring? Anbefaler deg å be om et møte med tildelingskontoret snarest mulig, og at dere er veldig tydelige på at det er uforsvarlig for både dere og barnet om prosessen drar ut i tid. Hvilke avlastningsalternativ finnes i deres kommune; kommunal bolig, privat bolig, oppdragsfamilier, andre?

Har dere noen i familien eller nettverket som kan være avlastere midlertidig, mens det jobbes med å få på plass en mer permanent løsning? Er den nest beste løsningen et alternativ fram til eventuell annen foretrukken løsning er på plass? 
 

Ønsker dere lykke til. ❤️ For oss er avlastningen helt avgjørende for å ha et godt liv, ikke bare overleve. 

[AnonymBruker]

Vi er litt i samme situasjon, veldig krevende hjemme, men BUP har ikke konkludert diagnosemessig, og vil bruke mer tid på utredning av tilleggsproblematikk, slik at alt av tilrettelegging, kursing av oss foreldre, osv osv må vente.

Jeg tenker at jeg og mannen min kunne ha kjøpt/leid en liten hybel, der vi kunne bodd litt i noen dager hver når det stormer som verst hjemme. Men da må vi jo ha ganske mye mer penger... Jeg går og er frynsete og deprimert og barnet er aggressivt, og jeg kjenner at jeg er redd i mitt eget hjem. Lillebror blir vitne til opprivende melt-downs der storebror kaster rundt seg med ting og angriper oss foreldre. Jeg skulle ønske det fantes et "krisesenter" eller noe der en forelder kan ta med småsøsken ut av huset og bo i noen dager, til det går an å leve i eget hjem igjen. I de fasene det stormer som verst, for å få avlastning på den måten.

Så trenger bare en av foreldrene å slite seg ut og ta kampene hjemme av gangen....

Anonymkode: ea33f...574

[AnonymBruker]

Jeg jobber selv på avlastnings-bolig og jobber litt med tildeling av vedtak. Det varierer fra kommune til kommune. Bolig må ha plass, samt nok personal. Her blir dem som skal søke oppfordret om å evt finne avlastning privat, selv om det ikke er like lett… Her jeg jobber er det familier som har stått på venteliste i over ett år. Det bunner og grunner i at avlastningen er overfylt, samt mangel på andre boliger i kommunen som man kan bruke. Man blir også prioritert ut i fra behov og alvorlighetsgrad.. Mitt tips er og spesialisthelse-tjenesten til og skrive en ny vurdering av hjemme-situasjonen. Har dere koordinator? En koordinator kan også hjelpe til med å pushe på kommunen. 

Anonymkode: ddb3a...d19

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Hei og takk for at du delte deres erfaringer. Vi er veldig utslitte, vi har i tillegg to andre barn som også trenger oss og som nå føler seg tilsidesatte, da minste får all tid og oppmerksomhet pga sine behov. Partner er i ferd med å gå på veggen og vi vet nesten ikke hva vi skal gjøre, det er som om hele familien rives i stykker   
Vi fikk vedtaket i slutten av mai, men det har fortsatt ikke skjedd noen ting. Hva må til for at de skal høre på oss, evt. hva kan brukes for å purre på tildelingskontoret? 

Anonymkode: 800c9...6a3

Jeg har tenkt så på dette, at jeg måtte innom i en pause og svare. Da er vi i lik situasjon. Vi har også flere barn, og spesielt det ene har reagert sterkt. Forholdet har vi ikke tenkt på på lenge, men nå har vi i det minste mer tid til de andre barna. Vi ringte til saksbehandler i kommunen, jeg var helt på gråten, husker jeg.   Etter det gikk det rimelig fort, men vi var innom privat først. For oss fungerte det dårlig, som sagt. 
En annen ting jeg har måttet gjøre er å prate med psykolog på habu. Hun hjalp meg å rydde i hodet, jeg hadde så mye sinne og bitterhet, var i sorg rett og slett.  Og pleiepenger hadde vi ikke klart oss uten nå med all oppfølgingen barnet trenger hele døgnet. Har du søkt dette? Føler med dere!!

Anonymkode: 0166c...987

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg har tenkt så på dette, at jeg måtte innom i en pause og svare. Da er vi i lik situasjon. Vi har også flere barn, og spesielt det ene har reagert sterkt. Forholdet har vi ikke tenkt på på lenge, men nå har vi i det minste mer tid til de andre barna. Vi ringte til saksbehandler i kommunen, jeg var helt på gråten, husker jeg.   Etter det gikk det rimelig fort, men vi var innom privat først. For oss fungerte det dårlig, som sagt. 
En annen ting jeg har måttet gjøre er å prate med psykolog på habu. Hun hjalp meg å rydde i hodet, jeg hadde så mye sinne og bitterhet, var i sorg rett og slett.  Og pleiepenger hadde vi ikke klart oss uten nå med all oppfølgingen barnet trenger hele døgnet. Har du søkt dette? Føler med dere!!

Anonymkode: 0166c...987

Det var forresten oppfølging til svaret mitt i går..samme mor altså.

Anonymkode: 0166c...987