Å gå gravid byr meg i mot

[AnonymBruker]

Bare hele prosessen med å være gravid virker motbydelig. Synes så stor mage ser kvalmt ut og ikke minst fødselen. Må være fryktelig. Så da kan jeg vel aldri få barn når jeg tenker sånn?

Anonymkode: 2db41...f96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bare hele prosessen med å være gravid virker motbydelig. Synes så stor mage ser kvalmt ut og ikke minst fødselen. Må være fryktelig. Så da kan jeg vel aldri få barn når jeg tenker sånn?

Anonymkode: 2db41...f96

Jeg slet mye med tankene om og være gravid og har enorm fødselsangst. Det var en mental sperre. Så ble jeg gravid, og det var noe helt annet enn jeg tenkte. Får helt vondt inni meg av og tenke jeg skal ikke gå gravid hele tia nå, eller at jeg ikke skal oppleve det mer enn 1-3 ganger i livet. Og fødselen, den tenker jeg ikke på lenger. Så.. ting kan endre seg  

Anonymkode: ab3e3...9bb

[AnonymBruker]

Å gå gravid er en veldig liten del av det å få barn, du må heller vurdere om du ønsker alt det som kommer etter barnet er født hvis du skal ta stilling til om du vil ha barn eller ikke. Graviditeten varer 40 uker, et barn har du resten av livet. 

Jeg er ikke kjempeglad i å gå gravid, det er greit minus, men gleder meg mest til tiden etterpå.

Anonymkode: f990f...719

[AnonymBruker]

Man må av og til sette seg i ubehagelige situasjoner/tilstander for å få det man vil ha. Livet er ikke en lek. 

Anonymkode: 17634...c49

[AnonymBruker]

Har 2 barn. Tanken på å være gravid gjør meg uvel ass. Å ha noe som lever og røre seg inni meg? Magen som vokser? Det høres så jævlig ut.

Men når jeg først er gravid så er det noe helt annet, da elsker jeg det. Beundrer meg i speilet og elsker å kjenne baby. Men når hodet ikke er i den settingen så er det så fjernt og alien at jeg ikke klarer forestille meg noe annet enn ubehag, hvis det gir noe mening? 

Anonymkode: 3eaa4...e7a

[Jente899]

Jeg har også tenkt den tanken at å være gravid høres forferdelig ut. Det jeg har tenkt mest på er tanken på at det er noe levende inni meg som vokser.. Men dette har gått helt fantatisk fint, er i uke 32 nå ❤️

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som syns det å gå gravid er litt sånn «meh». Det er rart når lille beveger seg. Jeg føler meg konstant stinn i magen på grunn av det økte trykket på tarmer og annet. Jeg blir andpusten av ingenting og det å snu seg i senga er vondt, når jeg går tur får jeg ligamentsmerter. Men barnet er veldig ønsket, og jeg gleder meg virkelig til å få møte den lille jenta vår å se hvem hun er 💞 

Anonymkode: c70a4...a33

[AnonymBruker]

Det er veldig rart å gå gravid. Men, for meg ikke noe problem. Jeg kunne gjort det mange ganger til hvis jeg var garantert null skader av å føde, for det er det verste med hele greia: fødselsskader.

Anonymkode: ce154...bff

[AnonymBruker]

Jeg hatet å gå gravid, det var ikke en eneste dag jeg ikke kjente på det dype ubehaget selv hvor hardt jeg forsøkte glede meg over barnet som skulle komme. Fødselen var det minste problemet når sant skal sies. Og at jeg gjorde det mer en enn gang er kun tilfeldigheter og ikke et valg fra min side! Jeg angrer ikke på barna men jeg ville så absolutt aldri valgt å bli gravid igjen. 
Tvert imot ville jeg heller valgt adopsjon om jeg skulle ha flere barn. Det er også mange barn som trenger fosterhjem - alt annet enn å gå gravid.. Man må ikke gå gravid for å være en god mor! 

Anonymkode: 202da...64f

[AnonymBruker]

Det er en av grunnene til at jeg ikke vil ha barn, det høres grusomt ut og vondt med fødsel og graviditet. Men det er jo mange andre grunner også, jeg bare vil ikke bli mamma, har aldri hatt lyst og vil ikke ha et liv med barn. Dersom jeg hadde hatt et morsønske, MEN følt det jeg føler med graviditet og fødsel, hadde jeg villet få hjelp til å løse de tankene - for da ville jo barneønsket ligget i bunnen. Da villet det vært et tap og en fremtidssorg som ikke ble løst.

Anonymkode: 9d0c0...4e4

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å gå gravid, til tross for null problemer i svangerskapet. Nå kjenner jeg bevegelse hver dag, det var rart og ekkelt til å begynne med, men nå er det helt dagligdags. Som nevnt over er det nok perioden etterpå du bør legge mest tankevirksomhet i å vurdere. 

Anonymkode: d86a7...ccf

[AnonymBruker]

Og jeg elsker å være gravid. Synes at det er kjempetrist at jeg ikke skal få oppleve det igjen. Ja, noe lever inni deg, men det er et lite, vidunderlig barn❤️

Anonymkode: 31e8d...97c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2022 den 18.26):

Bare hele prosessen med å være gravid virker motbydelig. Synes så stor mage ser kvalmt ut og ikke minst fødselen. Må være fryktelig. Så da kan jeg vel aldri få barn når jeg tenker sånn?

Anonymkode: 2db41...f96

Jeg synd det er fantastisk å få positiv test, men der stopper det vel, det er laaaaange uker og kjedelig, og skal holdes hemmelig så lenge, så gruer jeg meg til hver kontroll om noe er galt. På slutten er man sliten og er tung. 

Anonymkode: 58609...9e6

[AnonymBruker]

Jeg visste også at jeg ikke kom til å like å gå gravid, men det er liksom prisen man må betale for å bære frem sitt eget barn. Det å være gravid var for meg helt annerledes enn jeg hadde trodd på forhånd. Jeg så for meg morgenkvalme i første trimester, men var kvalm døgnet rundt og så utmattet at det gjorde vondt, så starten var mye verre enn jeg hadde forestilt meg. Resten av graviditeten var derimot mye lettere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg hadde ingen plager, utenom mindre energi enn vanlig. Jeg la heller ikke på meg så veldig mye og hadde relativt liten mage, så det ble heller ikke så tungt å bære kroppen. 

Anonymkode: 49c1d...200

[AnonymBruker]

Du kan fint gjøre noe selv om du misliker det. Jeg hatet å være gravid, men led meg gjennom det hele to ganger likevel. 

Graviditeten er 9 mnd, morsrollen har jeg for livet. 

Anonymkode: 8dab9...898