Hvordan vet du forskjell på utbrenthet/utmattelse og depresjon?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Tusen takk for svar. Selv om jeg har lest alle svarene, blir jeg ikke helt god på om jeg er deprimert eller utmattet/utbrent. 

Jeg har jo lyst til å føle meg energisk. Å bruke helgen på å gå tur i skogen, møte venner, dra på konsert. Har lyst til å lese bøker, gå på forelesning, jobbe. Men samtidig har jeg jo ikke lyst, fordi jeg orker ikke. Føler meg fysisk og mentalt og emosjonelt utmattet. Vil ikke møte mennesker. Synes de er slitsomme, tapper meg for energi. 

Så dette minner jo om begge deler. Men jeg tror liksom at det er fordi at jeg blir så sliten, og er så tappet at jeg ikke vil. Jeg ler jo om jeg en dag orker å se en komedie. Eller jeg opplever noe morsomt. Og da føler jeg en glede helt inn i meg. Det husker jeg ikke at jeg gjorde en gang tidligere da jeg var deprimert. 

Men jeg har jo også tanker om at jeg ikke orker livet mer. Har veldig lyst til å leve, det er jo så mye å leve for. Men føler at jeg ikke orker livet mer. Og jeg ønsker å isolere meg, fordi mennesker bare tapper meg sånn. 

Noen som har en mening om dette høres ut som depresjon eller utmattelse/utbrenthet? 

Jeg selv tror ikke jeg er deprimert ... tror jeg føler meg nedstemt som følge av at jeg er overveldet og overstimulert og har en overbelastning på nervesystemet. Men jeg er redd for å behandle meg selv som at jeg er utbrent, fordi jeg vet at om man er deprimert må man presse seg selv. 

TS

Anonymkode: c07a1...457

Utmattelse går på noe helt annet enn hva man vil/ ikke vil, livsglede osv. utmattelse er f. Eks hvis jeg drar på kafé med venniner i 2 timer, så kommer jeg hjem og må gå å legge meg fordi kroppen og hodet er så sliten at jeg ikke fungerer. Får frysninger i kroppen, smerter, blir glemsk i hodet, klarer ikke konsentrere meg og glemmer fort ting som blir sagt, vanskelig å føre en samtale f eks… jeg kan bli sengeliggende i 10-20 timer etter å ha vært ute en tur på dagen, men det handler ikke om at jeg ikke vil møte folk, eller ikke vil se på tv, det handler rett å slett om at kroppen ikke klarer. Depresjon går mer på det psykiske, at man syns ting er tiltak, gruer seg f eks til å stå opp, gå ut døra å treffe mennesker. Ved depresjon så har man negative tanker om seg selv og livet, ser kanskje mørkt på fremtiden eller ikke klarer å være glad og positiv. Ved depresjon kan man få økt eller redusert appetitt, sexlyst, sosialt behov. Noen får svekket dømmekraft, handler mer på impuls🤷‍♀️ 

Anonymkode: 1bd84...d0b

[AnonymBruker]

Må du nødt til å finne ut av dette på egenhånd da? Er det ikke bedre å overlate det til legen? Så slipper du å lure på om du tar feil.

Anonymkode: b4f88...cea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Utmattelse går på noe helt annet enn hva man vil/ ikke vil, livsglede osv. utmattelse er f. Eks hvis jeg drar på kafé med venniner i 2 timer, så kommer jeg hjem og må gå å legge meg fordi kroppen og hodet er så sliten at jeg ikke fungerer. Får frysninger i kroppen, smerter, blir glemsk i hodet, klarer ikke konsentrere meg og glemmer fort ting som blir sagt, vanskelig å føre en samtale f eks… jeg kan bli sengeliggende i 10-20 timer etter å ha vært ute en tur på dagen, men det handler ikke om at jeg ikke vil møte folk, eller ikke vil se på tv, det handler rett å slett om at kroppen ikke klarer. Depresjon går mer på det psykiske, at man syns ting er tiltak, gruer seg f eks til å stå opp, gå ut døra å treffe mennesker. Ved depresjon så har man negative tanker om seg selv og livet, ser kanskje mørkt på fremtiden eller ikke klarer å være glad og positiv. Ved depresjon kan man få økt eller redusert appetitt, sexlyst, sosialt behov. Noen får svekket dømmekraft, handler mer på impuls🤷‍♀️ 

Anonymkode: 1bd84...d0b

Alt det du beskriver ved utmattelse hadde jeg også ved depresjon. Orket ikke løfte armene noen dager. Så depresjon handler ikke kun om livsgnist. Det er masse fysiske symptomer ved alvorlig depresjon.

Anonymkode: be2a8...b2a

[AnonymBruker]

Hvis du går en tur vil du kanskje komme hjem og føle deg litt mer oppstemt. Ved utmattelse må du kanskje legge deg nedpå litt etterpå. 

Anonymkode: 916db...19f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du går en tur vil du kanskje komme hjem og føle deg litt mer oppstemt. Ved utmattelse må du kanskje legge deg nedpå litt etterpå. 

Anonymkode: 916db...19f

Nedpå litt ? Høres ikke ut som du har hatt utmattelse 🤦‍♀️ 

Anonymkode: 1bd84...d0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nedpå litt ? Høres ikke ut som du har hatt utmattelse 🤦‍♀️ 

Anonymkode: 1bd84...d0b

Kan jeg love deg at jeg har. Vært så utbrent at jeg knapt kan reise meg og stå på bena. Men i en slik tilstand er det ingen tvil om det er utbrent. Når formen er bedre og man er i stand til å gå en tur, da er love ymte bedre. 😊

Anonymkode: 916db...19f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nedpå litt ? Høres ikke ut som du har hatt utmattelse 🤦‍♀️ 

Anonymkode: 1bd84...d0b

Når du lider av utmattelse skal du ikke gå til du er totalt utslitt. Da har du gått for langt.

Anonymkode: 916db...19f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Utmattelse går på noe helt annet enn hva man vil/ ikke vil, livsglede osv. utmattelse er f. Eks hvis jeg drar på kafé med venniner i 2 timer, så kommer jeg hjem og må gå å legge meg fordi kroppen og hodet er så sliten at jeg ikke fungerer. Får frysninger i kroppen, smerter, blir glemsk i hodet, klarer ikke konsentrere meg og glemmer fort ting som blir sagt, vanskelig å føre en samtale f eks… jeg kan bli sengeliggende i 10-20 timer etter å ha vært ute en tur på dagen, men det handler ikke om at jeg ikke vil møte folk, eller ikke vil se på tv, det handler rett å slett om at kroppen ikke klarer. Depresjon går mer på det psykiske, at man syns ting er tiltak, gruer seg f eks til å stå opp, gå ut døra å treffe mennesker. Ved depresjon så har man negative tanker om seg selv og livet, ser kanskje mørkt på fremtiden eller ikke klarer å være glad og positiv. Ved depresjon kan man få økt eller redusert appetitt, sexlyst, sosialt behov. Noen får svekket dømmekraft, handler mer på impuls🤷‍♀️ 

Anonymkode: 1bd84...d0b

Men når man blir så sliten av å gå ut døra, av å gjøre noe som helst, så er det jo klart at man får redusert sosialt behov, sexlyst osv. Når jeg blir kjempesliten av å lage mat eller spise mat så er det klart jeg får redusert appetitt? Eller? Og hvis man ikke greier å lære det man skal gjøre, eller gjøre de oppgavene man skal gjøre, klart det påvirker livsgleden man opplever. Det er jo helt utrolig frustrerende å ikke mestre det man tidligere har mestret. 

TS

Anonymkode: c07a1...457

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Må du nødt til å finne ut av dette på egenhånd da? Er det ikke bedre å overlate det til legen? Så slipper du å lure på om du tar feil.

Anonymkode: b4f88...cea

Legen sier at jeg nok er utmattet, overbelastet, utbrent og at jeg burde hvile. Og at det er helt naturlig å føle seg nedstemt emosjonelt og psykisk når man er så sliten, og opplever at kropp og hjerne ikke fungerer som det pleier. At man blir nedfor av å ikke få dekket sine sosiale behov når man ikke har kapasitet til å møte mennesker. Men jeg er så redd for at jeg bare later som og egentlig lurer både meg selv og legen, og egentlig bare er lat og deprimert, og burde pushe meg. 

Men egentlig ... så har jeg jo pushet meg i lang tid nå, og det har jo ikke funket, så kanskje på tide å forsøke nettopp å hvile. Jeg bare blir så utrolig urolig og engstelig av å hvile. Får det ikke til. Jeg er vel vant med overbelastning og et for høyt stressnivå gjennom flere tiår nå... 

TS

Anonymkode: c07a1...457

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men når man blir så sliten av å gå ut døra, av å gjøre noe som helst, så er det jo klart at man får redusert sosialt behov, sexlyst osv. Når jeg blir kjempesliten av å lage mat eller spise mat så er det klart jeg får redusert appetitt? Eller? Og hvis man ikke greier å lære det man skal gjøre, eller gjøre de oppgavene man skal gjøre, klart det påvirker livsgleden man opplever. Det er jo helt utrolig frustrerende å ikke mestre det man tidligere har mestret. 

TS

Anonymkode: c07a1...457

Alt du nevner der står på lista over symptomer på depresjon.

Å være trist og nedstemt er bare ett av mange symptomer på depresjon og slett ingen betingelse for å kvalifisere til diagnosen depresjon. 

https://www.lommelegen.no/psykisk-helse/depresjon/artikkel/ulike-typer-depresjon/69715389

Anonymkode: 33f3e...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Alt du nevner der står på lista over symptomer på depresjon.

Å være trist og nedstemt er bare ett av mange symptomer på depresjon og slett ingen betingelse for å kvalifisere til diagnosen depresjon. 

https://www.lommelegen.no/psykisk-helse/depresjon/artikkel/ulike-typer-depresjon/69715389

Anonymkode: 33f3e...2c1

Forstår ikke svaret ditt. 

Jeg mener ikke at jeg er deprimert. Jeg mener jeg er utmattet og utbrent. Jeg svarte til noen som mente at hvis man var utmattet var det bare fysisk og mentalt. Men jeg spør om ikke det er helt naturlig å miste livsglede og lyst til å gjøre ting når man blir helt utmattet av hver minste lille ting. 

Jeg ville anta at sexlyst går ned når det å ha sex gjør en kvalm, svimmel og at man må ligge i mørket i timer etterpå. Dermed har jo utmattelse og utbrenthet noe med hva man vil å gjøre, og lysten til å gjøre diverse? 

TS

Anonymkode: c07a1...457

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dermed har jo utmattelse og utbrenthet noe med hva man vil å gjøre, og lysten til å gjøre diverse? 

Ikke for meg.

Selv om jeg blir kjempedårlig av å treffe venner, forsvinner ikke ønsket om det, savnet etter å gjøre det. Selv om jeg ikke klarer lage mat (mannen lager), mister jeg ikke matlysten. Matglede er der selv om jeg ikke kan lage den selv. Jeg ønsker likevel å komme meg ut i naturen, selv om kroppen er for dårlig. Og jeg blir glad for en dusj, selv om det tar alle kreftene den ene dagen i uka jeg dusjer.

At noe ikke går gjør altså ikke at jeg mister lysten. Så jeg tror godt du kan være litt deprimert på toppen av fysisk utmattelse.

Ts, du må lære deg å hvile. Det du har gjort til nå fungerer ikke. Øv deg på å ligge uten noe som helst, 10 min først noen ganger om dagen, så øker du. Hør på lydbok om du virkelig ikke klarer. Men du må slippe alt av "må" gjøre, for nå må du lytte til kroppen din. Du er utslitt, du blir ikke bedre av å presse deg. 

Anonymkode: ccf24...1c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Alt du nevner der står på lista over symptomer på depresjon.

Å være trist og nedstemt er bare ett av mange symptomer på depresjon og slett ingen betingelse for å kvalifisere til diagnosen depresjon. 

https://www.lommelegen.no/psykisk-helse/depresjon/artikkel/ulike-typer-depresjon/69715389

Anonymkode: 33f3e...2c1

Jeg mente bare å påpeke at det du beskriver er symptomer på depresjon. Uten unntak. Mangel på sexlyst står også på lista. 

"Utbrent" er ikke en diagnose som kan behandles ut over "ta det med ro, så går det nok over". 

Depresjon derimot, kan behandles, både med medisin og samtaleterapi.

Fordelen med behandling er at det ofte hjelper mer enn bare å ligge i senga og kjenne at problemene baller på seg. 

Anonymkode: 33f3e...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ikke for meg.

Selv om jeg blir kjempedårlig av å treffe venner, forsvinner ikke ønsket om det, savnet etter å gjøre det. Selv om jeg ikke klarer lage mat (mannen lager), mister jeg ikke matlysten. Matglede er der selv om jeg ikke kan lage den selv. Jeg ønsker likevel å komme meg ut i naturen, selv om kroppen er for dårlig. Og jeg blir glad for en dusj, selv om det tar alle kreftene den ene dagen i uka jeg dusjer.

At noe ikke går gjør altså ikke at jeg mister lysten. Så jeg tror godt du kan være litt deprimert på toppen av fysisk utmattelse.

Ts, du må lære deg å hvile. Det du har gjort til nå fungerer ikke. Øv deg på å ligge uten noe som helst, 10 min først noen ganger om dagen, så øker du. Hør på lydbok om du virkelig ikke klarer. Men du må slippe alt av "må" gjøre, for nå må du lytte til kroppen din. Du er utslitt, du blir ikke bedre av å presse deg. 

Anonymkode: ccf24...1c3

Ja, kanskje det kan komme på toppen av det. Jeg også savner å være sosial. Men når dagen kommer der jeg har planlagt noe sosialt, så blir jeg overveldet av slitenhet. Jeg gjør meg gjere klar og er kvalm og utmattet før jeg går ut døra. Derfor avlyser jeg. Og da blir jeg jo nedstemt fordi jeg savner vennene mine. Og dette har jeg kanskje tenkt på som at "jeg vil ikke være sosial" fordi jeg orker ikke den runddansen, og skuffelsen. 

Jeg er glad i mat jeg også. Og om noen lager noe godt, kan jeg glede meg over det. Om jeg ikke er for sliten. Da blir det å spise med andre for belastende. Jeg også blir glad for en dusj, men når jeg vet at da bruker jeg opp den energien, så kjenner jeg på at jeg ikke har lyst. Og ja ... summen av alt dette har gjerne blitt at jeg føler meg litt deprimert. Fordi jeg tenker at "jeg orker ingenting" og dermed at jeg vil ingenting, fordi jeg orker ikke svimmelheten og kvalmen som kommer når det har blitt for mye. 

Jeg var deprimert for en del år tilbake. Og da husker jeg det mer som at "jeg orker ingenting, ingenting gir mening" og at hvis jeg da tok en dusj så var det fryktelig utmattende og ingenting digg med det. Jeg er bare redd for at det er depresjon nå også, og at det er feil at det er utmattelse. Og denne tvilen tar jo i alle fall restenergi. Men hvorfor i alle dager skulle jeg velge å hvile hjemme, når jeg har så lyst til å oppleve livet? Det er bare at livet smaker ikke så mye. Føler at jeg er emosjonelt tappet. Klarer ikke å kjenne interesse for andre mennesker. Ikke en gang de jeg er glad i. Og dette minner meg jo om depresjonen. Men det er liksom ikke på samme måte. Det er mer fordi jeg er TAPPET fysisk, heller enn depressivt ... kanskje jeg bare må teste uansett. Eksperimentere som om det er utmattelsen i noen måneder. Og så heller ta tak i det som depressivt hvis det ikke har fungert. Jeg tror grunnen til at jeg står på stedet hvil er fordi jeg fortsetter med grubling og bekymring og ikke greier å gi slipp. 

Tusen takk for det siste avsnittet der. Jeg må virkelig gi slipp på alt av "må" og "burde". 

TS

Anonymkode: c07a1...457

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg mente bare å påpeke at det du beskriver er symptomer på depresjon. Uten unntak. Mangel på sexlyst står også på lista. 

"Utbrent" er ikke en diagnose som kan behandles ut over "ta det med ro, så går det nok over". 

Depresjon derimot, kan behandles, både med medisin og samtaleterapi.

Fordelen med behandling er at det ofte hjelper mer enn bare å ligge i senga og kjenne at problemene baller på seg. 

Anonymkode: 33f3e...2c1

Ja, okei, ja, jeg skjønner hva du mente nå. Takk! 

TS

Anonymkode: c07a1...457

[AnonymBruker]

En skal være forsiktig med å mene for mye om andre. Men ville bare si at jeg kjenner meg helt igjen i alt du skriver.. (jeg svarte lengre oppe også)

Jeg følte meg heller ikke deprimert det første året / halvannet, men kjente på mye av det samme som deg likevel. Når jeg da fikk en depresjon (mye fordi det bare aldri tok slutt..noe det kanskje hadde gjort om jeg hadde klart å legge vekk må og bør..men det klarte jeg ikke på alt for lenge), så merker jeg noen klare forskjeller.

Det ene er at jeg virkelig genuint ikke ønsker å treffe noen (og ikke bare fordi jeg ikke orker og derfor ikke vil). Tidligere la jeg gang på gang planer - spesielt når jeg hadde en god dag og to etter hverandre og følte meg klar for å erobre verden 🙄- men måtte ofte avlyse. Når jeg avlyste så hadde jeg ikke lyst, fordi jeg visste det ble for mye og det fristet ikke litt en gang, MEN jeg ble likevel skuffa. Og gledet meg på forhånd, før jeg innså at det ikke gikk denne gang heller. Nå vil jeg ikke, aldri. Kan ha en god dag utmattelsesmessig, og hadde fint orket - men jeg vil bare være alene. Ingenting fremover jeg har lyst til, alt er bare «næh…» og tomt.

Så du kan godt ha rett! Om du ikke tror du er deprimert, så ta hensyn veldig!!!! Ikke overdriv, la det bare være! Og gjør det du kan for å forebygge en (evt verre) depresjon. Bl.a ved å snakke om hvordan du føler og tenker når du er hos legen. Sett ord på det som er vanskelig. Og gjør gjerne vanlige forebyggende ting om det lar seg kombinere (frisk luft, ikke isolere deg helt, få hjelp til søvn evt, spis sunt ++).

Ønsker deg alt godt ❤️ Av og til er vi vår egen verste fiende som står i veien for å bli bedre.. Må bare, burde klare, skulle ha.. (snakker like mye til meg selv altså 🙄)

Anonymkode: 4f9c6...0ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, kanskje det kan komme på toppen av det. Jeg også savner å være sosial. Men når dagen kommer der jeg har planlagt noe sosialt, så blir jeg overveldet av slitenhet. Jeg gjør meg gjere klar og er kvalm og utmattet før jeg går ut døra. Derfor avlyser jeg. Og da blir jeg jo nedstemt fordi jeg savner vennene mine. Og dette har jeg kanskje tenkt på som at "jeg vil ikke være sosial" fordi jeg orker ikke den runddansen, og skuffelsen. 

Jeg er glad i mat jeg også. Og om noen lager noe godt, kan jeg glede meg over det. Om jeg ikke er for sliten. Da blir det å spise med andre for belastende. Jeg også blir glad for en dusj, men når jeg vet at da bruker jeg opp den energien, så kjenner jeg på at jeg ikke har lyst. Og ja ... summen av alt dette har gjerne blitt at jeg føler meg litt deprimert. Fordi jeg tenker at "jeg orker ingenting" og dermed at jeg vil ingenting, fordi jeg orker ikke svimmelheten og kvalmen som kommer når det har blitt for mye. 

Jeg var deprimert for en del år tilbake. Og da husker jeg det mer som at "jeg orker ingenting, ingenting gir mening" og at hvis jeg da tok en dusj så var det fryktelig utmattende og ingenting digg med det. Jeg er bare redd for at det er depresjon nå også, og at det er feil at det er utmattelse. Og denne tvilen tar jo i alle fall restenergi. Men hvorfor i alle dager skulle jeg velge å hvile hjemme, når jeg har så lyst til å oppleve livet? Det er bare at livet smaker ikke så mye. Føler at jeg er emosjonelt tappet. Klarer ikke å kjenne interesse for andre mennesker. Ikke en gang de jeg er glad i. Og dette minner meg jo om depresjonen. Men det er liksom ikke på samme måte. Det er mer fordi jeg er TAPPET fysisk, heller enn depressivt ... kanskje jeg bare må teste uansett. Eksperimentere som om det er utmattelsen i noen måneder. Og så heller ta tak i det som depressivt hvis det ikke har fungert. Jeg tror grunnen til at jeg står på stedet hvil er fordi jeg fortsetter med grubling og bekymring og ikke greier å gi slipp. 

Tusen takk for det siste avsnittet der. Jeg må virkelig gi slipp på alt av "må" og "burde". 

TS

Anonymkode: c07a1...457

Kjenner meg veldig igjen i alt det du skriver! Jeg ble satt på anti-depressiva hos lege, nesten med engang, selv om jeg hadde sagt at jeg følte at det var fysisk. Og jeg kjente også på dette med at jeg ble deppa av at jeg ikke orket det jeg hadde lyst til, og at det var det fysiske som gjorde meg deppa. Jeg hadde hatt en depressiv episode et år tidligere, og da var det helt annerledes. 

Men jeg endte opp med å prøve forskjellige anti-depressiva, og råd for depresjon osv. - fordi at legen min var så skråsikker på at jeg måtte være deprimert (sikkert fordi at jeg er ung..). Men nå har jeg gått til psykolog, og prøvd et av kommunens tilbud for psykisk helse; og det er ingenting som hjelper. Så nå er jeg helt sikker på at dette IKKE er psykisk. Og det er jo egentlig det jeg har kjent på, helt siden det begynte. 

Så hvis du føler at dette virkelig ikke er psykisk, og at det ikke kjennes ut som en depresjon - så ville jeg ha vært veldig tydelig på dette, neste gang du er hos legen. 

Du kan jo prøve og eksperimentere litt, da. Og passe på at du har gode rutiner rundt søvn og sånn, i hvert fall. Men hvis det ikke hjelper, og du føler at det er fysisk - bør du lytte til kroppen din. 

Og når du egentlig har veldig lyst til å gjøre ting - så høres det i hvert fall ikke ut som at du er lat! ❤️ Hvis du føler at noe er galt i kroppen, så er det sannsynligvis det. 

 

Anonymkode: 5fc3c...b74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har ME. Jeg har hele tiden lyst til å gjøre alt jeg gjorde før - jobbe, treffe venner, drive med hobbyer. Men kroppen min hindrer meg rent fysisk. 

Har snakket med deprimerte, og de har ikke lyst/er ikke motivert, men de kan. Helt motsatt for meg altså. Lyst og motivasjon er det ingen problem med. En kropp som bor i sirup, med smerter og hjernetåke og en haug av andre symptomer, kan ikke rent fysisk utføre det hodet vil.

En som er deprimert vil ha godt av å gjøre mer. En som har ME vil bli sykere. En med utmattelse, tja, kommer an på hvorfor. Overarbeidet bør nok ta det helt med ro lenge, er du deprimert bør du ha rutiner.

Anonymkode: ccf24...1c3

Så svart-hvitt er det ikke. Dessuten så spurte ikke Ts om ME. Ts spurte om depresjon versus utbrenthet

Anonymkode: f19ba...90d

[AnonymBruker]

Hei ts. Jeg ble utbrent for to år siden. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg hadde akkurat samme tankene som du. Vi er så vant med å ta oss sammen vettu. Nå ser jeg tilbake på den verste tiden (første 8 -9 mnd) som en periode jeg aldri vil oppleve igjen. Det er vanlig å få depresjon og angst av å være utbrent, de kommer gjerne hånd i hånd. Med meg kom panikkanfall helt ut av det blå, og nå når jeg ser tilbake på det så ble jeg også veldig deprimert. Men det startet med utbrenthet. Jeg dro til psykolog privat i ca 10 timer, anbefales. 

Jeg er fortsatt utbrent og sliter med utmattelse, men har ikke følt på depresjon eller angst på et års tid. Jeg jobber 30 prosent og ellers går dagene i hvile, rolig yoga og rolige turer. Utbrentheten har virkelig satt seg i kroppen. 

Anonymkode: 2edca...d1c