Hvordan vet du forskjell på utbrenthet/utmattelse og depresjon?

[AnonymBruker]

I tillegg går det vel an å ha begge deler? Jeg lurer fordi de to trenger jo ulik behandling, men jeg vet ikke hvordan jeg vet hvilken av de jeg sliter med. 

Anonymkode: c07a1...457

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en utbrenthet som etter lengre tid førte til en depresjon. Kan bare snakke for meg selv, men forskjeller var bl.a:

Utbrent: kunne være litt nedstemt innimellom, men mer lei av situasjonen og litt..desperat kanskje? Klarte å glede meg over ting jeg hadde kapasitet til. Hadde tro på fremtiden. Var lei meg for å måtte avlyse/avbryte/ikke kunne være med på kjekke sosiale ting. Klarte jeg å legge vekk samvittigheten, så kunne jeg kose meg med en julefilm under dyna i desember. Prøve å sette pris på at jeg faktisk kunne det, nyte øyeblikket liksom.

Deprimert: nedstemt stort sett hele tiden. Lettet over å kunne avlyse ting, ønsket ikke å treffe noen uansett. Så mørkt på fremtiden, vanskelig å se at ting skulle ordne seg. Mistet en del matlyst. Ingenting fristet eller var kjekt lengre. Kunne se film/serier, men det var omtrent bare for å få tiden til å gå - ikke fordi jeg hadde lyst til å se akkurat det.. Brydde meg mindre generelt, både om meg selv, familie, venner, jobb..

Anonymkode: 4f9c6...0ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har hatt en utbrenthet som etter lengre tid førte til en depresjon. Kan bare snakke for meg selv, men forskjeller var bl.a:

Utbrent: kunne være litt nedstemt innimellom, men mer lei av situasjonen og litt..desperat kanskje? Klarte å glede meg over ting jeg hadde kapasitet til. Hadde tro på fremtiden. Var lei meg for å måtte avlyse/avbryte/ikke kunne være med på kjekke sosiale ting. Klarte jeg å legge vekk samvittigheten, så kunne jeg kose meg med en julefilm under dyna i desember. Prøve å sette pris på at jeg faktisk kunne det, nyte øyeblikket liksom.

Deprimert: nedstemt stort sett hele tiden. Lettet over å kunne avlyse ting, ønsket ikke å treffe noen uansett. Så mørkt på fremtiden, vanskelig å se at ting skulle ordne seg. Mistet en del matlyst. Ingenting fristet eller var kjekt lengre. Kunne se film/serier, men det var omtrent bare for å få tiden til å gå - ikke fordi jeg hadde lyst til å se akkurat det.. Brydde meg mindre generelt, både om meg selv, familie, venner, jobb..

Anonymkode: 4f9c6...0ef

Perekt beskrivelse! Akkurat slik jeg opplevde det og. Da jeg var utbrent var jeg sliten liksom, helt kjørt liksom. Jobb, studie, plikter som å handle, lage mat, husarbeid var et ordentlig ork. Trening - nope. Men jeg hadde tro på fremtiden, klar over at det var en fase, klarte å glede meg over ting. Jeg er en veldig sosial og ekstrovert person, så det å være med folk og gjøre ting som gir meg glede gikk helt fint. Være med folk, shoppe, se på serier og filmer - null stress. Var aktiv på snapchat, instagram osv. Ble gjerne fortere sliten da enn vanlig, men jeg hadde lyst til det. 
 

Når jeg er i en deprimert periode derimot har jeg ikke ork til noenting. Verken daglige plikter eller å være med folk, snakke med folk. Jeg har telefonen på lydløs, ingen vibrasjon, skrudde av alle varslinger. Tar ikke telefon, kan bruke lang tid på å svare på melding og da gjerne så kort som mulig. Sover mye, ligger strakt ut på sofaen, dårlig matlyst, en konstant mørk sky som henger over meg. Føler jeg konstant er på randen til å begynne å gråte men får det ikke til så jeg er bare apatisk. Helt jævlig

Anonymkode: c9059...49a

[AnonymBruker]

En i familien er sykemeldt pga utbrenthet og depresjon. Depresjon for vedkommende handler om at hen aldri gleder seg til eller over noe, selv det som er sosialt, det er det samme om hen dør i morra liksom, bedre før en senere. Men ingen konkrete planer, mer at man er likegyldig til om man skulle dø. Alt er ett ork og finner aldri noe positivt i en situasjon, klarer ikke snu noe om til positivt selvom det fint går. Det var alltid alle andre som måtte endre seg for at hen skulle få det bedre, ikke hen som kanskje skulle ta ting på en annen måte. Utbrenthet hos vedkommende tror jeg handler om  sykdomsfølelse, mye småsyk, hodepine, sover dårlig, utmattelse og ukonsentrert

Anonymkode: b94e5...514

[AnonymBruker]

Utbrenthet er ikke en medisinsk diagnose.

"Utbrent" er bare et sminkeord for "deprimert".

Anonymkode: 33f3e...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Utbrenthet er ikke en medisinsk diagnose.

"Utbrent" er bare et sminkeord for "deprimert".

Anonymkode: 33f3e...2c1

eeh tøys, jeg har aldri vært deprimert, scoret 0 på tester hos lege og psykolog men jeg har vært utbrent, gått på veggen - kall det hva du vil, så overarbeidet at kroppen bare sa stopp. Kom meg ikke ut av sengen, var så inn i margen sliten at bare det å gå på do for å tisse var et helvetes ork.. å spise kunne jeg bare drite i for det betydde at jeg måtte lage meg mat først.. Tok noen uker med sykemelding og hvile å komme såpass ovenpå at det ikke tappet meg for energi å pusse tenner, og det tok over 4  mnd før jeg var tilbake i jobb redusert tid, fulltid gikk nesten 8 mnd og da var jeg utslitt og hadde null å gi på privaten etterpå - to år etter var jeg fit for fight på alle plan - men ikke en eneste dag var jeg deprimert.. 

Anonymkode: 4d6f0...546

[AnonymBruker]

Jeg har ME. Jeg har hele tiden lyst til å gjøre alt jeg gjorde før - jobbe, treffe venner, drive med hobbyer. Men kroppen min hindrer meg rent fysisk. 

Har snakket med deprimerte, og de har ikke lyst/er ikke motivert, men de kan. Helt motsatt for meg altså. Lyst og motivasjon er det ingen problem med. En kropp som bor i sirup, med smerter og hjernetåke og en haug av andre symptomer, kan ikke rent fysisk utføre det hodet vil.

En som er deprimert vil ha godt av å gjøre mer. En som har ME vil bli sykere. En med utmattelse, tja, kommer an på hvorfor. Overarbeidet bør nok ta det helt med ro lenge, er du deprimert bør du ha rutiner.

Anonymkode: ccf24...1c3

[AnonymBruker]

Jeg var utbrent så lenge at det utviklet seg til alvorlig depresjon før jeg fikk rotet meg til psykolog. Så det går an å ha begge deler, ja.

Anonymkode: af3d4...0f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har ME. Jeg har hele tiden lyst til å gjøre alt jeg gjorde før - jobbe, treffe venner, drive med hobbyer. Men kroppen min hindrer meg rent fysisk. 

Har snakket med deprimerte, og de har ikke lyst/er ikke motivert, men de kan. Helt motsatt for meg altså. Lyst og motivasjon er det ingen problem med. En kropp som bor i sirup, med smerter og hjernetåke og en haug av andre symptomer, kan ikke rent fysisk utføre det hodet vil.

En som er deprimert vil ha godt av å gjøre mer. En som har ME vil bli sykere. En med utmattelse, tja, kommer an på hvorfor. Overarbeidet bør nok ta det helt med ro lenge, er du deprimert bør du ha rutiner.

Anonymkode: ccf24...1c3

Nja… Da kommer det helt an på graden av depresjon. 

Anonymkode: af3d4...0f6

[AnonymBruker]

Jeg hadde begge deler samtidig. Utbrentheten for meg var veldig fysisk, med migrene og at jeg følte jeg brant opp energien på små gjøremål. Kunne føle at jeg alltid hadde sovet dårlig, selv om jeg visste jeg hadde fått 7-8 timers god søvn.

Depresjonen begynte med at jeg våknet i 4-tiden, som jeg har lest en del kan oppleve. Jeg gråt lett, lite optimisme og klarte ikke planlegge noe. Ønsket ikke å være sosial. 

Kombinasjonen var ganske krevende, for det som faktisk var bra for depresjonen var ikke nødvendigvis bra for utbrentheten, nemlig å komme meg og gjøre mer. Det ble en lang opptrapping med rolige gåturer, forsøke å lage god mat hjemme og heller møte færre folk og over kortere tid. 

Mindfullness hjalp meg også.

Anonymkode: 8e7f1...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kom meg ikke ut av sengen, var så inn i margen sliten at bare det å gå på do for å tisse var et helvetes ork.. å spise kunne jeg bare drite i for det betydde at jeg måtte lage meg mat først..

Så det du beskriver her er altså ikke noe deprimerte opplever?

Anonymkode: 33f3e...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så det du beskriver her er altså ikke noe deprimerte opplever?

Anonymkode: 33f3e...2c1

det vet jeg ikke, for jeg har aldri vært deprimert. Det jeg sier er bare hvordan jeg hadde det som et svar på et innlegg her inne, og jeg fikk bekreftet av lege og psykolog at jeg ikke var deprimert - ikke følte jeg meg deprimert heller, men jeg var definitivt sliten på en måte jeg aldri har kjent på før. 

Anonymkode: 4d6f0...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har hatt en utbrenthet som etter lengre tid førte til en depresjon. Kan bare snakke for meg selv, men forskjeller var bl.a:

Utbrent: kunne være litt nedstemt innimellom, men mer lei av situasjonen og litt..desperat kanskje? Klarte å glede meg over ting jeg hadde kapasitet til. Hadde tro på fremtiden. Var lei meg for å måtte avlyse/avbryte/ikke kunne være med på kjekke sosiale ting. Klarte jeg å legge vekk samvittigheten, så kunne jeg kose meg med en julefilm under dyna i desember. Prøve å sette pris på at jeg faktisk kunne det, nyte øyeblikket liksom.

Deprimert: nedstemt stort sett hele tiden. Lettet over å kunne avlyse ting, ønsket ikke å treffe noen uansett. Så mørkt på fremtiden, vanskelig å se at ting skulle ordne seg. Mistet en del matlyst. Ingenting fristet eller var kjekt lengre. Kunne se film/serier, men det var omtrent bare for å få tiden til å gå - ikke fordi jeg hadde lyst til å se akkurat det.. Brydde meg mindre generelt, både om meg selv, familie, venner, jobb..

Anonymkode: 4f9c6...0ef

God beskrivelse, akkurat sånn er det.

Anonymkode: 916db...19f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Utbrenthet er ikke en medisinsk diagnose.

"Utbrent" er bare et sminkeord for "deprimert".

Anonymkode: 33f3e...2c1

Det er blitt en medisinsk diagnose jo. 

Anonymkode: 916db...19f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

eeh tøys, jeg har aldri vært deprimert, scoret 0 på tester hos lege og psykolog men jeg har vært utbrent, gått på veggen - kall det hva du vil, så overarbeidet at kroppen bare sa stopp. Kom meg ikke ut av sengen, var så inn i margen sliten at bare det å gå på do for å tisse var et helvetes ork.. å spise kunne jeg bare drite i for det betydde at jeg måtte lage meg mat først.. Tok noen uker med sykemelding og hvile å komme såpass ovenpå at det ikke tappet meg for energi å pusse tenner, og det tok over 4  mnd før jeg var tilbake i jobb redusert tid, fulltid gikk nesten 8 mnd og da var jeg utslitt og hadde null å gi på privaten etterpå - to år etter var jeg fit for fight på alle plan - men ikke en eneste dag var jeg deprimert.. 

Anonymkode: 4d6f0...546

Jeg har vært deprimert før. Nå er jeg utbrent. Da jeg var deprimert orket jeg ikke gjøre noe. Nå vil jeg gjerne gjøre masse men greier ikke. Hadde hele veien stor motivasjon til å gjøre masse, og ble bare sykere og sykere jo mer jeg gjorde. Da jeg var deprimert var jeg også uten energi men hadde ikke masse humør og initiativ. 

Anonymkode: 916db...19f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så det du beskriver her er altså ikke noe deprimerte opplever?

Anonymkode: 33f3e...2c1

Følelsen man har inni seg er annerledes selv om det utenfra kan se ut som der samme.

Anonymkode: 916db...19f

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Selv om jeg har lest alle svarene, blir jeg ikke helt god på om jeg er deprimert eller utmattet/utbrent. 

Jeg har jo lyst til å føle meg energisk. Å bruke helgen på å gå tur i skogen, møte venner, dra på konsert. Har lyst til å lese bøker, gå på forelesning, jobbe. Men samtidig har jeg jo ikke lyst, fordi jeg orker ikke. Føler meg fysisk og mentalt og emosjonelt utmattet. Vil ikke møte mennesker. Synes de er slitsomme, tapper meg for energi. 

Så dette minner jo om begge deler. Men jeg tror liksom at det er fordi at jeg blir så sliten, og er så tappet at jeg ikke vil. Jeg ler jo om jeg en dag orker å se en komedie. Eller jeg opplever noe morsomt. Og da føler jeg en glede helt inn i meg. Det husker jeg ikke at jeg gjorde en gang tidligere da jeg var deprimert. 

Men jeg har jo også tanker om at jeg ikke orker livet mer. Har veldig lyst til å leve, det er jo så mye å leve for. Men føler at jeg ikke orker livet mer. Og jeg ønsker å isolere meg, fordi mennesker bare tapper meg sånn. 

Noen som har en mening om dette høres ut som depresjon eller utmattelse/utbrenthet? 

Jeg selv tror ikke jeg er deprimert ... tror jeg føler meg nedstemt som følge av at jeg er overveldet og overstimulert og har en overbelastning på nervesystemet. Men jeg er redd for å behandle meg selv som at jeg er utbrent, fordi jeg vet at om man er deprimert må man presse seg selv. 

TS

Anonymkode: c07a1...457

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tusen takk for svar. Selv om jeg har lest alle svarene, blir jeg ikke helt god på om jeg er deprimert eller utmattet/utbrent. 

Jeg har jo lyst til å føle meg energisk. Å bruke helgen på å gå tur i skogen, møte venner, dra på konsert. Har lyst til å lese bøker, gå på forelesning, jobbe. Men samtidig har jeg jo ikke lyst, fordi jeg orker ikke. Føler meg fysisk og mentalt og emosjonelt utmattet. Vil ikke møte mennesker. Synes de er slitsomme, tapper meg for energi. 

Så dette minner jo om begge deler. Men jeg tror liksom at det er fordi at jeg blir så sliten, og er så tappet at jeg ikke vil. Jeg ler jo om jeg en dag orker å se en komedie. Eller jeg opplever noe morsomt. Og da føler jeg en glede helt inn i meg. Det husker jeg ikke at jeg gjorde en gang tidligere da jeg var deprimert. 

Men jeg har jo også tanker om at jeg ikke orker livet mer. Har veldig lyst til å leve, det er jo så mye å leve for. Men føler at jeg ikke orker livet mer. Og jeg ønsker å isolere meg, fordi mennesker bare tapper meg sånn. 

Noen som har en mening om dette høres ut som depresjon eller utmattelse/utbrenthet? 

Jeg selv tror ikke jeg er deprimert ... tror jeg føler meg nedstemt som følge av at jeg er overveldet og overstimulert og har en overbelastning på nervesystemet. Men jeg er redd for å behandle meg selv som at jeg er utbrent, fordi jeg vet at om man er deprimert må man presse seg selv. 

TS

Anonymkode: c07a1...457

Har du snakket med fastlegen? Har du noe fysiske symptomer og hvordan fungerer du i jobbhverdagen?

Anonymkode: 916db...19f

[AnonymBruker]

Høres ut som utmattelse er ren fatigue. Ved depresjon er fatigue bare en av mange symptomer.

Anonymkode: be2a8...b2a

[AnonymBruker]

Ei jeg kjenner "møtte veggen" nylig, og ble sykemeldt for utbrenthet. Men det var etter 30 år i et krevende yrke, hvor mange ting gikk på autopilot. Kan ikke si jeg kjenner meg igjen i beskrivelsene av utbrenthet som er skrevet om her i tråden, vedkommende jeg kjenner fikk regelrett Alzheimer symptomer.. Det var veldig skremmende!

(Personen måtte forresten til psykiater, så det er ikke snakk om selvdiagnostisering.)

Anonymkode: 4f1da...6e7