Nabobarn

[AnonymBruker]

Hvordan regler har dere for nabobarna? Vi har tydeligvis blitt ett sted hvor barna gjerne samles. Fort er det 6-7 barn her og det er en stor jobb og rydde og vaske etterpå. Lydnivået er høyt og jeg kjenner at noen dager hadde det vært greit og ikke hatt det bråket hele tiden. Dette gjelder forøvrig ettermiddager også. Da ofte litt færre barn. 

Prøver og sette grenser ved at leker skal være på rommene og ikke tas med ut. Ser at det gjerne er to jenter som kan sitte og pusle med småting på det ene rommet som er helt greit, men så er det gjerne 3-4 gutter hvor leken er mye mer bråkete og rotete.

Hvordan setter dere grener for nabobarna? Det er sjelden barna mine er inne hos noen. Er det vanlig regel at man rett og slett sier at barn skal være ute? Som jeg prøver og få fram er det bare koselig om det er få inne, men når det kommer flere og flere blir det fort mye...

Anonymkode: a0984...a68

[AnonymBruker]

Ja,  jeg lar de som regel være litt inne enten i starten eller på slutten.  Spørs litt på dag og tidspunkt. Enten at de får være inne litt etter barnehage og skole, også sender jeg de ut etter en liten stund så det ikke rekker å bli helt kaos. Eventuelt er de ute og får komme inn når det nærmer seg kvelden,  så får de sitte litt foran en skjerm og roe seg litt før alle skal hjem

Anonymkode: 28826...69f

[Millimani]

Du kan jo forsiktig foreslå at de kan prøve å være litt mer hjemme hos andre enn dere også, mens alle hører det. Samtidig som du understreker at det er helt ok at de er hos dere og koser seg. Litt støy blir det jo uansett. Men det er ikke uvanlig at barn og ungdommer finner sin "faste bolig" å bruke i venneflokken. Et sted hvor de kan være i fred for "bråkete" småsøsken, eller for "høyrøstede" eldre søsken.

Bare pass på at du ikke blir den mammaen som til stadighet kommer og sier at "nå må dere gå ut, dere får ikke lov å være inne nå"...og når barna gjerne vil inn, så nekte dem hele tiden og si at "dere må være ute nå". Det opplevde jeg ofte med to av mine venner (søsken), og jeg slet alltid med følelsen av at vi ble jaget ut.