PTDS, familie og jobb... Jeg får det ikke til

[AnonymBruker]

Jeg er så langt nede nå og jeg har så dårlig samvittighet...

Det siste året har jeg forsøkt meg i jobb igjen og jeg har blitt så mye dårligere de siste par månedene. Jeg er oftest trist og har fått mer angst. Det krever utrolig mye energi å fungere så normalt som mulig når alt dette foregår inni meg.

Mannen min er utrolig god til å støtte meg, men også han begynner selvfølgelig å bli sliten nå. Han har tatt så mye ansvar, spesielt for barnet vårt.

Barnet vårt har det godt. Vi gjør alt vi kan for å gi han alt han trenger. Det er ingen krangling eller anspent hjemmemiljø og han får mye oppmerksomhet.

Men mannen min synger på siste verset og jeg jeg sang siste verset for noen måneder siden...

Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg opp av dette. 

Skal jeg begynne på aap og slutte å jobbe? Skal mannen min gå ned i prosent på jobb? 

Jeg er så fryktelig sliten.

Jeg går til psykolog for traumebehandling, men jeg er så hinsides sliten av å brenne lyset i begge ender og aldri klare å holde hodet over vannet. 

Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: e1d1b...93a

[AnonymBruker]

Ikke press deg mer! Jeg gjorde det, og gikk altfor lenge på den måten og endte opp som ufør. Da er det mye bedre å bli sykemeldt/aap nå, og bruke tiden på behandling og familien. Det er ikke verdt å bruke opp det du har av ressurser på jobben, du selv og familien går før jobb. Det er bare ikke verdt det, du har ingenting igjen for å prøve å stå i jobb når det åpenbart ikke fungerer. Du blir bare enda dårligere, og det blir enda vanskeligere å komme seg. Jeg snakker av erfaring. 

Anonymkode: bb643...91a

[AnonymBruker]

Er det noe jeg angrer på, så er det at jeg presset meg til å stå i jobb selv om jeg brant lyset i begge ender. Jeg ble bare mye sykere og endte opp som ufør...

Anonymkode: 339e8...a72

[AnonymBruker]

Jeg har et så veldig behov for å bevise at jeg klarer... At jeg kan få til en karriere, at folk skal se meg som ressurssterk... Og så klarer jeg liksom ikke å overbevise meg selv om at jeg er syk, for inni meg skriker det bare "du er lat, ta deg sammen, alle andre sliter også!"...

De få gangene jeg klarer å slå meg til ro med at jeg er syk og at det er greit å ta det med ro, da gråter jeg masse og føler jeg endelig klarer å gi meg selv omsorg. Men så går det over igjen og higet etter å mestre det "vanlige livet" kommer.

Men jeg er jo syk. Det er jo lov å være syk. Og det er ikke min skyld at jeg er syk... Fader jeg blir så lei meg av at jeg ikke bare kan få føle det sånn inni meg...

Da hadde det kanskje vært lettere å ta det med ro og bli bedre.

Jeg er dritredd for å "bare være syk". Men jeg vet jo egentlig at jeg er veldig syk. Herregud...

Jaja... måtte bare få ut dette. Jeg burde klare å ta ansvar for meg selv, men det klarer jeg tydligvis ikke.

Anonymkode: e1d1b...93a

[AprilLudgate]

Får du også medikamentell hjelp? 

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (1 minutt siden):

Får du også medikamentell hjelp? 

Nei, bare samtaler! Er det noen spesielle medisiner som fungerer godt på traumelidelser?

Anonymkode: e1d1b...93a

[AnonymBruker]

Hvis du har økonomisk mulighet hadde jeg gått for sykemelding/aap og fokusert på å bli bedre. Helt klart!

Jeg er aleneforsørger til to barn, har også ptsd og kjenner igjen det du skriver. Men jeg har ingen mann å lene meg på, han var voldelig og jeg gikk fra ham. Jeg har ikke råd til aap, så mitt mål er å holde ut til ungene flytter hjemmefra og etterpå kan det bare gå til helvete, da har jeg gjort mitt. 

Anonymkode: eeab6...99a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, bare samtaler! Er det noen spesielle medisiner som fungerer godt på traumelidelser?

Anonymkode: e1d1b...93a

Det lurer jeg også på!

Anonymkode: eeab6...99a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du har økonomisk mulighet hadde jeg gått for sykemelding/aap og fokusert på å bli bedre. Helt klart!

Jeg er aleneforsørger til to barn, har også ptsd og kjenner igjen det du skriver. Men jeg har ingen mann å lene meg på, han var voldelig og jeg gikk fra ham. Jeg har ikke råd til aap, så mitt mål er å holde ut til ungene flytter hjemmefra og etterpå kan det bare gå til helvete, da har jeg gjort mitt. 

Anonymkode: eeab6...99a

Huff, jeg føler så med deg! Så vanvittig tungt det må være å stå i det helt alene!

Jeg kan ikke annet enn å si at du er et så utrolig fint og sterkt menneske som kjemper så hardt for barna dine. Du hadde fortjent så mye mer enn å ha det sånn du har det nå.

Jeg håper på enklere tider for deg ❤️

Anonymkode: e1d1b...93a

[AnonymBruker]

Få deg full sykmelding og bruk dagen på å ta deg inn når barnet er i barnehagen. 
Gjør ting enkelt. Handle en gang i uka, planlegg middager. Ha faste vaskedager osv. da blir det mindre kaotisk. 
anbefaler deg antidepressive, de hjelper deg med å flate ut angsten uten at du mister deg selv. Jeg har ikke kjent et snev av angst etter jeg startet på disse tablettene. Snakk med legen din om det

Anonymkode: 1d649...7d9

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Nei, bare samtaler! Er det noen spesielle medisiner som fungerer godt på traumelidelser?

Anonymkode: e1d1b...93a

Mja, jeg ville bedt om medikamentvurdering på DPS.

Man kan få timer til det uten å være pasient der - og vil tippe du blir prioritert om fastlegen legger vekt på at du står i date på å falle ut av arbeidslivet.

For endel som sliter med søvn/burnout/mildere angst og/eller depresjon så kan lavere doser med ssri eller stemningsstabiliserende være den hjelpen som gjør at man tåler hverdagen bedre.

Så bør du jo ha løpende kontakt med fastlegen ang hvorvidt din arbeidsevne kanskje bør vurderes igjen - etter eventuell medisinering og tiltak i hverdagen.

Det er ikke sikkert du trenger å bli 100% sykemeldt, men dere bør jo følge med fremover på hvor snittet ligger og vurdere gradert AAP dersom det i realiteten er 50% eller mer.

Men det å jobbe fulltid uten å ha sentrale tiltak vil jo brenne lyset for mange. 
 

Be om medikamentvurdering på DPS  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du har økonomisk mulighet hadde jeg gått for sykemelding/aap og fokusert på å bli bedre. Helt klart!

Jeg er aleneforsørger til to barn, har også ptsd og kjenner igjen det du skriver. Men jeg har ingen mann å lene meg på, han var voldelig og jeg gikk fra ham. Jeg har ikke råd til aap, så mitt mål er å holde ut til ungene flytter hjemmefra og etterpå kan det bare gå til helvete, da har jeg gjort mitt. 

Anonymkode: eeab6...99a

Jeg skjønner hva du tenker, men det høres ikke ut som den rette måten å gjøre det på. Barna trenger deg også etter at de er flyttet ut. Om du får lite utbetalt ved aap, så har du sikkert rett på andre stønader. Igjen, det er ikke verdt å brenne seg ut på den måten. Og hva om du treffer veggen før barna har flyttet ut? Det er bedre å ta det før det er for sent.. Jeg føler med deg, jeg vet det ikke er lett!

Anonymkode: bb643...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Huff, jeg føler så med deg! Så vanvittig tungt det må være å stå i det helt alene!

Jeg kan ikke annet enn å si at du er et så utrolig fint og sterkt menneske som kjemper så hardt for barna dine. Du hadde fortjent så mye mer enn å ha det sånn du har det nå.

Jeg håper på enklere tider for deg ❤️

Anonymkode: e1d1b...93a

Takk, så fint sagt.  Men tro meg, jeg er verken spesielt sterk eller fin. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner hva du tenker, men det høres ikke ut som den rette måten å gjøre det på. Barna trenger deg også etter at de er flyttet ut. Om du får lite utbetalt ved aap, så har du sikkert rett på andre stønader. Igjen, det er ikke verdt å brenne seg ut på den måten. Og hva om du treffer veggen før barna har flyttet ut? Det er bedre å ta det før det er for sent.. Jeg føler med deg, jeg vet det ikke er lett!

Anonymkode: bb643...91a

Jeg har vært sykemeldt i åtte mnd og jobber nå fullt igjen. Sykemeldingen hjalp ikke i det hele tatt, og veggen har jeg truffet for lenge siden. Jeg kan ikke leve uendelig for andre, når barna er voksne har de større forutsetninger for å klare seg selv. Men som ts ønsker jeg også å undersøke medikamentell behandling. 

Anonymkode: eeab6...99a