Vi inviterer alltid, barna og foreldre koser seg, men vi blir aldri invitert tilbake . Hva skal jeg gjøre ?

[AnonymBruker]

Jeg må lufte er sårt tema . Jeg har to barn, eldste født i 2018. Han er en helt normalt, morsom, sprek  gutt, men litt forsiktig. Han leker med mange forskjellige i barnehagen og er glad og har venner.

vi har helt siden 2 års alderen invitert venner på besøk, bli med på lekeland/tur/utflukter osv.. Både de og foreldrene koser seg og takker ofte ja . 
MEN vi blir ALDRI invitert tilbake . Så lenge vi tar initiativ går det greit, men gjør ikke det skjer ingenting. 
Vi vet de andre treffes fordi pluselig møter vi en gjeng fra årskullet hans barnehagen som er sammen med foreldrene sine . Eller at de svarer nei til å komen fordi de er allerede på besøk hos «per» , men foreldrene til «per» har ikke invitert oss selvom per og gutten vår er gode venner 

hva betyr dette for fremtiden? Er dette starten på hvordan tint vil bli? At gutten vår på sikt blir utenfor ? Eller at vi må fortsette å invitere og invitere selcom det er sårt å alri få boe tilbake?bør vi flytte herfra og starte på nytt i annen by/sted? 

både jeg og mannen min er innflyttere her vi bor. Jeg ble utfryst og plaget steder jeg kommer fra(langt unna, foreldrene til barna her vet ikke min fortid)  I voksen har jeg klart å få et fåtall varige vennskap, men aldei noe vennegjeng. Ingen jentegjeng osv. Her vi flyttet har jeg mange hyggelige kollegaer og bekjente , men ingen venner. De har sine venner og nettverk så jeg har på en måte funnet forsoning med det. Det er ikke meningen jeg skal ha venner.Mannen min har et greit med nettverk, men ingen av de har barn.

Men jeg hadde aldri trodd min dårlige sosiale status og skulle gå utover barnet mitt . Han er lykkelig og glad nå uvitende om at de andre treffer hverandre men han ikke blir inkludert. Hva kan man gjøre for å snu dette? Er det desverre slik det er? 

Hva skal jeg gjøre? Jeg føler dette er min skyld. Jeg vil at barna mine skal få lykkelig barndom med venner, nettverk og slipper den utfryst ensomme følelsen jeg hadde hele barndommen 

Anonymkode: e82a6...db2

[AnonymBruker]

Hva så om du bare inviterer? De kommer tross alt på besøk. De andre foreldrene og vennene må faktisk kunne besøke andre uten at du skal tolke dette negativt. 

Alle leker ikke med alle hele tiden. Det er greit å lære barna at de kan leke sammen, men også bare to og to. Det betyr ikke at ditt barn ikke blir inkludert, men at de lærer at det er helt greit det å.

Her er mine barn på 6 og 9 og venner rundt sånn. De sier i fra hvis de bare ønsker å ha alene tid med en venn. Andre ganger er de en hel gjeng.

Huset vårt er samlingspunkt og alle kommer hit. Jeg er den som tar med venner på ting osv. Fordi jeg syns det er koselig 😊 Jeg gjør det IKKE fordi jeg har en forventning om det skal skje andre veien. 

Du er nok preget din fortid og overfører dette til ditt eget barn.

Anonymkode: 36f69...179

[Lindsay Bluth]

Jeg synes det høres ut som du gir barnet ditt mange gode opplevelser med andre. Når de begynner på skolen avtaler de mer seg i mellom og er ikke så avhengige av at foreldrene ordner det. Så lenge han er morsom å være sammen med så kommer det sikkert til å gå helt fint.

 

Det kan være vanskelig å være ny en plass, hvertfall når mange kjenner hverandre fra før, man blir kanskje ikke like naturlig invitert. Prøv å ikke les så mye inn i at de andre møtes uten dere, noen er bedre på å ta initiativ enn andre. Jeg synes du skal fortsette som du gjør og kanskje også prøve å finne noen ting som du liker å gjøre for deg selv, utenfor familien. Kanskje det hadde vært fint med noen egne venner, en egen hobby? Det hadde kanskje gjort den sårheten litt mindre?

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har to bhg barn, en populær (gutt) og en som ikke er det (jente). Får melding hele tiden fra foreldrene som vil at barnet deres skal leke med sønnen min på fritiden. Synes det blir for mye mas, så får aldri sjansen til å ta initiativ tilbake.

Men har aldri fått noen melding om at noen vil møte datteren min. Synes det et veldig sårt. Henter jeg tar initiativ, men føler veldig på at de egentlig ikke vil. Føler også at det blir litt unaturlig siden de ikke leker sammen i bhg.

Heldigvis leker barna mine veldig godt sammen. Og jeg har mange venner med barn på sammen alder, som gjerne vil møtes. Men litt sårt at ingen fra bhg tar initiativ angående datteren min. Føler at jeg tar det litt personlig og føler meg upopulær selv.

Anonymkode: 8f23a...3ec

[fru Alving]

Tror du legger litt mye i dette. Du har en fireåring og han er vel gjerne sosial med andre på samme alder. Ganske mange med fireåringer har også et eldre eller yngre barn og står midt i den mest krevende småbarnstiden. Og alle har ikke overskudd til å invitere og ta initiativ.

Supert at du gjør det og fortsett bare med det. Om ikke så alt for lenge vil det gå mer gjennom barna selv og foreldrene kan ikke styre så mye. Bare fortsett å være en ressursperson, inviter og inkluder så har nok bana dine alle muligheter til å finne gode vennskap.

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det ts og har det litt samme selv inviterer men blir ikke invitert tilbake.  Utrolig sårende og trist for barna. Slik hadde jeg det en periode i  barndommen så jeg kjenner igjen følelsen. 

Anonymkode: 1c3df...592

[AnonymBruker]

Wow, syns allerede du er svært aktiv med en såpass liten unge. Har barn født i 2018&2021 selgv..Her er det forholdsvis lange dager i bhg og jobb, når helgene kommer ønsker vi ofte familieuflukter da vi føler for å ha litt kvalitetstid bare oss,  eller å være sammen med besteforeldre . For ikke å snakke om ettermiddagene etter jobb/bhg. Tenker at med mindre de spør aktivt om det så får de stort sett oppfylt lekebehov med andre barn i bhg når de er så små. Tror det gjelder for veldig mange. 
 

men jeg ville tenkt i din situasjon: bare inviter videre du, etterhvert vil jeg tro barna selv finner de som de genuint vil leke med og da ordner jo mye seg selv

Anonymkode: 31740...d97

[AnonymBruker]

Er det kun en liten skole på stedet dere bor slik at det ikke blir andre nye elever?

Av erfaring så endres lekevenner fra bhg til skolealder. Men vi bor i by, da hvor det er flere klasser på alle trinn i alle skoler. 

Anonymkode: cfc7a...d90

[AnonymBruker]

Tror ikke du trenger å være så bekymret, slikt går seg jo til av seg selv når de blir eldre, går på skolen og fikser dette med venner uten hjelp av oss voksne. Selv er jeg lite interessert i å henge med mitt barn venners foreldre, det gir meg ingenting men når han var liten så måtte jeg jo bli med. Nå er jeg sjelden med når jeg blir invitert, bare når jeg føler jeg må... 😄 

Anonymkode: f68b0...32c

[AnonymBruker]

Barnet ditt er bare 4 år… det kommer til å bedre seg. Mine er 6-14 år og de vi er mest sammen med er en familie som flyttet hit for 1-2 år siden, med barn på samme alder. Man vet aldri hva fremtiden bringer. Hadde ikke stresset om jeg var deg

Anonymkode: ca8d7...603

[AnonymBruker]

Fortsett å invitere. Jeg er en av de som syns det er hyggelig å bli invitert men ikke alltid er like god/rask nok på å invitere tilbake. Blir det slik over tid så spør gjerne noe sånt "kanskje vi kan være hos dere neste gang" e.l

Anonymkode: c8451...e7e

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har to bhg barn, en populær (gutt) og en som ikke er det (jente). Får melding hele tiden fra foreldrene som vil at barnet deres skal leke med sønnen min på fritiden. Synes det blir for mye mas, så får aldri sjansen til å ta initiativ tilbake.

Men har aldri fått noen melding om at noen vil møte datteren min. Synes det et veldig sårt. Henter jeg tar initiativ, men føler veldig på at de egentlig ikke vil. Føler også at det blir litt unaturlig siden de ikke leker sammen i bhg.

Heldigvis leker barna mine veldig godt sammen. Og jeg har mange venner med barn på sammen alder, som gjerne vil møtes. Men litt sårt at ingen fra bhg tar initiativ angående datteren min. Føler at jeg tar det litt personlig og føler meg upopulær selv.

Anonymkode: 8f23a...3ec

Godt innspill. 

Ts: lar du de andre foreldrene komme med intitiativ til å invitere, eller er du for raskt ute med invitasjoner?

[AnonymBruker]

Jeg tror de setter pris på å bli invitert, men bare ikke er FLINK til å invitere tilbake. Jeg tror IKKE dette betyr at de ikke liker deg eller ditt barn. Dette er noe jeg tror du frykter pga fortiden din. Men jeg tror ikke det er sant nå. Så bare fortsett å invitere slik at barnet ditt vil ha disse vennskapene. Og du også kanskje etterhvert ❤️

Anonymkode: 31b8e...448

[AnonymBruker]

Jeg tenker at så lenge de faktisk kommer når du inviterer er det et godt tegn. Jeg har også et barn født i 2018, samt et yngre barn, og jeg har ikke overskudd til å ta initiativ til denslags enda. Kanskje når de blir litt større? Samtidig vil man se at vi tilbringer mye tid med "Per" og hans familie fordi vi er barndomsvenner og det faller seg naturlig å bruke helgene sammen - det kan jo være noe tilsvarende hos de foreldrene du nevner? Det betyr ikke at vi ikke liker dere "nye", men at det er hakket mer krevende å være med folk vi ikke kjenner noe særlig mens hos foreldrene til Per kan vi slenge oss i sofaen og bare slappe av mens barna leker.

Anonymkode: 2e4f5...319

[AnonymBruker]

Er litt i samme båt selv, mine barn blir heller «aldri» invitert med andre barn hjem. 🤷‍♀️ (Dvs. at yngste født i 2018 har vært med noen hjem en gang, og eldste født i 2016 kanskje to eller tre ganger. 🤷‍♀️) Vi inviterer barn med hjem langt oftere enn barna har blitt invitert bort, for å si det sånn, og jeg forstår på barna at andre ofte blir med noen hjem. 🤷‍♀️ Jeg tror ikke mine barn er spesielt krevende å ha på besøk heller, i alle fall ikke yngste. Et av barna som har vært med oss hjem flere ganger er langt mer krevende, og blir etter hva jeg har forstått invitert med andre hjem rett som det er. 🤷‍♀️ Så hva som er årsaken aner jeg rett og slett ikke, og det er jo litt trist å invitere i hytt og pine men aldri bli invitert tilbake. 
Jeg har også tatt kontakt med mødre for å invitere deres barn med våre hjem, og de sier de skal ta sende melding for å avtale nærmere men så hører jeg aldri noe. 🤷‍♀️

Anonymkode: 66672...adb

[AnonymBruker]

Av sønnens venner så er det noen som aldri inviterer hjem. Sønnen har kjent gutten i 10 år, men knapt vært inne i huset. Noen foreldre synes det er ubehagelig å invitere hjem (føler det er trangt/stygt/rotete osv, men er glad for å bli invitert.  Har man også flere barn blir det ekstra vanskelig å følge opp med å invitere. Oftest er det ikke noe ondsinnet, men overskuddet til å gjøre det lille ekstra med å invitere noen er bare ikke tilstede.   Ja, man føler seg dritt når man er mer på tilbudsiden, men det går an å leve med.

Anonymkode: 72c45...5ed

[AnonymBruker]

Litt samme situasjon her, med barn som aldri blir invitert tilbake, selv etter gjentatte invitasjoner hit og selv om andre barn blir invitert hjem til de andre. 

Jeg tror egentlig (etter å ha følt veldig på at det måtte være noe galt med oss), at barnet mitt er av den litt forsiktige typen som ikke selv ber om å få være med hjem, i tillegg til at h*n kanskje heller ikke er noens førstevalg selv om h*n har flere venner. Legg på at vi foreldre er hakket mindre frampå enn mange, så tror jeg rett og slett vi blir litt glemt.

Etter et par år på denne måten løsnet det nemlig litt, da barnets venn selv begynte å etterspørre besøk av vårt barn.  

Anonymkode: 622e6...4a2

[AnonymBruker]

Vi har fire barn, og vi ORKER bare ikke det evige maset på fritiden om å finne på ting. 
 

Ettermiddagene er korte, og skal vi unngå stress, kan vi ikke styre mer enn nødvendig. Derfor sier vi konsekvent nei til bli med hjem/ møtes osv for barna i barnehagen. Det betyr ingenting, for de skal ikke på samme skole uansett. 
 

En annen grunn til å so nei, er at det forventes at vi inviterer tilbake - de har vi ikke kapasitet til for tiden. 
 

Med travle jobber og mange barn, må vi prioritere. De små henger med og koser seg uansett, de trenger ikke noe opplegg på fritiden for å ha en god oppvekst.

Anonymkode: f173c...607