AnonymBruker Skrevet 28. august 2022 #1 Skrevet 28. august 2022 Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 8 år. Vi har fra starten av alltid hatt et «turbulent» forhold, og jeg vet at dette er i hovedsak på grunn av meg. Før dette forholdet var jeg i et annet forhold hvor jeg ble psykisk og fysisk mishandlet, han var utro og løy mye. Jeg ble sammen med min nåværende kjæreste i underkant av et år etter min forrige forhold. Problemet var at jeg satt med mye traumer og bekymringer etter mitt forrige forhold og endte opp med å få et enormt kontrollbehov over min nye kjæreste. Det kunne være hvor lenge han var ute, hvem han var med, hva han gjorde osv.. Også mye sjalusi inni bildet. Jeg vet at dette var tungt for han og det ble mye krangling. Han har også sagt at han mistet venner på grunn av dette. Jeg følte meg derimot mye misforstått og følte ikke at han «støttet meg» i de problemene jeg hadde.. jeg var jo ikke slik som dette på grunn av han, og jeg ønsket ikke å være slik.. Alt jeg ønsket var at vi gjerne kunne ha jobbet med dette sammen og finne løsninger på hvordan vi sammen kunne takle mine problemer. Han mente at dette måtte jeg finne ut av selv fordi han skulle ikke bli «straffet» pga. mine problemer. Jeg skjønner jo egentlig det, for det var tross alt mine problemer, men jeg følte meg ganske alene.. Med tiden har vi fått ett barn sammen og jeg har klart å legge mye av kontrollbehovet mitt bort og jeg jobber med meg selv hver gang det er en situasjon som jeg kjenner at jeg ville reagert på. De siste årene har det vært lite av slike situasjoner og jeg aksepterer at han skal få ha sitt eget liv og gjøre hva han vil osv. Jeg skjemst og blir flau over hvordan jeg behandlet han i begynnelsen. Jeg liker ikke å snakke om det fordi jeg angrer så fælt og skulle ønske jeg på den tiden klarte å se han for den fine mannen han var. Dette har jeg sagt til han mange ganger, jeg har lagt meg helt flat. Mitt problem nå er at at kjæresten min holder min tidligere oppførsel mot meg og bruker dette som argument i hver krangel vi har. Jeg skjønner at han er sint for mine tidligere feil, og jeg er veldig lei meg for sånn jeg oppførte meg.. Men likevel så føler jeg det er urettferdig at min «gode» oppførsel de siste årene ikke har noen uttelling.. Om jeg blir sint for noe nå får jeg alltid høre at «det er ingenting i forhold til det du har gjort tidligere mot meg» Er det helt urimeligt av meg å syns at dette ikke er greit? Jeg tenker at han har valgt å bli i forholdet, han har valgt å få barn med meg, kjøpe hus osv. Da tenker jeg at han også må klare å legge bak seg tidligere problemer og heller se på hva som er blitt bedre. Samtidig skjønner jeg at han kanskje også har traumer, på samme måte som jeg hadde fra mitt forrige forhold.. Anonymkode: 1d19b...3bb
AnonymBruker Skrevet 28. august 2022 #2 Skrevet 28. august 2022 Du kunne selv ha tatt ansvar for å skaffe deg hjelp om du levde med traumatiske minner. Istedet lot du alt gå ut over ham. Og nå har du skaffet deg ris til egen bak fordi han behandler deg slik basert på ting du faktisk har gjort mot ham. Anonymkode: 6ab85...b0a
AnonymBruker Skrevet 28. august 2022 #3 Skrevet 28. august 2022 Du kan ikke knuse en vase og så forvente at den skal bli hel igjen. Anonymkode: 3cb44...e22
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå