Noen andre med foreldre som er lite engasjert?

[Prelunia]

Noen andre som har foreldre som er lite engasjert , og tar lite kontakt med dere i voksen alder ? Altså uten at det ligger noe alvorlig i bunn ( som psykisk ustabil , valg om å ikke ha kontakt osv.).

Mine foreldre tar svært lite kontakt med meg,  og er omtrent aldri på besøk. Kan stille opp som pass noen ganger i året ( og da er de flinke med barna altså). Jeg kan ringe mamma uten at hun tar telefonen,  så tar det 4-5 dager før hun ringer opp igjen. De inviterer så godt som aldri oss til seg, eller spør om å være med barna. 

Tidligere hadde jeg en del kontakt med de, og var på besøk med det eldste barnet , og snakket masse med de. Så skilte de seg , og fikk ny kjæreste,  og etter det har de levd et helt eget liv. 

Foreldrene til samboeren min er mye mer engasjerte. Ringer av og til for å høre hvordan ting går, moren hans ringer meg oftere enn min egen mor for å høre hvordan det går med meg og barna, og er generelt interessert i livene våre. Vi blir invitert på middag jevnlig, de kommer på besøk på bursdager osv. 

Jeg ser at mange av venninnene mine drar på turene med mødrene /fedrene sine, spiser middager sammen osv. Og synes dt er sårt.. 

Jeg vet jo at jeg ikke kan forvente at foreldrene mine engasjerer seg i livet mitt når jeg er voksen.. Og de må selvsagt få lov til å ha sitt eget liv. Jeg synes bare det er litt sårt. I hvert fall når jeg kanskje ringer en gang hver andre uke, og de bruker flere dager på å svare. Pluss at de nesten aldri tar kontakt.. 

Noen andre som har det sånn ? Og som synes det er sårt ?

Endret 28. august 2022 av Prelunia

[AnonymBruker]

Prelunia skrev (6 minutter siden):

Mine foreldre tar svært lite kontakt med meg,  og er omtrent aldri på besøk. Kan stille opp som pass noen ganger i året ( og da er de flinke med barna altså). Jeg kan ringe mamma uten at hun tar telefonen,  så tar det 4-5 dager før hun ringer opp igjen. De inviterer så godt som aldri oss til seg, eller spør om å være med barna. 

Jeg har foreldre som har nærmest null engasjement, men synes fortsatt det er spesielt at moren din aldri tar telefonen og  bruker 4-5 dager før hun ringer deg opp igjen. 

Prelunia skrev (11 minutter siden):

Noen andre som har det sånn ? Og som synes det er sårt ?

Foreldrene mine viser omtrent null engasjement. Vil ikke si det er sårt, men synes det er flaut når andre spør om foreldrene mine. For det er ikke så lett å forklare situasjonen og jeg ønsker heller ikke å gå i detalj i hverken forholdet til mine foreldre eller hva slags personlighet de har. Mine foreldre er svært spesielle. Nærmest de eneste gangene de vil ha kontakt er når de ønsker tjenester. Og det gjør det bare enda mer spesielt at jeg føler de snylter på meg. 

Anonymkode: 8cb07...1e0

[AnonymBruker]

Ja, sånn er det her også. Og når vi snakkes er mamma mer interessert i å fortelle enn å lytte. Hun avbryter meg når jeg forteller om noe som skjedde på jobben, for å fortelle noe som hun har opplevd eller hørt av noen andre. Hun stiller sjeldent spørsmål om meg. 

Pappa ringer aldri og de begge har som regel besøk av barnebarn eller mine søsken. Så de har egentlig ikke tid til å snakke med meg. Jeg bor langt unna og kan derfor ikke dra på besøk mer enn et par ganger i året. De har besøkt meg to ganger på de 11 årene siden jeg flyttet. Jeg har en annen søster som også bor like langt unna som de har besøkt minst en gang i året i det samme tidsrommet. Men hun har barn da. 

Det er alltid jeg som ringer mamma, selv når jeg lar være i over en måned i strekk. Hun ringer aldri meg. Selv om jeg vet at hun pleier å ta en ringerunde til mormor, min søster og venninner ca et par ganger i måneden. Men den lista er ikke jeg på. Eller er jeg bare for langt ned på lista til at hun rekker å ringe meg. Hun ringte meg en gang og sa at det var fordi søsteren min (som satt på tbanen rett foran meg) hadde glemt telefonen hjemme. Derfor kunne hun heller ringe meg. Jada, takk. Følte meg veldig inkludert. 

 

Har kuttet de ut nå og er veldig glad for det. 

Anonymkode: 106db...d08

[AnonymBruker]

Mine foreldre er ikke så veldig engasjert. De tar lite initiativ. De har krevende jobber og er under 60. 

I over 10 år har jeg jobbet hardt for å samle familien minst en gang i måneden. Foreldrene mine ringer meg aldri. 

De siste årene med pandemi, små barn som nå er 6 og 3, og relativt krevende jobb, har gjort at jeg ikke har orket å invitere eller planlegge mye, det krever en del innsats. Det har ført til at vi i år har foreldrene mine to dager i Påsken, en helg i mai, en tilfeldig søndag og en uke i sommerferien.

De har aldri spurt om å få passe barna. Jeg har spurt om pass en kveld ca ti ganger i løpet av 7 år, og de har sagt ja halvparten av gangene.

Foreldrene mine er veldig glad i oss og vi i dem, men det er på deres premisser. Vi kjenner på litt mer overskudd nå som barna blir større, så mulig jeg tar opp igjen innsatsnivået mitt etterhvert.

Jeg har grått mye over deres lave engasjement. Trodde de kom til å bli slik mine egne besteforeldre var, men det er stor forskjell.

Svigers er veldig engasjert. 

 

Anonymkode: 611b1...b3a

[AnonymBruker]

Svært lite engasjerte. Eldste barnet mitt er nå 10 år, de har tatt iniativ en gang og da overnattet han en natt. Begge er pensjonister, og begge jobber i frivillige organisasjoner heller enn å brukt tid på barnebarna som bor i samme by.

I løpet av ett år ser vi de maks fire/fem ganger og som oftest fordi de da blir invitert i bursdag til barna.

Det er trist, vondt og flaut. Og jeg er så inderlig misunnelig på de som har nært forhold til sine foreldre, og har foreldre som genuint bryr seg om barnebarna og ønsker å bli kjent med de. Jeg vet hvordan jeg ALDRI skal bli som bestemor. 

Anonymkode: 51950...ba3

[Prelunia]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Svært lite engasjerte. Eldste barnet mitt er nå 10 år, de har tatt iniativ en gang og da overnattet han en natt. Begge er pensjonister, og begge jobber i frivillige organisasjoner heller enn å brukt tid på barnebarna som bor i samme by.

I løpet av ett år ser vi de maks fire/fem ganger og som oftest fordi de da blir invitert i bursdag til barna.

Det er trist, vondt og flaut. Og jeg er så inderlig misunnelig på de som har nært forhold til sine foreldre, og har foreldre som genuint bryr seg om barnebarna og ønsker å bli kjent med de. Jeg vet hvordan jeg ALDRI skal bli som bestemor. 

Anonymkode: 51950...ba3

Ja , jeg merker også at jeg synes det  er litt flaut... Kjenner igjen alt du skriver. Har du prøvd å si noe ? Eller reagerer mannen din på foreldrene dine?

Men her var foreldrene til moren min like fraværende,  allerede fra mamma var 16. Jeg husker at mamma sa så mange ganger at hun gledet seg til turer og opplevelser sammen med oss når vi ble store, og barnebarn.. Så hun må jo ha følt litt det samme selv , men endte likevel opp med å bli ganske lik. Hun var dedikert og mye sammen med oss da vi var små. Så skjønner jo at hun ønsker sitt eget liv nå også.. 

Endret 28. august 2022 av Prelunia

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Prelunia said:

Men her var foreldrene til moren min like fraværende,  allerede fra mamma var 16. Jeg husker at mamma sa så mange ganger at hun gledet seg til turer og opplevelser sammen med oss når vi ble store, og barnebarn.. Så hun må jo ha følt litt det samme selv , men endte likevel opp med å bli ganske lik. Hun var dedikert og mye sammen med oss da vi var små. Så skjønner jo at hun ønsker sitt eget liv nå også.. 

Ikke meg du siterer, men jeg har også fraværendene mor. Mamma snakket ofte om at hennes mor var fraværende og kritiserte henne for det, samtidig som hun selv ble like fraværende. Rart hvordan man kan bli den man kritiserer. 

Anonymkode: fc959...be9

[Prelunia]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke meg du siterer, men jeg har også fraværendene mor. Mamma snakket ofte om at hennes mor var fraværende og kritiserte henne for det, samtidig som hun selv ble like fraværende. Rart hvordan man kan bli den man kritiserer. 

Anonymkode: fc959...be9

Ja... Må si jeg tenker ekstra på den siste setningen. Håper ikke jeg blir det også 😳 Skal være ekstremt bevisst på det.  Tenker du også over det? Og er redd for å bli sånn?

Men foreldrene mine var jo egentlig veldig engasjerte, og jeg snakket med mamma om alt før de skilte seg og fikk nye kjærester for 5-6 år siden.. 

Endret 28. august 2022 av Prelunia

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Prelunia said:

Ja... Må si jeg tenker ekstra på den siste setningen. Håper ikke jeg blir det også 😳 Skal være ekstremt bevisst på det.  Tenker du også over det? Og er redd for å bli sånn?

Men foreldrene mine var jo egentlig veldig engasjerte, og jeg snakket med mamma om alt før de skilte seg og fikk nye kjærester for 5-6 år siden.. 

Jeg endte faktisk med å få ett av karaktertrekkene jeg gjorde narr av mine foreldre hadde. Tok mange år før jeg selv så det. Dette med selvinnsikt er ikke alltid så lett. Man finner alltid noen grunner for hvorfor det er greit at jeg gjør dette selv om det ikke var greit når andre gjorde det. 

Så nå prøver jeg å bli mer observant på hvordan andre kan oppfatte meg. 

Anonymkode: fc959...be9