Kreve bidrag av far, når han ikke er enig i det nye samværet?

[AnonymBruker]

Vi har et barn på 16 år som ønsker å bo kun hos meg, og dra til far annenhver helg. Far vil ikke dette, men barnet nekter å være hos far. Hn vil ikke en gang snakke med far for tiden. Det er en lang, lang historie bak her som jeg ikke skal gå inn på nå, men barnet har det best slik som det er nå med samvær hos far annenhver helg. Dette er også med støtte av bla bup. Dette er helt nytt, hn har frem til for ca 2 uker siden hatt ca 30/70 samvær. 

Det er dyrt med en ungdom og jeg har hele tiden stått for de fleste utgifter, også når vi hadde 50/50-deling. Da har barnet tatt med seg klær og alt annet med seg til far herfra da far og stemor insisterer på en klesstil som ikke passer barnet. Barnet får heller ikke ta med seg ting og klær fra far hjem hit. En gang fikk hn mye kjeft av stemor fordi hn hadde med en treningsbukse hit.

Uansett, det har vært utgifter ifm oppstart på videregående, nå trenger hn nye sko da hn har hull i skoene, det nærmer seg høst og hn trenger ny jakke osv..

Jeg vil be om bidrag fra far og iflg bidragskalkulatoren skal jeg ha ca 5400kr. Jeg har lyst til å ta det opp med han, og be om et lavere beløp, for å være grei. Men jeg ser for meg at han blir rasende..

Vi får heller ikke snakket om samværet fordi han nekter å snakke med meg, så vi kommer ingen vei. Så jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre videre..

Anonymkode: 56493...505

[AnonymBruker]

Ta bidraget via nav så slipper du å forholde deg til ham. Dere har ikke akkurat et godt samarbeid fra før, så at han blir rasende hadde jeg gitt en lang f i. 

Anonymkode: a9f38...e9c

[AnonymBruker]

Når det er såpass "bentent" og samarbeidet er vanskelig, så er det kun en løsning:

Få NAV til å beregne og kreve inn bidraget. Da blir det rettferdig for alle parter, så fremt NAV ikke begår saksbehandlingsfeil (noe de gjorde i mitt tilfelle, for de klarte å sette bidraget til 110% av inntekten min 🤣)

Anonymkode: 3408e...c0b

[AnonymBruker]

Ta det gjennom NAV. Ryddigst når det er slik. 

Anonymkode: 67744...3c5

[AnonymBruker]

Sier det samme som de over; ta det via NAV. Om mannen blir rasende så spiller det ingen rolle.

Da min tenåring ble 15 ville hun selv bo hos meg fast og det respekterte far, og da søkte jeg NAV om å få fastsatt bidraget. Han ville betale en mye lavere sum og mente han var raus, men NAV mente noe annet og kom til enda mer enn til og med mitt forslag.  

Anonymkode: 7e890...8bd

[AnonymBruker]

Har dere samværsavtale fra før, så gjelder den inntil ny er underskrevet, og det er den som er utgangspunktet for bidrag.

Det er dere som foreldre som må bli enige om fremtidig samvær, og videre bli enige om eventuelt bidrag. Om dere ikke klarer å bli enige om bidrag, kan NAV kobles inn, men samværsavtalen er med å bestemmer størrelsen. 

Barnet har rett til å bli hørt, så kanskje best å ta det via FVK.  At foreldrene samarbeider godt, er det beste for barnet også. 

Anonymkode: 11ee3...a5a

[AnonymBruker]

Takker for svar, kanskje jeg bare skal ta det via nav.. Jeg syns bare det er så dumt å sette i gang alt dette, uten å i det hele tatt å ha snakket med han. 

Han kommer jo ingen vei med å bare nekte på endringene, og ikke snakke med meg?

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Har dere samværsavtale fra før, så gjelder den inntil ny er underskrevet, og det er den som er utgangspunktet for bidrag.

Det er dere som foreldre som må bli enige om fremtidig samvær, og videre bli enige om eventuelt bidrag. Om dere ikke klarer å bli enige om bidrag, kan NAV kobles inn, men samværsavtalen er med å bestemmer størrelsen. 

Barnet har rett til å bli hørt, så kanskje best å ta det via FVK.  At foreldrene samarbeider godt, er det beste for barnet også. 

Anonymkode: 11ee3...a5a

Vi har ikke en nedskrevet avtale, det har vi ikke hatt på sikkert 10-12 år.

Ungen er 16 år, så hn bestemmer vel selv hvor hn vil bo? Far og jeg kan ikke bli enig om noen ting så lenge han ikke snakker med meg? Jeg støtter ungdommen i å flytte hit fast, det er det som er best for hn. 

Jeg har prøvd å samarbeide med han i alle år, men man må faktisk være to om det, jeg kan ikke gjøre det alene..

Anonymkode: 56493...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Har dere samværsavtale fra før, så gjelder den inntil ny er underskrevet, og det er den som er utgangspunktet for bidrag.

Det er dere som foreldre som må bli enige om fremtidig samvær, og videre bli enige om eventuelt bidrag. Om dere ikke klarer å bli enige om bidrag, kan NAV kobles inn, men samværsavtalen er med å bestemmer størrelsen. 

Barnet har rett til å bli hørt, så kanskje best å ta det via FVK.  At foreldrene samarbeider godt, er det beste for barnet også. 

Anonymkode: 11ee3...a5a

Dette stemmer ikke.

Dersom man oppgir annet enn hva som var i siste avtale, så er det tilstrekkelig å sannynsliggjøre sine påstander.

En 16-åring bestemmer selv mengden samvær. Det ts kan gjøre, er at barnet drar til feks helsepersonell og forteller der hva som er det faktiske samværet også skriver de en bekreftelse på hva barnet forteller. Dette står  også i https://lovdata.no/nav/rundskriv/r55-02-for

Det vil ofte være vanskelig for bidragsmottakeren å klart bevise eller dokumentere at den bidragspliktige ikke følger opp samværsavtalen/-avgjørelsen i den grad at samværet med barnet hører inn under den samværsklassen som følger av avtalen/avgjørelsen. Det som skal bevises etter andre ledd, er at en tidligere inngått avtale eller fastsettelse ikke følges. Selv om forskriften bruker uttrykket klart beviser, gjelder det alminnelige overvektsprinsippet, dvs. at avgjørelsen må bygge på det som etter en samlet vurdering framstår som mest sannsynlig. Det kan etter omstendighetene være klart bevist at avtalen ikke følges, men være problematisk å fastslå hva som er faktisk samvær, eller om det er noe samvær i det hele tatt.

Når det gjelder uttalelser fra barn under 18 år bør det vises forsiktighet ved bruken av disse som bevis for eller mot samvær. Barn kan i denne sammenheng være i en lojalitetskonflikt mellom foreldrene. Ved å legge avgjørende vekt på barns uttalelser vil presset på barna i slike situasjoner kunne øke. En uttalelse fra barnet kan tillegges økende vekt etter som barnet nærmer seg myndighetsalderen. Denne praksisen er i tråd med Sivilombudsmannens uttalelser i sak 2011/901. Der uttalte ombudsmannen blant annet:

«I en tidligere sak (2010/1851) har jeg uttalt at jeg mener barnets uttalelser må kunne tillegges bevisverdi når barnet nærmer seg alderen der det selv får partsstatus i saken. Med henvisning til at en skriftlig bekreftelse fra bidragsbarn over 18 år i henhold til Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv anses som tilstrekkelig bevis, mente jeg at også bidragsbarnets mening må tillegges økende vekt jo nærmere det kommer denne alderen.

Barnet i sak 2010/1851 var på tidspunktet for uttalelsen om samværet 17 år gammelt. I sak 2011/901 var barnet 15 år da uttalelsen om samværet ble gitt og uttalelsen ble ikke vektlagt i samme grad.

Det har i tillegg betydning i hvilken sammenheng uttalelsen er gitt. En uttalelse om samværet gitt til en offentlig person/instans bør tillegges mer vekt enn en uttalelse som er sendt inn som vedlegg til bidragsmottakers eller bidragspliktiges klage.

Anonymkode: 2e0e2...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Dette stemmer ikke.

Dersom man oppgir annet enn hva som var i siste avtale, så er det tilstrekkelig å sannynsliggjøre sine påstander.

En 16-åring bestemmer selv mengden samvær. Det ts kan gjøre, er at barnet drar til feks helsepersonell og forteller der hva som er det faktiske samværet også skriver de en bekreftelse på hva barnet forteller. Dette står  også i https://lovdata.no/nav/rundskriv/r55-02-for

Det vil ofte være vanskelig for bidragsmottakeren å klart bevise eller dokumentere at den bidragspliktige ikke følger opp samværsavtalen/-avgjørelsen i den grad at samværet med barnet hører inn under den samværsklassen som følger av avtalen/avgjørelsen. Det som skal bevises etter andre ledd, er at en tidligere inngått avtale eller fastsettelse ikke følges. Selv om forskriften bruker uttrykket klart beviser, gjelder det alminnelige overvektsprinsippet, dvs. at avgjørelsen må bygge på det som etter en samlet vurdering framstår som mest sannsynlig. Det kan etter omstendighetene være klart bevist at avtalen ikke følges, men være problematisk å fastslå hva som er faktisk samvær, eller om det er noe samvær i det hele tatt.

Når det gjelder uttalelser fra barn under 18 år bør det vises forsiktighet ved bruken av disse som bevis for eller mot samvær. Barn kan i denne sammenheng være i en lojalitetskonflikt mellom foreldrene. Ved å legge avgjørende vekt på barns uttalelser vil presset på barna i slike situasjoner kunne øke. En uttalelse fra barnet kan tillegges økende vekt etter som barnet nærmer seg myndighetsalderen. Denne praksisen er i tråd med Sivilombudsmannens uttalelser i sak 2011/901. Der uttalte ombudsmannen blant annet:

«I en tidligere sak (2010/1851) har jeg uttalt at jeg mener barnets uttalelser må kunne tillegges bevisverdi når barnet nærmer seg alderen der det selv får partsstatus i saken. Med henvisning til at en skriftlig bekreftelse fra bidragsbarn over 18 år i henhold til Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv anses som tilstrekkelig bevis, mente jeg at også bidragsbarnets mening må tillegges økende vekt jo nærmere det kommer denne alderen.

Barnet i sak 2010/1851 var på tidspunktet for uttalelsen om samværet 17 år gammelt. I sak 2011/901 var barnet 15 år da uttalelsen om samværet ble gitt og uttalelsen ble ikke vektlagt i samme grad.

Det har i tillegg betydning i hvilken sammenheng uttalelsen er gitt. En uttalelse om samværet gitt til en offentlig person/instans bør tillegges mer vekt enn en uttalelse som er sendt inn som vedlegg til bidragsmottakers eller bidragspliktiges klage.

Anonymkode: 2e0e2...506

Takk! Selv om jeg ikke helt forsto alt, hva betyr dette?🙈😊 I vår situasjon, der far ikke snakker med meg, og ikke vil gå med på endringen. Og barnet vil ikke snakke med han i det hele tatt, fordi han da bare utøver press og spiller på samvittigheten til ungdommen. Kan hn da snakke med fastlegen og få det dokumentert der? Evt fra bup? (Hn er under utredning for angst og adhd. Angsten tror de kommer mye av alt hn har gått gjennom pga far og stemor.) Altså få det dokumentert at hn ikke vil bo hos far, men kun ha helgesamvær? Ikke at jeg helt vet når neste samvær blir da ingen snakker sammen. Jeg prøver å motivere ungdommen til å snakke med far, evt tekste han, men det er helt utelukket ennå. Så alt er ganske fastlåst for tiden..

Anonymkode: 56493...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har ikke en nedskrevet avtale, det har vi ikke hatt på sikkert 10-12 år.

Ungen er 16 år, så hn bestemmer vel selv hvor hn vil bo? Far og jeg kan ikke bli enig om noen ting så lenge han ikke snakker med meg? Jeg støtter ungdommen i å flytte hit fast, det er det som er best for hn. 

Jeg har prøvd å samarbeide med han i alle år, men man må faktisk være to om det, jeg kan ikke gjøre det alene..

Anonymkode: 56493...505

Ja, det kan hun.

Anonymkode: 7e890...8bd

[AnonymBruker]

Når du har fylt 16 år kan du bestemme selv om du vil bo hos moren eller faren din.

Anonymkode: 7e890...8bd

[Gjest rabrabara]

Det gjør du bare! Når stemor kjefter fordi barnet tok m en joggebukse… Hn kom vel neppe naken til dem heller.. utrolig smålig. Gjør som de sier her: søk bidrag via nav. Ikke skjenk det en tanke. Barnet trenger penger til sko, klær, utstyr og alt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Når du har fylt 16 år kan du bestemme selv om du vil bo hos moren eller faren din.

Anonymkode: 7e890...8bd

Etter barnelovens § 31 har domstolen plikt til å sørge for at alle barn over 7 år blir hørt. Det er faktisk også en bestemmelse som sier at barn under 7 år også kan bli hørt. Men det skal foretas en skjønnsmessig vurdering av om barn under 7 års skal høres ut ifra deres modenhet og evne til å danne egne synspunkter. Det er samtidig viktig å presisere at ingen barn skal tvinges til å uttale seg, men de har rett til å uttale seg dersom de ønsker det.

Høyesterett uttaler at barn, uansett alder og modenhet ikke skal pålegges det ansvar det er å måtte velge mellom sine foreldre.

Helt til man er 18 år er det foreldrene som bestemmer hvem barna skal bo hos, og hvor mye de skal bo hos hver, men når barnet har fylt 7 år, skal det få si sin mening før det blir tatt avgjørelser om dets personlige forhold. Når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

https://www.skilsmisse.net/barn/barn-rettigheter.html

Viktig også som det nevnes over at: «..uttalelser fra barn under 18 år bør det vises forsiktighet ved bruken av disse som bevis for eller mot samvær…».

Det er ikke uvanlig at barn endrer syn på hvem de vil tilbringe tid hos ganske ofte, de er også lettpåvirkelige for manipulasjon, så dette må vurderes i hvert enkelttilfelle.

 

 

Anonymkode: 11ee3...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vi har et barn på 16 år som ønsker å bo kun hos meg, og dra til far annenhver helg. Far vil ikke dette, men barnet nekter å være hos far. Hn vil ikke en gang snakke med far for tiden. Det er en lang, lang historie bak her som jeg ikke skal gå inn på nå, men barnet har det best slik som det er nå med samvær hos far annenhver helg. Dette er også med støtte av bla bup. Dette er helt nytt, hn har frem til for ca 2 uker siden hatt ca 30/70 samvær. 

Det er dyrt med en ungdom og jeg har hele tiden stått for de fleste utgifter, også når vi hadde 50/50-deling. Da har barnet tatt med seg klær og alt annet med seg til far herfra da far og stemor insisterer på en klesstil som ikke passer barnet. Barnet får heller ikke ta med seg ting og klær fra far hjem hit. En gang fikk hn mye kjeft av stemor fordi hn hadde med en treningsbukse hit.

Uansett, det har vært utgifter ifm oppstart på videregående, nå trenger hn nye sko da hn har hull i skoene, det nærmer seg høst og hn trenger ny jakke osv..

Jeg vil be om bidrag fra far og iflg bidragskalkulatoren skal jeg ha ca 5400kr. Jeg har lyst til å ta det opp med han, og be om et lavere beløp, for å være grei. Men jeg ser for meg at han blir rasende..

Vi får heller ikke snakket om samværet fordi han nekter å snakke med meg, så vi kommer ingen vei. Så jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre videre..

Anonymkode: 56493...505

så klart du lar barnet bli hjemme, da får du mer bidrag

Anonymkode: bd150...9ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

så klart du lar barnet bli hjemme, da får du mer bidrag

Anonymkode: bd150...9ca

Nå gjør jo jeg ikke dette pga pengene. For barn og fars del skulle jeg ønske at vi kunne snakke sammen/samarbeide, og at ungdommen kunne hatt et greit forhold til far. Det er en grunn til at ungen har blitt hele 16 år før vi havnet her. 

Anonymkode: 56493...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Nå gjør jo jeg ikke dette pga pengene. For barn og fars del skulle jeg ønske at vi kunne snakke sammen/samarbeide, og at ungdommen kunne hatt et greit forhold til far. Det er en grunn til at ungen har blitt hele 16 år før vi havnet her. 

Anonymkode: 56493...505

👏👏

Anonymkode: 11ee3...a5a