Mor som ikke deltar, men skal ha omsorgen

[AnonymBruker]

Hei! Har en stedatter der mor ikke engasjerer seg. Dette begynner å gå utover jenta. Mor stiller ikke på foreldremøter eller foreldresamtaler, arrangementer på skolen. Følger ikke opp bursdager til medelever, leker eller fritidsaktiviteter. Jeg tviler ikke på at det et nok av kjærlighet der, men så fort det er noe som krever noe ekstra av henne (reisevei, innkjøp et) så er det alltid en unnskyldning for å ikke dukke opp; «Jenta vil ikke», «Jeg har skadet foten», - gjerne noe sykdomsrelatert og at jenta ikke vil. 
 

Mannen og jeg prøver å følge opp så godt vi kan med å tilby kjøring/henting, betalinger, ta igjen lekser etc, men det hjelper ikke. Det er veldig trist å se at hun ikke har aktivitet som de andre barna, at hun faller av faglig på skolen etc. 

Jenta har også mye fravær når hun er hos mor. En dag eller to annenhver uke. Dette skyldes visstnok at mor har glemt å sette på klokke, forsover seg, jenta har vondt i magen eller mor selv er syk og ikke kan levere. 
 

Til tross for dette tviholder hun på hovedomsorgen og trenerer samvær støtt og stadig. 
 

Hvordan forholder man seg til slikt? Hvor mye skal man engasjere seg og forsøke å snakke med mor? Hun blir selvsagt illsint, og det skaper MYE konflikt. Så man kan jo begynne å lure på hva som er riktig å gjøre. 
 

Og før noen halshugger meg: Kommunikasjonen er selvsagt mellom far og mor. Jeg har bare behov for å lufte her 😅

 

Hilsen fortvilet stemor 

Anonymkode: 5e64c...453

[AnonymBruker]

Bare vent… som stemor skal du ikke ytre deg i det hele tatt her inne 🙃 

 

høres ut som en vanskelig situasjon. Har de vært på familievernkontoret?

Anonymkode: b9224...c1f

[AnonymBruker]

Jeg tenker egentlig psykiske problemer. Om du leser gjennom tråden om introverte foreldre som gikk varm her for noen dager siden er det mange foreldre som er slik. Så det kan kanskje være et bedre utgangspunkt for felles forståelse å tenke slik, en at hun "ikke gidder"? 

Antar FVK er prøvd. Mye fravær bør være nok til å bli hørt. 

Anonymkode: 8f73c...95d

[AnonymBruker]

Dokumenter, dokumenter, dokumenter og gå til sak i retten for å få hovedomsorg/mer samvær.

Anonymkode: 93834...f56

[Juniper]

Normalt vil skolen kalle inn mor om fraværet blir urovekkense stort. De vil også varsle barneværnet om de mener det er behov for det.

Har far vært i dialog med skolen?

[AnonymBruker]

Først og fremst bør far ta dette opp med skolen, det kan være skolen er på vippen til å ta grep og en samtale hvor far ytrer bekymring og sitt syn kan være en gavepakke til lærere som vil hjelpe barnet til å få en god skolehverdag.

Anonymkode: ec482...81d

[AnonymBruker]

Hvordan begrunner hun selv at hun skal ha hovedomsorgen? Kan det være økonomisk motivert? 

Anonymkode: 37461...8b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei! Har en stedatter der mor ikke engasjerer seg. Dette begynner å gå utover jenta. Mor stiller ikke på foreldremøter eller foreldresamtaler, arrangementer på skolen. Følger ikke opp bursdager til medelever, leker eller fritidsaktiviteter. Jeg tviler ikke på at det et nok av kjærlighet der, men så fort det er noe som krever noe ekstra av henne (reisevei, innkjøp et) så er det alltid en unnskyldning for å ikke dukke opp; «Jenta vil ikke», «Jeg har skadet foten», - gjerne noe sykdomsrelatert og at jenta ikke vil. 
 

Mannen og jeg prøver å følge opp så godt vi kan med å tilby kjøring/henting, betalinger, ta igjen lekser etc, men det hjelper ikke. Det er veldig trist å se at hun ikke har aktivitet som de andre barna, at hun faller av faglig på skolen etc. 

Jenta har også mye fravær når hun er hos mor. En dag eller to annenhver uke. Dette skyldes visstnok at mor har glemt å sette på klokke, forsover seg, jenta har vondt i magen eller mor selv er syk og ikke kan levere. 
 

Til tross for dette tviholder hun på hovedomsorgen og trenerer samvær støtt og stadig. 
 

Hvordan forholder man seg til slikt? Hvor mye skal man engasjere seg og forsøke å snakke med mor? Hun blir selvsagt illsint, og det skaper MYE konflikt. Så man kan jo begynne å lure på hva som er riktig å gjøre. 
 

Og før noen halshugger meg: Kommunikasjonen er selvsagt mellom far og mor. Jeg har bare behov for å lufte her 😅

 

Hilsen fortvilet stemor 

Anonymkode: 5e64c...453

Hmm

Tenker det kan være diagnose eller depresjon eller noe som gjør at mor er lite motivert? 

Aktivitet kan da barnet ha. Barnet kan ha aktivitet de ukene hun er hos dere. Speideren feks er gjerne annenhvert. Bare fordi mor er sliten, kan dere vel gi barnet aktivitet og handle det hun trenger? Kjør filmkvelder osv. La mor få finne ut av det selv. 

Har dere adhd i familien? 

Anonymkode: 409b9...356

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hvor gammelt dette barnet er.  Men kan kanskje være lurt å ta over mer av omsorgen.  Gjerne dokumenter fravær hos mor osv ta det evnt via fvk , mor selv og evnt kontakt med advokat her. Hvis mor ikke bidrar med grunnleggende for barnet. Er det jo en form for omsorgssvikt her

Anonymkode: 6f076...521

[GammelKaktus]

Hvis mor ikke følger opp skolegang og ellers så må far få fingeren ut og gjøre noe før det er for seint. Hadde jeg vært far så hadde jeg nok gått inn for å ta over omsorgen så jeg hadde tatt kontakt med advokat for å få skikkelig hjelp når mor allerede er vanskelig å ha med å gjøre.

Om mor skulle være introvert eller deprimert er ikke jeg så opptatt av, det viktigste er at barnet blir ivaretatt på en skikkelig måte og det blir hun ikke nå.

[Mt3]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker egentlig psykiske problemer. Om du leser gjennom tråden om introverte foreldre som gikk varm her for noen dager siden er det mange foreldre som er slik. Så det kan kanskje være et bedre utgangspunkt for felles forståelse å tenke slik, en at hun "ikke gidder"? 

Antar FVK er prøvd. Mye fravær bør være nok til å bli hørt. 

Anonymkode: 8f73c...95d

Skal introvert være en grunn til å ikke få barnet på skolen, ikke følge opp lekser, ikke la far/stemor kjøre barnet til venners bursdagsselskap eller fritidsaktivitet? Det blir for drøyt. Og ikke minst burde da mor her innsett sine begrensninger og overlatt mer ansvar til far.

Far bør ta en prat med skolen om sine bekymringer, så får han se om skolen også deler bekymring for barnet også ta saken videre til Fvk, retten eller barnevernet alt etter som. Dere må jo allerede nå dokumentere svikt rundt barnets oppfølging, så det blir lettere å få mer av omsorgen for barnet. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan begrunner hun selv at hun skal ha hovedomsorgen? Kan det være økonomisk motivert? 

Anonymkode: 37461...8b0

Det kan jo være hun virkelig elsker barnet for eksempel? 🤷‍♀️
 

Men, det virker jo ikke som hun har omsorgskapasitet i det daglige.

Så her bør det jo bli en endring. For eksempel helgesamvær. Og at dere tar avtaler osv - og bidraget justeres deretter. 
 

I et slikt tilfelle hadde jeg tatt kontakt med skole, og spart opp til en runde i rettsapparatet etter grundig dokumentering. 

Anonymkode: 690ad...ec5

[AnonymBruker]

Jeg hadde en mor som var sånn. Hun skulle ha hovedomsorgen (for som mor er det jo mest hennes barn, ikke fars), men hun gjorde omtrent ingenting med oss. Det var ikke snakk om omsorgssvikt eller noe slikt, bare en generelt manglende interesse for det vi drev med, skole, aktiviteter, etc. Pappa var på mange måter en bedre forelder, og hadde også bedre økonomi og mer plass. Pappa tok aldri dette til retten eller noe slikt, litt fordi han ikke ønsket å lage bråk, og litt fordi menn den gangen var enda mer nedprioritert på dette området enn de er i dag.

Jeg lurer litt på om enkelte kvinner ser på barna sine som en slags bragd og på en måte som hennes eiendom, kanskje spesielt om de ikke har noe spesielt spennende liv. Av og til kan nok barnebidraget ha noe så si også, men jeg tipper det oftest handler om kontroll.

Anonymkode: fbe4c...504

[Isambard]

Helt ærlig så tror jeg ikke faren kan gjøre aå mye. Dere får bare fortsette å støtte så mye dere kan.

Han kan selvsagt kjempe for å få mer omsorg, men man vinner ikke automatisk en rettssak selv om man har gode argumenter. Når en mor først har hovedomsorg tenker jeg det må være mer alvorlig før rettsvesenet tvinger gjennom en endring. Hun vil argumente så godt hun kan og trekke frem feil med faren. Det blir en stygg konflikt.

Jeg ville ikke gått den veien med mindre mor var rusavhengig, kriminell eller alvorlig psykisk syk.

 

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (6 minutter siden):

Skal introvert være en grunn til å ikke få barnet på skolen, ikke følge opp lekser, ikke la far/stemor kjøre barnet til venners bursdagsselskap eller fritidsaktivitet? Det blir for drøyt. Og ikke minst burde da mor her innsett sine begrensninger og overlatt mer ansvar til far.

Far bør ta en prat med skolen om sine bekymringer, så får han se om skolen også deler bekymring for barnet også ta saken videre til Fvk, retten eller barnevernet alt etter som. Dere må jo allerede nå dokumentere svikt rundt barnets oppfølging, så det blir lettere å få mer av omsorgen for barnet. 

 

Veldig enig med dette! Jeg har diagnosen engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse og er både introvert og har litt vanskelig for å trenge meg fram på egne vegne her og der i sosiale settinger- men ungene mine skal da ikke lide for dette:O Da er man ikke bare introvert/sliter med psyken, da bedriver man omsorgssvikt! Minimum er liksom at barna får god skolegang, faste rutiner med opp om morgenen og i seng om kvelden, hjelpen de trenger, får drive med noen fritidsaktiviteter de liker og at man som mamma og pappa legger egoet til side og er enige om ting.

Denne mammaen høres helt håpløs ut; det er vel ofte sånn med slike foreldre at de ikke vil innrømme at de ikke takler hverdagen så det skurer og går frem til noen andre tar tak; da kan de skylde på at "far/mor tok barnet fra meg! det var ikke jeg som ikke ville/klarte/mestret det, jeg ble frarøvet x y z" og så får man nesten bare la dem ha det narrativet så lenge ungen får det bedre!

Anonymkode: 3dcb1...e74

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (13 minutter siden):

Skal introvert være en grunn til å ikke få barnet på skolen, ikke følge opp lekser, ikke la far/stemor kjøre barnet til venners bursdagsselskap eller fritidsaktivitet? Det blir for drøyt. Og ikke minst burde da mor her innsett sine begrensninger og overlatt mer ansvar til far.

Far bør ta en prat med skolen om sine bekymringer, så får han se om skolen også deler bekymring for barnet også ta saken videre til Fvk, retten eller barnevernet alt etter som. Dere må jo allerede nå dokumentere svikt rundt barnets oppfølging, så det blir lettere å få mer av omsorgen for barnet. 

 

Nå må du lese hva jeg skriver. Jeg viste til tråden om introverte, ikke introverte i seg selv. Det mange beskriver der bikker over til det jeg vil kalle psykiske problemer, der de aldri hilser på andre foreldre, aldri deltar på ting, aldri er med andre enn familien. Jeg ble overrasket over hvor mange som kalte dette å være "introvert", når det nok i større grad er snakk om sosial angst, eller psyke på andre måter. 

Anonymkode: 8f73c...95d

[AnonymBruker]

Isambard skrev (6 minutter siden):

Helt ærlig så tror jeg ikke faren kan gjøre aå mye. Dere får bare fortsette å støtte så mye dere kan.

Han kan selvsagt kjempe for å få mer omsorg, men man vinner ikke automatisk en rettssak selv om man har gode argumenter. Når en mor først har hovedomsorg tenker jeg det må være mer alvorlig før rettsvesenet tvinger gjennom en endring. Hun vil argumente så godt hun kan og trekke frem feil med faren. Det blir en stygg konflikt.

Jeg ville ikke gått den veien med mindre mor var rusavhengig, kriminell eller alvorlig psykisk syk.

 

Jaha? Så at moren driter i skolen, lar ungen skulke og lar ikke barnet dra i bursdager, fritidsaktiviteter eller arrangementer via klassen o,l - så tenker du at barnet har det bra der? 🤨

Det er en grunn til at TS og barnefar går denne veien, selvfølgelig er de bekymret for barnet, og de ser at barnet har det best hos dem. Og denne manglende omsorgen i det daglige fra mor, kan få store konsekvenser for barnet. Det kommer eventuelt til å ende med at barnet ikke får karakterer på skolen, må ta et skoleår på nytt, faller fra alle vennene sine - blir deprimert - kanskje får seg helt feil venner og miljø, begynner å leke med rusmidler.. Blir rett og slett sjokkert over det du sier her!!! 
 

Hadde ikke faren min tatt moren min til retten, hadde jeg nok ikke vært her i dag. Jeg hadde nok endt opp i fosterhjem eller på en barnevernsinstitusjon - og mest sannsynlig bodd på gata eller vært død i dag. Så slikt som det her skal man ikke ta lett på. Fy fader. 

Anonymkode: 728ce...ba5

[Mt3]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nå må du lese hva jeg skriver. Jeg viste til tråden om introverte, ikke introverte i seg selv. Det mange beskriver der bikker over til det jeg vil kalle psykiske problemer, der de aldri hilser på andre foreldre, aldri deltar på ting, aldri er med andre enn familien. Jeg ble overrasket over hvor mange som kalte dette å være "introvert", når det nok i større grad er snakk om sosial angst, eller psyke på andre måter. 

Anonymkode: 8f73c...95d

Ok, da er vi enige da 😊

Og regner med vi også er enige i at psykisk sykdom, deprimert eller annet spiller for barnets del ingen rolle. Det viktige er at far tar fatt på kampen om større del av omsorgen om så bare for en stund til mor kommer seg ovenpå og kan fungere som en mor igjen. En mor som sørger for at barnet stiller opp på skolen, gjør lekser, får være aktiv sammen med venner. 

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå må du lese hva jeg skriver. Jeg viste til tråden om introverte, ikke introverte i seg selv. Det mange beskriver der bikker over til det jeg vil kalle psykiske problemer, der de aldri hilser på andre foreldre, aldri deltar på ting, aldri er med andre enn familien. Jeg ble overrasket over hvor mange som kalte dette å være "introvert", når det nok i større grad er snakk om sosial angst, eller psyke på andre måter. 

Anonymkode: 8f73c...95d

Men er det psykiske problemer, bør hun ha selvinnsikt nok til å innse at hun ikke bør ha hovedomsorgen.

Anonymkode: fbe4c...504

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Men er det psykiske problemer, bør hun ha selvinnsikt nok til å innse at hun ikke bør ha hovedomsorgen.

Anonymkode: fbe4c...504

Har man psykiske problemer evner man gjerne ikke å se det selv i det hele tatt. 

Anonymkode: 8f73c...95d