Hunden vår døde i dag...

[Gjest Gjest]

I dag var vi til dyrlegen med vår kjære golden retriever, Sokrates. Han ble 12 år gammel...

Jeg er bare så trist, det er allerede så utrolig tomt uten han her... Jeg vet at han har det bra der han er nå, han hadde utrolig mye vondt i øret de siste månedene. Men jeg savner allerede at han kommer med snuten og vil ha klapp, at han står og småknurer til kattene når de prøver å ta maten hans, at han hopper inn i bilen hver gang vi skal på tur... Jeg kommer til å savne verdens beste turkamerat...

Heldigvis fikk han lov til å sovne inn med det han var aller mest glad i her i verden, nemlig på biltur med faren min...

Jeg savner deg allerede, vennen...

:cry:

Hilsen en av matmødrene dine :cry:

[Gjest Gjesta]

Uff, vet akkurat hvor trist det er...

[Leo]

Jeg vet også godt hvor utrolig trist det er når gamle hunder må avlives! Tårene renner faktisk bare jeg tenker på det!

Det er desverre vårt lodd som dyreeiere å ta det ansvaret å avslutte livet deres når vi ser at det ikke lenger er verdt å leve. Ufattelig vondt, men desverre helt nødvendig!

Selv om det er grusomt for deg nå at han er borte, så må du tenke på at det var det beste for ham å få slippe nå! Ingen dyr fortjener å leve med store smerter for å holde eieren glad!

[India]

Føler med deg

[Armonia]

[Teddy]

Føler virkelig med deg...

[Xora]

Huff - nå fikk jeg tårer i øynene her.

Jeg har også en golden retriver - han er 4,5 år bare enda da. Men jeg kan bare forestille meg hvordan det blir den dagen jeg må ta han med meg til dyrlegen. Kjenner klumpen i halsen og tårene presser på bare ved tanken.

Har vært igjennom å miste en hund tidligere, hun som mamma og pappa hadde, det var også veldig veldig trist.

Føler med deg og gir deg en varm

[Mrs. E]

Gruer meg til den dagen kommer...huff stakkars deg

[Gjest Miloine]

Huff, så fælt - alltid trist når noen går bort!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Tusen, tusen takk, alle sammen, dere er så snille...

Det er som dere sier, det er grusomt trist når det skjer, selv om man alltid er klar over at et dyr ikke kan leve like lenge som oss (vel, som oftest...) I går var faktisk første gang jeg så min far gråte, han er så innmari glad i Sokrates. Men, som han sier: han har det bedre der han er nå, og vi kommer alltid til å huske Sokrates som en frisk, lykkelig hund...

Så jeg vil egentlig bare råde dere alle sammen til å gi så mye kjærlighet dere bare kan til kjæledyrene deres, det er de absolutt verdt!

Et av mine favorittmotto går sånn cirka slik: Det er bedre å elske og miste noen enn å aldri elske i det hele tatt...

Trist klem fra trådstarter...

[Teddy]

Håper det går bra med dere ta vare på de gode minnene

Endret 26. november 2005 av Teddy