Vanskelig 6 åring.. Hjelp, vi vet snart ikke hva vi skal gjøre..

[AnonymBruker]

Har en 6 år gammel gutt som virkelig eskalerer trassalderen. 
På skolen og da han gikk i barnehagen har han oppført seg kjempefint. De mener han er en rolig og snill gutt som er god mot alle.

Men hjemme derimot.. Der bryter helvette løs. Han klikker på oss fordi han vil bestemme alt, noe han ikke får lov til. Og da snakker vi om ting som han vil bestemme når han skal legge seg, når han vil stå opp, når han skal kle seg, hva han skal spise til alle måltider. Vi har vært like hele oppveksten hans med faste rutiner på alle disse tingene, og at det er vi voksne som bestemmer f.eks leggetid og når han må stå opp, for vi må jo på jobb.

Dette har pågått siden i vår, og eskalert etter han har blitt mer avhengig av skjerm og Roblox. Som er min skyld fordi jeg som høygravid har hatt vansker med å aktivisere han og broren. 
Nå begynner vi foreldre å bli ganske slitne og vet ikke hva vi skal gjøre for å nå inn til han. Har prøvd å snakke med han, men han sier bare at han ikke liker at andre bestemmer over han. Vanskelig å få noe annet ut av han.

Noen som vet hva vi kan gjøre eller hvem som kan hjelpe oss med å få tilbake husfreden? Kjenner dette er veldig ødeleggende for relasjonene oss i mellom. Nå har vi også en nyfødt i hus, så det gjør at spesielt jeg er mer sliten.

Dette er fullt mulig en reaksjon på baby i hus, selv om det har pågått siden i vår. Er ikke så lett å få til litt egentid med han, men jeg har prøvd å ta han med på butikken bare oss to, vært og kjøpt sko, hentet han alene på skolen.. Men dette har ikke hjulpet noen ting.

Virker som han «tar seg sammen» på skolen for å bryte sammen når han kommer hjem..

Hjelp..

Anonymkode: 4ee6b...b12

[-venter-]

Vi har helt likt. Har forstått at det vanlig for seksåringer. Vi har svært begrenset med skjerm og veldig klare regler. Det hjelper litt. Men det som hjelper aller mest er å alltid ha klare forventninger. Møte han i døra når han kommer fra skolen og fortelle hva jeg vil skal skje (rydde etter seg i gangen, gjøre lekser, spise litt frukt, deretter frilek). Slik gjør vi i så mange situasjoner som mulig. 

[Turtellure12]

Mange tror det er trassalderen i 3 års alderen som er ille, men det kommer en bølge både som 6 år og som 12-13 år. De er HARDE. For de er ikke så fysisk utagerende som 3 åringene er, men de har utviklet evnen til å resonnere og tenke. Det gjør det veldig vanskelig å disiplinere fordi de klarer å komme med motsvar. Det er virkelig i denne alderen som gutten din er i nå hvor du legger inn aksjer. Det gjelder bare å holde ut og stå på rutinene. Vær veldig klar i beskjedene, for hvis du forsnakker deg så kan du banne på at de holder det mot deg. De er slu som bare det. Derfor skjønner de også at det lønner seg å oppføre seg pent ute, men teste foreldrene hjemme så det synger. Det aller viktigste er å være konsekvent. Det er absolutt nøkkelen. Gjennomfører du ikke det du sier, er du screwed.

[AnonymBruker]

Djeez.. vi har det helt likt.. vår er 4 år, så nå gikk lufta litt ut av meg her😅 skal det virkelig pågå sååå lenge… 

Anonymkode: cce58...dac

[AnonymBruker]

Det kommer noen bølger med trassalder her og der. Har et par jenter på rundt 4 i familien som er der nå - små diktatorer som er i fullstendig opposisjon. Gutter er gjerne litt senere utviklet, så dersom dere har vært ganske heldig til nå, så kan det være en forsinket trassalder?

Det kan også hende at dere rett og slett må sette foten ned på skjermtid. Her er jeg stemor til en gutt på 9 som har hatt skjerm en stund, og er fullstendig avhengig. Barn er ulike, og noen er mer disponert for avhengighet. Her kan gutten sitte i timesvis med iPad uten stopp, til han blir rød i øynene og fjern. Han "sjekker ut", glemmer ting han har lært for lenge siden som å trekke ned i do etter seg. Når han blir fratatt skjerm, blir det raseri. Det trigger noen mekanismer hos ham som er hos en heroinavhengig. 

På samme måte er han gal etter sukker, og kan spise og spise hvis han ikke blir stoppet. Det er jo far som står for mesteparten av grensesettingen, og han er dessverre ikke så konsekvent der. Det er nesten alltid en anledning når han er hos oss der han fortjener en is el.l., og det blir ofte syltetøy på brødskiven eller søt frokostblanding. 

Det kan hende dere er restriktive på det allerede, men den alderen begynner jo barn også å bli veldig sukkerfokusert, og det kan trigge dem ekstra.

Ellers signerer jeg innlegget over med å fortsette og være streng og konsekvent. Det ER jo dere som bestemmer.

Anonymkode: 9fe34...542

[AnonymBruker]

-venter- skrev (2 timer siden):

Vi har helt likt. Har forstått at det vanlig for seksåringer. Vi har svært begrenset med skjerm og veldig klare regler. Det hjelper litt. Men det som hjelper aller mest er å alltid ha klare forventninger. Møte han i døra når han kommer fra skolen og fortelle hva jeg vil skal skje (rydde etter seg i gangen, gjøre lekser, spise litt frukt, deretter frilek). Slik gjør vi i så mange situasjoner som mulig. 

Veldig godt å lese at det er flere som har det slik. Har vel egentlig jobbet med forventninger siden han var 2 år. Merker vi må bli mer streng på skjermen. 
 

TS

Anonymkode: 4ee6b...b12

[AnonymBruker]

Turtellure12 skrev (1 time siden):

Mange tror det er trassalderen i 3 års alderen som er ille, men det kommer en bølge både som 6 år og som 12-13 år. De er HARDE. For de er ikke så fysisk utagerende som 3 åringene er, men de har utviklet evnen til å resonnere og tenke. Det gjør det veldig vanskelig å disiplinere fordi de klarer å komme med motsvar. Det er virkelig i denne alderen som gutten din er i nå hvor du legger inn aksjer. Det gjelder bare å holde ut og stå på rutinene. Vær veldig klar i beskjedene, for hvis du forsnakker deg så kan du banne på at de holder det mot deg. De er slu som bare det. Derfor skjønner de også at det lønner seg å oppføre seg pent ute, men teste foreldrene hjemme så det synger. Det aller viktigste er å være konsekvent. Det er absolutt nøkkelen. Gjennomfører du ikke det du sier, er du screwed.

Broren hans er eldre, og husker han og styrte i 6 års alderen. Men ikke på langt nær så ille som han her. Merker også det er vanskelig med tanke på hvilke tilbakemeldinger han kommer med. Og at jeg kan jo ikke akkurat bære han hylende ut i bilen lenger når han nekter å bli med. 
Han har nok arvet staheten etter sin mor, for vi er virkelig mot hverandre. Her om dagen satt han og hylte i en halv time fordi jeg nekta han mer skjermtid. Som absolutt beviste at han allerede hadde fått for mye skjermtid.

takk for tilbakemelding

TS

Anonymkode: 4ee6b...b12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Djeez.. vi har det helt likt.. vår er 4 år, så nå gikk lufta litt ut av meg her😅 skal det virkelig pågå sååå lenge… 

Anonymkode: cce58...dac

Kan jo trøste med at vi har hatt rolige perioder også. Men nå tar det kaka. Var lettere da han var 2-3 år og lå på bakken og skrek fordi han ikke fikk viljen sin.. 🙈

TS

Anonymkode: 4ee6b...b12

[Turtellure12]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Broren hans er eldre, og husker han og styrte i 6 års alderen. Men ikke på langt nær så ille som han her. Merker også det er vanskelig med tanke på hvilke tilbakemeldinger han kommer med. Og at jeg kan jo ikke akkurat bære han hylende ut i bilen lenger når han nekter å bli med. 
Han har nok arvet staheten etter sin mor, for vi er virkelig mot hverandre. Her om dagen satt han og hylte i en halv time fordi jeg nekta han mer skjermtid. Som absolutt beviste at han allerede hadde fått for mye skjermtid.

takk for tilbakemelding

TS

Anonymkode: 4ee6b...b12

Huff. Nei, det er ikke lett dette. Det er definitivt forskjell på ungene. Personlighet har litt og si på hvordan de reagerer og håndterer situasjoner. Det at du lot de få ekstra skjermtid da du var høygravid er ikke noe du bør tenke på. Du kunne umulig vite at det ville gi deg slike utfordringer i etterkant. Jeg tror nok jeg hadde gjort det samme, gjort hverdagen lettere i en periode hvor det er skikkelig ork (vondt, trøtt, sliten æ, etc.)

Lykke til, TS

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det kommer noen bølger med trassalder her og der. Har et par jenter på rundt 4 i familien som er der nå - små diktatorer som er i fullstendig opposisjon. Gutter er gjerne litt senere utviklet, så dersom dere har vært ganske heldig til nå, så kan det være en forsinket trassalder?

Det kan også hende at dere rett og slett må sette foten ned på skjermtid. Her er jeg stemor til en gutt på 9 som har hatt skjerm en stund, og er fullstendig avhengig. Barn er ulike, og noen er mer disponert for avhengighet. Her kan gutten sitte i timesvis med iPad uten stopp, til han blir rød i øynene og fjern. Han "sjekker ut", glemmer ting han har lært for lenge siden som å trekke ned i do etter seg. Når han blir fratatt skjerm, blir det raseri. Det trigger noen mekanismer hos ham som er hos en heroinavhengig. 

På samme måte er han gal etter sukker, og kan spise og spise hvis han ikke blir stoppet. Det er jo far som står for mesteparten av grensesettingen, og han er dessverre ikke så konsekvent der. Det er nesten alltid en anledning når han er hos oss der han fortjener en is el.l., og det blir ofte syltetøy på brødskiven eller søt frokostblanding. 

Det kan hende dere er restriktive på det allerede, men den alderen begynner jo barn også å bli veldig sukkerfokusert, og det kan trigge dem ekstra.

Ellers signerer jeg innlegget over med å fortsette og være streng og konsekvent. Det ER jo dere som bestemmer.

Anonymkode: 9fe34...542

Han har vært trass siden han var baby 😂 Så det er mye personlighet inni bildet der også. 
 

Er veldig enig i dette med skjermen. Broren hans klarer å skru av når jeg sier det er nok. Mens seksåringen kan klikke totalt. Har truet med å hive ipaden hans lenge nå. Så i dag har jeg gjemt den. Veldig nysgjerrig på hvordan han oppfører seg etter en dag med skjermfri.

TS

Anonymkode: 4ee6b...b12

[AnonymBruker]

Vet ikke men min på 5 år er likedan. Han hylte i en time fordi han ikke fikk se på tv davi hadde besøk, han hadde besøk men orket ikke leke mer.Han kalte oss litt av hvert. I barnehagen er han en engel som alle skryter av.

Anonymkode: 6e52d...283

[Kenelz]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Han har vært trass siden han var baby 😂 Så det er mye personlighet inni bildet der også. 
 

Er veldig enig i dette med skjermen. Broren hans klarer å skru av når jeg sier det er nok. Mens seksåringen kan klikke totalt. Har truet med å hive ipaden hans lenge nå. Så i dag har jeg gjemt den. Veldig nysgjerrig på hvordan han oppfører seg etter en dag med skjermfri.

TS

Anonymkode: 4ee6b...b12

Hjelper ikke å true når man ikke gjennomfører handlingen. Vokste opp med en mor som ga oss bare 1 sjanse.

Husker veldig godt da jeg testet grensen etter å ha blitt fortalt at jakka, skolesekken og skoene ikke skal ligge og slenge på gulvet. Fikk beskjed om å sette det på plass og når jeg ikke kom så fant jeg det liggende ute i regnet..  

For å si det sånn, testet aldri grensene ut igjen etter det!  Forteller hun meg at mobilen blir å forsvinne så vet jeg at det ikke er en tom «trussel». 

[AnonymBruker]

Har en sånn 6åring jeg også. 
 

Nå som han er tilbake på skolen så har det blitt enklere å begrense skjermbruken, altså lekser først, så middag, og du kan få spille en time mens jeg legger lillebror. Det fungerer …… helt greit …… Men han er jo en aggressiv liten kar da 😅 Jeg spør om han oppfører seg sånn på skolen å, men det svarer han nei til. Jeg kjenner læreren, og vet at han ville ringt meg om guttungen svarte han «ja så ta den føkkings boka da!» feks, som er sånn han kan finne på å svare meg. Det er så ille at jeg innimellom tenker at fy søren så synd at det ikke er lov å gi drittunger ris på rompa. Men så ser han på meg med de store brune øynene sine og så får jeg dårlig samvittighet for å ha tenkt sånn 🙃 Men jeg er så sliten. Og lei. Lei meg. «Føkkings ditt og føkkings datt» og «hold kjeft», også er han bare verdens snilleste og roligste på skolen, hjelper læreren, leker fint, rågod på matte, kreativ, med i timene, blid .. Men her hjemme, å Herremin .. Og hver eneste dag er det slossing og skriking og hyling og grining med storesøstra. Hver. Eneste. Dag. 
 

Har ingen råd. Jeg har vurdert mange ganger å bare stikke av, men vet jeg ville savnet familien kaos her hjemme. Men den eldste var ikke sånn og den yngste er baby enda, så dette er et nytt territorium for meg iallefall .. 

Anonymkode: 35eec...33e

[AnonymBruker]

Helt normalt at barn tar ut ting hjemme istedenfor i barnehagen. Vi voksne tar også sjeldent ut ting på jobb, vi venter til vi er hjemme vi også. 
 

Jeg ville snakket med helsesøster om hva hun tenker dere kan gjøre når gutten deres utagerer på den måten. Det er ikke uvanlig altså, men det kan være godt med litt råd fra noen som har jobbet med mange forskjellige foreldre med samme type problemstilling.

Anonymkode: 6db86...f57

[nisselue]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Har en 6 år gammel gutt som virkelig eskalerer trassalderen. 
På skolen og da han gikk i barnehagen har han oppført seg kjempefint. De mener han er en rolig og snill gutt som er god mot alle.

Men hjemme derimot.. Der bryter helvette løs. Han klikker på oss fordi han vil bestemme alt, noe han ikke får lov til. Og da snakker vi om ting som han vil bestemme når han skal legge seg, når han vil stå opp, når han skal kle seg, hva han skal spise til alle måltider. Vi har vært like hele oppveksten hans med faste rutiner på alle disse tingene, og at det er vi voksne som bestemmer f.eks leggetid og når han må stå opp, for vi må jo på jobb.

Dette har pågått siden i vår, og eskalert etter han har blitt mer avhengig av skjerm og Roblox. Som er min skyld fordi jeg som høygravid har hatt vansker med å aktivisere han og broren. 
Nå begynner vi foreldre å bli ganske slitne og vet ikke hva vi skal gjøre for å nå inn til han. Har prøvd å snakke med han, men han sier bare at han ikke liker at andre bestemmer over han. Vanskelig å få noe annet ut av han.

Noen som vet hva vi kan gjøre eller hvem som kan hjelpe oss med å få tilbake husfreden? Kjenner dette er veldig ødeleggende for relasjonene oss i mellom. Nå har vi også en nyfødt i hus, så det gjør at spesielt jeg er mer sliten.

Dette er fullt mulig en reaksjon på baby i hus, selv om det har pågått siden i vår. Er ikke så lett å få til litt egentid med han, men jeg har prøvd å ta han med på butikken bare oss to, vært og kjøpt sko, hentet han alene på skolen.. Men dette har ikke hjulpet noen ting.

Virker som han «tar seg sammen» på skolen for å bryte sammen når han kommer hjem..

Hjelp..

Anonymkode: 4ee6b...b12

Hva med å ikke diskutere alt som er med barna? Mitt råd er å bare diskutere det de har påvirkingskraft på. De tingene du nevner der burde kanskje ikke være blant de.

[AnonymBruker]

nisselue skrev (7 timer siden):

Hva med å ikke diskutere alt som er med barna? Mitt råd er å bare diskutere det de har påvirkingskraft på. De tingene du nevner der burde kanskje ikke være blant de.

Godt poeng.

Live Nelvik snakket om dette i en podcast en gang. Hun sa at da hun var i permisjon med baby så 'snakket' hun mye med barnet slik mange mødre gjør. Og alt er ofte i spørsmålsform, selv om du ikke får et svar. "Skal du og mamma gå og ta en kaffe? Skal vi skifte bleie? Skal vi gå og se hva pappa gjør?".

Denne spørsmålsformen kan ofte henge med videre når barnet blir større, helt ubevisst. "Skal vi lage litt middag? Skal vi lese litt bok?". Og plutselig en dag får du svar: "nei!"

Ofte er det bare en talemåte, men det blir etablert for barnet at alt er en potensiell diskusjon, noen forelder og barn skal bli enige om sammen. Men det ER jo ikke det. Det er foreldre som bestemmer leggetid, hva som er til middag, når det er nok TV. Jo tidligere barnet er vant til å få en beskjed, ikke et spørsmål, desto bedre.

Anonymkode: 9fe34...542

[AnonymBruker]

Har en ekstremt viljesterk seksåring selv hvor jeg til tider føler jeg er fullstendig på randen til å gi opp. ALT skal diskuteres. Eller så er det selektiv hørsel hvor han ignorerer meg totalt og gjør akkurat som han selv vil. Jeg kan si 20 ganger at han ikke skal gjøre noe og han fortsetter allikevel. Jeg har ikke andre råd enn å si hold ut, du er ikke alene! Min har noen perioder i døgnet hvor vi kan ha fine samtaler og prate om alt. Da benytter jeg muligheten til å føre en dialog med han om hvordan det har vært i dag og reflektere over oppførselen og disse tingene. Men det er ikke enkelt. Han kan også være verdens fineste og omtenksomme englebarn når han vil, så jeg vet han kan. Han bare vil ikke...

Anonymkode: f8dc8...d6f

[AnonymBruker]

nisselue skrev (10 timer siden):

Hva med å ikke diskutere alt som er med barna? Mitt råd er å bare diskutere det de har påvirkingskraft på. De tingene du nevner der burde kanskje ikke være blant de.

Oi.. her har jeg ordlagt meg feil. Skrev det bare som et eksempel på hva jeg snakker om at han er vanskelig på. Diskuterer ikke slikt med barna. Er helt enig, for det blir bare rot å ordlegge seg som at de har et valg i forhold til når tenner skal pusses osv..  

TS

Anonymkode: 4ee6b...b12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har en ekstremt viljesterk seksåring selv hvor jeg til tider føler jeg er fullstendig på randen til å gi opp. ALT skal diskuteres. Eller så er det selektiv hørsel hvor han ignorerer meg totalt og gjør akkurat som han selv vil. Jeg kan si 20 ganger at han ikke skal gjøre noe og han fortsetter allikevel. Jeg har ikke andre råd enn å si hold ut, du er ikke alene! Min har noen perioder i døgnet hvor vi kan ha fine samtaler og prate om alt. Da benytter jeg muligheten til å føre en dialog med han om hvordan det har vært i dag og reflektere over oppførselen og disse tingene. Men det er ikke enkelt. Han kan også være verdens fineste og omtenksomme englebarn når han vil, så jeg vet han kan. Han bare vil ikke...

Anonymkode: f8dc8...d6f

Takk ❤️ Godt å høre at vi ikke er alene om å ha en slik seksåring. 

Anonymkode: 4ee6b...b12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har en sånn 6åring jeg også. 
 

Nå som han er tilbake på skolen så har det blitt enklere å begrense skjermbruken, altså lekser først, så middag, og du kan få spille en time mens jeg legger lillebror. Det fungerer …… helt greit …… Men han er jo en aggressiv liten kar da 😅 Jeg spør om han oppfører seg sånn på skolen å, men det svarer han nei til. Jeg kjenner læreren, og vet at han ville ringt meg om guttungen svarte han «ja så ta den føkkings boka da!» feks, som er sånn han kan finne på å svare meg. Det er så ille at jeg innimellom tenker at fy søren så synd at det ikke er lov å gi drittunger ris på rompa. Men så ser han på meg med de store brune øynene sine og så får jeg dårlig samvittighet for å ha tenkt sånn 🙃 Men jeg er så sliten. Og lei. Lei meg. «Føkkings ditt og føkkings datt» og «hold kjeft», også er han bare verdens snilleste og roligste på skolen, hjelper læreren, leker fint, rågod på matte, kreativ, med i timene, blid .. Men her hjemme, å Herremin .. Og hver eneste dag er det slossing og skriking og hyling og grining med storesøstra. Hver. Eneste. Dag. 
 

Har ingen råd. Jeg har vurdert mange ganger å bare stikke av, men vet jeg ville savnet familien kaos her hjemme. Men den eldste var ikke sånn og den yngste er baby enda, så dette er et nytt territorium for meg iallefall .. 

Anonymkode: 35eec...33e

Vet du, du er ikke alene om å ville stikke av. Jeg sa for ikke lenge siden at nå orker jeg ikke mer krangling og dårlig stemning. For storebroren driver og fyrer han opp og mannen har kortere lunte enn meg.

Så jeg sa i et svakt øyeblikk full av barselhormoner at mamma snart vil ta med babyen og flytte ut, for å bo i dette huset er ikke noe hyggelig for tiden.  Jeg har nok vært ekstra sensitiv i disse ukene etter fødselen.

TS

Anonymkode: 4ee6b...b12