Er det automatisk autisme når barnet mitt er litt annerledes?

[chi]

La det være sagt med én gang; det går fint om barnet mitt faktisk vil få den diagnosen,  men både fagfolk i barnehagen og etterhvert skole mener det ikke er det. Men heller at hun er høysensitiv for støy og trenger litt ladetid regelmessig. 

Barnet vårt på 9 år er ikke så glad i å leke i store grupper, helst én til én. Blir det for mange mister hun oversikten,  sier hun. Blir det mye støy blir hun fort sliten. Fotball og håndball og slike fellesaktiviteter liker hun ikke. Liker mye bedre individuell sport som svømming.

Overganger har vært veldig utfordrende, og jeg tror hun gråt nesten hver dag ved levering I barnehagen i alle år. Å starte på skolen ble også utfordrende, med mye gråt ved avskjed. Det går heldigvis bedre nå, og hun glede seg faktisk til å begynne i 4 .klasse.

Det som jeg kjenner stikker litt er at jeg får stadig spørsmål om hva det egentlig er med barnet vårt. Altså fra voksne vi har relasjoner med. Deres barn er gjerne super sosiale som får nye venner på 1-2-3, og er med i ulike fritidsaktiviteter hver eneste dag. "Er hun kanskje litt autist?" Særlig ei venninne av meg som har utdanning i helse (ikke relatert til barn) spør nesten hver gang vi møtes, og henviser til ett par episoder der barnet mitt oppførte seg annerledes enn barnet hennes. 

Jeg går litt på eggeskall, er redd for at barnet mitt skal bli oppfattet som rar, og kjenner jeg egentlig blir oppgitt over at alle som ikke er supersosiale 24/7 skal få en type diagnose.

Beklager ranten min, jeg trengte bare å blåse ut litt steam og bekymringer for alt og ingenting . Takk for at du leste ❤️

Endret 27. august 2022 av chi

[AnonymBruker]

Minner om meg selv som barn. Jeg har ingen diagnose og slik du beskriver det er det ingen grunn til å tro at hun har det heller, hun er bare på andre enden av normalspekteret sammenlignet med noen av de andre barna dere omgås. Det er stor variasjon innenfor normalområdet her! Jeg er pedagog og møter mange ulike barn.  Noen ligner ditt, noen midt i mellom og noen er helt i andre enden, uten at vi mistenker at noe er "galt". 

Ellers syns jeg venninnen din virker litt ufin. 

Anonymkode: ec65d...3c5

[AnonymBruker]

Neida, det er fortsatt lov å være introvert! Typisk at venninna di som jobber i helse (og sikkert ser diagnoser daglig) gjerne vil diagnostisere at barnet ditt har en mindre verden enn mange (men ikke alle) barn rundt seg. Det du beskriver høres bare ut som ei jente som er flink til å uttrykke sine egne grenser og ønsker, og vil holde på med ting som ikke sliter henne ut. Jeg var litt lik, men ble pushet veldig på å gjøre gruppeaktiviteter og hobbyer der det var mye deltakelse; jeg ble gående en del i min egen verden men fant ulike løsninger- spilte vi fotball så sørget jeg for å være dommer så jeg kunne gjøre min egen greie f.eks.

Jeg har ikke autisme, men trenger en del egentid for å lade batterier. At jenta di som ennå er "liten", greier å uttrykke dette og at du følger opp som forelder er veldig fint:) Med mindre hun sliter og har det vanskelig i hverdagen tror jeg ikke du trenger å bekymre deg eller høre på disse menneskene! 

Anonymkode: 37cb8...6ba

[AnonymBruker]

Nei det er ikke automatisk autisme. Mitt barn har flere tegn på det enn du beskriver at ditt barn har, han er utredet og fikk ikke diagnosen. Han er annerledes, men "innenfor normalområdet", som er ganske stort selv om det virker som mange tror det motsatte.

Anonymkode: 72c17...871

[AprilLudgate]

De i barnehage og skole er ikke fagfolk på autisme. 
 

Da må man til BUP.

Hadde dette vært mitt barn hadde jeg ønsket en utredning for å utelukke at hun kam være på et høytfungerende nivå av spekteret - men likevel ha nytte av tiltak. 
 

Alt du nevner er veldig typisk for høytfungerende autisme, og man vet gjennom forskning at tidligst mulig innsats er superviktig.

Om hun ikke får diagnosen fortsetter dere som før. Får hun diagnose har dere rett på en ekstra ressurs i skolen. 
 

Utover det er venninna di ufin, og jeg hadde ikke snakket med henne om ungene. Men hun mener det muligens godt, for dattera di har mange åpenbare tegn. 
 

Så jeg ville bedt om henvisning til BUP. 
 

Er svaret nei på autisme er jo det fint å ha avklart  

[AnonymBruker]

Jeg kunne vært barnet ditt da jeg vokste opp. Blir også sliten av diagnosebesettelsen i dag og hvor ivrige folk er til å pushe diagnoser på andre. For all del, det er fint at barn med omfattende behov får mer hjelp i dag enn for 50 år siden, men at små trekk og preferanser som ikke er 100 % A4 skal gjøres til et symptom når verken personen selv eller omverdenen opplever det som særlig problematisk... 

Noen ganger tenker jeg at psykiatriens diagnosefokus gjør folk enda tyngre til sinns. Been there, done that...

Anonymkode: f2c25...5d5

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Nei det er ikke automatisk autisme. Mitt barn har flere tegn på det enn du beskriver at ditt barn har, han er utredet og fikk ikke diagnosen. Han er annerledes, men "innenfor normalområdet", som er ganske stort selv om det virker som mange tror det motsatte.

Anonymkode: 72c17...871

Som forelder til et barn med mange flere tegn ville jeg vurdert litt hvor man ble utredet.

Man vet at noen landsdeler/steder har bedre kompetanse enn andre. Ble barnet utredet i storby er sjansen for rett vurdering høyere enn i mer distrikt. 

I barnealder spiller jo slike ting mindre rolle, men ved høyere alder og i ungdom/voksenliv strammes de komplekse kodene mer og mer.

Og da opplever endel i «grensesnitt/høytfungerende sjikte» at ting blir for vanskelig. 
 

Jeg er nå 41, og flere venninner av meg har på egenhånd tatt initiativ til sine utredninger og endt med diagnoser. De er i jobb osv, men ting rakner ofte ekstra når man får barn eller andre situasjoner. Og da brenner det liksom. De er jo ikke glade for at de ikke fikk anledning til å tilrettelegge mer tidligere. 
 

 

Endret 27. august 2022 av DundreMilfin

[AnonymBruker]

Bhg og skole er ikke fagfolk på dette. Min sønn har lett pu, mange av de tegnene du beskriver. Trenger ikke å være noe heller, kun utredning gir svar.

Anonymkode: 71eb3...380

[AnonymBruker]

Jeg har ei på 11 med høytfungerende autisme. Kjenner igjen det du beskriver, TS, men det er bare toppen av isfjellet. Det er så mange flere, og mer problematiske ting, når man får en diagnose. 

Ville ikke bekymret meg hvis jeg var deg. Høres ut som du har en litt sensitiv og introvert datter som er helt normal.

Anonymkode: 6a0f6...154

[AnonymBruker]

2 minutter siden, DundreMilfin said:

Som forelder til et barn med mange flere tegn ville jeg vurdert litt hvor man ble utredet.

Man vet at noen landsdeler/steder har bedre kompetanse enn andre. Ble barnet utredet i storby er sjansen for rett vurdering høyere enn i mer distrikt. 

I barnealder spiller jo slike ting mindre rolle, men ved høyere alder og i ungdom/voksenliv strammes de komplekse kodene mer og mer.

Og da opplever endel i «grensesnitt/høytfungerende sjikte» at ting blir for vanskelig. 
 

 

Middels stor by. De var veldig grundige, så jeg stoler på at de har kommet til riktig konklusjon. Haugevis av skjemaer til oss foreldre, lærer og barnet selv, samtaler, tester, observasjon på skolen og på bup. Vi var mer opptatt av å få et riktig resultat enn hva resultatet ble, det var vi veldig tydelige på og følte at det ble tatt på alvor.

Vi er likevel åpne for å be om ny vurdering et annet sted hvis ting skulle bli mer problematisk for ham i fremtiden, men akkurat nå ser vi ikke et behov for det.

Anonymkode: 72c17...871

[AnonymBruker]

Tenker systemet/BUP er overdrevent interessert i å sette diagnoser om dagen, og autisme er en poppis. Jobber med ungdom,  og ser at for normalt intelligente ungdommer i grenseland til en autismediagnose er ikke en diagnose nødvendigvis en fordel. Ofte vil de sammen med lærere og foreldre finne ut av en måte som fungerer for dem når det gjelder læring og sosialt liv, og da er diagnosen mer til skade enn til nytte. Å normalisere f.eks. det å være sensitiv eller innadvendt er derimot en stor fordel.

Anonymkode: 1eda3...9ca

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Middels stor by. De var veldig grundige, så jeg stoler på at de har kommet til riktig konklusjon. Haugevis av skjemaer til oss foreldre, lærer og barnet selv, samtaler, tester, observasjon på skolen og på bup. Vi var mer opptatt av å få et riktig resultat enn hva resultatet ble, det var vi veldig tydelige på og følte at det ble tatt på alvor.

Vi er likevel åpne for å be om ny vurdering et annet sted hvis ting skulle bli mer problematisk for ham i fremtiden, men akkurat nå ser vi ikke et behov for det.

Anonymkode: 72c17...871

Høres bra ut  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Middels stor by. De var veldig grundige, så jeg stoler på at de har kommet til riktig konklusjon. Haugevis av skjemaer til oss foreldre, lærer og barnet selv, samtaler, tester, observasjon på skolen og på bup. Vi var mer opptatt av å få et riktig resultat enn hva resultatet ble, det var vi veldig tydelige på og følte at det ble tatt på alvor.

Vi er likevel åpne for å be om ny vurdering et annet sted hvis ting skulle bli mer problematisk for ham i fremtiden, men akkurat nå ser vi ikke et behov for det.

Anonymkode: 72c17...871

Så godt å høre at de har vært så grundige og at det ikke virker som om de var forhåndsinntatte på jakt etter noen bestemt diagnose 

Anonymkode: f2c25...5d5

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tenker systemet/BUP er overdrevent interessert i å sette diagnoser om dagen, og autisme er en poppis. Jobber med ungdom,  og ser at for normalt intelligente ungdommer i grenseland til en autismediagnose er ikke en diagnose nødvendigvis en fordel. Ofte vil de sammen med lærere og foreldre finne ut av en måte som fungerer for dem når det gjelder læring og sosialt liv, og da er diagnosen mer til skade enn til nytte. Å normalisere f.eks. det å være sensitiv eller innadvendt er derimot en stor fordel.

Anonymkode: 1eda3...9ca

Har du en faglig basert kilde på at det er «poppis» å sette raske diagnoser?

 

 

[AnonymBruker]

Jenter med autisme har ofte veldig milde symptomer, og de får derfor enten diagnosen sent eller aldri. 

Jeg gikk i klasse med ei som var litt annerledes, mye slik som du beskriver datteren din. Hun har senere fått påvist schizofreni.

Anonymkode: be099...2ba

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (6 minutter siden):

Har du en faglig basert kilde på at det er «poppis» å sette raske diagnoser?

 

 

1% av de som utredes for pu får diagnosen ble vi fortalt da min sønn fikk diagnosen. De deler ikke ut diagnoser akkurat. 

Anonymkode: 71eb3...380

[AnonymBruker]

Om hun får diagnose eller ikke er ikke så viktig, men dere må jo jobbe videre med å gjøre det som er utfordrende lettere for man kan ikke melde seg ut av samfunnet som 9-åring. Hjelp trenger dere ihvertfall. Med så mange utfordringer forstår jeg at mange tror hun har en diagnose. 

Anonymkode: a3bb2...8f3

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (16 minutter siden):

Har du en faglig basert kilde på at det er «poppis» å sette raske diagnoser?

 

 

Du vet at det tar en par tiår å se svakhetene fra innsida i en yrkesgruppe? Den forskningen kommer nok ca 2040. Antallet "autister" har eksplodert, så det er høyst sannsynlig. I mellomtiden, sjekk ut forekomsten av ADHD-diagnoser satt på gutter født seint på året.

Anonymkode: 1eda3...9ca

[AnonymBruker]

Har forøvrig snakka med et par voksne som er sikre på at de hadde fått diagnosen om de ble utreda som barn (de har barn med diagnosen og kjenner igjen mye), og de er glade de aldri fikk den. Dette er faglig sterke folk med utdanning, jobb og noen særheter, som de har lært seg å håndtere.

Anonymkode: 1eda3...9ca

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du vet at det tar en par tiår å se svakhetene fra innsida i en yrkesgruppe? Den forskningen kommer nok ca 2040. Antallet "autister" har eksplodert, så det er høyst sannsynlig. I mellomtiden, sjekk ut forekomsten av ADHD-diagnoser satt på gutter født seint på året.

Anonymkode: 1eda3...9ca

Vi snakker om autismespekter her.