Dere med temperamentsfulle førskolebarn - hvor ofte har 5-åringen deres trassanfall

[AnonymBruker]

Vi har 2 barn. En på litt over 1 år og 1 5-åring. 5-åringen har vært krevende hele veien. Vi har prøvd alt fra å være ettergivende til å være kjempestrenge. Men trassanfallene fortsetter. Det tærer på og jeg (mamma'n) forstår ikke hva vi gjør galt. Ifølge bhg'en er ungen en god lekekamerat og godt innafor normalen. Jeg aner ikke om sønnen vår er normal med voldsomme trassanfall flere ganger i uka? Hvordan er deres viljesterke barn? 

Anonymkode: 05296...152

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er mer vanlig enn folk tror. Vi har hatt noen av disse. Går litt i bølger, og blir sjeldnere med årene. Husker vår hadde en del slike trassanfall rundt 5-6 års alderen, og barnet ble veldig sinna når han ikke får viljen sin.

Jeg mistenker at det henger sammen med utviklingstrinn. For vi kan ha rolige perioder uten noe særlig sinneutbrudd,og så kan det plutselig komme ett par skikkelige. Helt forferdelig når det står på, for barnet skal trosse skikkelig og tøye grensene enormt. Barnet er 8 år.

Anonymkode: 2d26a...e10

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tror dette er mer vanlig enn folk tror. Vi har hatt noen av disse. Går litt i bølger, og blir sjeldnere med årene. Husker vår hadde en del slike trassanfall rundt 5-6 års alderen, og barnet ble veldig sinna når han ikke får viljen sin.

Jeg mistenker at det henger sammen med utviklingstrinn. For vi kan ha rolige perioder uten noe særlig sinneutbrudd,og så kan det plutselig komme ett par skikkelige. Helt forferdelig når det står på, for barnet skal trosse skikkelig og tøye grensene enormt. Barnet er 8 år.

Anonymkode: 2d26a...e10

Jeg håper du har rett! Det er uten tvil temperament. Lillesøsteren er helt annerledes, vært mye enklere.  Håper det fortsetter sånn... ts 

Anonymkode: 05296...152

[AnonymBruker]

Noen andre som kan dele erfaringer?

Anonymkode: 05296...152

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vi har 2 barn. En på litt over 1 år og 1 5-åring. 5-åringen har vært krevende hele veien. Vi har prøvd alt fra å være ettergivende til å være kjempestrenge. Men trassanfallene fortsetter. Det tærer på og jeg (mamma'n) forstår ikke hva vi gjør galt. Ifølge bhg'en er ungen en god lekekamerat og godt innafor normalen. Jeg aner ikke om sønnen vår er normal med voldsomme trassanfall flere ganger i uka? Hvordan er deres viljesterke barn? 

Anonymkode: 05296...152

Har dere oppsøkt hjelp hos helsestasjonen? Er du innefortstått med begrepet følelsesregulering? Hvordan reagerer du (eller faren) når ungen er dysregulert? (Det du kaller trassing)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg håper du har rett! Det er uten tvil temperament. Lillesøsteren er helt annerledes, vært mye enklere.  Håper det fortsetter sånn... ts 

Anonymkode: 05296...152

Godt å høre det er flere! Vår er 4. fra 2-3 trass til 10000… hver dag.. var utslitt.. fra 3-3.5 helt rolig og harmonisk. Fra 3.5-pågående: for j#%#%##.. jeg kan godt stå i situasjonene tross hyl og skrik men er jo litt sånn at det er slitsomt for hele familien , da spesielt lillesøster på 1 år;/ ikke lett dette….. er drittlei! Full jobb, stadig forkjølet - sikkert pga at jeg er helt utslitt

Anonymkode: 3f5e9...37b

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (4 minutter siden):

Har dere oppsøkt hjelp hos helsestasjonen? Er du innefortstått med begrepet følelsesregulering? Hvordan reagerer du (eller faren) når ungen er dysregulert? (Det du kaller trassing)

Vi skal forøvrig kontakte helsestasjonen - og vil tipse ts om det. Ønsker foreldreveiledning på dette

Anonymkode: 3f5e9...37b

[AnonymBruker]

Det som kanskje bekymrer meg mest er at det er noe underliggende ; at han sliter med et eller annet i bhg som han ikke klarer å sette ord på.. ikke lett..

Anonymkode: 3f5e9...37b

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi skal forøvrig kontakte helsestasjonen - og vil tipse ts om det. Ønsker foreldreveiledning på dette

Anonymkode: 3f5e9...37b

Det kan lønne seg ja. Det er lettere å oppdra unger med noen pedagogiske verktøy i lomma. Man får samtidig en ny forståelse av hvorfor barn oppfører seg slik. Bare det kan hjelp en til å beholde roen.

[AnonymBruker]

TS: vi har gått til foreldreveileding. Skal fortsette i oktober. 

På en god dag holder jeg meg rolig og saklig til anfallet er over. På en dårlig dag ber jeg ungen gå på rommet og komme ut når ferdig. Med døra åpen og meg i nærheten. Vet det er feil. På ekstra ille dager kjefter jeg....

Anonymkode: 05296...152

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

Det som kanskje bekymrer meg mest er at det er noe underliggende ; at han sliter med et eller annet i bhg som han ikke klarer å sette ord på.. ikke lett..

Anonymkode: 3f5e9...37b

Samlivsbrudd, fortsatt ikke vent seg til å være storebror, bytte av bolig, 2 nye ansatte - det er bare å velge og vrake i noe underliggende.

Anonymkode: 05296...152

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vi har 2 barn. En på litt over 1 år og 1 5-åring. 5-åringen har vært krevende hele veien. Vi har prøvd alt fra å være ettergivende til å være kjempestrenge. Men trassanfallene fortsetter. Det tærer på og jeg (mamma'n) forstår ikke hva vi gjør galt. Ifølge bhg'en er ungen en god lekekamerat og godt innafor normalen. Jeg aner ikke om sønnen vår er normal med voldsomme trassanfall flere ganger i uka? Hvordan er deres viljesterke barn? 

Anonymkode: 05296...152

Oppdra bedre så slipper du dritt unger... Så enkelt er det

Anonymkode: 1df52...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Oppdra bedre så slipper du dritt unger... Så enkelt er det

Anonymkode: 1df52...122

På samme måte som foreldrene dine oppdro deg da eller? Du virker jo som en kjempeålreight person. 10/10 poeng på medmenneskelighetsskalaen…

Anonymkode: 7e945...7f6

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Oppdra bedre så slipper du dritt unger... Så enkelt er det

Anonymkode: 1df52...122

Så hjelpsomt sagt! Var du ferdig med å oppdra ungene dine da de var 5, altså? Ts.

Anonymkode: 05296...152

[AnonymBruker]

6 hours ago, ~white lady~ said:

Har dere oppsøkt hjelp hos helsestasjonen? Er du innefortstått med begrepet følelsesregulering? Hvordan reagerer du (eller faren) når ungen er dysregulert? (Det du kaller trassing)

Ja. Ja. Reagerer greit nok. Holder oss rolige mye av tida.

Anonymkode: 05296...152

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

TS: vi har gått til foreldreveileding. Skal fortsette i oktober. 

På en god dag holder jeg meg rolig og saklig til anfallet er over. På en dårlig dag ber jeg ungen gå på rommet og komme ut når ferdig. Med døra åpen og meg i nærheten. Vet det er feil. På ekstra ille dager kjefter jeg....

Anonymkode: 05296...152

Fortsett med foreldreveiledningen.
Kjefting er ikke bra, det bryter ned selvbildet til barnet og relasjonen mellom dere to. Å sende barnet vekk når det har det vanskelig, gjør at barnet lærer at å være lei seg, sint, frustrert, sjalu eller noe annet «negativt» ikke aksepteres, og opplever at kjærligheten fra dere er betinget. 
Målet er å forholde seg rolig, fysisk i nærheten og tilby trøst og kos når raserianfallet er over. Å si noe sånt som «jeg ser du ble lei deg når sånn og sånn. Det er lov å være lei seg. Men det er ikke greit å sparke i veggen. Da blir den ødelagt. Du kan heller slå i puta di på rommet, det er lov. Vil du ha en klem?» 

På den måten blir barnet anerkjent, ivaretatt emosjonelt og båndet mellom dere to styrkes. Det hjelper også på utviklingen av selvreguleringen og en forståelse av egne følelser, samt aksept av disse.

Du skriver ingenting om barnet har spesielle utfordringer, derfor går jeg ut ifra at det er et normalt fungerende barn.

[~white lady~]

Å være konsekvent i oppdragelsen kan også gi roligere barn. Da vet barnet hva det har å forholde seg til. 
Uklare grenser kan gi usikre barn, som kan vise dette ved å utagere.

[AnonymBruker]

1 hour ago, ~white lady~ said:

Fortsett med foreldreveiledningen.
Kjefting er ikke bra, det bryter ned selvbildet til barnet og relasjonen mellom dere to. Å sende barnet vekk når det har det vanskelig, gjør at barnet lærer at å være lei seg, sint, frustrert, sjalu eller noe annet «negativt» ikke aksepteres, og opplever at kjærligheten fra dere er betinget. 
Målet er å forholde seg rolig, fysisk i nærheten og tilby trøst og kos når raserianfallet er over. Å si noe sånt som «jeg ser du ble lei deg når sånn og sånn. Det er lov å være lei seg. Men det er ikke greit å sparke i veggen. Da blir den ødelagt. Du kan heller slå i puta di på rommet, det er lov. Vil du ha en klem?» 

På den måten blir barnet anerkjent, ivaretatt emosjonelt og båndet mellom dere to styrkes. Det hjelper også på utviklingen av selvreguleringen og en forståelse av egne følelser, samt aksept av disse.

Du skriver ingenting om barnet har spesielle utfordringer, derfor går jeg ut ifra at det er et normalt fungerende barn.

Ok, jeg tror deg på at dette kan ha fungert på dine barn, men dette fungerer ikke for mitt barn. Han har vært viljesterk som fy helt fra start. Og med en baby i tillegg er det overhodet ikke mulig å gjøre dette til alle tider. Og der er dilemma mitt: å være pedagogisk samtidig som man skal ivareta en baby.

Anonymkode: 05296...152

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Vi har 2 barn. En på litt over 1 år og 1 5-åring. 5-åringen har vært krevende hele veien. Vi har prøvd alt fra å være ettergivende til å være kjempestrenge. Men trassanfallene fortsetter. Det tærer på og jeg (mamma'n) forstår ikke hva vi gjør galt. Ifølge bhg'en er ungen en god lekekamerat og godt innafor normalen. Jeg aner ikke om sønnen vår er normal med voldsomme trassanfall flere ganger i uka? Hvordan er deres viljesterke barn? 

Anonymkode: 05296...152

kanskje hsn blir forvirra når dere veksler mellom ettergivende og streng. Kanskje dere skal prøve å ignorere han inntil anfallet går over. Da skjønner han at det ikke er noe poeng i det til slutt?

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ok, jeg tror deg på at dette kan ha fungert på dine barn, men dette fungerer ikke for mitt barn. Han har vært viljesterk som fy helt fra start. Og med en baby i tillegg er det overhodet ikke mulig å gjøre dette til alle tider. Og der er dilemma mitt: å være pedagogisk samtidig som man skal ivareta en baby.

Anonymkode: 05296...152

alle barn er ulike. Man kan ikke alltid oppdra de etter boka. Sånn er det bare