Halvveis i graviditeten, men klarer ikke slappe av

[AnonymBruker]

Er som sagt halvveis i graviditeten og har termin i desember, men klarer ikke slappe av å tenke at alt skal gå bra. Har vært på oul og flere kontroller der de sier at alt ser veldig bra ut, men etter at jeg mistet én gang i uke 8 klarer jeg fortsatt ikke legge fra meg tanken om at noe KAN gå galt.. er det flere som kjenner på dette? Eller er det bare meg? Vet ikke om det er fordi jeg venter tvillinger at jeg stresser ekstra mye rundt dette, men det er så slitsomt når jeg eeegentlig bare vil bare senke skuldrene å nyte det jeg har igjen av tiden som gravid..

Anonymkode: 10529...b6e

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen ❤️ Jeg også har mistet 1 gang, og er livredd. Uke 17 nå. Jeg prøver å bare akseptere at skuldrene vil være høye til barnet er ute. Sjansen for at noe går galt er veeeeldig liten, så jeg klamrer meg fast idet:)

Anonymkode: 3f28f...e7e

[AnonymBruker]

Er det første? Kjenner du noen spark enda?

Jeg slappet først av når jeg kjente tydelige bevegelser hver dag, så jeg kunne trygge meg selv når som helst😊 Problemet var at sparkene ble så vanlige, at jeg plutselig kunne spørre meg selv om jeg i det hele tatt hadde kjent noe hele dagen. Da fikk jeg ikke sove før jeg fikk fremprovosert sparking😅

I det neste svangerskapet var det en helt annen ro, for det har jo gått bra før. 

Anonymkode: 121c7...fd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kjenner meg veldig igjen ❤️ Jeg også har mistet 1 gang, og er livredd. Uke 17 nå. Jeg prøver å bare akseptere at skuldrene vil være høye til barnet er ute. Sjansen for at noe går galt er veeeeldig liten, så jeg klamrer meg fast idet:)

Anonymkode: 3f28f...e7e

Uff, ja det er sant det du sier.. får prøve å klamre meg fast i det jeg også 😅 masse lykke til ❤️

Anonymkode: 10529...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er det første? Kjenner du noen spark enda?

Jeg slappet først av når jeg kjente tydelige bevegelser hver dag, så jeg kunne trygge meg selv når som helst😊 Problemet var at sparkene ble så vanlige, at jeg plutselig kunne spørre meg selv om jeg i det hele tatt hadde kjent noe hele dagen. Da fikk jeg ikke sove før jeg fikk fremprovosert sparking😅

I det neste svangerskapet var det en helt annen ro, for det har jo gått bra før. 

Anonymkode: 121c7...fd5

Jaa det er første, kjenner litt romsteringer der inne på kveldstider da jeg har lagt meg i senga, men ingen klare spark. Er vel kanskje derfor jeg ikke klarer å slappe av helt enda heller, da jeg ikke kjenner ordentlig liv. Jordmor har sagt at det er fordi jeg har en morkake foran og en bak, så det blir liksom litt som en pute foreløpig, men at jeg snart vil kjenne tydlige spark etter hvert som de blir litt større, de veier ca 5-600 gram nå, og er veldig aktive har jeg fått beskjed om på ultralyd, så får krysse fingrene for at det ikke er så lenge til jeg kjenner ordentlige spark. 

Anonymkode: 10529...b6e

[AnonymBruker]

Jeg er uke 20 nå og var på siste UL og hørte hjerteslag for noen dager siden. Har også begynt å kjenne bevegelser.

Først de siste par ukene jeg har begynt å slappe av, for jeg vet at sjansen for at noe skal skje nå er veldig liten.

Anonymkode: 66f09...1f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jaa det er første, kjenner litt romsteringer der inne på kveldstider da jeg har lagt meg i senga, men ingen klare spark. Er vel kanskje derfor jeg ikke klarer å slappe av helt enda heller, da jeg ikke kjenner ordentlig liv. Jordmor har sagt at det er fordi jeg har en morkake foran og en bak, så det blir liksom litt som en pute foreløpig, men at jeg snart vil kjenne tydlige spark etter hvert som de blir litt større, de veier ca 5-600 gram nå, og er veldig aktive har jeg fått beskjed om på ultralyd, så får krysse fingrene for at det ikke er så lenge til jeg kjenner ordentlige spark. 

Anonymkode: 10529...b6e

Jeg hadde også morkake foran, så det føltes lenge ut som luft som beveget seg under navlen bare. Det vil bli sterkere, og da vil det forhåpentligvis hjelpe deg litt😊

Anonymkode: 121c7...fd5

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke mistet engang, og var livredd hvert sekund til han var ute. Til og med da jeg var på sykehuset og skulle igangsettes måtte jeg få dem til å komme og sjekke at han levde, jeg var vettskremt. 

Jeg er fortsatt litt usunt engstelig og nå er han 3,5 år 🙈 

Det startet for min del med at pappaen dro da jeg ble gravid selv om det var planlagt, så tror jeg fikk en helt skrekkelig angst for å miste baby og. 

Jeg skjønner deg godt. Vi har jo også en beskyttertrang overfor livet vi har i magen, rart om vi ikke var litt engstelige. Selv om det såklart er naturlig å ikke bli det og 😊

Anonymkode: 8c943...715

[AnonymBruker]

Jeg var veldig redd med første, men helt avslappet med nr 2 og nr 3. (venter nr 3 nå) 

Tror det bare er sånn. Man er jo redd for at det skal gå galt. 

Anonymkode: 2caa9...47b